281177
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
281177
statistikk
2017-06-16T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

59,2

milliarder kroner var importen i mai 2017

Utenrikshandel med varer1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Mai 2017April 2017 - Mai 2017Mai 2016 - Mai 2017Mai 2017Mai 2016 - Mai 2017
1Alle tallene er markert med tegnet *. Dette er SSBs standardtegn for foreløpige tall.
2Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 1-3.
Eksport66 9251,214,9354 75817,2
Råolje18 140-5,716,696 06643,6
Naturgass13 136-9,110,879 5988,5
Naturlige gasskondensater300-29,7144,12 24452,7
Skip og oljeplattformer21111 010,0-8,37 130395,1
Fastlandseksport35 23910,015,3169 7206,4
Fisk7 43110,713,437 8679,6
 
Import59 17534,819,2260 5066,9
Skip og oljeplattformer23785,0-90,46 29185,2
 
Handelsbalansen7 750-65,1-9,594 25259,8
Handelsbalansen fastland-23 899-101,5-27,7-84 494-4,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012507 601499 178.8 422-
2013527 722516 826.10 896-
2014562 455549 943.6 1786 334
2015615 485588 519.8 71518 251
2016609 516590 128.19 388-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mai 201546 19445 31748 077877-
Juni 201554 06453 00449 7171 060-
Juli 201544 60943 71744 630892-
August 201547 09346 28549 345808-
September 201553 28852 92349 533365-
Oktober 201553 64953 20949 421440-
November 201554 21252 69951 2701 512-
Desember 201550 99750 87750 364121-
Januar 201643 65743 41648 779241-
Februar 201649 54249 15749 867385-
Mars 201650 53248 81449 1651 718-
April 201650 35049 68448 222666-
Mai 201649 66449 27949 346385-
Juni 201653 79551 00048 6042 796-
Juli 201645 89745 07449 668823-
August 201652 87350 93849 7101 935-
September 201654 25651 21448 7513 042-
Oktober 201652 70751 10849 2941 599-
November 201656 94651 98347 8624 963-
Desember 201649 29548 46050 476835-
Januar 201751 40248 07951 0873 323-
Februar 201748 84847 21950 0721 628-
Mars 201757 17155 88950 2871 282-
April 201743 91043 88950 59720-
Mai 201759 17559 13857 06637-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012935 292929 563.359 705.5 729-
2013916 532909 538.364 367.6 993-
2014909 036901 683.387 295.7 353-
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 399739 198.386 998.12 201-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mai 201567 37567 34569 89732 20933 26430-
Juni 201570 45370 30473 83635 57033 581149-
Juli 201569 71968 75670 45133 66134 533964-
August 201567 65663 88467 43329 45532 6954473 326
September 201568 33668 33470 57035 61733 6373-
Oktober 201573 82373 64868 82235 76834 058175-
November 201567 22966 89263 54233 51233 329338-
Desember 201566 84165 93663 21534 42034 349905-
Januar 201660 66560 17959 70230 81532 024486-
Februar 201660 39460 26359 80432 28232 935130-
Mars 201661 91261 84957 74633 01731 93463-
April 201661 51760 87763 26932 86131 798640-
Mai 201658 22558 10460 54030 56031 234121-
Juni 201660 35958 80161 51134 77032 9411 558-
Juli 201659 27458 63759 85230 14932 525637-
August 201660 00359 20962 51031 36332 517795-
September 201657 47957 25558 86234 92633 054224-
Oktober 201668 88065 70261 36030 84830 8633 178-
November 201670 46668 80065 51833 20331 3901 665-
Desember 201672 22469 52066 48232 20632 8592 704-
Januar 201774 81871 10170 88331 86932 7833 716-
Februar 201769 76967 68669 81631 81633 4602 082-
Mars 201777 10775 89770 69738 76734 3111 210-
April 201766 14066 13068 73332 03035 20010-
Mai 201766 92566 81469 62435 23935 100111-

Tabell 3 
Handelsbalansen. Millioner kroner

Handelsbalansen. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2012427 691430 385-139 473
2013388 809392 712-152 459
2014346 581351 740-162 649
2015219 782237 811-184 546
2016141 882149 070-203 130
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mai 201521 18122 029-13 107
Juni 201516 38917 300-17 434
Juli 201525 11125 039-10 056
August 201520 56317 599-16 831
September 201515 04915 411-17 306
Oktober 201520 17420 439-17 441
November 201513 01814 192-19 187
Desember 201515 84315 059-16 457
Januar 201617 00816 764-12 601
Februar 201610 85211 107-16 875
Mars 201611 38013 035-15 797
April 201611 16611 193-16 823
Mai 20168 5618 825-18 719
Juni 20166 5637 801-16 230
Juli 201613 37713 563-14 926
August 20167 1308 270-19 575
September 20163 2236 042-16 288
Oktober 201616 17314 594-20 261
November 201613 51916 817-18 780
Desember 201622 92921 060-16 255
Januar 201723 41523 022-16 210
Februar 201720 92120 467-15 403
Mars 201719 93620 008-17 122
April 201722 23122 241-11 859
Mai 20177 7507 676-23 899

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2012569 858.306 825.252 253.10 779
2013545 171.288 126.248 778.8 268
2014514 388.282 663.223 625.8 100
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 199.187 595.160 787.3 817
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mai 201535 13637 28218 36418 00215 92818 014844
Juni 201534 73439 96619 28621 23615 01518 828433
Juli 201535 09535 99916 77515 27118 17420 706146
August 201534 42936 50616 32114 87717 72222 965386
September 201532 71736 76614 72716 25917 74223 348247
Oktober 201537 88034 80218 09016 44619 33517 756455
November 201533 37931 26613 86514 10419 03516 062480
Desember 201531 51628 98811 91212 33519 49115 795113
Januar 201629 36427 04812 13512 47816 66214 342567
Februar 201627 98227 91912 24313 25815 65914 29380
Mars 201628 83227 00012 18712 63716 25613 411389
April 201628 01628 70214 75114 14812 95513 827310
Mai 201627 54429 35815 56315 16511 85913 542123
Juni 201624 03127 52113 44914 70410 02512 661557
Juli 201628 48929 23517 34415 68310 73012 221415
August 201627 84629 52918 10716 4979 59612 408144
September 201622 32924 78814 14715 4627 87310 284309
Oktober 201634 85431 81518 20316 48716 22014 873432
November 201635 59733 37318 74319 16616 48413 841371
Desember 201637 31534 46420 72421 59316 47013 351121
Januar 201739 23336 32021 88222 48516 91614 640434
Februar 201735 87035 87318 60020 37716 68015 158590
Mars 201737 13034 96218 21619 06918 42015 234493
April 201734 10034 77419 22718 30714 44715 429426
Mai 201731 57633 59618 14017 50013 13615 076300

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Mai 2016Mai 2017Mai 2016 - Mai 2017Hittil i årMai 2016 - Mai 2017
Mai 2016Mai 2017
I alt49 66459 17519,2243 746260 5066,9
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)38537-90,43 3966 29185,2
Import utenom skip og oljeplattformer49 27959 13820,0240 350254 2155,8
 
0 Matvarer og levende dyr3 8083 9493,718 10217 574-2,9
00 Levende dyr, utenom gruppe 033415-56,5749426,1
01 Kjøtt og kjøttvarer15918214,4786658-16,3
02 Meierivarer og egg12113511,3537515-4,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr337293-12,92 0491 900-7,3
04 Korn og kornvarer4444450,32 1652 059-4,9
05 Grønnsaker og frukt1 2861 2960,85 6375 566-1,3
06 Sukker, sukkervarer og honning1241293,9695645-7,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier29832910,41 6171 610-0,4
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)5906398,52 3342 4213,7
09 Forskjellige matvarer41548517,02 2082 108-4,5
 
1 Drikkevarer og tobakk79792015,43 4423 5182,2
11 Drikkevarer54060712,32 3652 315-2,1
12 Tobakk og tobakksvarer25731421,91 0771 20311,7
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 4853 82653,912 96615 70221,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå21-44,5128-35,7
22 Oljefrø og oljeholdige frukter13317330,079199125,3
23 Rågummi132372,9546010,6
24 Tømmer, trelast og kork4424757,51 8901 9563,5
25 Papirmasse og papiravfall546214,7244237-2,9
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd97-24,55049-2,7
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler277251-9,61 3961 289-7,6
28 Malmer og avfall av metall1 2382 46399,07 1949 73735,4
29 Animalske og vegetabilske råvarer31737217,21 3351 3763,1
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm1 5212 91691,77 63313 15872,4
32 Kull, koks og briketter12819955,371084819,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter1 1972 543112,45 77311 05091,4
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte9701 46250,74 4487 74874,2
34 Gass, naturlig og tilvirket9554-43,3489272-44,4
342 Flytende propan og butan9143-52,7461211-54,2
35 Elektrisk strøm10212018,666298849,3
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks51559716,02 3572 5046,2
41 Dyrefett og -oljer18926640,51 0601 014-4,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3103120,61 2371 41814,6
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet151922,7607320,7
 
5 Kjemiske produkter5 5236 34514,926 01628 2018,4
51 Organiske kjemiske produkter754738-2,13 3743 89615,5
52 Uorganiske kjemiske produkter38358151,52 0722 1111,9
53 Farge- og garvestoffer3103244,41 3731 3760,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 3591 57816,16 3927 45116,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter5916438,92 9422 929-0,5
56 Kunstgjødsel22625010,81 3291 104-17,0
57 Plastråstoffer4154549,31 9562 0203,3
58 Plast, halvfabrikata5615732,12 4532 365-3,6
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt9241 20430,44 1254 94920,0
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 3048 52216,736 09536 6071,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn426146,0261247-5,4
62 Varer av gummi, i.e.n.3924084,12 0431 964-3,9
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)6376948,82 9793 1947,2
64 Papir, papp og varer6196484,73 1873 042-4,5
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer62274119,23 0663 1853,9
66 Varer av ikke-metalliske mineraler8309069,13 7563 7670,3
67 Jern og stål1 0781 40830,65 7905 571-3,8
68 Metaller, unntatt jern og stål79088111,43 6133 9308,8
69 Varer av metaller, i.e.n.2 2952 77621,011 40011 7062,7
 
7 Maskiner og transportmidler19 59923 84721,795 153102 9268,2
71 Kraftmaskiner og -utstyr7111 23874,14 1775 87540,7
72 Maskiner for spesielle industrier2 5922 6612,710 89610 474-3,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner10912816,5572566-1,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 9882 912-2,614 06012 579-10,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 3301 3783,66 4576 422-0,5
76 Telekommunikasjonsapparater1 7042 31335,88 3989 71215,7
77 Elektriske maskiner og apparater2 5233 02019,712 77713 0231,9
78 Kjøretøyer for veg6 0137 37222,628 00231 28311,7
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer3 4724 53930,716 84318 86812,0
79 Andre transportmidler1 6272 82673,69 81312 99332,4
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 0158 1471,641 56739 859-4,1
81 Prefabrikerte bygninger813741-8,83 5833 446-3,8
82 Møbler og deler1 2141 42417,36 3706 5833,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende11715028,16436704,2
84 Klær og tilbehør til klær1 1271 36721,37 9527 930-0,3
85 Fottøy31735110,62 3412 308-1,4
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 3271 3592,46 9346 711-3,2
88 Fotografiske og optiske artikler, ur23127217,71 1541 1842,6
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 8702 484-13,412 59111 028-12,4
 
9 Andre varer og transaksjoner971069,541445610,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4434-22,5167141-15,9
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10-81,983-59,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)517139,823931230,5

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Mai 2016Mai 2017Mai 2016 - Mai 2017Hittil i årMai 2016 - Mai 2017
Mai 2016Mai 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt58 22566 92514,9302 713354 75817,2
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)15 56318 14016,666 87896 06643,6
Naturgass (SITC 343)11 85913 13610,873 39079 5988,5
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)123300143,91 4702 24452,7
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)121111-8,31 4407 130395,1
Fastlandseksport30 56035 23915,3159 535169 7206,4
 
0 Matvarer og levende dyr7 0227 98113,736 94940 3329,2
00 Levende dyr, utenom gruppe 0322-8,52215-31,1
01 Kjøtt og kjøttvarer142145,386949,6
02 Meierivarer og egg6759-11,73113326,8
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr6 5537 43113,434 54737 8679,6
04 Korn og kornvarer273944,513114611,4
05 Grønnsaker og frukt2014-30,212161-49,8
06 Sukker, sukkervarer og honning93-64,93417-48,8
07 Kaffe, te, kakao, krydderier254062,712916023,8
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)19125634,689399611,6
09 Forskjellige matvarer1141150,8675643-4,7
 
1 Drikkevarer og tobakk8782-5,7402323-19,5
11 Drikkevarer8582-4,1396320-19,2
12 Tobakk og tobakksvarer20-94,964-38,9
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 2241 55326,96 1486 5346,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå2118-14,4364340-6,5
22 Oljefrø og oljeholdige frukter00.12125,6
23 Rågummi2590,923230,8
24 Tømmer, trelast og kork25129919,51 3221 309-1,0
25 Papirmasse og papiravfall21727526,81 0761 19010,6
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd222514,3104102-1,8
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler355349-1,51 5931 398-12,2
28 Malmer og avfall av metall32754466,31 5192 00431,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer293729,414516614,3
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm31 74736 57515,2161 124204 59627,0
32 Kull, koks og briketter00-46,1230-98,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter18 36321 38316,480 328114 72242,8
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 6322 91610,811 72016 17938,0
34 Gass, naturlig og tilvirket12 92914 71813,878 71387 87011,6
342 Flytende propan og butan9051 28542,04 5417 07255,7
35 Elektrisk strøm4554734,02 0612 004-2,8
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks174163-6,4902852-5,6
41 Dyrefett og -oljer8777-11,6422394-6,6
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4830-37,4227216-4,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet395642,7253241-4,7
 
5 Kjemiske produkter4 0534 74016,921 59922 2042,8
51 Organiske kjemiske produkter1 0831 35024,65 9466 4658,7
52 Uorganiske kjemiske produkter6446968,13 3493 302-1,4
53 Farge- og garvestoffer14717116,27007669,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter43158034,62 4132 374-1,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1061147,25475592,1
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer42452624,22 1772 3146,3
58 Plast, halvfabrikata11216850,649565031,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 1061 1342,65 9715 775-3,3
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale5 8037 43628,130 09533 74112,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn86-32,33929-24,2
62 Varer av gummi, i.e.n.56571,627732015,6
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)11713414,16166383,7
64 Papir, papp og varer4334739,22 2172 093-5,6
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer136136-0,4687670-2,5
66 Varer av ikke-metalliske mineraler13415516,460871818,1
67 Jern og stål9441 60770,25 1196 36524,3
68 Metaller, unntatt jern og stål3 4164 33927,016 71019 45916,4
69 Varer av metaller, i.e.n.559529-5,33 8243 450-9,8
 
7 Maskiner og transportmidler5 8546 2206,333 98536 0306,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr54277342,52 9172 846-2,5
72 Maskiner for spesielle industrier994941-5,45 6674 236-25,3
73 Metallbearbeidingsmaskiner5947-19,02742750,4
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 4801 5263,18 2516 903-16,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr16519015,2974955-1,9
76 Telekommunikasjonsapparater42150319,42 0342 32414,2
77 Elektriske maskiner og apparater9941 0162,25 9984 816-19,7
78 Kjøretøyer for veg6246382,33 0653 034-1,0
79 Andre transportmidler5745862,04 80510 641121,5
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 2062 089-5,311 2009 807-12,4
81 Prefabrikerte bygninger10012020,155162713,9
82 Møbler og deler2332507,41 2781 189-7,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende71037,34139-6,0
84 Klær og tilbehør til klær505917,427031014,7
85 Fottøy898,6505510,3
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 177998-15,25 9264 354-26,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2120-7,510290-12,6
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.6106252,42 9813 1455,5
 
9 Andre varer og transaksjoner558756,83103399,4
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00.002 600,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler20-88,681-90,4
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)538663,030133812,2

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mai 2016Mai 2017Mai 2016Mai 2017
I alt243 746260 5066,9302 713354 75817,2
 
Handelsområder
Norden50 11654 5938,937 20247 57627,9
EFTA3 8123 703-2,92 8173 0247,3
EU155 594167 3297,5239 826286 30319,4
OECD185 858201 9518,7265 904317 57419,4
Utviklingsland46 43947 0661,425 51825 419-0,4
MUL - minst utviklede land1 5311 488-2,81 4551 4852,1
 
Verdensdeler og land
Europa167 031179 1117,2245 862295 25420,1
Belgia4 0444 2084,114 74615 9898,4
Danmark13 05515 73120,511 80116 65641,1
Estland1 9112 26118,347860025,5
Finland6 1116 1911,34 0785 27729,4
Frankrike8 7908 203-6,721 36920 111-5,9
Hellas276232-15,9561539-3,9
Irland1 7642 50141,84 2884 3902,4
Island751651-13,31 3981 84832,2
Italia8 0679 74220,83 6444 63527,2
Litauen2 6942 98310,72 1882 95134,9
Nederland9 22910 89618,130 23837 93425,5
Polen8 6519 3788,46 6977 64314,1
Portugal1 0321 000-3,12 4762 238-9,6
Romania1 2341 098-11,0337302-10,4
Russland4 0424 66715,556391462,3
Slovakia1 1211 30916,813215920,5
Spania6 4105 622-12,35 9808 16436,5
Storbritannia13 35314 2116,462 26582 47332,5
Sveits3 0333 026-0,21 4161 164-17,8
Sverige29 80131 7256,519 48323 20819,1
Tsjekkia2 8032 9796,376687113,7
Tyrkia2 4922 5191,11 6823 22691,8
Tyskland29 77431 7196,546 06849 7167,9
Ungarn1 1201 117-0,334239615,8
Østerrike1 9001 9402,17427764,6
Andre land i Europa3 5733 202-10,42 1243 07444,7
 
Asia46 70448 7344,329 65128 834-2,8
Hong Kong31137620,9640573-10,5
India1 4751 6068,91 0121 0938,0
Japan6 3056 041-4,23 7383 8523,0
Kina25 61224 732-3,48 2796 916-16,5
Malaysia9801 0446,572697434,2
Singapore1 4181 073-24,34 2753 403-20,4
Sør-Korea2 8115 04179,34 3633 397-22,1
Taiwan1 7511 7932,474891021,7
Thailand1 2801 48716,27171 01241,1
Vietnam1 4372 06643,81 0371 33328,5
Andre land i Asia3 3243 4754,54 1165 37130,5
 
Nord- og Mellom-Amerika20 67823 32312,818 06923 30529,0
Canada4 4005 94235,03 1885 35768,0
USA14 88915 8026,112 62715 70324,4
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika1 3891 57913,72 2542 245-57,5
 
Sør-Amerika5 5075 5330,52 5582 336-8,7
Brasil3 5083 7125,81 6211 7226,2
Chile570437-23,3480238-50,4
Peru674492-27,05246-11,5
Andre land i Sør-Amerika75589218,1405330-18,5
 
Afrika3 4113 363-1,45 3864 341-19,4
Angola17318-89,61 178746-36,7
Botswana64448-92,5--.
Sør-Afrika57694764,42442596,1
Andre land i Afrika2 0182 35016,53 9643 336-15,8
 
Oseania4164436,51 187689-42,0
Australia26630313,9695606-12,8
New Zealand148139-6,16966-4,3
Andre land i Oseania21-50,042317-96,0

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mai 2016Mai 2017Mai 2016Mai 2017
I alt240 350254 2155,8159 535169 7206,4
 
Handelsområder
Norden49 99054 5809,229 31133 28213,5
EFTA3 7783 692-2,32 7883 0248,5
EU154 608164 4336,4102 682110 5277,6
OECD184 276196 1526,4126 360136 2847,9
Utviklingsland44 65046 3903,923 95924 1380,7
MUL - minst utviklede land1 5311 488-2,81 4261 4854,1
 
Verdensdeler og land
Europa165 736176 0096,2108 938118 4838,8
Belgia4 0444 2084,14 8955 79318,3
Danmark13 04715 72920,69 1879 9518,3
Estland1 9112 26118,347860025,5
Finland6 1116 1911,33 2153 117-3,0
Frankrike8 7578 203-6,37 0455 650-19,8
Hellas276232-15,94714893,8
Irland1 7612 50142,01 9031 504-21,0
Island716640-10,61 3691 84835,0
Italia8 0637 427-7,93 3703 6658,8
Litauen2 6942 98310,71 3871 66019,7
Nederland9 06110 89620,314 76416 65412,8
Polen8 6469 3618,36 6976 9433,7
Portugal1 0321 000-3,12 0692 2388,2
Romania1 2341 098-11,0337302-10,4
Russland4 0424 66715,556391262,0
Slovakia1 1211 30916,813215920,5
Spania5 6865 605-1,44 1194 4046,9
Storbritannia13 32414 0925,812 23814 06214,9
Sveits3 0333 026-0,21 4161 164-17,8
Sverige29 79131 7246,515 21818 01518,4
Tsjekkia2 8032 9796,376687113,7
Tyrkia2 2922 3231,41 6462 37844,5
Tyskland29 77431 2955,112 53112 504-0,2
Ungarn1 1201 117-0,334239615,8
Østerrike1 9001 9402,17427764,6
Andre land i Europa3 4973 202-8,42 0382 42819,1
 
Asia44 75345 6001,929 21428 502-2,4
Hong Kong31137620,9640573-10,5
India1 4751 6068,978196723,8
Japan6 3055 541-12,13 7383 8523,0
Kina24 02224 7323,08 2686 841-17,3
Malaysia9801 0446,572697434,2
Singapore1 4181 060-25,24 2043 403-19,1
Sør-Korea2 4502 84416,14 3633 397-22,1
Taiwan1 7511 7932,474891021,7
Thailand1 2801 48716,27171 01241,1
Vietnam1 4371 64214,31 0371 33328,5
Andre land i Asia3 3243 4754,53 9925 24031,3
 
Nord- og Mellom-Amerika20 52623 28813,513 36315 59716,7
Canada4 4005 94235,01 4851 94430,9
USA14 88915 8026,110 82312 65817,0
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika1 2371 54424,81 055995-5,7
 
Sør-Amerika5 5075 5330,52 0932 33611,6
Brasil3 5083 7125,81 4761 72216,7
Chile570437-23,32372380,4
Peru674492-27,05246-11,5
Andre land i Sør-Amerika75589218,13283300,6
 
Afrika3 4113 343-2,05 1484 122-19,9
Angola17318-89,61 178746-36,7
Botswana64448-92,5--.
Sør-Afrika57694764,42442596,1
Andre land i Afrika2 0182 33015,53 7263 117-16,3
 
Oseania4164436,5778680-12,6
Australia26630313,9695606-12,8
New Zealand148139-6,16966-4,3
Andre land i Oseania21-50,0148-42,9

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Mai 2017
Total importMatvarer og levende dyr  (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt260 50617 5743 51815 70213 1582 50428 20136 607102 92639 859456
 
EU (inkl. Norden)167 32911 2013 1556 43010 8611 19320 84926 76965 26321 170438
Norden54 5933 7119483 1726 5707356 04610 30115 0527 648411
Utviklingsland47 0664 2791154 6064644261 6024 93116 23014 39815
Russland4 66737672381 0765804401 8413474-
India1 606340014011324381595220
Japan6 0413113202288254 555397-
Kina24 7323970109166413 05611 5668 9533
Singapore1 0737174494054139290119147
Sør-Korea5 04115192101513434 374136-
USA15 802441891095671842 5847178 7532 3562
Canada5 94214254 07516605891726691250
Brasil3 71289902 586003911155184
Sør-Afrika947230214650083817186

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Mai 2017
Total eksportMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt354 75840 3323236 534204 59685222 20433 74136 0309 807339
 
EU (inkl. Norden)286 30325 9411985 342187 47453313 41227 25520 5025 59154
Norden47 5766 8511161 70718 1692233 6016 4348 1412 30330
Utviklingsland25 4196 018107923 9481125 4432 4565 3331 3060
Russland91451073101163182995693
India1 09311010828012672828558-
Japan3 8521 5941962125434540855116-
Kina6 9161 2356490139172 6214511 5903670
Singapore3 403356131 8292424105530153-
Sør-Korea3 39790703014192344701 2053990
USA15 7032 78863434 5341571 3761 6793 9681 0940
Canada5 3573384103 7036113155860168-
Brasil1 72240612002432239429193-
Sør-Afrika25913701022925578-

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mai 2016Mai 2017Mai 2016 - Mai 2017Hittil i årMai 2016 - Mai 2017
Mai 2016Mai 2017
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet30 56035 23915,3159 535169 7206,4
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 1751 2819,06 7426 242-7,4
Akershus594419-29,53 0592 123-30,6
Oslo7281 05845,33 7453 8021,5
Hedmark30137725,21 5981 596-0,1
Oppland45664842,12 5142 78310,7
Buskerud1 0051 43342,65 2435 87612,1
Vestfold1 2201 53225,66 3648 94740,6
Telemark1 3941 92938,48 9028 618-3,2
Aust-Agder305292-4,31 5361 386-9,8
Vest-Agder2 2372 3274,011 09611 8386,7
Rogaland2 7733 23816,813 34616 08520,5
Hordaland4 6885 24611,922 71925 64412,9
Sogn og Fjordane8921 15329,34 9865 55011,3
Møre og Romsdal2 7653 60930,516 18716 2230,2
Sør-Trøndelag1 4361 4511,06 8537 88915,1
Nord-Trøndelag446429-3,82 2152 2742,7
Nordland2 0982 55721,99 94411 48615,5
Troms - Romsa57083546,53 2523 3743,8
Finnmark - Finnmárku4624834,52 6672 7503,1
Svalbard-0.230-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 1431 2216,85 6726 1969,2
Reeksport av varer produsert i utlandet3 1203 068-1,717 69916 216-8,4
Uoppgitt fylke755651-13,83 1742 820-11,2

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Mai 2017
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe av matvarer, SITC 03)Råvarer unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer ( SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk ( SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet35 2398 0637 4311 7164 99920 461
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 2817832072994
Akershus419500160353
Oslo1 058354271994
Hedmark37711-1511215
Oppland6483-100634
Buskerud1 4332044-1 387
Vestfold1 53231-62669770
Telemark1 92918448211 843
Aust-Agder29227-18-248
Vest-Agder2 3278716-2 303
Rogaland3 2383312341491 2681 490
Hordaland5 2461 4381 4081702 4941 144
Sogn og Fjordane1 15343942428-685
Møre og Romsdal3 6091 6431 58215611 809
Sør-Trøndelag1 45194991945-458
Nord-Trøndelag42915214969-208
Nordland2 5571 1531 141124-1 280
Troms - Romsa8357517326-79
Finnmark - Finnmárku48338538233597
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 22145839423547454
Reeksport av varer produsert i utlandet23 0684655482 960
Uoppgitt fylke6515543491546

Tabell 13 
Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - April 2017
I alt201 3310,02,0
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793) publisering6 2540,0176,1
Import utenom skip og oljeplattformer publisering195 0770,00,0
 
0 Matvarer og levende dyr13 6250,00,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 0379-0,1-0,2
01 Kjøtt og kjøttvarer476-0,1-0,1
02 Meierivarer og egg3800,00,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr1 606-0,10,0
04 Korn og kornvarer1 6140,00,0
05 Grønnsaker og frukt4 2690,00,0
06 Sukker, sukkervarer og honning5150,00,7
07 Kaffe, te, kakao, krydderier1 2810,0-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)1 7820,00,0
09 Forskjellige matvarer1 623-0,1-0,2
 
1 Drikkevarer og tobakk2 5980,00,0
11 Drikkevarer1 7080,00,0
12 Tobakk og tobakksvarer8890,10,1
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer11 8760,00,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå70,0-1,5
22 Oljefrø og oljeholdige frukter8180,00,0
23 Rågummi370,0-0,5
24 Tømmer, trelast og kork1 4800,0-0,3
25 Papirmasse og papiravfall1750,0-0,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd420,0-0,3
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler1 0390,00,3
28 Malmer og avfall av metall7 274-0,10,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer1 0040,10,1
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm10 2431,64,6
32 Kull, koks og briketter6500,30,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter8 5071,85,5
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte6 2860,20,4
34 Gass, naturlig og tilvirket2183,03,0
342 Flytende propan og butan1680,00,0
35 Elektrisk strøm8670,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 9070,00,0
41 Dyrefett og -oljer7470,00,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert1 1060,10,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet540,0-0,4
 
5 Kjemiske produkter21 856-0,1-0,1
51 Organiske kjemiske produkter3 1580,00,0
52 Uorganiske kjemiske produkter1 530-0,1-0,2
53 Farge- og garvestoffer1 0520,0-0,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter5 8730,00,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter2 286-0,1-0,1
56 Kunstgjødsel854-0,2-0,3
57 Plastråstoffer1 567-0,3-0,5
58 Plast, halvfabrikata1 792-0,1-0,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt3 7450,0-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale28 0850,0-0,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn1850,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.1 5560,0-0,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)2 5000,0-0,1
64 Papir, papp og varer2 3940,00,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer2 444-0,1-0,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler2 8620,0-0,1
67 Jern og stål4 164-0,1-0,3
68 Metaller, unntatt jern og stål3 0500,0-0,3
69 Varer av metaller, i.e.n.8 930-0,1-0,3
 
7 Maskiner og transportmidler79 080-0,24,9
71 Kraftmaskiner og -utstyr4 638-0,1-0,7
72 Maskiner for spesielle industrier7 8120,00,0
73 Metallbearbeidingsmaskiner4380,0-0,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr9 667-0,4-0,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr5 044-0,5-0,7
76 Telekommunikasjonsapparater7 3990,0-0,2
77 Elektriske maskiner og apparater10 0030,0-0,1
78 Kjøretøyer for veg23 9120,0-0,2
79 Andre transportmidler10 167-0,961,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer31 712-0,1-0,2
81 Prefabrikerte bygninger2 7050,0-0,1
82 Møbler og deler5 159-0,1-0,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende520-0,10,1
84 Klær og tilbehør til klær6 5620,0-0,3
85 Fottøy1 9580,0-0,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument5 3520,0-0,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur912-0,2-0,4
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.8 5440,0-0,2
 
9 Andre varer og transaksjoner3500,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art1060,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler30,01,4
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)2410,00,0

Tabell 14 
Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - April 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt287 8330,0-1,1
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)77 9260,00,0
Naturgass (SITC 343)66 4620,0-10,1
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)1 9440,00,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)7 0190,2178,9
Fastlandseksport134 4820,0-0,1
 
0 Matvarer og levende dyr32 3510,0-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 03130,00,0
01 Kjøtt og kjøttvarer730,0-0,5
02 Meierivarer og egg2720,00,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr30 4350,0-0,1
04 Korn og kornvarer1070,1-0,1
05 Grønnsaker og frukt470,20,1
06 Sukker, sukkervarer og honning14-0,6-0,6
07 Kaffe, te, kakao, krydderier1200,00,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)740-0,8-1,0
09 Forskjellige matvarer5290,0-0,3
 
1 Drikkevarer og tobakk2420,0-0,2
11 Drikkevarer2380,0-0,2
12 Tobakk og tobakksvarer30,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 9810,0-0,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå3220,10,5
22 Oljefrø og oljeholdige frukter20,00,0
23 Rågummi190,0-0,4
24 Tømmer, trelast og kork1 0090,0-1,3
25 Papirmasse og papiravfall9150,00,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd770,00,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler1 0480,10,0
28 Malmer og avfall av metall1 4600,00,4
29 Animalske og vegetabilske råvarer1290,00,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm168 0210,0-4,3
32 Kull, koks og briketter00,05,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter93 3390,00,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte13 2630,10,1
34 Gass, naturlig og tilvirket73 1520,0-9,3
342 Flytende propan og butan5 787-0,10,0
35 Elektrisk strøm1 5300,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks6890,00,0
41 Dyrefett og -oljer3170,00,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert1860,0-0,3
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1850,00,0
 
5 Kjemiske produkter17 4640,0-0,1
51 Organiske kjemiske produkter5 1150,00,0
52 Uorganiske kjemiske produkter2 6060,00,0
53 Farge- og garvestoffer5940,00,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 7950,00,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter4450,0-0,1
56 Kunstgjødsel1:::
57 Plastråstoffer1 7880,0-0,1
58 Plast, halvfabrikata4820,0-0,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt4 640-0,1-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale26 3050,0-0,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn240,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.2620,0-0,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)504-0,1-0,2
64 Papir, papp og varer1 6200,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer5340,90,7
66 Varer av ikke-metalliske mineraler5630,00,0
67 Jern og stål4 7580,0-0,2
68 Metaller, unntatt jern og stål15 1200,00,0
69 Varer av metaller, i.e.n.2 9210,0-0,3
 
7 Maskiner og transportmidler29 8100,017,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr2 0730,0-2,3
72 Maskiner for spesielle industrier3 295-0,3-0,5
73 Metallbearbeidingsmaskiner2280,00,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr5 377-0,5-0,6
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr7660,00,0
76 Telekommunikasjonsapparater1 8210,00,1
77 Elektriske maskiner og apparater3 800-0,1-0,4
78 Kjøretøyer for veg2 3950,40,1
79 Andre transportmidler10 0560,283,6
 
8 Forskjellige ferdigvarer7 719-0,1-0,5
81 Prefabrikerte bygninger508-1,0-1,0
82 Møbler og deler939-0,2-1,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende290,0-0,7
84 Klær og tilbehør til klær252-0,1-0,4
85 Fottøy46-0,3-1,4
87 Vitenskapelige og tekniske instrument3 3560,0-0,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur70-1,1-1,3
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 520-0,1-0,5
 
9 Andre varer og transaksjoner2520,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)2510,00,0

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengdetall. Den gir informasjon om totaltall for import og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandsk produserte varer som kommer inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer. Eksport består av innenlandsk produserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i omfanget av statistikken. Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandsk produserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Om det har forekommet import eller eksport av en slik vare bestemmes derfor ut i fra om det har skjedd en endring i økonomisk eierskap, jf. også beskrivelsen av omfanget av statistikken. Med økonomisk eierskap menes nasjonaliteten til det selskapet som er registrert som eier, og som har rett til å gjøre krav på den økonomiske gevinst samtidig som de har juridisk ansvar for risikoen for varen.

Fastlandseksport
I statistikk over utenrikshandel med varer brukes fra og med publiseringen i mars 2013 betegnelsen fastlandseksport om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. Tidligere brukte vi også begrepet tradisjonelle varer om denne eksporten, og tilsvarende om import utenom skip og oljeplattformer. (I utenriksregnskapet og ved forskningsavdelingen benyttes fremdeles begrepet tradisjonelle varer. Utenriksregnskapet inkluderer også varer som nafta, propan og butan i sitt samlebegrep råolje og naturgass, det gjør ikke utenrikshandelsstatistikken).

Vare
Med vare menes et fysisk objekt. Handelen med varer både henger sammen med og avgrenses mot handelen med tjenester. Tjenester er mer uhåndgripelig av natur enn varer. Produksjon og konsum av en vare foregår ofte uavhengig av hverandre, mens en tjeneste vanskelig kan skille på denne måten. Noen ganger er det vanskelig å avgjøre om noe er en vare eller tjeneste, slik som for eksempel en programvare. Programvare kan defineres som en tjeneste selv om den er lagret i et fysisk produkt, og produksjon og konsum foregår uavhengig av hverandre. Innholdet, den utviklede programvaren, er i stor grad en tjeneste.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes for råvarer det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) varer det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente landet som varen er bestemt for.

For noen varer gjelder mer spesielle regler i forhold til opprinnelsesland. For skip, fly og oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Angående norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, skal som opprinnelsesland oppgis det land som varene er returnert fra.

Transportmåte
Med transportmåte menes transportmiddelet når varen krysser landets grense, enten ved import eller eksport (i standard databasen finnes nærmere beskrivelse av transportmåtene ).

Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. Men for mange varer er i tillegg kvantum i annen mengdeenhet tilgjengelig informasjon - som stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.

Statistisk verdi
Statistisk verdi er verdien ved passering norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight) verdi. Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksportens vedkommende er det på samme måte varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit, også kalt FOB-type (Free On Board) verdi. CIF og FOB er to typer av leveringsbetingelser kalt Incoterms. Disse leveringsbetingelsene er en avtale mellom kjøper og selger om hvem som bærer risiko, ansvar og kostnad knyttet til transport av varen til avtalt sted. I standard databasen finnes en oversikt over de ulike leveringsbetingelsene .

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved avgang fra installasjonen. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som eksport av tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Med produksjonsfylke menes det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger
Varegrupperingen etter HS (den internasjonale toll- og statistikknomenklaturen, det Harmoniserte system) er en 6-sifret gruppering organisert i hovedsak etter varens vesentlige karakter, slik varen fremstår ved passering av landets grense. Bare i helt spesielle tilfeller er det varens senere bruk som har betydning. Det er Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization -WCO) som har ansvaret for nomenklaturen.

Norsk tolltariff bygger på HS, men har i tillegg nasjonale koder i sjuende og åttende siffer. Det 7. siffer avspeiler vanligvis nasjonale tolloppdelinger/tollsatser (bundet i WTO - Verdens Handelsorganisasjon). Det 8. siffer benyttes til å dekke nasjonale, statistiske behov og dessuten blandt annet Statens Landbruksforvaltning og Utenriksdepartementets interesser når det gjelder inn- og utførselsregulering. I noen tilfeller blir det 8. siffer også benyttet for å skille ut avgifts- og/eller gebyrbelagte varer. Den norske versjonen publiseres årlig på vår web sammen med en detaljert varefortegnelse utarbeidet av SSB. Varefortegnelsen, som inneholder alle varenummer, gir også informasjon om gyldighetsperioden til det enkelte varenummer.

Som følge av bl.a. teknologisk utvikling og endringer i internasjonal handel gjennomføres oppdatering av HS-nomenklaturen normalt hvert 5. år – den seneste iverksatt fra 1. januar 2012. Utover dette foretas det årlig mindre endringer i den norske tolltariffen.

EU benytter også en nomenklatur basert på HS i sin publisering av utenrikshandelstall. Men deres utgave, den kombinerte nomenklaturen  (CN) som også er åttesifret, er mer detaljert enn den norske. Det er som nevnt tidligere bare de 6 første sifrene som er felles internasjonalt.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs Standard International Trade Classification – SITC. Her er varene gruppert etter bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). Fra 1988 til og med 2006 ble SITC-Rev.3 brukt, men fra og med 2007 er det SITC-Rev.4 som benyttes.

Varegrupperingen BEC (Broad Economic Categories) - FNs standard for gruppering av varer etter anvendelse, som er basert på SITC, benyttes også noe. Dette er en gruppering som ikke er ansett å være en ”standard klassifikasjon” på samme måte som for eksempel SITC, og det er offisielt anerkjent at land har sin egen versjon av denne grupperingen for å tilfredsstille nasjonale behov.I standard databasen finnes SSBs versjon av BEC .

På FNs nettsideoversikt over de ulike nomenklaturene finnes det også diverse korrespondansetabeller mellom HS, SITC og BEC.

Produktgrupperingen CPA inndeler varer etter næringsgrupper, og i utenrikshandel med varer benytter vi et utdrag av denne. CPA (Statistical Classifications of productivity by Activity in the European Community) er EU's sentrale produktklassifikasjon. Det er en produktgruppering som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring kan knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2.

Landgruppering
Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall forekommer også ofte disse landgrupperingene:
Norden - som i handelsstatistikken er Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - som i handelsstatistikken er Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – i SSBs standard database finnes en oversikt over aktuelle medlemsland til enhver tid 
OECD - for aktuelle medlemsland til enhver tid se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 følges OECDs DAC-liste  for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. I DAC-listen finnes i tillegg inndelingen MUL , Minst Utviklede Land (definert av FN), som vi også bruker i statistikken.
(Frem til 2006 ble disse landene definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia - Afrika unntatt Sør-Afrika - Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland - Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon (kun europeiske Comecon-land i den norske handelsstatistikken): Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan. (Denne landgrupperingen sluttet vi å gi tall for etter 2011).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandel

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Eksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned), eller første påfølgende virkedag. Disse tallene er foreløpige. For inneværende år blir alle måneder oppdatert ved hver publisering.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres til EUs statistiske kontor (Eurostat), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og De forente nasjoner (FN).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er helt sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikken over utenrikshandel med varer er blitt publisert siden 1913, mens årsstatistikk kan finnes helt tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte system) som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur).

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes ved utarbeiding av nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet i SSB. Den skal også så vidt mulig dekke næringslivets behov for data på dette området til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Internasjonale organisasjoner, som FNs statistiske kontor, OECD og Eurostat benytter også opplysningene som utenrikshandelsstatistikken gir.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene for utenrikshandel med varer er en viktig del av kvartalsvis utenriksregnskap og nasjonalregnskap og det årlige  nasjonalregnskapet .

Driftsregnskapet (utenriksregnskapet består at et driftsregnskap og et kapitalregnskap) omfatter imidlertid flere poster både på eksport- og importsiden som ikke er med i statistikken over utenrikshandelen med varer. Dette gjelder i sin helhet eksport og import av tjenester. Utenrikshandelsstatistikken dekker kun ikke-finansiell sektor, mens utenriksregnskapet dekker alle institusjonelle sektorer (ikke-finansiell sektor produserer varer og ikke-finansielle tjenester, mens finansielle foretak hovedsakelig har med finansformidling og finansielle hjelpetjenester å gjøre).

I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i mange av de andre statistikkene som SSB publiserer, som for eksempel:

Speilstatistikk

Når man i utenrikshandelsstatistikk-sammenheng snakker om speilstatistikk, dreier det seg om en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker. Eksport av en vare fra et land skal i prinsippet være lik import av samme vare i det andre landet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksporterende land benytter varens verdi ved dette landets grense. Men importerende land benytter samme vares verdi inkludert frakt og forsikring til importlandets grense. (Dette kalles FOB og CIF-verdi, og beskrives under definisjoner i punktet statistisk verdi.)
Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres, et eksempel er ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkens innhold. Landene kan også ha ulik metode for innsamling og behandling av data som kan skape skjevheter. Noen samler inn data fra tollvesenet, andre direkte fra bedrifter.
En annen vanlig feilkilde er at landene har forskjellig opplysninger om varenes bestemmelsesland. Ulik terskel for inkludering av data kan også skape skjevheter. For Norge er varedeklarasjoner under 1 000 kroner utelatt fra importen, men andre land kan ha andre grenser. Også ulik praktisering av konfidensialitetskrav og uklare definisjoner av enkelte varer kan medføre ulik klassifisering i forskjellige land, i tillegg til bevisst og ubevisst misbruk av varekoder.

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og informasjon om opprinnelsesland tas ikke med videre. Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext ), også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics .

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium
Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon. (Se punktet Relevant dokumentasjon for lenke til publikasjonen).

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium . Et lands økonomiske territorium skal i tillegg til den geografiske dimensjonen også inkludere skip, fly, og flytende oljeplattformer eid av nasjonale foretak. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel ses på som en del av landets materielle ressurser. For denne type varer skal handelen måles etter skifte i økonomisk eierskap.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel . FN anbefaler generalhandel der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet . Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandel benyttes hvis det statistiske området dekker kun deler av det økonomiske territoriet. SSB følger i all hovedsak generalhandelsprinsippet, men med noen unntak.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann
Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN skal enkelte varestrømmer utelates fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig fjernes også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer tollområdet, men med noen unntak, jf. behandlingen av tollager:

Det finnes fire forskjellige typer tollager. På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet da handelstransaksjonen registreres i statistikken, selv om varen allerede ankom det økonomiske territoriet ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse data følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager, er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen
Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen skal tolldeklareres. Eksport av kull som fraktes direkte fra Svalbard til utlandet innhentes direkte fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen
Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen tolldeklareres.
Eksport av råolje og gass levert direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer
Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes direkte fra norske skipsregister og oppgavegivere. Eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor tollområdet og direktelandet i utlandet innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

  • Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette  området
  • Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
  • Varer som fysisk krysser grensen, men likevel defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)
  • Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.), defineres som en ren tjeneste
  • Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
  • Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi
  • Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
  • Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) og returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
  • Varer til midlertidig bruk, dvs. som returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.)
  • Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
  • Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
  • Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
  • Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)
  • Avfall og skrap uten kommersiell verdi

SSB har av praktiske hensyn valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken, disse varene utgjør under en prosent av importen og ca 0,04 prosent av eksporten. Import av varer under 200 kroner og eksport av varer under 5 000 (unntatt avgifts- og restriksjonsbelagte varer) er ikke underlagt deklareringsplikt hos Tollvesenet.

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), som er et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, informasjon om dette finnes i avsnittet om datainnsamling.

Utvalg er ikke relevant da utenrikshandel med varer er en fulltelling av de varene som er med i omfanget.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes som nevnt via tollvesenets TVINN-register, og overføres elektronisk til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av både råolje og naturgass i gassform hentes inn via månedlige rapporter fra operatør og fra Oljedirektoratet. Prisene derimot innhentes via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 blir utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen, mens nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra journalen World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er fortsatt basert på oppgaver fra operatør

For råolje, endelige priser: kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

For naturgass, endelige priser: en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

Grunnet mangelfull landinformasjon har vi endret publiseringen av landfordelte tall for eksport av naturgass. Fra og med 2013 publiserer SSB derfor en landfordeling basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør da denne informasjonen ikke kan finnes i de nevnte registre.

Når det gjelder flytende oljeplattformer, innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 hentes disse opplysningene via TVINN.

Import og eksport av fly
For noen fly innhentes månedlige rapporter fra Statistiska centralbyrån i Sverige, mens resten innhentes via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 har tallene blitt innhentet via Fiskeridirektoratet (FDIR), tidligere ble det innhentet via TVINN.

 

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontroller over beregnet pris, mengde og land er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

Kontrollene av data i SSB foregår på ulike nivå – noen skjer allerede ved innlasting (automatiske omkodinger av variable). Den manuelle delen av revisjonen består av ulike typer validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil som for eksempel manglende transportkode mens den andre kan være feil landkode eller urimelig høy mengde innenfor et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår også lignende kontroller.

 

 

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer ekskluderes, jfr. omfanget som er beskrevt over. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at vi kan publisere  informasjonen om utenrikshandel på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdiserier og kvartalsvise volumserier, består av prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Den er utviklet av US Bureau of the Census, og er en av de mest kjente metodene internasjonalt som benyttes for sesongjustering. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen når vi eliminerer forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner. Det er to viktige korreksjoner: Den ene metoden er justering av verdiene for antall ukedager av forskjellige slag i hver måned . Det kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler. Vi regner med at både import og eksport påvirkes både i uka før påske, påskeuka og uka etter påske. Det gjøres ikke noen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at vi undertrykker tallene ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store produsenter som er dominerende på enkelte vareområder, er det en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre på importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling, siden det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er gjenstand for revisjoner over tid på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1.januar 2012. Det er dessuten hvert år enkelte endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger finnes i den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen . For korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS, se FNs nettsider .

Når det gjelder inndelingen etter SITC, ble den nåværende SITC -Rev.4 innført i januar 2007 og erstattet dermed den foregående SITC-Rev.3 (1988-2006). Sammenhengen mellom tallene i årene før og etter 2007 kan være misvisende for noen av SITC-gruppene. Graden av påvirkning avhenger av verdien for de SITC-varenummerne som endret varegruppetilhørighet. For korrespondansetabeller mellom de to versjonene, se FNs nettsider .

For tabellene som benytter seg av CPA-nomenklaturen benyttes 2008-versjonen i hele serien.

Av andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at for import og eksport av skip og oljeplattformer ble statistikken i 1991 utvidet til også å omfatte transaksjoner som gjelder fartøy under utenlandsk flagg med norsk registrert eierselskap. Dessuten ble definisjonen av utviklingsland byttet i 2007, dette påvirker nivået på tallene noe.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at det ved tolldeklareringen er oppgitt feil verdier, manglende tilstrekkelige opplysninger eller at informasjonen feiltolkes. Eksempler på dette er feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengdeopplysninger.

 Når det gjelder andre typer feil  forekommer for eksempel forsinket oppdatering i enkelte tilfeller for handel med skip og oljeplattformer. Vi har heller ikke noe godt datagrunnlag for å beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge. Reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for eksporterte varer for inntil 5000 kroner per sending og tilsvarende for importerte varer inntil 200 kroner, fører til for lave tall totalt sett. Derfor må altså nasjonalregnskapet, som ønsker mest mulig opplysninger estimerer tall for denne mangelen separat.
Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter, som beskrevet i punktet om beregninger. Men utover dette gjøres det ikke noe spesielt, dermed kan det være naturlig å anta at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes mer forsiktig på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

Revisjon

Utenrikshandel med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid videre fram til april/mai året etter, da endelige tall publiseres. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt små for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje og gasspriser. Vi foretar som nevnt over, under punktet hyppighet og aktualitet, også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men noen ganger blir det avdekket relativt store mangler eller feil.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB