Innvandring og innvandrere

Flere innvandrere i jobb

Publisert:

Hvordan går det med innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre på skolen, i arbeidslivet i Norge? Hva slags levekår og inntekter har de og i hvor stor grad bruker de stemmeseddelen? En ny rapport beskriver hvordan det går med innvandrerne og deres barn i Norge i dag.

I Norge er det i dag 381 000 innvandrere og 79 000 norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse to gruppene 10 prosent av Norges befolkning. I rapporten ”Innvandring og innvandrere 2008” har statistikere og forskere i SSB samlet statistikk som kan fortelle om hvordan det går med innvandrerne og deres barn. Rapporten tar blant annet for seg utdanning, arbeidsliv, inntekt, valgdeltakelse og levekår, samt befolkningens holdning til innvandrere.

Flere i jobb i oppgangstider

Gode økonomiske tider har økt sysselsettingsandelen blant innvandrere. Fra slutten av 2005 til slutten av 2007 økte sysselsettingsprosenten fra 57 til i overkant av 63 prosent. Det går imidlertid et sterkt skille mellom innvandrere fra Norden, Vest-Europa og EU-landene i øst på den ene siden og innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika på den andre siden. Familiegjenforente og innvandrere med flyktningbakgrunn er i mindre grad sysselsatte enn arbeidsinnvandrerne, innvandrere med lang botid i større grad sysselsatt enn dem med kort botid, og innvandrermenn er i større grad sysselsatt enn innvandrerkvinner.

Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

De som vokser opp i dag får et annet forhold til innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn foreldrene sine, blant annet på bakgrunn av møter i barnehagen og i klasserommet. Selv om kontantstøtte er mer utbredt blant innvandrere enn i befolkningen ellers, har andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen økt i takt med barnehageutbyggingen. I dag utgjør minoritetsspråklige barn åtte prosent av alle barnehagebarn. Av alle grunnskoleelever i alderen 6-15 år er 9 prosent enten innvandrer eller norskfødt med to innvandrerforeldre, mens andelen i Oslo er på over 30 prosent.

Nesten alle går på videregående

Ni av ti av alle 16-18 åringer i landet gikk på videregående skole i 2007. Blant innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre har andelen økt de siste årene og er nå på henholdsvis 68 og 89 prosent. Fullføringsgraden er lavere for innvandrere enn for hele elevgruppa, men prosentandelen som avbryter er betydelig lavere for norskfødte med innvandrerforeldre enn blant innvandrere.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har også funnet veien til universiteter og høgskoler. Høsten 2007 var 18 prosent av innvandrerne i aldersgruppen 19-24 år og 35 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre i gang med høyere utdanning. Tilsvarende tall for samme aldersgruppe i hele befolkningen var 30 prosent.

Mottar oftere sosialhjelp og bostøtte

Mange innvandrere blir mer selvhjulpne med lenger botid, men det er store variasjoner i forhold til landbakgrunn. Innvandrere og norskfødte med foreldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa har langt større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn befolkningen generelt. I denne gruppen er sosialhjelp og bostøtte mye mer utbredt enn i lavinntektsgruppen i hele befolkningen. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bor oftere trangt enn resten av befolkningen, men to av tre eier sin egen bolig og andelen med enebolig er blitt doblet på ti år.

Nær 8 prosent av velgerne

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde nær 8 prosent av de stemmeberettigede ved lokalvalget i 2007. Tre av fire innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre stemte på Ap, Sv eller Rv. 1026 innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre sto på partienes valglister, og 14 prosent av disse ble valgt inn i til sammen 79 kommunestyrer.

Blant Europas mer tolerante

I forhold til andre europeiske land er befolkningen i Norge tolerant og liberal i innvandringsspørsmål Ni av ti mener innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som andre og sju av ti mener innvandrere gjør en nyttig innsats i arbeidslivet. To av tre mener innvandrere beriker kulturen i Norge, men fire av ti mener de bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. En av tre nærer mistanke om at innvandrere misbruker landets velferdsordninger og mener de er en kilde til utrygghet. De mest liberale er unge mennesker, med høy utdanning bosatt i Oslo/Akershus.

Les hele rapporten her .

Kontakt