10307_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/urland/arkiv
10307
Tjenester for nær 96 milliarder til Europa
statistikk
2003-05-19T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
urland, Landfordelt utenriksregnskap, varebalanse, tjenestebalanse, driftsbalanse, eksport, importUtenriksregnskap, Utenriksøkonomi
false

Landfordelt utenriksregnskap2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Tjenester for nær 96 milliarder til Europa

I fjor eksporterte Norge tjenester for 153 milliarder kroner. Drøyt 60 prosent gikk til europeiske land, mens 30 prosent av tjenesteeksporten gikk til Nord-Amerika. USA og Canada er til sammen et større marked for samlet norsk eksport av varer og tjenester enn Norden.

Eksport av varer og tjenester. 2002. Millioner kroner

Eksport av tjenester. 2002. Prosent

Tjenesteeksporten til de nordiske land utgjorde 24 milliarder kroner eller nær 25 prosent av total norsk eksport av tjenester til det europeiske markedet. Andre EU/EØS-land mottok norske tjenester til en verdi av 67 milliarder kroner, det vil si 70 prosent av tjenesteleveransene til europeiske land og 44 prosent av total norsk tjenesteeksport.

Stabilt handelsmønster

Tallene forteller om et relativt stabilt handelsmønster for tjenester de siste årene. Sammenligner vi 2002 med 1999 ser vi at i begge år leveres rundt 15 prosent av tjenesteeksporten til nordiske land, drøyt 45 prosent til Europa ellers og rundt 30 prosent til Nord-Amerika. Tjenestebalansen, det vil si eksport fratrukket import av tjenester, viser i alle fire årene et underskudd i handelen med Norden, men overskudd med Europa ellers, unntatt i 1999. I alle årene er det overskudd i tjenestehandelen med Nord-Amerika.

Sjøfarten viktig på fjerne markeder

Frakter opptjent i utenriks sjøfart er den største internasjonale inntektskilden for Norge på tjenesteområdet. I 2002 utgjorde fraktinntektene 46 prosent av totale eksportinntekter fra internasjonal handel med tjenester, men næringen har også høye utgifter i utlandet. Mens sjøfarten står for 36 prosent av brutto inntekter opptjent ved tjenesteleveranser til Europa, utgjør fraktinntekter hele 62 prosent i tjenestehandelen med Nord-Amerika og 65 prosent i handelen med Asia og Oceania. Det er landet der oppdragsgiver er hjemmehørende som bestemmer den geografiske fordelingen av fraktene, og disse tallene kan dermed gi et noe annet bilde enn anløpsstatistikk for norske skip.

Europa var vår viktigste partner også når det gjelder import av tjenester, med leveranser til en verdi av 105 milliarder kroner. 36 prosent av dette ble importert fra nordiske land og 56 prosent fra andre EU/EØS-land. Importen av tjenester fra andre verdensdeler var på til sammen 27 milliarder kroner eller 20 prosent av total tjenesteimport, hvorav Nord-Amerika leverte over halvparten.

Tjenestebalansen. 2002. Millioner kroner

Nord-Amerika betyr mer enn nordiske land

Verdien av Norges eksport av varer til nordiske land var i 2002 på 64 milliarder kroner, mens varer til en verdi av 59 milliarder ble solgt til USA og Canada. Dersom vi ser på samlet eksport av både varer og tjenester utgjorde imidlertid Nord-Amerika et større marked for Norge enn de nordiske landene. Total verdi av eksport av varer og tjenester til Nord-Amerika var på 104 milliarder kroner i 2002. Det er 17 milliarder mer enn samlet eksport til nordiske land.

Underskudd i tjenestehandelen med Europa

Norges internasjonale tjenestehandel viser et overskudd i 2002 på 22 milliarder kroner. Tjenestehandelen med Europa gikk imidlertid med underskudd i fjor. Vi importerte tjenester fra Europa til en verdi av 8 milliarder mer enn vi eksporterte til de samme landene. Underskuddet i handelen med nordiske land var på 14 milliarder kroner. Posten reisetrafikk, som omfatter ferie- og forretningsreisende og grensehandel, har relativ stor betydning for tjenestehandelen med nordiske land.

Overfor landene i Nord-Amerika var det et samlet overskudd i tjenestehandelen på 29 milliarder kroner. Dette kan i stor grad tilskrives sjøfarten, mens handelen med andre tjenester gikk omtrent i balanse.

Usikkerhet

Det understrekes at dataene er usikre. Det gjelder for det første utenriksregnskapets globale tall, både totalt og fordelt etter poster. Ved å trekke inn land som en ny dimensjon øker usikkerheten, og den er større dess flere detaljer som trekkes frem.

En bør derfor vise varsomhet ved bruk av tallene og tolke dem som pekepinn på fordeling og størrelsesorden mer enn absolutte nivåer. Se også Om statistikken.

Vi gjør oppmerksom på at tallene for 1999 og 2000 er rettet.

Tabeller: