288595
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
288595
statistikk
2017-08-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

32,2

milliarder kroner var fastlandseksporten i juli 2017

Utenrikshandel med varer1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Juli 2017Juni 2017 - Juli 2017Juli 2016 - Juli 2017Juli 2017Juli 2016 - Juli 2017
1Alle tallene er markert med tegnet *. Dette er SSBs standardtegn for foreløpige tall.
2Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 1-3.
Eksport60 650-8,42,3481 37514,0
Råolje14 792-9,6-14,7127 22130,3
Naturgass13 16811,222,7104 60911,1
Naturlige gasskondensater49292,718,72 99222,6
Skip og oljeplattformer2--100,0-100,07 690111,6
Fastlandseksport32 199-13,46,8238 8636,4
Fisk6 518-12,42,951 8048,4
 
Import46 334-30,81,0374 4349,0
Skip og oljeplattformer2--100,0-100,07 97913,8
 
Handelsbalansen14 317-1 966,67,0106 94135,5
Handelsbalansen fastland-14 13550,85,3-127 592-14,0

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012507 601499 178.8 422-
2013527 722516 826.10 896-
2014562 455549 943.6 1786 334
2015615 485588 519.8 71518 251
2016609 516590 128.19 388-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juli 201544 60943 71744 445892-
August 201547 09346 28549 408808-
September 201553 28852 92349 622365-
Oktober 201553 64953 20949 403440-
November 201554 21252 69951 3941 512-
Desember 201550 99750 87750 534121-
Januar 201643 65743 41648 958241-
Februar 201649 54249 15750 111385-
Mars 201650 53248 81449 3021 718-
April 201650 35049 68447 936666-
Mai 201649 66449 27949 114385-
Juni 201653 79551 00048 2812 796-
Juli 201645 89745 07449 530823-
August 201652 87350 93849 7401 935-
September 201654 25651 21448 6503 042-
Oktober 201652 70751 10849 4761 599-
November 201656 94651 98348 0444 963-
Desember 201649 29548 46050 639835-
Januar 201751 41048 08451 2893 326-
Februar 201748 83147 20250 3011 628-
Mars 201757 15655 87450 3941 282-
April 201743 91443 89250 33722-
Mai 201759 83859 13856 875699-
Juni 201766 95365 93161 9461 021-
Juli 201746 33446 33450 993--

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012935 292929 563.359 705.5 729-
2013916 532909 538.364 367.6 993-
2014909 036901 683.387 295.7 353-
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 399739 198.386 998.12 201-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juli 201569 71968 75671 21233 66134 386964-
August 201567 65663 88467 55329 45532 6494473 326
September 201568 33668 33470 48635 61733 6243-
Oktober 201573 82373 64868 86635 76834 070175-
November 201567 22966 89263 50233 51233 331338-
Desember 201566 84165 93663 15734 42034 377905-
Januar 201660 66560 17959 69630 81532 063486-
Februar 201660 39460 26359 80532 28232 965130-
Mars 201661 91261 84957 70533 01731 97263-
April 201661 51760 87763 10032 86131 844640-
Mai 201658 22558 10460 25930 56031 302121-
Juni 201660 35958 80160 92134 77032 9211 558-
Juli 201659 27458 63760 88430 14932 286637-
August 201660 00359 20962 65031 36332 482795-
September 201657 47957 25558 87234 92633 038224-
Oktober 201668 88065 70261 41330 84830 8723 178-
November 201670 46668 80065 47433 20331 4171 665-
Desember 201672 22469 52066 40432 20632 8892 704-
Januar 201774 81471 09870 86131 86532 8333 716-
Februar 201769 76867 68669 83131 81633 5132 082-
Mars 201777 10475 89470 65538 76434 3561 210-
April 201766 10666 08368 49431 98335 20023-
Mai 201766 74766 63469 08635 05834 991113-
Juni 201766 18565 64067 68337 17834 665545-
Juli 201760 65060 65063 21632 19935 348--

Tabell 3 
Handelsbalansen. Millioner kroner

Handelsbalansen. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2012427 691430 385-139 473
2013388 809392 712-152 459
2014346 581351 740-162 649
2015219 782237 811-184 546
2016141 882149 070-203 130
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juli 201525 11125 039-10 056
August 201520 56317 599-16 831
September 201515 04915 411-17 306
Oktober 201520 17420 439-17 441
November 201513 01814 192-19 187
Desember 201515 84315 059-16 457
Januar 201617 00816 764-12 601
Februar 201610 85211 107-16 875
Mars 201611 38013 035-15 797
April 201611 16611 193-16 823
Mai 20168 5618 825-18 719
Juni 20166 5637 801-16 230
Juli 201613 37713 563-14 926
August 20167 1308 270-19 575
September 20163 2236 042-16 288
Oktober 201616 17314 594-20 261
November 201613 51916 817-18 780
Desember 201622 92921 060-16 255
Januar 201723 40523 014-16 219
Februar 201720 93820 484-15 387
Mars 201719 94820 020-17 110
April 201722 19222 191-11 909
Mai 20176 9097 495-24 080
Juni 2017-767-291-28 753
Juli 201714 31714 317-14 135

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2012569 858.306 825.252 253.10 779
2013545 171.288 126.248 778.8 268
2014514 388.282 663.223 625.8 100
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 199.187 595.160 787.3 817
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juli 201535 09536 53916 77515 73618 17420 608146
August 201534 42936 73116 32115 01917 72222 990386
September 201532 71736 79214 72716 34917 74223 342247
Oktober 201537 88034 96418 09016 43019 33517 738455
November 201533 37931 30113 86514 01819 03516 087480
Desember 201531 51628 96311 91212 22319 49115 822113
Januar 201629 36426 95212 13512 38216 66214 372567
Februar 201627 98227 77512 24313 19215 65914 31580
Mars 201628 83226 82912 18712 61316 25613 404389
April 201628 01628 43614 75114 13812 95513 776310
Mai 201627 54429 09415 56315 15811 85913 471123
Juni 201624 03127 52213 44914 21110 02512 762557
Juli 201628 48929 94817 34416 42510 73012 139415
August 201627 84629 78518 10716 6789 59612 426144
September 201622 32924 81514 14715 5577 87310 283309
Oktober 201634 85431 95618 20316 46116 22014 857432
November 201635 59733 40418 74319 02416 48413 865371
Desember 201637 31534 40020 72421 35516 47013 372121
Januar 201739 23336 14121 88222 30816 91614 668434
Februar 201735 87035 63218 60020 26916 68015 176590
Mars 201737 13034 68518 21619 03918 42015 218493
April 201734 10034 40619 22718 29314 44715 355426
Mai 201731 57633 24518 14017 50413 13614 977300
Juni 201728 46232 66516 36317 19211 84315 165256
Juli 201728 45230 16314 79214 15013 16814 854492

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Juli 2016Juli 2017Juli 2016 - Juli 2017Hittil i årJuli 2016 - Juli 2017
Juli 2016Juli 2017
I alt45 89746 3341,0343 439374 4349,0
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)823--100,07 0147 97913,8
Import utenom skip og oljeplattformer45 07446 3342,8336 424366 4558,9
 
0 Matvarer og levende dyr3 0643 2736,824 85124 379-1,9
00 Levende dyr, utenom gruppe 03131950,29914748,7
01 Kjøtt og kjøttvarer10512519,31 046918-12,2
02 Meierivarer og egg941017,8755730-3,3
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr22826616,72 5762 467-4,2
04 Korn og kornvarer388379-2,22 9742 900-2,5
05 Grønnsaker og frukt7638278,57 4877 397-1,2
06 Sukker, sukkervarer og honning10112625,2925892-3,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier2592808,12 1672 2162,3
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)57564812,63 5523 6482,7
09 Forskjellige matvarer539501-7,13 2713 063-6,3
 
1 Drikkevarer og tobakk8078738,25 0925 2943,9
11 Drikkevarer5525957,83 4883 4990,3
12 Tobakk og tobakksvarer2552789,01 6041 79511,9
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 1792 60119,417 65321 57822,2
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå11-35,31510-31,8
22 Oljefrø og oljeholdige frukter152137-9,81 0931 29518,5
23 Rågummi15154,381866,2
24 Tømmer, trelast og kork3703782,32 7142 7983,1
25 Papirmasse og papiravfall324335,0333313-6,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd4998,064674,8
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler16621127,21 8271 719-5,9
28 Malmer og avfall av metall1 3021 64526,49 83613 51437,4
29 Animalske og vegetabilske råvarer13716218,11 6901 7765,1
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm2 3692 255-4,811 64818 05155,0
32 Kull, koks og briketter14016619,09801 21924,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter2 1142 015-4,79 33015 40465,1
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 433979-31,66 86110 04446,4
34 Gass, naturlig og tilvirket6647-27,9588376-35,9
342 Flytende propan og butan4441-8,6536297-44,6
35 Elektrisk strøm4926-46,87501 05240,2
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks674590-12,43 6373 7031,8
41 Dyrefett og -oljer374231-38,41 7361 446-16,7
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert27634123,41 8002 14819,3
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2419-21,01011087,9
 
5 Kjemiske produkter4 7475 1258,036 26139 4308,7
51 Organiske kjemiske produkter813520-36,04 7985 1116,5
52 Uorganiske kjemiske produkter3513684,82 8272 9705,0
53 Farge- og garvestoffer27031316,01 9732 0011,5
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 1611 35016,39 08910 51815,7
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter5576048,54 1384 1650,7
56 Kunstgjødsel201177-11,71 7331 474-14,9
57 Plastråstoffer3053153,12 6932 7592,4
58 Plast, halvfabrikata38242110,33 3673 3740,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt7061 05549,45 6437 05725,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 0896 6659,549 92460 95522,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn28309,2325316-2,7
62 Varer av gummi, i.e.n.412409-0,82 8912 839-1,8
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)47452610,84 1254 3786,1
64 Papir, papp og varer5185506,34 3624 230-3,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer5726249,14 2734 4674,5
66 Varer av ikke-metalliske mineraler61667810,15 2135 2721,1
67 Jern og stål1 0021 11811,58 1367 924-2,6
68 Metaller, unntatt jern og stål60266210,14 9465 4269,7
69 Varer av metaller, i.e.n.1 8662 06910,915 65226 10366,8
 
7 Maskiner og transportmidler18 60617 290-7,1136 864145 0836,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr66188834,45 7168 14042,4
72 Maskiner for spesielle industrier2 0681 865-9,815 41314 580-5,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner8715578,477890816,8
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 4932 226-10,719 47317 631-9,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 3301 4317,69 2259 2230,0
76 Telekommunikasjonsapparater1 9411 935-0,312 67113 95910,2
77 Elektriske maskiner og apparater2 3052 4687,117 74918 3223,2
78 Kjøretøyer for veg4 9625 3838,539 06643 19610,6
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer2 9623 41915,423 30526 42913,4
79 Andre transportmidler2 760938-66,016 77419 12314,0
 
8 Forskjellige ferdigvarer7 2517 5614,356 87055 276-2,8
81 Prefabrikerte bygninger60166711,15 1264 864-5,1
82 Møbler og deler1 0291 13510,38 6659 0294,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende14015611,99359814,9
84 Klær og tilbehør til klær1 6261 6592,110 77310 9201,4
85 Fottøy510489-4,03 1953 175-0,6
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 2121 2341,89 6109 413-2,1
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2352579,01 6631 7203,5
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.1 8981 9633,416 90415 173-10,2
 
9 Andre varer og transaksjoner112101-9,66376847,4
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art6759-11,4286244-14,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler1247,0107-26,7
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)4440-8,534143326,7

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Juli 2016Juli 2017Juli 2016 - Juli 2017Hittil i årJuli 2016 - Juli 2017
Juli 2016Juli 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt59 27460 6502,3422 346481 37514,0
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)17 34414 792-14,797 672127 22130,3
Naturgass (SITC 343)10 73013 16822,794 145104 60911,1
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)41549218,62 4412 99222,6
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)637--100,03 6357 690111,6
Fastlandseksport30 14932 1996,8224 453238 8636,4
 
0 Matvarer og levende dyr6 9356 9710,551 31955 3007,8
00 Levende dyr, utenom gruppe 03162-89,74219-54,3
01 Kjøtt og kjøttvarer142372,711714120,6
02 Meierivarer og egg6547-26,94344432,1
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr6 3366 5182,947 78651 8048,4
04 Korn og kornvarer202834,417720918,2
05 Grønnsaker og frukt121420,715790-42,7
06 Sukker, sukkervarer og honning93-71,95524-56,1
07 Kaffe, te, kakao, krydderier192211,018721715,8
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)303191-37,11 3921 4091,2
09 Forskjellige matvarer140125-11,0971943-2,9
 
1 Drikkevarer og tobakk738517,4560497-11,2
11 Drikkevarer718418,3550491-10,8
12 Tobakk og tobakksvarer22-14,9106-38,5
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 1231 1885,78 6349 3097,8
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå91014,9392373-4,8
22 Oljefrø og oljeholdige frukter003 862,513210,9
23 Rågummi25158,6283110,2
24 Tømmer, trelast og kork2022219,61 8741 863-0,6
25 Papirmasse og papiravfall21224314,91 4871 70114,4
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2019-7,3148146-1,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler28539237,72 2322 117-5,1
28 Malmer og avfall av metall371267-28,02 2782 84224,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer232929,219623218,9
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm33 10133 050-0,2222 737272 61322,4
32 Kull, koks og briketter1020-99,91251-99,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter20 79318 407-11,5117 772154 22731,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 9793 0783,317 27523 68737,1
34 Gass, naturlig og tilvirket11 72114 11920,5101 667115 36313,5
342 Flytende propan og butan7648035,26 3139 16745,2
35 Elektrisk strøm4855237,93 1733 022-4,8
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks14516513,61 2411 221-1,7
41 Dyrefett og -oljer6753-21,1581571-1,8
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert375548,0302300-0,6
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet415739,3358350-2,2
 
5 Kjemiske produkter3 5044 13618,029 39230 7984,8
51 Organiske kjemiske produkter9701 17821,48 2248 9619,0
52 Uorganiske kjemiske produkter50860218,54 4934 6242,9
53 Farge- og garvestoffer12315324,69741 0709,8
54 Medisiner, farmasøytiske produkter4614794,03 4343 346-2,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter9711012,87637923,8
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer34841519,12 9503 2108,8
58 Plast, halvfabrikata8415382,569394336,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt9131 04714,77 8627 852-0,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale5 6005 8203,942 32446 82310,6
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn2213,34740-14,0
62 Varer av gummi, i.e.n.425737,736546828,3
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)839919,98278836,8
64 Papir, papp og varer426402-5,73 0872 941-4,7
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer10797-9,2938904-3,6
66 Varer av ikke-metalliske mineraler921008,285897313,4
67 Jern og stål8361 16439,37 1138 80123,7
68 Metaller, unntatt jern og stål3 3643 3730,323 47026 94414,8
69 Varer av metaller, i.e.n.650526-19,15 6194 868-13,4
 
7 Maskiner og transportmidler6 9787 5948,850 27650 4450,3
71 Kraftmaskiner og -utstyr6322 034221,84 1735 28626,7
72 Maskiner for spesielle industrier929841-9,58 1465 912-27,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner295692,335241417,7
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 868955-48,912 6339 220-27,0
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr16019924,51 3351 3853,7
76 Telekommunikasjonsapparater33746036,42 9473 55120,5
77 Elektriske maskiner og apparater8742 084138,47 9427 934-0,1
78 Kjøretøyer for veg47352811,64 1604 2903,1
79 Andre transportmidler1 675438-73,98 58712 45245,0
 
8 Forskjellige ferdigvarer1 7291 554-10,115 40213 897-9,8
81 Prefabrikerte bygninger11485-25,98128626,2
82 Møbler og deler1101133,41 6781 558-7,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende660,35956-3,7
84 Klær og tilbehør til klær415430,438143714,7
85 Fottøy81017,965718,2
87 Vitenskapelige og tekniske instrument905749-17,38 2286 033-26,7
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2422-11,1151137-9,3
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.520515-0,84 0284 74217,7
 
9 Andre varer og transaksjoner86871,94614722,4
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00.002 600,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10-70,2101-88,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)85872,84504714,5

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juli 2016Juli 2017Juli 2016Juli 2017
I alt343 439374 4349,0422 346481 37514,0
 
Handelsområder
Norden70 36475 9127,953 65265 22221,6
EFTA5 3296 02113,04 1044 2002,3
EU217 290231 3876,5331 223386 01316,5
OECD261 851291 63511,4368 175428 83316,5
Utviklingsland65 92466 7181,238 72736 550-5,6
MUL - minst utviklede land2 3222 012-13,43 4242 190-36,0
 
Verdensdeler og land
Europa233 101248 8016,7339 561397 64817,1
Belgia5 9605 825-2,319 82321 6779,4
Danmark18 77221 40314,017 21522 76132,2
Estland2 6923 04413,165988534,3
Finland8 3028 4041,25 8446 85517,3
Frankrike12 28211 837-3,628 22027 376-3,0
Hellas367358-2,56666842,7
Irland2 4843 41037,36 1055 669-7,1
Island1 0211 67464,02 0932 58723,6
Italia11 07413 00617,45 4096 30816,6
Litauen3 6954 26215,32 9243 90033,4
Nederland13 29414 87411,943 86349 62713,1
Polen12 24313 0036,29 51810 55910,9
Portugal1 4361 434-0,13 1512 940-6,7
Romania1 6591 418-14,5468406-13,2
Russland5 6696 62116,88541 27849,6
Slovakia1 6401 7949,417821118,5
Spania8 5087 869-7,57 97010 62633,3
Storbritannia17 95019 4958,683 093109 81632,2
Sveits4 2694 3121,02 0081 601-20,3
Sverige41 70744 0095,527 93932 35015,8
Tsjekkia3 8704 0755,31 0801 1688,1
Tyrkia3 4243 5202,82 2383 95176,5
Tyskland41 71743 9105,363 58868 8368,3
Ungarn1 5691 5690,046955819,0
Østerrike2 6483 15919,31 0781 1214,0
Andre land i Europa4 8494 516-6,93 1083 89825,4
 
Asia67 31577 89315,742 05439 961-5,0
Hong Kong43351919,91 050842-19,8
India1 9822 22612,31 3561 3993,2
Japan8 5178 279-2,85 5335 106-7,7
Kina36 40635 135-3,511 8979 840-17,3
Malaysia1 3991 59914,39131 57672,6
Singapore1 9481 311-32,75 4125 007-7,5
Sør-Korea5 90816 636181,65 9564 544-23,7
Taiwan2 4562 5092,29671 09513,2
Thailand1 8452 10614,11 1991 52226,9
Vietnam1 9602 69937,71 4571 93532,8
Andre land i Asia4 4614 8749,36 3147 09512,4
 
Nord- og Mellom-Amerika29 50334 12815,726 06331 84322,2
Canada5 5727 71338,44 3547 09462,9
USA21 86524 25910,918 24322 08621,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 0662 1564,43 4662 663-62,5
 
Sør-Amerika8 0818 1210,53 6093 262-9,6
Brasil5 2105 4775,12 2942 3472,3
Chile740602-18,6713359-49,6
Peru1 027766-25,46154-11,5
Andre land i Sør-Amerika1 1041 27615,6541502-7,2
 
Afrika4 8504 837-0,39 2907 638-17,8
Angola39920-95,02 748929-66,2
Botswana81282-89,90-.
Sør-Afrika9961 27728,23313557,3
Andre land i Afrika2 6433 45830,86 2116 3542,3
 
Oseania58865511,41 7691 022-42,2
Australia34543124,9953858-10,0
New Zealand239221-7,510313127,2
Andre land i Oseania43-25,071333-95,4

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juli 2016Juli 2017Juli 2016Juli 2017
I alt336 424366 4558,9224 453238 8636,4
 
Handelsområder
Norden70 15275 2297,241 04245 94311,9
EFTA5 2955 3420,94 0164 1473,3
EU216 016228 4885,8143 276155 5248,5
OECD257 936284 15110,2177 088190 5447,6
Utviklingsland62 96866 0414,935 12834 901-0,6
MUL - minst utviklede land2 3222 012-13,43 3942 064-39,2
 
Verdensdeler og land
Europa231 519245 0285,8152 262166 0099,0
Belgia5 9605 825-2,37 0428 14015,6
Danmark18 76321 40114,112 89813 9948,5
Estland2 6923 04413,165988534,3
Finland8 3028 4041,24 4004 352-1,1
Frankrike12 24911 837-3,49 6217 863-18,3
Hellas367358-2,55776349,9
Irland2 4813 41037,42 2801 981-13,1
Island9879960,92 0052 53426,4
Italia11 07010 691-3,44 7315 0917,6
Litauen3 6954 26215,31 8872 39927,1
Nederland12 89814 87415,320 30923 05513,5
Polen12 23712 9856,19 5189 7492,4
Portugal1 4361 434-0,12 7442 9407,1
Romania1 6591 418-14,5468406-13,2
Russland5 6696 62116,88541 27649,4
Slovakia1 6401 7949,417821118,5
Spania7 7847 8520,95 7895 8531,1
Storbritannia17 92119 3768,117 64121 68322,9
Sveits4 2694 3121,02 0081 601-20,3
Sverige41 68244 0065,621 31724 62815,5
Tsjekkia3 8704 0755,31 0801 1688,1
Tyrkia3 2243 3243,12 2023 00136,3
Tyskland41 70643 4874,317 48617 6320,8
Ungarn1 5691 5690,046955819,0
Østerrike2 6483 15919,31 0781 1214,0
Andre land i Europa4 7414 514-4,83 0213 2547,7
 
Asia62 17773 74318,640 26339 504-1,9
Hong Kong43351919,9917842-8,2
India1 9822 22612,31 0541 27320,8
Japan8 5177 779-8,75 5335 106-7,7
Kina33 72535 1354,211 3739 765-14,1
Malaysia1 3991 59914,39131 57672,6
Singapore1 9331 298-32,95 3215 007-5,9
Sør-Korea3 46813 423287,15 9564 544-23,7
Taiwan2 4562 5092,29671 09513,2
Thailand1 8452 10614,11 1991 39716,5
Vietnam1 9602 27416,01 4571 93532,8
Andre land i Asia4 4594 8759,35 5736 96425,0
 
Nord- og Mellom-Amerika29 20934 09316,719 21121 79513,5
Canada5 5727 71338,42 0642 58725,3
USA21 86524 25910,915 62217 79513,9
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika1 7722 12119,71 5251 413-7,3
 
Sør-Amerika8 0818 1210,53 1443 2623,8
Brasil5 2105 4775,12 1502 3479,2
Chile740602-18,6470359-23,6
Peru1 027766-25,46154-11,5
Andre land i Sør-Amerika1 1041 27615,64635028,4
 
Afrika4 8504 817-0,78 5007 292-14,2
Angola39920-95,02 748929-66,2
Botswana81282-89,90-.
Sør-Afrika9961 27728,23313557,3
Andre land i Afrika2 6433 43830,15 4216 00810,8
 
Oseania58865311,11 0741 000-6,9
Australia34543124,9953858-10,0
New Zealand239221-7,510313127,2
Andre land i Oseania41-75,01811-38,9

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Juli 2017
Total importMatvarer og levende dyr  (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt374 43424 3795 29421 57818 0513 70339 43060 955145 08355 276684
 
EU (inkl. Norden)231 38715 2924 7488 90914 2021 75429 39437 38089 47929 573656
Norden75 9125 4991 3724 4278 4461 0618 55514 32921 10010 516607
Utviklingsland66 7186 1081816 3771 0906212 2067 13723 15019 82722
Russland6 621513103231 5319125502 61753112-
India2 226479019011936042207080
Japan8 2794324303301 3056 0375549
Kina35 1355610142278764 24716 89412 4007
Singapore1 311111164494156162355156163
Sør-Korea16 636182134112239 7186 446201-
USA24 2595961331471 0292433 63699414 3453 1333
Canada7 71319075 43516706872348061842
Brasil5 4771 39703 7500052138112245
Sør-Afrika1 2772753254700138031497

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Juli 2017
Total eksportMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt481 37555 3004979 309272 6131 22130 79846 82350 44513 897472
 
EU (inkl. Norden)386 01336 1013147 531248 07174018 59237 80529 0527 73176
Norden65 2229 5831892 33625 5793064 9908 56310 4953 14933
Utviklingsland36 5508 063151 0756 3431627 5623 2108 4311 6880
Russland1 278841116101814193908693
India1 399140136280135038017067-
Japan5 1062 136114921275837681 100149-
Kina9 8401 6928652554263 5346272 2375100
Singapore5 007486132 8303602135725220-
Sør-Korea4 5441 232045141113276211 6615070
USA22 0863 652871287 0022251 8712 5064 8861 7280
Canada7 0944578404 903111482951 037196-
Brasil2 34749722603664337609207-
Sør-Afrika355171021440349310-

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juli 2016Juli 2017Juli 2016 - Juli 2017Hittil i årJuli 2016 - Juli 2017
Juli 2016Juli 2017
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet30 14932 1996,8224 453238 8636,4
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 1832 36299,79 1839 8797,6
Akershus442440-0,54 1193 053-25,9
Oslo676637-5,85 1625 113-0,9
Hedmark2692731,52 2512 2540,1
Oppland4825136,43 5823 98811,3
Buskerud918750-18,37 6958 3488,5
Vestfold1 1751 43322,09 07612 36036,2
Telemark1 4731 5605,911 84911 762-0,7
Aust-Agder20828537,02 0621 908-7,5
Vest-Agder2 1981 895-13,815 70516 3454,1
Rogaland2 5632 385-6,918 86621 42313,6
Hordaland5 0746 33624,933 55738 65115,2
Sogn og Fjordane8989586,76 9137 72211,7
Møre og Romsdal3 0932 654-14,222 27622 149-0,6
Sør-Trøndelag1 1751 52029,49 37211 05417,9
Nord-Trøndelag628588-6,43 6993 520-4,8
Nordland1 7201 8547,813 70215 43512,6
Troms - Romsa44259835,34 2854 79211,8
Finnmark - Finnmárku3103161,93 3813 4411,8
Svalbard1020-100,01250-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 1331 27112,28 1188 7117,3
Reeksport av varer produsert i utlandet3 5663 028-15,125 32922 830-9,9
Uoppgitt fylke42154329,04 1454 124-0,5

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Juli 2017
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe av matvarer, SITC 03)Råvarer unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer ( SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk ( SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet32 1997 0576 5181 3534 59819 192
 
Produksjonsfylke1
Østfold2 362108319622 056
Akershus440442440353
Oslo637173211598
Hedmark273901190144
Oppland5135-31504
Buskerud75040250721
Vestfold1 43332-45671685
Telemark1 56018330151 497
Aust-Agder28537-20-228
Vest-Agder1 89515121101 869
Rogaland2 3852071561469021 130
Hordaland6 3361 2381 2231032 4722 523
Sogn og Fjordane95836736771-519
Møre og Romsdal2 6541 2141 17012411 315
Sør-Trøndelag1 5201 1241 10222-374
Nord-Trøndelag58833433360-194
Nordland1 85485484538-962
Troms - Romsa5985385147-53
Finnmark - Finnmárku3162832732706
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 27152246614752378
Reeksport av varer produsert i utlandet23 0284264882 930
Uoppgitt fylke5434339461453

Tabell 13 
Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - Juni 2017
I alt328 1000,01,4
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793) publisering7 9790,0140,0
Import utenom skip og oljeplattformer publisering320 1210,00,0
 
0 Matvarer og levende dyr21 1070,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 031270,0-0,1
01 Kjøtt og kjøttvarer7940,0-0,1
02 Meierivarer og egg6290,00,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr2 2010,00,0
04 Korn og kornvarer2 5210,00,0
05 Grønnsaker og frukt6 5690,00,0
06 Sukker, sukkervarer og honning7660,00,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier1 9360,0-0,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)3 0010,0-0,2
09 Forskjellige matvarer2 562-0,1-0,2
 
1 Drikkevarer og tobakk4 4210,00,1
11 Drikkevarer2 9040,00,0
12 Tobakk og tobakksvarer1 5170,10,2
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer18 9770,00,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå100,0-1,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 1580,00,0
23 Rågummi710,0-0,5
24 Tømmer, trelast og kork2 4200,0-0,2
25 Papirmasse og papiravfall2700,0-0,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd580,0-0,2
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler1 5080,00,2
28 Malmer og avfall av metall11 869-0,10,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer1 6140,00,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm15 7960,03,6
32 Kull, koks og briketter1 0530,00,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter13 3890,04,2
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte9 0650,00,3
34 Gass, naturlig og tilvirket3290,02,0
342 Flytende propan og butan2560,00,0
35 Elektrisk strøm1 0260,30,3
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks3 1130,00,0
41 Dyrefett og -oljer1 2160,0-0,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert1 8070,00,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet900,0-0,2
 
5 Kjemiske produkter34 3050,0-0,1
51 Organiske kjemiske produkter4 5910,00,2
52 Uorganiske kjemiske produkter2 6020,0-0,1
53 Farge- og garvestoffer1 6880,0-0,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter9 1680,00,2
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter3 5610,0-0,1
56 Kunstgjødsel1 2970,0-0,2
57 Plastråstoffer2 4440,0-0,4
58 Plast, halvfabrikata2 9530,0-0,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt6 0010,0-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale54 290-0,1-0,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn2860,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.2 4300,0-0,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)3 852-0,1-0,1
64 Papir, papp og varer3 6800,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer3 8430,0-0,2
66 Varer av ikke-metalliske mineraler4 5940,0-0,1
67 Jern og stål6 806-0,1-0,3
68 Metaller, unntatt jern og stål4 764-0,1-0,6
69 Varer av metaller, i.e.n.24 034-0,1-0,2
 
7 Maskiner og transportmidler127 7930,03,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr7 2520,0-0,5
72 Maskiner for spesielle industrier12 7150,00,0
73 Metallbearbeidingsmaskiner7530,0-0,1
74 Andre industrimaskiner og -utstyr15 4050,0-0,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr7 792-0,1-0,4
76 Telekommunikasjonsapparater12 0230,0-0,2
77 Elektriske maskiner og apparater15 8540,0-0,1
78 Kjøretøyer for veg37 8140,0-0,2
79 Andre transportmidler18 185-0,132,9
 
8 Forskjellige ferdigvarer47 715-0,1-0,3
81 Prefabrikerte bygninger4 1970,0-0,1
82 Møbler og deler7 8930,0-0,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende8250,00,0
84 Klær og tilbehør til klær9 2610,0-0,2
85 Fottøy2 6860,0-0,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument8 180-0,1-0,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur1 4640,0-0,3
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.13 210-0,4-0,5
 
9 Andre varer og transaksjoner5830,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art1850,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler60,00,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)3920,00,0

Tabell 14 
Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - Juni 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt420 7240,0-0,8
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)112 4290,00,0
Naturgass (SITC 343)91 4410,0-7,6
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)2 4990,00,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)7 6900,0142,4
Fastlandseksport206 664-0,1-0,2
 
0 Matvarer og levende dyr48 3290,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 03170,0-0,1
01 Kjøtt og kjøttvarer118-0,3-0,6
02 Meierivarer og egg3960,00,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr45 287-0,1-0,1
04 Korn og kornvarer1820,0-0,3
05 Grønnsaker og frukt76-1,0-0,9
06 Sukker, sukkervarer og honning210,0-0,4
07 Kaffe, te, kakao, krydderier1950,00,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)1 2180,0-0,6
09 Forskjellige matvarer8180,0-0,1
 
1 Drikkevarer og tobakk412-0,1-0,2
11 Drikkevarer407-0,1-0,2
12 Tobakk og tobakksvarer40,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer8 121-0,1-0,2
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå3630,00,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter30,00,0
23 Rågummi260,0-0,3
24 Tømmer, trelast og kork1 6420,0-0,9
25 Papirmasse og papiravfall1 4580,0-0,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1270,00,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler1 7250,00,0
28 Malmer og avfall av metall2 575-0,4-0,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer2030,10,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm239 5630,0-3,0
32 Kull, koks og briketter10,03,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter135 8200,00,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte20 6080,00,0
34 Gass, naturlig og tilvirket101 2440,0-6,9
342 Flytende propan og butan8 3640,00,0
35 Elektrisk strøm2 4990,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 056-0,1-0,1
41 Dyrefett og -oljer518-0,20,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2450,0-0,3
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2930,00,0
 
5 Kjemiske produkter26 662-0,1-0,2
51 Organiske kjemiske produkter7 782-0,4-0,3
52 Uorganiske kjemiske produkter4 0230,00,1
53 Farge- og garvestoffer9170,00,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter2 8670,0-0,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter682-0,1-0,1
56 Kunstgjødsel1:::
57 Plastråstoffer2 7960,0-0,1
58 Plast, halvfabrikata7900,0-0,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt6 8050,0-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale41 0030,00,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn380,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.4100,0-0,4
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7840,0-0,2
64 Papir, papp og varer2 5390,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer807-0,10,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler873-0,1-0,1
67 Jern og stål7 6370,0-0,2
68 Metaller, unntatt jern og stål23 5720,00,0
69 Varer av metaller, i.e.n.4 342-0,12,7
 
7 Maskiner og transportmidler42 850-0,110,8
71 Kraftmaskiner og -utstyr3 2520,0-8,3
72 Maskiner for spesielle industrier5 0720,0-0,3
73 Metallbearbeidingsmaskiner3580,00,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr8 2650,0-0,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 1860,0-1,2
76 Telekommunikasjonsapparater3 0910,00,0
77 Elektriske maskiner og apparater5 850-0,4-0,7
78 Kjøretøyer for veg3 762-0,2-0,8
79 Andre transportmidler12 0140,062,0
 
8 Forskjellige ferdigvarer12 343-0,1-0,3
81 Prefabrikerte bygninger7780,0-0,1
82 Møbler og deler1 4440,0-0,7
83 Reiseeffekter, vesker og liknende500,0-0,7
84 Klær og tilbehør til klær3830,0-0,5
85 Fottøy610,0-1,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument5 284-0,1-0,2
88 Fotografiske og optiske artikler, ur116-0,1-0,9
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.4 227-0,1-0,4
 
9 Andre varer og transaksjoner3850,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)3840,00,0

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om totalimport og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandsk produserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandsk produserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandsk produserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er fastlandseksport brukt for eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. Fastlandseksport erstattet begrepet tradisjonelle varer, som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes avsender- og opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Avsenderland er det land fraktdokumentet (ved fortolling) i Norge viser som det første landet varen er sendt fra under samme handelstransaksjon mellom kjøper og selger.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) varer det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente landet som varen er bestemt for.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering


Mengde
Varer som er oppgitt med vekt, er registrert med nettovekt. For innførte varer som fortolles etter vekt, vil det forekomme at enkelte varer er fortollet med varens nærmeste emballasje (særlig matvarer i lufttett lukket emballasje). En del varer er registrert i en annen mengdeenhet i tillegg til kilo. Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir  publisert etter begge mengdeenheter.

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight) verdi. Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksporten er det på samme måte varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board) verdi. CIF og FOB er to typer av leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  internasjonale salgsklausuler, med avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til risiko, ansvar og kostnad knyttet til transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved avgang fra installasjonen. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som eksport av tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Fylket der varen er produsert. Hvis produksjonen foregår i flere fylker er produksjonsfylke bestemt til det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene finnes på FN sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Men tall for  eksport av olje, gass og kull, samt utenrikshandel med strøm, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen. Både FN og Eurostat har laget  korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International standard for trade classification - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad economic classification), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of products by Activity,  der de 4 første sifrene tilsvarer Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger den internasjonale standarden ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:
Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU –Oversikt i ulike tidsspenn finnes på EUs nettsider.
OECD - for aktuelle medlemsland til enhver tid se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste  brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. I DAC-listen finnes i tillegg inndelingen MUL , Minst Utviklede Land (definert av FN), som også brukes  i statistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia - Afrika unntatt Sør-Afrika - Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland - Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon (kun europeiske Comecon-land i den norske handelsstatistikken): Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan. (Denne landgrupperingen sluttet vi å gi tall for etter 2011).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandel

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Eksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned), eller første påfølgende virkedag. Disse tallene er foreløpige. For inneværende år blir alle måneder oppdatert ved hver publisering.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres til EUs statistiske kontor (Eurostat), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og De forente nasjoner (FN).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er helt sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikken over utenrikshandel med varer er blitt publisert siden 1913, mens årsstatistikk kan finnes helt tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte system) som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur).

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes ved utarbeiding av nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet i SSB. Den skal også så vidt mulig dekke næringslivets behov for data på dette området til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Internasjonale organisasjoner, som FNs statistiske kontor, OECD og Eurostat benytter også opplysningene som utenrikshandelsstatistikken gir.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene for utenrikshandel med varer er en viktig del av kvartalsvis utenriksregnskap og nasjonalregnskap og det årlige  nasjonalregnskapet .

Driftsregnskapet (utenriksregnskapet består at et driftsregnskap og et kapitalregnskap) omfatter imidlertid flere poster både på eksport- og importsiden som ikke er med i statistikken over utenrikshandelen med varer. Dette gjelder i sin helhet eksport og import av tjenester. Utenrikshandelsstatistikken dekker kun ikke-finansiell sektor, mens utenriksregnskapet dekker alle institusjonelle sektorer (ikke-finansiell sektor produserer varer og ikke-finansielle tjenester, mens finansielle foretak hovedsakelig har med finansformidling og finansielle hjelpetjenester å gjøre).

I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i mange av de andre statistikkene som SSB publiserer, som for eksempel:

Speilstatistikk

Når man i utenrikshandelsstatistikk-sammenheng snakker om speilstatistikk, dreier det seg om en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker. Eksport av en vare fra et land skal i prinsippet være lik import av samme vare i det andre landet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksporterende land benytter varens verdi ved dette landets grense. Men importerende land benytter samme vares verdi inkludert frakt og forsikring til importlandets grense. (Dette kalles FOB og CIF-verdi, og beskrives under definisjoner i punktet statistisk verdi.)
Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres, et eksempel er ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkens innhold. Landene kan også ha ulik metode for innsamling og behandling av data som kan skape skjevheter. Noen samler inn data fra tollvesenet, andre direkte fra bedrifter.
En annen vanlig feilkilde er at landene har forskjellig opplysninger om varenes bestemmelsesland. Ulik terskel for inkludering av data kan også skape skjevheter. For Norge er varedeklarasjoner under 1 000 kroner utelatt fra importen, men andre land kan ha andre grenser. Også ulik praktisering av konfidensialitetskrav og uklare definisjoner av enkelte varer kan medføre ulik klassifisering i forskjellige land, i tillegg til bevisst og ubevisst misbruk av varekoder.

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og informasjon om opprinnelsesland tas ikke med videre. Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext ), også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics .

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium
Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon. (Se punktet Relevant dokumentasjon for lenke til publikasjonen).

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium . Et lands økonomiske territorium skal i tillegg til den geografiske dimensjonen også inkludere skip, fly, og flytende oljeplattformer eid av nasjonale foretak. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel ses på som en del av landets materielle ressurser. For denne type varer skal handelen måles etter skifte i økonomisk eierskap.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel . FN anbefaler generalhandel der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet . Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandel benyttes hvis det statistiske området dekker kun deler av det økonomiske territoriet. SSB følger i all hovedsak generalhandelsprinsippet, men med noen unntak.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann
Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN skal enkelte varestrømmer utelates fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig fjernes også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer tollområdet, men med noen unntak, jf. behandlingen av tollager:

Det finnes fire forskjellige typer tollager. På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet da handelstransaksjonen registreres i statistikken, selv om varen allerede ankom det økonomiske territoriet ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse data følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager, er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen
Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen skal tolldeklareres. Eksport av kull som fraktes direkte fra Svalbard til utlandet innhentes direkte fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen
Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen tolldeklareres.
Eksport av råolje og gass levert direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer
Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes direkte fra norske skipsregister og oppgavegivere. Eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor tollområdet og direktelandet i utlandet innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

  • Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette  området
  • Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
  • Varer som fysisk krysser grensen, men likevel defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)
  • Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.), defineres som en ren tjeneste
  • Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
  • Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi
  • Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
  • Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) og returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
  • Varer til midlertidig bruk, dvs. som returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.)
  • Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
  • Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
  • Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
  • Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)
  • Avfall og skrap uten kommersiell verdi

SSB har av praktiske hensyn valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken, disse varene utgjør under en prosent av importen og ca 0,04 prosent av eksporten. Import av varer under 200 kroner og eksport av varer under 5 000 (unntatt avgifts- og restriksjonsbelagte varer) er ikke underlagt deklareringsplikt hos Tollvesenet.

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), som er et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, informasjon om dette finnes i avsnittet om datainnsamling.

Utvalg er ikke relevant da utenrikshandel med varer er en fulltelling av de varene som er med i omfanget.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes som nevnt via tollvesenets TVINN-register, og overføres elektronisk til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av både råolje og naturgass i gassform hentes inn via månedlige rapporter fra operatør og fra Oljedirektoratet. Prisene derimot innhentes via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 blir utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen, mens nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra journalen World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er fortsatt basert på oppgaver fra operatør

For råolje, endelige priser: kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

For naturgass, endelige priser: en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

Grunnet mangelfull landinformasjon har vi endret publiseringen av landfordelte tall for eksport av naturgass. Fra og med 2013 publiserer SSB derfor en landfordeling basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør da denne informasjonen ikke kan finnes i de nevnte registre.

Når det gjelder flytende oljeplattformer, innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 hentes disse opplysningene via TVINN.

Import og eksport av fly
For noen fly innhentes månedlige rapporter fra Statistiska centralbyrån i Sverige, mens resten innhentes via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 har tallene blitt innhentet via Fiskeridirektoratet (FDIR), tidligere ble det innhentet via TVINN.

 

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontroller over beregnet pris, mengde og land er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

Kontrollene av data i SSB foregår på ulike nivå – noen skjer allerede ved innlasting (automatiske omkodinger av variable). Den manuelle delen av revisjonen består av ulike typer validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil som for eksempel manglende transportkode mens den andre kan være feil landkode eller urimelig høy mengde innenfor et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår også lignende kontroller.

 

 

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer ekskluderes, jfr. omfanget som er beskrevt over. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at vi kan publisere  informasjonen om utenrikshandel på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdiserier og kvartalsvise volumserier, består av prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Den er utviklet av US Bureau of the Census, og er en av de mest kjente metodene internasjonalt som benyttes for sesongjustering. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen når vi eliminerer forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner. Det er to viktige korreksjoner: Den ene metoden er justering av verdiene for antall ukedager av forskjellige slag i hver måned . Det kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler. Vi regner med at både import og eksport påvirkes både i uka før påske, påskeuka og uka etter påske. Det gjøres ikke noen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at vi undertrykker tallene ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store produsenter som er dominerende på enkelte vareområder, er det en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre på importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling, siden det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er gjenstand for revisjoner over tid på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1.januar 2012. Det er dessuten hvert år enkelte endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger finnes i den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen . For korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS, se FNs nettsider .

Når det gjelder inndelingen etter SITC, ble den nåværende SITC -Rev.4 innført i januar 2007 og erstattet dermed den foregående SITC-Rev.3 (1988-2006). Sammenhengen mellom tallene i årene før og etter 2007 kan være misvisende for noen av SITC-gruppene. Graden av påvirkning avhenger av verdien for de SITC-varenummerne som endret varegruppetilhørighet. For korrespondansetabeller mellom de to versjonene, se FNs nettsider .

For tabellene som benytter seg av CPA-nomenklaturen benyttes 2008-versjonen i hele serien.

Av andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at for import og eksport av skip og oljeplattformer ble statistikken i 1991 utvidet til også å omfatte transaksjoner som gjelder fartøy under utenlandsk flagg med norsk registrert eierselskap. Dessuten ble definisjonen av utviklingsland byttet i 2007, dette påvirker nivået på tallene noe.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at det ved tolldeklareringen er oppgitt feil verdier, manglende tilstrekkelige opplysninger eller at informasjonen feiltolkes. Eksempler på dette er feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengdeopplysninger.

 Når det gjelder andre typer feil  forekommer for eksempel forsinket oppdatering i enkelte tilfeller for handel med skip og oljeplattformer. Vi har heller ikke noe godt datagrunnlag for å beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge. Reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for eksporterte varer for inntil 5000 kroner per sending og tilsvarende for importerte varer inntil 200 kroner, fører til for lave tall totalt sett. Derfor må altså nasjonalregnskapet, som ønsker mest mulig opplysninger estimerer tall for denne mangelen separat.
Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter, som beskrevet i punktet om beregninger. Men utover dette gjøres det ikke noe spesielt, dermed kan det være naturlig å anta at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes mer forsiktig på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

Revisjon

Utenrikshandel med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid videre fram til april/mai året etter, da endelige tall publiseres. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt små for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje og gasspriser. Vi foretar som nevnt over, under punktet hyppighet og aktualitet, også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men noen ganger blir det avdekket relativt store mangler eller feil.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB