4586_om_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofba/aar
4586_om
statistikk
2015-06-23T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
true
Ved utgangen av 2014 var totale utlån fra banker og kredittforetak til lønnstakere 2 161 milliarder kroner. Fylkesfordelte totale utlån til lønnstakere økte med 6,2 prosent i 2014.

Finansforetak, utlån og innskudd2014

Statistikken publiseres fra 2016 sammen med Banker og kredittforetak. Neste publisering av årstall er 17. juni 2016.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Finansforetak, utlån og innskudd
Emne: Bank og finansmarked

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Balanseregnskapet, måned og år

Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsperioden (måned og år). De viktigste balansepostene presenteres sektorfordelt, i tillegg vises innskudd og utlån etter detaljert næring og fordelt på fylke, for de årlige balansedataene.

Standard klassifikasjoner

Vi har fire typer grupperinger: objekt, sektor, næring og art

Finansobjekter og realobjekter
Gjeld, fordringer og andre eiendeler i banker og finansieringsforetaks balanseoppstilling deles inn i hovedgrupper med sikte på å gi ensartede grupper. Eksempler på slike grupper er utlån, bankinnskudd, obligasjoner, aksjer mv.

Debitor- og kreditorsektor
Låntaker og långiver klassifiseres etter institusjonell sektorgruppering, basert på nasjonalregnskapets regelverk.
Klassifikasjonsvariabler
Sektor

Debitor- og kreditornæring
Basert på regelverket i næringsstandarden grupperes enkelte finansobjekter etter debitors eller kreditors næringstilhørighet.
Klassifikasjonsvariabler
Aggregert næring
Detaljert næring

Inntekts- og kostnadsarter
Inntekter og kostnader artsinndeles basert på nasjonalregnskapets regelverk. Renteinntekter og rentekostnader er et eksempel på dette.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Årsdata for aggregerte utlån og innskudd er fylkesfordelt for innenlandske sektorer, og landfordelt for utenlandske sektorer.

Hyppighet og aktualitet

Publisering årlig, foreløpige tall etter 6 måneder og endelige tall etter 11 måneder.

Internasjonal rapportering

Rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Regnskapsoppgavene fra banker og finansieringsforetak danner grunnlaget for tilsynet med institusjonene og finansmarkedene. Dataene er informasjonsunderlag for penge- og kredittpolitikken bl.a. som viktig bidrag til kredittindikator og pengemengde, og er også grunnlaget for offisiell statistikk, bl.a. til nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet. Regnskapsdataene utgjør med andre ord en sentral del av kredittmarkedsstatistikken og benyttes også ved internasjonal rapportering til BIS, Eurostat, IMF, OECD etc. Opplegget for rapporteringen er et samarbeid mellom Kredittilsynet, Statistisk sentralbyrå og delvis Norges Bank, senere omtalt som myndighetene. Norges Bank var tidligere ansvarlig for statistikken, men 1.1.2007 ble statistikken overført til Statistisk sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Hovedanvendelsesområdene for statistikken er publisering og input i andre statistikker, og analyse og tilsyn. Viktige brukere i denne sammenheng er Norges Bank, Kredittilsynet, Finansdepartementet, finansnæringen og media. I tillegg inngår statistikken som nevnt i bl.a. nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet og i finansielle sektorregnskaper.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".

Statistikk fra finansinstitusjonene blir, som tidligere nevnt, brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper, utenriksregnskapet og i statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet.

Lovhjemmel

Regnskapsstatistikken for banker og finansieringsforetak blir innhentet med hjemmel i lov om tilsynet av kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Rapportering fra Norges Bank og statlige låneinstitutter blir innhentet bl.a. med hjemmel i lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven).

EØS-referanse

Rådsdirektiv 635/86 Regnskapsdirektiv for banker og andre kredittinstitusjoner.

Rådsdirektiv 2006/48/EF Tilsynsdirektiv om adgang til å starte opp og drive kredittvirksomhet.

Rådsforordning 58/97 Forordningen spesifiserer egne vedlegg for forsikringsselskaper, banker og andre kredittinstitusjoner, samt pensjonskasser. Spesifikasjonene er en del av forordningen om strukturstatistikk for foretak i næringslivet. Målsettingen er å etablere et felles rammeverk for innsamling, bearbeiding og formidling av statistikk når det gjelder struktur, konkurransesituasjon og effektivitet.

Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.
Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96

Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapstandarder.
Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Produksjon

Omfang

Finansstatistikken bygger på balanse- og resultatregnskapsdata for Norges Bank, banker, statlige låneinstitusjoner, kredittforetak og finansieringsselskaper på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (Norsk og juridisk enhet) Årstatistikken inneholder tabeller over utlån og innskudd fra statlige låneinstitutter, kredittforetak, banker etter detaljert næring og etter sektor og fylke. Her inngår også endelige årsresultat.

Datakilder og utvalg

Statistikken er, som nevnt, basert på regnskapsdata fra finansinstitusjoner.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling.

Datainnsamling, editering og beregninger

Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene. Alle data innrapporteres via det elektroniske inndatasystemet Orbof-Inn . Systemet består av tre hovedkomponenter; et klientprogram hos rapportøren, et administrasjonsprogram og en server som mottar data fra rapportørene. Regnskapsdataene valideres og krypteres før de sendes via kryptert e-post til Statistisk sentralbyrå.

Kontroll og revisjon av regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet. Det kjøres en rekke kontroller på regnskapsdataene ved mottak og resultatet sendes automatisk til rapportørene på e-post via inndatasystemet. Videre gjøres det konsistenskontroller og kontroller mot andre kilder.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Regnskapsstatistikken for finansinstitusjonene er basert på gjeldende regnskapsforskrifter for finansinstitusjoner. Brudd i tidsserier og inkonsistens mellom innrapporterte tall og selskapenes offisielle regnskap kan dermed forekomme ved endringer i regnskapsloven og i de særskilte forskriftene som gjelder for finansinstitusjonene. Strukturendringer, som nyetableringer, omklassifiseringer, fusjoner, fisjoner med påfølgende porteføljeflyttinger, samt endringer i presentasjonen av statistikken kan også føre til brudd i tidsseriene.

IFRS
Innføringen av den nye regnskapsstandarden IFRS er et eksempel på en endring som har ført til og kommer til å føre til mindre brudd i tidsseriene fremover, etter som flere og flere selskaper legger om til denne standarden. I 2009 må alle rapportere etter en variant av IFRS-reglene (fullt ut eller forenklet), og da vil regnskapene for alle finansinstitusjoner bli sammenlignbare igjen. Men innføringen av IFRS vil medføre større fluktuasjoner i balanse- og resultatregnskapsdataene enn tidligere ved at virkelig verdi (markedsverdi) blir benyttet i regnskapet i mye større grad enn tidligere. Standardendringen skaper videre utfordringer for de kriterier som skal stilles for avstemming av innrapporterte års- og kvartalstall mot selskapets offisielle regnskap fordi IFRS per i dag ikke har særskilte krav til utforming av felles oppstillingsplan, slik det gjør etter tradisjonell Norsk Regnskapsstandard gjennom Årsregnskapsforskriften.

Utlånsforskriften

Utlånsforskriften trådte i kraft 1.januar 2005 og førte til en mindre endring i målingen av verdien på utlån og garantier i regnskapet. Innføringen av utlånsforskriften førte med dette til mindre brudd i tidsseriene for utlån og tapsavsetninger. Forskriften er utformet slik at den er tilpasset IFRS og tradisjonell Norsk Regnskapsstandard, og følgelig vil ikke utlån bli påvirket av innføringen av IFRS. Det var også et brudd i tidsserien for lån i 1992 på grunn av endrede regnskapsregler.

Endringer i presentasjonen av statistikken
Rammelån med pant i bolig ble skilt ut som egen spesifikasjon f.o.m. januar 2006. Dette førte til reduserte tall for utlånstypene nedbetalingslån med pant i bolig og kasse-, drifts- og brukskreditt.

Strukturendringer i finanssektoren

Det er flere nyetableringer, oppkjøp, fusjoner og fisjoner hvert år. Mange av disse endringene har liten betydning for statistikken, mens andre medfører betydelige brudd i tidsseriene. I de tilfeller der de strukturelle endringene fører til større brudd i tidsseriene vil de bli kommentert her.

Porteføljeflyttinger

Innføringen av IFRS og utlånsforskriften, samt de overnevnte strukturendringene har ført til porteføljeflyttinger mellom banker og kredittselskaper, noe som gir brudd i tidsseriene.

Ny institusjonell sektorgruppering

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i regnskapsstatistikken for banker og finansforetak fra og med mars 2012.

En rekke foretak som tidligere ble klassifisert som ikke-finansielle foretak er nå flyttet over til finansielle foretak. Utlån til disse foretakene skal ikke lenger næringsfordeles og er derfor ikke lenger inkludert i statistikken for utlån etter næring. Det er særlig næringen faglig og finansiell tjenesteyting som er påvirket, ettersom mange av foretakene som er flyttet over til finansielle foretak tidligere falt inn under denne næringen.

Nye næringsspesifikasjoner i statistikken

I mai 2009 ble ny norsk næringsstandard innført i finansstatistikken. Endringen økte muligheten for å følge utlånsutviklingen i viktige enkeltnæringer, men førte også til brudd i tidsseriene for utlån etter låntakernæring. Dette gjør sammenligninger av næringsfordelte utlån før og etter mai 2009 på månedsbasis og før og etter mai 2010 på årsbasis vanskelig for flere næringer.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

*Feil i rapportørenes regnskaper

*Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til mottakere

*Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper

*Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner

*Mangelfullt utførte oppgaver fra rapportørene

*Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korrigeringssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Dette betyr at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabelllene. Store og viktige endringer vil imidlertid bli kommentert ved publisering av dagens statistikk.