SSB har gjennom Arbeidskraftundersøkelsen undersøkt hvordan personer i alderen 15 – 64 år som er registrert bosatt i Norge tjener penger gjennom digitale plattformer. I 2022 var det 141 000 personer som hadde solgt varer eller tjenester gjennom en digital plattform minst én gang i løpet av de siste 12 månedene før de ble intervjuet.  

- Digitalt plattformarbeid var for det aller meste sporadisk. Det er bare noen veldig få personer som hadde det som sin hovedinntektskilde. Det vanligste var korttidsutleie av egen bolig, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i Statistisk sentralbyrå.

Om lag en tredjedel (53 000) av de som hadde drevet med digitalt plattformarbeid hadde gjort det gjennom korttidsutleie av bolig eller fritidseiendom, eksempelvis gjennom Airbnb og finn.no. Av alle typer jobber gjennom en digital plattform var dette den klart vanligste.

De vanligste typene av varer og tjenester var disse:

  • kortidsutleie av egen bolig eller fritidseiendom (53 000)
  • publisering av egenprodusert tekst/lyd/video (21 000)
  • varesalg (17 000)
  • rengjøring og håndverk (13 000)
  • helse og omsorg (9 000)
  • varetransport, inkludert matleveringssyklister (8 000)
  • redaktørtjenester (7 000)
  • IT-tjenester (7 000)

- Selv om matleveringssyklistene er veldig synlige i gatebildet i de store byene, så er de få sammenliknet med de som driver med utleie av egen bolig eller fritidseiendom gjennom digitale plattformer i løpet av et år, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn i Statistisk sentralbyrå.

Lav arbeidstid og kortvarige jobber

Når vi sammenligner digitalt plattformarbeid mot total sysselsetting så finner vi to veldig synlige trekk: lav arbeidstid og kortvarige jobber.

- Funnene tyder på at digitalt plattformarbeid ikke er en veldig sentral del av arbeidslivet til de aller fleste som holder på med det, sier Tonje Køber.

Heltidsandelen i digitalt plattformarbeid er om lag 7 prosent, mot 75 prosent for sysselsatte i alt. Bare 29 prosent av de som hadde holdt på med digitalt plattformarbeid i løpet av de siste 12 månedene hadde jobbet med det den siste måneden før intervjuet.

Det er om lag 8 000 personer som driver med varetransport og 53 000 personer som driver med eiendomsutleie via en digital plattform i løpet av en tolvmånedersperiode. Hvis vi heller ser på hva som skjer i en tilfeldig valgt uke er bildet annerledes. Da finner vi like mange varebud som utleiere (2 000). Det betyr altså at det er i stor grad er kortvarige jobber og lav aktivitet blant utleierne, mens varebudene er mer stabilt aktive. En mulig tolking av det er at man har bare én bolig eller fritidseiendom å leie ut, og når den er leid ut kan man ikke jobbe med det før den er ledig igjen, Mens varebud, derimot, har mulighet til å ta nye oppdrag hele tiden.

Figur 1. Antall varebud og utleiere gjennom en uke, en måned og et år. Antall personer

Figuren viser at det i en gitt uke er 2000 varebud og 2000 utleiere, at det i løpet av en måned er 2000 varebud og 8000 utleiere, og at det i løpet av et år er 8000 varebud og 53000 utleiere.

Hobby eller liten ekstrajobb for 97 prosent av de som har prøvd

For et stort flertall av disse 141 000 personene var aktiviteten på den digitale plattformen altså en engangshendelse eller noe man gjorde bare noen få ganger i løpet tolvmånedersperioden. Om lag 41 000 jobbet gjennom plattformen den siste måneden. Hvis vi ser på den siste uka så er det tilsvarende tallet 16 000 personer. Og hvis vi begrenser oss til å se på de som har det som hovedjobb (9 000), hovedinntektskilde (4 000), eller fulltidsjobb (3 000) gjelder det enda færre personer.  

- Det var rundt 4 000 personer som hadde digitalt plattformarbeid som hovedinntektskilden sin. Med andre ord er det om lag 1,5 promille av sysselsettingen blant bosatte i Norge i aldersgruppen 15 – 64 år som lever av digitalt plattformarbeid. Det er sammenlignbart med for eksempel antall murere og reisebyråmedarbeidere, sier Tonje Køber.

Figur 2. Sysselsetting i alt og via digitale plattformer i 2022. Personer 15 - 64 år. Antall personer

Innvandrere er overrepresentert blant varebudene

De som har tjent penger gjennom digitale plattformer er i gjennomsnitt litt yngre enn sysselsatte sett under ett: 36 år mot 40,3 år. Kjønnsfordelingen er også litt forskjellig, i og med at 60 prosent av de som jobber gjennom digitale plattformer er menn, og blant alle sysselsatte er det 53 prosent menn. Digital jobbing er litt mer utbredt i byer enn i de andre delene av landet.

Totalt sett skiller ikke de som har slike digitale jobber og som er registrert bosatt i Norge seg veldig fra sysselsatte i alt når det gjelder fødeland. Men hvis vi går litt mer detaljert til verks og ser på type aktivitet krysset med fødeland, ser vi et klart mønster. Blant de som jobber med utleie er nærmere 90 prosent født i Norge. Blant de som jobber som varebud er om lag 25 prosent født i Norge. Vi ser at typer av aktiviteter som krever kapital (utleie), gode språkkunnskaper (publisering av egenprodusert tekst/video, redaktørtjenester), eller god teknisk kompetanse (IT) er klart dominert av norskfødte, mens det som nevnt er svært få av dem innen varetransport. Vi har tidligere sett at det er særlig innen varetransport at digitalt plattformarbeid er en mer langvarig aktivitet. Det kan bety at for norskfødte som driver med digitalt plattformarbeid er det overveiende en hobby eller bijobb, mens det for de utenlandsfødte som driver med digitalt plattformarbeid i noe større grad er noe man lever av.

Veldig få bosatte sier at arbeidshverdagen er algoritmestyrt

Flere store internasjonale organisasjoner har de siste årene begynt å interessere seg for arbeidsforholdene til de som har digitalt plattformarbeid. Den nåværende EU-kommisjonen har som uttalt mål å garantere forutsigelige arbeidsforhold for dem (ec.europa.eu), ILO har analysert blant annet lønns- og kontraktsforhold (PDF ilo.org), og Nordisk ministerråd har ytret ønske om strengere regulering (norden.org).

Denne undersøkelsen, som nettopp ble bestilt av EU-kommisjonen, har derfor ikke bare undersøkt omfanget av digitalt plattformarbeid men også hva slags arbeidsforhold man jobber under. Resultatene for Norge viser at det blant registrerte bosatte ikke er noen stor utbredelse av arbeidere i usikre jobber via plattformarbeid. Dette henger sammen med, som vi allerede har sett, en lav utbredelse totalt sett av plattformarbeid, og at den største aktivitetstypen er utleie av egen eiendom. Hvis man har en hytte å leie ut på eget initiativ så har man etter all sannsynlighet stor grad av kontroll over arbeids- og utleieforholdene sine. 

I den andre enden av skalaen finner vi de som enten mister jobben eller som mister tilgang til de beste oppdragene hvis de avviser oppdrag som de er tildelt fra den digitale plattformen. Det gjelder om lag 4 000 personer. Vi finner også at det er om lag 3 000 personer som ikke har noen innflytelse over sin egen arbeidstid.

Ganske like funn i nabolandene våre

Undersøkelsen var koordinert av EU og ble gjennomført i flere land, så resultatene i Norge er derfor sammenlignbare med for eksempel Danmark og Finland. Resultatene er temmelig like hverandre, så vi ser at digitalt plattformarbeid som hovedjobb utgjør 0,1 – 0,3 prosent av sysselsettingen i disse landene (Statistikkbyrået i Portugal, ine.pt) .

Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I denne pilotundersøkelsen er digitalt plattformarbeid definert som inntekt i penger, minst én time utført arbeid, og arbeidet må være utført gjennom en digital plattform. Det betyr at vi har inkludert f.eks. utleie av egen feriebolig via finn.no og publisering av egenprodusert innhold på YouTube. Denne definisjonen er bredere enn hva EU legger opp til i sitt utkast til direktiv for arbeidsforhold for digitale plattformarbeidere (PDF, europa.eu). Der sies det helt klart at korttidsutleie av egen eiendom ikke skal regnes som digitalt plattformarbeid. Videre sies det her at den digitale plattformen må inneholde en så stor av arbeidsprosessen at jobben ikke er mulig å utføre uten den. I og med at mye av aktiviteten på finn.no er en digitalisert direkte videreføring av papiravisannonser ville dette ha falt utenfor definisjonen, siden det er åpenbart mulig å utføre eiendomsutleie uten digitale plattformer. Det samme gjelder for matlevering på døra.

OECD sin håndbok for måling av digitalt plattformarbeid (oecd-ilibrary.org) har en mer omfattende definisjon enn EU. Kravet er at det er tre selvstendige parter, at plattformen skaper økonomisk eller sosial verdi, og at plattformen har en viss grad av kontroll over prosessen. Her vil altså kortidsutleie av eiendom telle. Finn.no er et foretak som eksisterer uavhengig av den enkelte brukeren, plattformen generer verdi ved å koble utleiere med leietakere, det er tre parter inne i bildet (finn, leietaker og utleier), og finn.no har en viss kontroll over arbeidsprosessen, ved for eksempel at de må godkjenne annonser før de blir publisert.

For å bli regnet som varesalg via en digital plattform måtte man i denne undersøkelsen ha solgt varer med kommersiell intensjon. Det vil si at bruktsalg på finn.no og lignende steder bare blir regnet med hvis man skaffet seg de varene man solgte med hensikt om å selge dem videre. Loftsrydding osv. blir altså ikke klassifisert som varesalg.

Dataene kommer fra en pilotundersøkelse som var et tillegg til Arbeidskraftundersøkelsen i 2022. Innsamlingen foregikk gjennom hele året. Analysematerialet består av 14 243 intervju av personer i alderen 15-64 år, fordelt over hele landet. Svarprosenten var 75,1 prosent.

Undersøkelsen ble delfinansiert av EU.

Undersøkelsen er planlagt å bli gjentatt i 2026.

Arbeidskraftundersøkelsen er ansett for å være en sikker datakilde fordi den har høy svarprosent, langvarig og løpende produksjon, stort utvalg, og internasjonalt fastsatte regler for definisjoner og statistiske metoder. Men for akkurat denne pilotundersøkelsen ser vi at det er en del respondenter som har hatt problemer med å forstå hva vi mente med digitalt plattformarbeid. Ett av målene var å finne ut nettopp dette, og derfor spurte vi om navnet på appen eller websiden man har jobbet gjennom, for å kunne se i ettertid hvor vanskelig det var å svare. I tillegg gir dette en test på hvor robuste dataene er og det gir mulighet til opprydding i ettertid. Vi ser at det er ganske mange som har forstått digitalt plattformarbeid bredere enn hva vi mente, og vi har dermed en god del falske positive svar. Vi har gått igjennom datamaterialet og luket ut blanke svar og tilfeller der app-navnet viser at det åpenbart er en misforståelse som ligger til grunn for svaret. Tvilstilfeller er tatt med som digitalt plattformarbeid, slik at analysen ikke underestimerer omfanget. Omfanget av digitalt plattformarbeid er svært begrenset og det er dermed en del statistisk usikkerhet knyttet til resultatene for de minste gruppene.

Digitalt plattformarbeid er mer utbredt blant unge, og noen typer aktiviteter er dominert av innvandrere. Begge disse gruppene har lavere svarprosent i AKU. Det er derfor mulig at vi underestimerer noe, men systemet som lager statistiske vekter tar hensyn til alder, kjønn og landbakgrunn, så vi er rimelig sikre på at resultatene likevel er representative for landet som helhet.

Man ble spurt om digitalt plattformarbeid de siste 12 månedene, de siste fire ukene og den siste uka. I og med at undersøkelsen pågikk gjennom hele 2022 vil da de 12 månedene for noen personer referere til hva man gjorde i 2021, og for andre i 2022. Standarddefinisjonen av sysselsetting i AKU er at man har utført inntektsgivende arbeid i referanseuka (som da vanligvis er uka før intervjuet), og dette er dermed også den rimelige målemetoden for å si hvor mange som er sysselsatt gjennom digitale plattformer. Men i og med at dette var en pilotundersøkelse, der vi ønsket å kartlegge flere detaljer om digitale plattformer, inneholdt undersøkelsen altså også spørsmål om slik aktivitet siste 12 måneder og siste fire uker.