Pengemengden (M3) gir et mål på beholdning av kontanter, likvide innskudd og enkelte likvide verdipapirer blant husholdninger, ikke-finansielle foretak, kommuneforvaltningen og andre finansielle foretak, med andre ord publikum. Mesteparten av pengemengden er bankinnskudd.
Ved utgangen av juni 2023 var den samlede pengemengden 3 059 milliarder kroner. Siden juni i fjor har den altså falt med 3,3 prosent. Det er første gang siden SSB begynte å produsere pengemengden M3 i 2009 at det er registrert negativ tolvmånedersvekst i denne statistikken.
Tolvmånedersveksten i ikke-finansielle foretaks pengemengde var -11,8 prosent ved utgangen av juni. Det siste året er deres andel av pengemengden redusert med 132 milliarder kroner, hensyntatt fallet i kronekursen. Mye av reduksjonen skyldes at det nå er mindre innskudd i utenlandsk valuta, samtidig var mengden innskudd i utenlandsk valuta relativt stor i fjor.
– Veksten i de ikke-finansielle foretakenes pengemengde kan variere en del fra måned til måned, men veksten har ikke vært negativ siden 2018, sier rådgiver Eirin Ingvaldsen Brynestad.
I motsetning til de ikke-finansielle foretakene har husholdningenes pengemengde økt det siste året. Ved utgangen av juni beløp den seg til 1 719 milliarder kroner og har dermed økt med 37 milliarder kroner siden juni i fjor, tilsvarende 2,2 prosent. I juni mottar de fleste arbeidstakere feriepenger, derfor øker som regel husholdningenes pengemengde en del fra mai til juni. I år økte den med 54 milliarder kroner i denne perioden.
– Husholdningene har størst økning i bundne innskudd, mens transaksjonsinnskuddene er redusert det siste året. Dette er en utvikling vi har sett siden begynnelsen av 2022 som kan ses i sammenheng med økte innskuddsrenter, sier rådgiver Eirin Ingvaldsen Brynestad.