329186
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
329186
statistikk
2018-02-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

28,8

milliarder kroner – handelsoverskuddet i januar 2018

Utenrikshandel med varer1
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2018Desember 2017 - Januar 2018Januar 2017 - Januar 2018
1Alle tallene er markert med tegnet *. Dette er SSBs standardtegn for foreløpige tall.
2Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 2-4.
Eksport83 1638,38,6
Råolje19 342-4,9-8,0
Naturgass24 33717,524,4
Naturlige gasskondensater640283,147,4
Skip og oljeplattformer21 418292,8-61,8
Fastlandseksport37 4276,317,6
Fisk7 4050,60,6
 
Import54 4014,45,9
Import av skip og oljeplattformer519250,7-84,4
 
Handelsbalansen28 76316,414,2
Handelsbalansen fastland-16 455-1,61,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2013527 722516 826.10 896-
2014562 455549 943.6 1786 334
2015615 485588 519.8 71518 251
2016609 516590 128.19 388-
2017683 354661 610.11 53110 214
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201643 65743 41649 149241-
Februar 201649 54249 15749 881385-
Mars 201650 53248 81449 2181 718-
April 201650 35049 68448 293666-
Mai 201649 66449 27948 802385-
Juni 201653 79551 00048 0972 796-
Juli 201645 89745 07450 410823-
August 201652 87350 93849 7321 935-
September 201654 25651 21448 7453 042-
Oktober 201652 70751 10849 4151 599-
November 201656 94651 98347 5884 963-
Desember 201649 29548 46050 573835-
Januar 201751 37848 05251 6073 326-
Februar 201748 84447 22250 1111 622-
Mars 201757 20055 89550 1681 305-
April 201743 98243 95950 75823-
Mai 201759 79159 08656 175705-
Juni 201767 14465 63461 8481 510-
Juli 201746 99346 06651 440927-
August 201754 79253 18751 6481 606-
September 201759 74554 65254 583984 994
Oktober 201756 58856 35851 696230-
November 201784 80679 55573 120315 220
Desember 201752 09151 94356 689148-
Januar 201854 40153 88255 800519-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2013916 532909 538.364 367.6 993-
2014909 036901 683.387 295.7 353-
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 399739 198.386 998.12 201-
2017843 286832 323.418 714.10 963-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201660 66560 17956 31630 81531 933486-
Februar 201660 39460 26359 94432 28232 918130-
Mars 201661 91261 84958 25933 01731 89763-
April 201661 51760 87763 09632 86131 801640-
Mai 201658 22558 10460 44030 56031 252121-
Juni 201660 35958 80161 36134 77032 8811 558-
Juli 201659 27458 63761 43930 14932 375637-
August 201660 00359 20962 21631 36332 573795-
September 201657 47957 25559 76634 92633 366224-
Oktober 201668 88065 70262 40030 84830 9193 178-
November 201670 46668 80065 89933 20331 4121 665-
Desember 201672 22469 52066 51732 20632 8052 704-
Januar 201776 57172 85568 12031 82632 6183 716-
Februar 201769 33667 25469 53031 81533 4302 082-
Mars 201776 26875 05770 59438 76934 2591 211-
April 201766 94966 92669 35132 00235 12223-
Mai 201767 84467 44670 17235 04134 938398-
Juni 201767 35166 54569 16537 27034 727807-
Juli 201761 98961 98965 27332 12235 400--
August 201767 76367 41170 69834 46035 483351-
September 201765 47564 66967 46734 64533 806806-
Oktober 201771 26071 14067 47337 48536 108119-
November 201775 66874 58071 64438 05436 7531 087-
Desember 201776 81276 45173 06335 22536 687361-
Januar 201883 16381 74576 53837 42737 3931 418-

Tabell 3 
Handelsbalansen. Millioner kroner

Handelsbalansen. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2013388 809392 712-152 459
2014346 581351 740-162 649
2015219 782237 811-184 546
2016141 882149 070-203 130
2017159 932170 713-242 896
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201617 00816 764-12 601
Februar 201610 85211 107-16 875
Mars 201611 38013 035-15 797
April 201611 16611 193-16 823
Mai 20168 5618 825-18 719
Juni 20166 5637 801-16 230
Juli 201613 37713 563-14 926
August 20167 1308 270-19 575
September 20163 2236 042-16 288
Oktober 201616 17314 594-20 261
November 201613 51916 817-18 780
Desember 201622 92921 060-16 255
Januar 201725 19424 803-16 226
Februar 201720 49220 032-15 407
Mars 201719 06819 162-17 126
April 201722 96722 967-11 957
Mai 20178 0538 360-24 045
Juni 2017208910-28 365
Juli 201714 99615 923-13 944
August 201712 97014 225-18 727
September 20175 73010 016-20 008
Oktober 201714 67214 783-18 873
November 2017-9 138-4 975-41 501
Desember 201724 72124 508-16 717
Januar 201828 76327 864-16 455

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2013545 171.288 126.248 778.8 268
2014514 388.282 663.223 625.8 100
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 199.187 595.160 787.3 817
2017413 609.208 983.199 639.4 987
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Januar 201629 36426 02412 13512 27116 66213 930567
Februar 201627 98227 83112 24313 12315 65914 40980
Mars 201628 83227 00512 18712 61416 25613 557389
April 201628 01628 41414 75114 12312 95513 638310
Mai 201627 54429 14715 56315 18611 85913 457123
Juni 201624 03127 64013 44914 46710 02512 841557
Juli 201628 48930 10817 34416 75410 73012 236415
August 201627 84629 66318 10716 6599 59611 754144
September 201622 32925 17614 14714 8887 87310 115309
Oktober 201634 85432 29918 20317 43416 22015 225432
November 201635 59733 83518 74318 94116 48414 335371
Desember 201637 31534 17320 72420 48216 47013 556121
Januar 201741 02936 11221 03421 16319 56116 289434
Februar 201735 43835 26717 78419 26717 06415 643590
Mars 201736 28834 16017 16317 94018 63115 589493
April 201734 92435 19918 44117 55016 05616 872426
Mai 201732 40634 19617 64017 07914 46616 487300
Juni 201729 27533 78816 03817 20012 98116 766256
Juli 201729 86731 84714 10513 79315 26917 360494
August 201732 95135 17517 67616 24614 80317 940472
September 201730 02433 78916 07816 86213 69717 537249
Oktober 201733 65631 17615 36614 70318 00716 936283
November 201736 52634 82117 31717 53618 38516 041823
Desember 201741 22537 63920 34120 03420 71717 096167
Januar 201844 31938 81619 34219 46924 33720 210640

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2017Januar 2018Januar 2017 - Januar 2018
I alt51 37854 4015,9
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)3 326519-84,4
Import utenom skip og oljeplattformer48 05253 88212,1
 
0 Matvarer og levende dyr3 8903 763-3,3
00 Levende dyr, utenom gruppe 03131515,0
01 Kjøtt og kjøttvarer14293-34,6
02 Meierivarer og egg8310324,1
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr738493-33,1
04 Korn og kornvarer41247014,1
05 Grønnsaker og frukt1 101955-13,2
06 Sukker, sukkervarer og honning12718444,2
07 Kaffe, te, kakao, krydderier36442216,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)512511-0,1
09 Forskjellige matvarer39748822,7
 
1 Drikkevarer og tobakk5535977,9
11 Drikkevarer37144219,2
12 Tobakk og tobakksvarer182155-15,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer3 1963 91122,4
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå223,2
22 Oljefrø og oljeholdige frukter16854-67,9
23 Rågummi514173,4
24 Tømmer, trelast og kork31534810,4
25 Papirmasse og papiravfall42455,5
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1411-26,8
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler2782987,3
28 Malmer og avfall av metall2 1692 88833,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer20325224,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm3 2253 213-0,4
32 Kull, koks og briketter16221633,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter2 8882 610-9,6
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 5611 88820,9
34 Gass, naturlig og tilvirket57145155,5
342 Flytende propan og butan128142-90,9
35 Elektrisk strøm119243103,8
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks543491-9,4
41 Dyrefett og -oljer277125-54,9
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert25334837,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet131943,4
 
5 Kjemiske produkter5 1895 87813,3
51 Organiske kjemiske produkter64788637,0
52 Uorganiske kjemiske produkter36645324,0
53 Farge- og garvestoffer2542748,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 3441 4638,9
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter56667218,6
56 Kunstgjødsel18331572,1
57 Plastråstoffer39546617,9
58 Plast, halvfabrikata39646317,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 038885-14,8
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 5247 83420,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn5450-8,4
62 Varer av gummi, i.e.n.30137424,0
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)6106272,8
64 Papir, papp og varer6386857,2
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer53566324,0
66 Varer av ikke-metalliske mineraler67577715,2
67 Jern og stål1 0371 67761,7
68 Metaller, unntatt jern og stål57681441,2
69 Varer av metaller, i.e.n.2 0962 1683,4
 
7 Maskiner og transportmidler20 13020 2380,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr83096316,0
72 Maskiner for spesielle industrier1 5591 96726,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner115100-12,5
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 2662 60214,8
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 3741 70223,9
76 Telekommunikasjonsapparater1 8752 22718,8
77 Elektriske maskiner og apparater2 5322 88213,8
78 Kjøretøyer for veg5 2985 261-0,7
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer3 2413 228-0,4
79 Andre transportmidler4 2802 534-40,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 0558 3934,2
81 Prefabrikerte bygninger749723-3,5
82 Møbler og deler1 1951 3059,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende11714119,7
84 Klær og tilbehør til klær1 6571 87413,1
85 Fottøy43949011,8
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 5381 362-11,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur21224314,5
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 1472 2565,1
 
9 Andre varer og transaksjoner748210,4
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art18192,8
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler20-94,2
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)546316,4

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2017Januar 2018Januar 2017 - Januar 2018
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt76 57183 1638,6
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)21 03419 342-8,0
Naturgass (SITC 343)19 56124 33724,4
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)43464047,5
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)3 7161 418-61,8
Fastlandseksport31 82637 42717,6
 
0 Matvarer og levende dyr7 8807 9410,8
00 Levende dyr, utenom gruppe 0364-43,4
01 Kjøtt og kjøttvarer18208,9
02 Meierivarer og egg576718,3
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr7 3617 4050,6
04 Korn og kornvarer233031,5
05 Grønnsaker og frukt13145,4
06 Sukker, sukkervarer og honning42-47,8
07 Kaffe, te, kakao, krydderier34341,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)21525719,2
09 Forskjellige matvarer149108-27,2
 
1 Drikkevarer og tobakk55596,5
11 Drikkevarer54598,4
12 Tobakk og tobakksvarer10-78,8
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 2831 55321,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå149113-24,3
22 Oljefrø og oljeholdige frukter0048,8
23 Rågummi63-53,4
24 Tømmer, trelast og kork21933954,7
25 Papirmasse og papiravfall249238-4,2
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd21239,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler25832425,4
28 Malmer og avfall av metall35146733,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer294658,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm44 95952 17016,0
32 Kull, koks og briketter00.
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter23 22925 3409,1
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 7215 294207,7
34 Gass, naturlig og tilvirket21 22126 23623,6
342 Flytende propan og butan1 4631 75219,8
35 Elektrisk strøm51059416,5
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks15519223,9
41 Dyrefett og -oljer619047,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4845-6,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet465724,9
 
5 Kjemiske produkter4 3614 92813,0
51 Organiske kjemiske produkter1 2841 3112,1
52 Uorganiske kjemiske produkter60373121,2
53 Farge- og garvestoffer130122-6,6
54 Medisiner, farmasøytiske produkter42567959,8
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter12413710,3
56 Kunstgjødsel1:::
57 Plastråstoffer46153315,6
58 Plast, halvfabrikata117105-10,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 2151 3107,8
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 6617 1777,7
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn512127,2
62 Varer av gummi, i.e.n.8566-22,8
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)12314114,4
64 Papir, papp og varer39445315,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer13816217,0
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1271356,7
67 Jern og stål1 1851 167-1,5
68 Metaller, unntatt jern og stål3 9204 57016,6
69 Varer av metaller, i.e.n.682471-31,0
 
7 Maskiner og transportmidler9 3476 825-27,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr49560922,9
72 Maskiner for spesielle industrier847703-17,0
73 Metallbearbeidingsmaskiner5445-17,4
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 5881 075-32,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr21023512,2
76 Telekommunikasjonsapparater40156741,5
77 Elektriske maskiner og apparater79191315,4
78 Kjøretøyer for veg56068822,8
79 Andre transportmidler4 4011 991-54,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer1 7952 2602,3
81 Prefabrikerte bygninger1191310,1
82 Møbler og deler2362610,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende470,0
84 Klær og tilbehør til klær607322,4
85 Fottøy98-5,9
87 Vitenskapelige og tekniske instrument821699-14,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur171912,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.5291 063101,0
 
9 Andre varer og transaksjoner7558-23,6
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art04 175.
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00-41,6
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)7553-29,1

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Januar 2017Januar 2018Januar 2017Januar 2018
I alt51 37854 4015,976 57183 1638,6
 
Handelsområder
Norden10 65811 1464,68 83611 76133,1
EFTA58973424,653464220,2
EU32 92933 3881,462 29268 85210,5
OECD39 38639 9091,369 50974 6097,3
Utviklingsland10 00311 69716,94 8606 39831,6
MUL - minst utviklede land27940244,1205446117,6
 
Verdensdeler og land
Europa34 86436 3014,164 16970 76610,3
Belgia78187111,53 4774 88640,5
Danmark2 9682 692-9,33 2435 38566,0
Estland37844517,71141259,6
Finland1 3121 3442,41 0501 0500,0
Frankrike1 4411 64113,94 9525 2526,1
Hellas53589,479812,5
Irland386320-17,11 154431-62,7
Island11220280,427440146,4
Italia3 5501 666-53,1831778-6,4
Litauen59566712,150078156,2
Nederland2 2672 243-1,19 3288 957-4,0
Polen1 7141 8598,51 3252 03153,3
Portugal15624053,8378258-31,7
Romania24832731,9537643,4
Russland6401 17082,817519310,3
Slovakia20023316,52921-27,6
Spania1 0651 1366,71 2321 2975,3
Storbritannia2 9443 43516,718 65019 0091,9
Sveits47252711,7260241-7,3
Sverige6 1786 80010,13 9424 85823,2
Tsjekkia51363123,0173170-1,7
Tyrkia44471661,360684339,1
Tyskland5 2735 5685,611 43712 88612,7
Ungarn18922016,4476129,8
Østerrike30041036,714921947,0
Andre land i Europa68588028,5711476-33,1
 
Asia9 94011 31613,85 2216 21119,0
Hong Kong7667-11,811315436,3
India30535516,415721235,0
Japan9961 18218,7955882-7,6
Kina5 1476 43024,91 3981 260-9,9
Malaysia191580203,7117234100,0
Singapore137290111,754761712,8
Sør-Korea1 046656-37,3759694-8,6
Taiwan33037112,4114274140,4
Thailand293278-5,1154337118,8
Vietnam767437-43,0297148-50,2
Andre land i Asia6526702,86101 399129,3
 
Nord- og Mellom-Amerika4 7014 622-1,75 5083 696-32,9
Canada1 3961 57412,862193350,2
USA2 9102 741-5,84 2472 609-38,6
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika395307-22,3640154-100,5
 
Sør-Amerika1 0551 0630,8677649-4,1
Brasil7027070,7577511-11,4
Chile8011037,52468183,3
Peru10563-40,0523360,0
Andre land i Sør-Amerika1681838,97147-33,8
 
Afrika73094429,38971 70490,0
Angola0110.16411-93,3
Botswana141721,4--.
Sør-Afrika27137237,364247285,9
Andre land i Afrika4454450,06691 446116,1
 
Oseania8715477,010013737,0
Australia7113995,89011932,2
New Zealand1715-11,891788,9
Andre land i Oseania-10-100,0110,0

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Januar 2017Januar 2018Januar 2017Januar 2018
I alt48 05253 88212,131 82637 42717,6
 
Handelsområder
Norden10 65511 1464,66 0237 37722,5
EFTA58973424,653464220,2
EU30 60633 3889,120 66224 91520,6
OECD36 48539 7078,825 57030 19918,1
Utviklingsland9 57911 17816,74 7195 24011,0
MUL - minst utviklede land27940244,1205446117,6
 
Verdensdeler og land
Europa32 54136 09910,922 16226 59520,0
Belgia78187111,51 1481 61941,0
Danmark2 9682 692-9,31 8672 24220,1
Estland37844517,71141259,6
Finland1 3121 3442,46576844,1
Frankrike1 4411 64113,91 2071 196-0,9
Hellas53589,479812,5
Irland386320-17,130743140,4
Island11220280,427440146,4
Italia1 2361 66634,8831778-6,4
Litauen59566712,13523787,4
Nederland2 2672 243-1,13 1294 14132,3
Polen1 7141 8598,51 3251 3391,1
Portugal15624053,8378258-31,7
Romania24832731,9537643,4
Russland6401 17082,817519310,3
Slovakia20023316,52921-27,6
Spania1 0651 1366,78008556,9
Storbritannia2 9403 43516,82 3883 27137,0
Sveits47252711,7260241-7,3
Sverige6 1746 80010,13 1333 98327,1
Tsjekkia51363123,0173170-1,7
Tyrkia44451415,846560931,0
Tyskland5 2735 5685,62 3472 74717,0
Ungarn18922016,4476129,8
Østerrike30041036,714921947,0
Andre land i Europa68488028,74754760,2
 
Asia8 93711 00023,15 2215 7219,6
Hong Kong7667-11,811315436,3
India30535516,415721235,0
Japan9961 18218,7955882-7,6
Kina5 1476 11318,81 3981 260-9,9
Malaysia191580203,7117234100,0
Singapore137290111,754761712,8
Sør-Korea46865640,2759618-18,6
Taiwan33037112,4114274140,4
Thailand293278-5,1154134-13,0
Vietnam34243727,8297148-50,2
Andre land i Asia6526712,96101 18894,8
 
Nord- og Mellom-Amerika4 7014 622-1,72 7693 13013,0
Canada1 3961 57412,8153368140,5
USA2 9102 741-5,82 4002 6098,7
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika395307-22,3216153-29,2
 
Sør-Amerika1 0551 0630,8677649-4,1
Brasil7027070,7577511-11,4
Chile8011037,52468183,3
Peru10563-40,0523360,0
Andre land i Sør-Amerika1681838,97147-33,8
 
Afrika73094429,38971 19433,1
Angola0110.16411-93,3
Botswana141721,4--.
Sør-Afrika27137237,36458-9,4
Andre land i Afrika4454450,06691 12568,2
 
Oseania8715477,010013737,0
Australia7113995,89011932,2
New Zealand1715-11,891788,9
Andre land i Oseania-10-100,0110,0

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Januar 2018
Total importMatvarer og levende dyr  (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt54 4013 7635973 9113 2134915 8787 83420 2388 39382
 
EU (inkl. Norden)33 3882 4895141 4022 5911944 1865 33512 3594 23979
Norden11 1468181747701 4761091 1232 0962 9651 54273
Utviklingsland11 697807311 009103993451 4954 5293 2781
Russland1 1708315038914472417212-
India3556004004597461020
Japan1 182601005422979299-
Kina6 430950342221597023 3602 0551
Singapore290100-0195174729-
Sør-Korea656201000483253924-
USA2 74179192678246151471 3194330
Canada1 5742721 280500239141420
Brasil70720004460021162121
Sør-Afrika372644237005253610

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Januar 2018
Total eksportMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt83 1637 941591 55352 1701924 9287 1776 8252 26058
 
EU (inkl. Norden)68 8525 168351 36447 2921133 0966 0294 6901 05610
Norden11 7611 282244824 568438541 4832 4785460
Utviklingsland6 3981 21261362 771401 0173117231840
Russland193120800305561244 175
India2121015006469539-
Japan88223401026301308914412-
Kina1 2602864790550078227800
Singapore617480038408677912-
Sør-Korea6942510877644100172380
USA2 609486105427303033384915180
Canada93388005650159015816-
Brasil511238030011648996-
Sør-Afrika2472401189076156-

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.
Millioner kronerEndring i prosent
Januar 2017Januar 2018Januar 2017 - Januar 2018
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen til ett fylke fra og med 1.januar 2018.
Hele landet31 82637 42717,6
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 1661 38118,4
Akershus523485-7,3
Oslo766731-4,6
Hedmark30442339,1
Oppland53181152,7
Buskerud1 1601 141-1,6
Vestfold1 7292 03417,6
Telemark1 7571 7741,0
Aust-Agder297256-13,8
Vest-Agder2 3732 5055,6
Rogaland3 2113 69215,0
Hordaland3 6886 71382,0
Sogn og Fjordane1 1471 33216,1
Møre og Romsdal3 1063 44110,8
Trøndelag2.1 948.
Sør-Trøndelag1 486..
Nord-Trøndelag385..
Nordland2 1062 2135,1
Troms - Romsa59672922,3
Finnmark - Finnmárku611541-11,5
Svalbard-0.
Jan Mayen--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 3141 3543,0
Reeksport av varer produsert i utlandet3 1203 3557,5
Uoppgitt fylke44656727,1

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Januar 2018
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk¬ FiskRåvarer, unntatt brenselsstofferBrenselsstofferBearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer, tobakk
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er slått sammen til ett fylke fra og med 1.januar 2018.
3Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet37 4278 0007 4051 7457 85119 830
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 38176419201 112
Akershus485344130438
Oslo731363330662
Hedmark42368591710184
Oppland8114-181788
Buskerud1 141406001 077
Vestfold2 034380711 113812
Telemark1 77414364341 662
Aust-Agder25627017-212
Vest-Agder2 50521212302 462
Rogaland3 6923012311731 9941 224
Hordaland6 7131 2771 2531044 1101 222
Sogn og Fjordane1 33248746831-813
Møre og Romsdal3 4411 6121 51415311 674
Trøndelag21 9481 1781 155930677
Sør-Trøndelag......
Nord-Trøndelag......
Nordland2 2131 1191 10792-1 002
Troms - Romsa7296346234-91
Finnmark - Finnmárku5415035033107
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 35445539026259443
Reeksport av varer produsert i utlandet33 35558218233 212
Uoppgitt fylke5675445570456

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om totalimport og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes avsender- og opprinnelsesland, og for eksport -  bestemmelsesland.

Avsenderland er det land fraktdokumentet (ved fortolling) viser som det første landet varen er sendt fra under samme handelstransaksjon mellom kjøper og selger.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Er det fylket der varen er produsert. Hvis produksjonen foregår i flere fylker er produksjonsfylke bestemt til det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon Grupperingen er brukt til og med 2011 og besto (i handelsstatistikken) kun av europeiske Comecon-land: Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandel

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned) eller første påfølgende virkedag. I mars og juni er publiseringsdag én dag senere. Tallene er foreløpige og det gjøres en kontinuerlig retting og oppdatering av tallgrunnlaget. Ved hver publisering oppdateres tall for inneværende år.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er basert på oppgaver fra operatør.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 er disse opplysningene mottatt via TVINN.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at tallene undertrykkes ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder foretas en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling og det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Utenrikshandel med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid fram til april/mai året etter, da det publiseres endelige tall. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt liten for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje- og gasspriser. Som nevnt under punktet Administrative opplysninger, Hyppighet og aktualitet, foretas også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt store mangler eller feil.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB