281175
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
281175
statistikk
2017-04-21T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

17,4 %

økning i fastlandseksport fra mars 2016 til mars 2017

Utenrikshandel med varer1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Mars 2017Februar 2017 - Mars 2017Mars 2016 - Mars 2017Mars 2017Mars 2016 - Mars 2017
1Alle tallene er markert med tegnet *. Dette er SSBs standardtegn for foreløpige tall.
2Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 1-3.
Eksport79 70710,529,0228 67525,1
Råolje18 216-2,150,758 69961,4
Naturgass21 02310,329,359 41822,3
Naturlige gasskondensater493-16,426,91 51846,4
Skip og oljeplattformer21 210-41,61 820,66 574868,2
Fastlandseksport38 76421,817,4102 4656,6
Fisk8 81417,219,423 72013,8
 
Import56 98716,612,8157 3129,4
Skip og oljeplattformer21 269-22,1-26,16 221165,3
 
Handelsbalansen22 719-2,3101,471 36382,8
Handelsbalansen fastland-16 954-9,8-7,3-48 626-7,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012507 601499 178.8 422-
2013527 722516 826.10 896-
2014562 455549 943.6 1786 334
2015615 797588 835.8 71218 251
2016606 697590 298.16 399-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mars 201556 39554 18649 4677221 487
April 201564 32846 69849 52486516 764
Mai 201546 19645 31948 082877-
Juni 201554 07553 01549 9481 060-
Juli 201544 61943 72844 695892-
August 201547 12946 32149 395808-
September 201553 41153 04649 702365-
Oktober 201553 66553 22549 447440-
November 201554 34552 83251 5531 512-
Desember 201550 97150 85050 374121-
Januar 201643 65743 41648 752241-
Februar 201649 54549 15949 760385-
Mars 201650 53048 81248 9421 718-
April 201650 36849 70247 903666-
Mai 201649 66949 28449 433385-
Juni 201653 78950 99348 8292 796-
Juli 201645 95045 12749 765823-
August 201652 98951 05549 9491 935-
September 201654 29051 24748 7873 042-
Oktober 201652 68051 09249 3311 589-
November 201654 05552 01748 0912 038-
Desember 201649 17548 39450 440781-
Januar 201751 43948 11651 1203 323-
Februar 201748 88647 25749 8871 628-
Mars 201756 98755 71849 8701 269-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2012935 292929 563.359 705.5 729-
2013916 532909 538.364 367.6 993-
2014909 036901 683.387 295.7 353-
2015836 166827 229.404 280.5 6113 326
2016747 135736 795.386 980.10 340-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mars 201579 16978 89974 30037 33234 140270-
April 201565 80164 85267 28032 02533 902949-
Mai 201567 65167 62270 14432 16633 34730-
Juni 201570 46870 31873 93335 58433 657149-
Juli 201569 74868 78470 46433 68934 568964-
August 201567 93064 15767 52029 45532 7244473 326
September 201568 32668 32369 95735 60733 6653-
Oktober 201573 81173 63669 24235 75634 084175-
November 201567 50367 16563 99433 78633 508338-
Desember 201566 85765 95262 94434 43634 293905-
Januar 201660 57060 08559 41630 81831 923486-
Februar 201660 39860 26759 99732 28632 825130-
Mars 201661 81061 74658 29933 01831 79763-
April 201661 51660 87662 89932 86032 038640-
Mai 201658 22858 10760 43430 56331 371121-
Juni 201660 36358 80661 59034 77433 0111 558-
Juli 201659 36258 72659 90930 15232 561637-
August 201660 19259 39762 47231 38232 556795-
September 201657 52357 30058 52034 91333 050224-
Oktober 201665 20962 03158 32330 75730 8163 178-
November 201669 44367 78264 73833 18931 2901 661-
Desember 201672 52071 67368 16132 26932 836847-
Januar 201776 82373 53173 06631 88632 6893 292-
Februar 201772 14470 07372 51431 81633 3282 072-
Mars 201779 70778 49774 03138 76434 0681 210-

Tabell 3 
Handelsbalansen. Millioner kroner

Handelsbalansen. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2012427 691430 385-139 473
2013388 809392 712-152 459
2014346 581351 740-162 649
2015220 369238 394-184 555
2016140 437146 496-203 318
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mars 201522 77424 712-16 854
April 20151 47418 154-14 673
Mai 201521 45522 303-13 153
Juni 201516 39217 303-17 431
Juli 201525 12825 056-10 039
August 201520 80117 836-16 866
September 201514 91515 278-17 439
Oktober 201520 14620 411-17 469
November 201513 15914 333-19 046
Desember 201515 88615 102-16 414
Januar 201616 91316 669-12 598
Februar 201610 85311 108-16 874
Mars 201611 28012 934-15 794
April 201611 14711 174-16 842
Mai 20168 5598 823-18 721
Juni 20166 5757 813-16 219
Juli 201613 41213 598-14 975
August 20167 2038 343-19 673
September 20163 2336 052-16 335
Oktober 201612 52910 939-20 335
November 201615 38815 765-18 828
Desember 201623 34523 279-16 125
Januar 201725 38425 415-16 230
Februar 201723 25922 815-15 442
Mars 201722 71922 779-16 954

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2012569 858.306 825.252 253.10 779
2013545 171.288 126.248 778.8 268
2014514 388.282 663.223 625.8 100
2015422 949.197 116.220 676.5 157
2016349 814.185 771.160 222.3 822
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mars 201541 56638 58818 19818 71722 72418 823644
April 201532 82833 70918 59317 97814 09915 045135
Mai 201535 45637 18818 36418 00215 92817 8891 164
Juni 201534 73439 68419 28621 19015 01518 841433
Juli 201535 09535 81516 77515 23918 17420 500146
August 201534 70236 58416 32114 79417 72222 751659
September 201532 71736 54314 72716 08517 74223 467247
Oktober 201537 88036 04818 09016 29719 33518 174455
November 201533 37931 63713 86514 17319 03516 250480
Desember 201531 51628 86211 91212 30519 49115 554113
Januar 201629 26726 84212 03812 46516 66214 248567
Februar 201627 98227 85312 24313 36415 65914 30080
Mars 201628 72926 88012 08412 79416 25613 507389
April 201628 01628 61414 75114 08012 95513 838310
Mai 201627 54428 91015 56315 23911 85913 346123
Juni 201624 03127 29013 44914 65210 02512 682557
Juli 201628 57329 15817 34415 63010 81412 185415
August 201628 01629 52418 20316 4649 67012 378144
September 201622 38724 76414 14715 2687 93110 422309
Oktober 201631 27429 65217 83615 98913 00712 254432
November 201634 59332 89817 76118 25416 46114 013371
Desember 201639 40336 20520 35421 14218 92415 080125
Januar 201741 64538 34921 88222 64719 32916 607434
Februar 201738 25738 13518 60020 55519 06717 340590
Mars 201739 73237 35418 21619 52121 02317 525493

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Mars 2016Mars 2017Mars 2016 - Mars 2017Hittil i årMars 2016 - Mars 2017
Mars 2016Mars 2017
I alt50 53056 98712,8143 732157 3129,4
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1 7181 269-26,12 3456 221165,3
Import utenom skip og oljeplattformer48 81255 71814,1141 387151 0916,9
 
0 Matvarer og levende dyr3 5683 5940,710 65610 585-0,7
00 Levende dyr, utenom gruppe 03101554,9284250,0
01 Kjøtt og kjøttvarer163136-16,4462370-19,9
02 Meierivarer og egg108106-2,4304280-7,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr323272-15,81 3741 3740,0
04 Korn og kornvarer4254598,01 2911 244-3,6
05 Grønnsaker og frukt1 1591 1620,23 1913 2582,1
06 Sukker, sukkervarer og honning158144-8,7422401-4,9
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3233343,5998993-0,5
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)39948922,61 2691 3496,4
09 Forskjellige matvarer500477-4,71 3181 274-3,3
 
1 Drikkevarer og tobakk7257716,31 9191 9230,2
11 Drikkevarer4785055,81 3091 273-2,8
12 Tobakk og tobakksvarer2472657,56106506,6
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 9193 59723,27 9569 43718,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå33-19,986-29,7
22 Oljefrø og oljeholdige frukter23027017,051266429,8
23 Rågummi12138,52724-13,3
24 Tømmer, trelast og kork35945727,21 0181 13511,5
25 Papirmasse og papiravfall475312,1145144-0,7
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd91233,2293521,7
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler293251-14,4891778-12,7
28 Malmer og avfall av metall1 6972 27434,04 6065 93928,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer267266-0,7719712-1,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm1 3652 33170,84 4417 95779,2
32 Kull, koks og briketter174161-7,34594937,4
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter1 0291 79474,33 2356 643105,4
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte6681 387107,72 4405 138110,6
34 Gass, naturlig og tilvirket6658-11,5335170-49,1
342 Flytende propan og butan6342-33,5319130-59,2
35 Elektrisk strøm96318231,341265157,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks45552615,51 3501 52913,3
41 Dyrefett og -oljer18621012,66016518,2
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert25730117,371683917,2
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet121524,6334021,1
 
5 Kjemiske produkter5 1226 52627,414 97616 76712,0
51 Organiske kjemiske produkter3811 125195,01 7072 50246,5
52 Uorganiske kjemiske produkter449448-0,31 2791 131-11,6
53 Farge- og garvestoffer2983114,37748266,7
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 3861 62517,23 7254 39418,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter5996417,01 7671 7740,4
56 Kunstgjødsel284229-19,3885616-30,3
57 Plastråstoffer38244115,61 1451 2166,2
58 Plast, halvfabrikata4985255,51 3181 3321,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt8451 18139,72 3762 97525,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 3318 12410,821 20721 6502,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn6049-18,5170141-16,6
62 Varer av gummi, i.e.n.4654885,01 2231 191-2,6
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)59771319,51 7341 93711,7
64 Papir, papp og varer6286523,91 9201 876-2,3
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer63171313,01 7921 8513,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler72285318,12 1442 2294,0
67 Jern og stål1 1071 2018,53 4423 201-7,0
68 Metaller, unntatt jern og stål75289118,52 0062 26312,8
69 Varer av metaller, i.e.n.2 3692 5638,26 7766 9602,7
 
7 Maskiner og transportmidler20 03822 42211,955 39262 24912,4
71 Kraftmaskiner og -utstyr8971 15929,32 4903 82853,8
72 Maskiner for spesielle industrier2 2502 3424,16 0025 721-4,7
73 Metallbearbeidingsmaskiner161121-24,9334327-2,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 9142 726-6,48 1337 379-9,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 1981 39216,33 8293 9964,4
76 Telekommunikasjonsapparater1 7282 03617,85 0855 59510,0
77 Elektriske maskiner og apparater2 5112 7609,97 6997 7150,2
78 Kjøretøyer for veg5 7717 36927,715 85618 44416,3
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer3 6074 45423,59 92011 07711,7
79 Andre transportmidler2 6102 517-3,65 9659 24455,0
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 9219 0151,125 60924 981-2,5
81 Prefabrikerte bygninger7247250,02 0762 1332,7
82 Møbler og deler1 3171 47912,33 9024 0443,6
83 Reiseeffekter, vesker og liknende14816410,94114202,3
84 Klær og tilbehør til klær1 7751 9449,55 3385 301-0,7
85 Fottøy5666016,11 6041 571-2,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 6451 396-15,24 2954 122-4,0
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2442627,36907072,4
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 5012 445-2,27 2946 684-8,4
 
9 Andre varer og transaksjoner8683-4,32272342,9
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art3928-29,48874-15,8
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler112,273-60,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)465417,113315718,5

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Mars 2016Mars 2017Mars 2016 - Mars 2017Hittil i årMars 2016 - Mars 2017
Mars 2016Mars 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt61 81079 70729,0182 778228 67525,1
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)12 08418 21650,736 36458 69961,4
Naturgass (SITC 343)16 25621 02329,348 57659 41822,3
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)38949326,71 0371 51846,4
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)631 2101 820,66796 574868,2
Fastlandseksport33 01838 76417,496 121102 4656,6
 
0 Matvarer og levende dyr7 8869 31918,222 25425 17813,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 033334,51612-25,5
01 Kjøtt og kjøttvarer192212,6495716,5
02 Meierivarer og egg60647,017219915,5
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr7 3808 81419,420 83623 72013,8
04 Korn og kornvarer263535,9768511,1
05 Grønnsaker og frukt2515-39,78136-55,1
06 Sukker, sukkervarer og honning62-68,7209-54,7
07 Kaffe, te, kakao, krydderier293728,17710029,6
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)207184-11,25195546,8
09 Forskjellige matvarer1321438,7408407-0,3
 
1 Drikkevarer og tobakk77770,7244185-24,3
11 Drikkevarer75761,3240182-24,2
12 Tobakk og tobakksvarer21-29,043-30,7
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 2241 36211,33 5963 8246,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå465110,3301287-4,5
22 Oljefrø og oljeholdige frukter0191,81162,1
23 Rågummi4635,51715-8,4
24 Tømmer, trelast og kork2842974,9780750-3,9
25 Papirmasse og papiravfall239239-0,162470513,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd152140,655585,7
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler323276-14,5889804-9,6
28 Malmer og avfall av metall28542750,28391 09730,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer284456,39010616,6
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm33 04346 17139,797 538135 23338,6
32 Kull, koks og briketter00.150-98,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter15 08823 28554,344 31769 41056,6
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 5684 50975,66 7659 05133,8
34 Gass, naturlig og tilvirket17 50922 57728,951 88564 63424,6
342 Flytende propan og butan1 0621 38730,62 8324 55961,0
35 Elektrisk strøm446309-30,61 3201 188-10,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks17123537,7551524-4,8
41 Dyrefett og -oljer7711143,9245243-1,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert376676,31351447,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet56573,2171137-19,7
 
5 Kjemiske produkter4 5264 9709,813 11913 3251,6
51 Organiske kjemiske produkter1 2151 39214,63 5623 7926,5
52 Uorganiske kjemiske produkter760743-2,22 0612 002-2,9
53 Farge- og garvestoffer14417722,540946313,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter44950813,31 4101 398-0,9
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter11112210,73373637,7
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer4474828,01 3241 3925,2
58 Plast, halvfabrikata10212724,827331615,8
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 2991 4199,23 7423 598-3,9
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 2967 62921,217 92720 71115,5
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn87-12,02420-14,4
62 Varer av gummi, i.e.n.526832,515820730,7
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)11916034,436840710,5
64 Papir, papp og varer4694822,81 3591 284-5,5
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer158153-3,14144160,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler12117948,334243226,0
67 Jern og stål1 1531 43824,83 0403 85926,9
68 Metaller, unntatt jern og stål3 3234 29229,29 83911 83320,3
69 Varer av metaller, i.e.n.895849-5,12 3812 254-5,3
 
7 Maskiner og transportmidler6 1897 53921,820 83323 44812,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr5385614,21 7171 598-6,9
72 Maskiner for spesielle industrier1 137963-15,33 4342 555-25,6
73 Metallbearbeidingsmaskiner529584,614920436,7
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 5401 363-11,55 2494 205-19,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr17920414,15475795,8
76 Telekommunikasjonsapparater44563843,41 1531 40722,0
77 Elektriske maskiner og apparater1 0931 37325,63 7302 991-19,8
78 Kjøretøyer for veg58569018,01 7601 8133,0
79 Andre transportmidler6221 652165,83 0938 097161,7
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 3342 3520,86 5236 034-7,5
81 Prefabrikerte bygninger11614625,731439525,5
82 Møbler og deler25828510,67587661,1
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1110-2,52522-14,3
84 Klær og tilbehør til klær458385,515920428,5
85 Fottøy91798,2303824,5
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 262929-26,43 5542 600-26,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2321-7,16055-8,4
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.61085940,91 6231 95620,5
 
9 Andre varer og transaksjoner6454-16,81932129,9
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art008 000,0002 600,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10-93,551-88,7
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)6353-15,118821112,2

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mars 2016Mars 2017Mars 2016Mars 2017
I alt143 732157 3129,4182 778228 67525,1
 
Handelsområder
Norden28 81833 17415,121 89428 15228,6
EFTA2 1572 023-6,21 6771 90213,4
EU90 454100 53811,1144 960186 71728,8
OECD108 591121 63112,0160 045206 28928,9
Utviklingsland28 72329 0921,315 27315 5181,6
MUL - minst utviklede land81790911,383399119,0
 
Verdensdeler og land
Europa96 803107 16710,7148 584192 33629,4
Belgia2 2602 3915,89 41210 73714,1
Danmark7 6279 84829,17 06011 18858,5
Estland1 1041 23511,928437632,4
Finland3 5463 5730,82 5063 06522,3
Frankrike5 2214 711-9,813 59013 521-0,5
Hellas185141-23,8418339-18,9
Irland1 1081 22910,92 2993 18938,7
Island438319-27,28881 12326,5
Italia4 8016 63738,22 1482 68324,9
Litauen1 5211 76816,21 3971 69921,6
Nederland5 2346 56425,418 65923 51726,0
Polen4 6115 68923,43 9274 92025,3
Portugal6246372,11 0921 1666,8
Romania906697-23,1200196-2,0
Russland2 1782 42011,131152769,5
Slovakia67876112,28010430,0
Spania4 1433 493-15,73 3995 23854,1
Storbritannia8 2038 5924,736 75956 81754,6
Sveits1 7021 688-0,8788767-2,7
Sverige17 05519 26713,011 17812 32110,2
Tsjekkia1 6071 78010,841556034,9
Tyrkia1 4001 62416,01 0522 02892,8
Tyskland16 94718 3518,328 68833 40316,4
Ungarn6266402,221625719,0
Østerrike1 0971 1464,541147315,1
Andre land i Europa1 9811 966-0,81 4072 12250,8
 
Asia28 48531 2909,818 11417 586-2,9
Hong Kong20323616,3381331-13,1
India8969546,56136231,6
Japan3 6733 9046,31 9882 58029,8
Kina16 37315 298-6,65 0204 449-11,4
Malaysia53861514,348362228,8
Singapore67077816,12 8212 085-26,1
Sør-Korea1 4763 832159,62 9042 103-27,6
Taiwan1 0461 0873,9505492-2,6
Thailand76190318,740060651,5
Vietnam9271 49461,258484444,5
Andre land i Asia1 9222 18913,92 4152 85118,1
 
Nord- og Mellom-Amerika12 91613 4314,010 60114 28034,7
Canada2 9894 00634,01 5803 319110,1
USA9 1088 406-7,77 4429 80131,7
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika8191 01924,41 5791 160-74,6
 
Sør-Amerika3 2783 222-1,71 5561 508-3,1
Brasil2 1092 1431,61 0371 16512,3
Chile338282-16,6260145-44,2
Peru382322-15,73918-53,8
Andre land i Sør-Amerika4494755,8220180-18,2
 
Afrika2 0101 942-3,43 4302 602-24,1
Angola4525,0645522-19,1
Botswana41425-94,0--.
Sør-Afrika33665795,515217414,5
Andre land i Afrika1 2561 255-0,12 6331 906-27,6
 
Oseania2402608,3493363-26,4
Australia16418211,0442320-27,6
New Zealand74785,44229-31,0
Andre land i Oseania20-100,091455,6

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mars 2016Mars 2017Mars 2016Mars 2017
I alt141 387151 0916,996 121102 4656,6
 
Handelsområder
Norden28 78533 16415,217 23619 12911,0
EFTA2 1432 015-6,01 6561 90214,9
EU89 65997 6788,961 56766 1587,5
OECD107 582115 8707,775 51482 1588,8
Utviklingsland27 33928 4374,014 60414 6810,5
MUL - minst utviklede land81790911,380399123,4
 
Verdensdeler og land
Europa95 794104 1038,765 42171 0808,7
Belgia2 2602 3915,83 0683 3418,9
Danmark7 6189 84629,25 4205 9179,2
Estland1 1041 23511,928437632,4
Finland3 5463 5730,81 9021 9050,2
Frankrike5 1874 711-9,24 6473 519-24,3
Hellas185141-23,83283393,4
Irland1 1041 22911,31 313891-32,1
Island423311-26,58681 12329,4
Italia4 7974 322-9,92 1482 40512,0
Litauen1 5211 76816,28491 09028,4
Nederland5 2346 56425,48 95810 38515,9
Polen4 6105 68923,43 9274 2207,5
Portugal6246372,11 0921 1666,8
Romania906697-23,1200196-2,0
Russland2 1782 42011,131152568,8
Slovakia67876112,28010430,0
Spania3 4193 4932,22 4262 77614,4
Storbritannia8 1928 4733,47 0368 23217,0
Sveits1 7021 688-0,8788767-2,7
Sverige17 04619 26613,08 8149 96413,0
Tsjekkia1 6071 78010,841556034,9
Tyrkia1 2001 42819,01 0161 47845,5
Tyskland16 94717 9275,87 5377 5820,6
Ungarn6266402,221625719,0
Østerrike1 0971 1464,541147315,1
Andre land i Europa1 9831 967-0,81 3671 4898,9
 
Asia27 30028 1693,217 88617 385-2,8
Hong Kong20323616,3381331-13,1
India8969546,544949610,5
Japan3 6733 404-7,31 9882 58029,8
Kina15 18915 2980,75 0094 374-12,7
Malaysia53861514,348362228,8
Singapore67077816,12 7682 085-24,7
Sør-Korea1 4761 63510,82 9042 103-27,6
Taiwan1 0461 0873,9505492-2,6
Thailand76190318,740060651,5
Vietnam9271 07015,458484444,5
Andre land i Asia1 9212 18914,02 4152 85218,1
 
Nord- og Mellom-Amerika12 76513 3964,97 7489 61324,1
Canada2 9894 00634,06211 04568,3
USA9 1088 406-7,76 4447 95423,4
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika66898447,3683614-10,1
 
Sør-Amerika3 2783 222-1,71 2691 50818,8
Brasil2 1092 1431,68921 16530,6
Chile338282-16,611614525,0
Peru382322-15,73918-53,8
Andre land i Sør-Amerika4494755,8222180-18,9
 
Afrika2 0101 942-3,43 3052 526-23,6
Angola4525,0645522-19,1
Botswana41425-94,0--.
Sør-Afrika33665795,515217414,5
Andre land i Afrika1 2561 255-0,12 5081 830-27,0
 
Oseania2402608,3493353-28,4
Australia16418211,0442320-27,6
New Zealand74785,44229-31,0
Andre land i Oseania20-100,094-55,6

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Mars 2017
Total importMatvarer og levende dyr  (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt157 31210 5851 9239 4377 9571 52916 76721 65062 24924 981234
 
EU (inkl. Norden)100 5386 8631 7243 7546 71376012 16815 72139 68312 926227
Norden33 1742 1755441 7634 4494553 5166 1929 1784 693211
Utviklingsland29 0922 540632 6681882669882 9949 9039 4785
Russland2 42024231295123312029382141-
India954179090084266893270
Japan3 9041511101355352 973243-
Kina15 298244075123901 8666 8235 8951
Singapore778401440475281898090
Sør-Korea3 8321217171242663 33381-
USA8 40627152603601261 5104214 2221 3831
Canada4 0067942 7281650389128435790
Brasil2 14353701 47300236628132
Sør-Afrika657161133030053313830

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Mars 2017
Total eksportMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer, ikke spiselige ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt228 67525 1781853 824135 23352413 32520 71123 4486 034212
 
EU (inkl. Norden)186 71715 8971013 119125 9413507 89416 65313 3133 42426
Norden28 1524 235601 05110 6321282 0973 9024 5971 43515
Utviklingsland15 5183 96344752 304623 4041 4223 1567290
Russland5271303500571961933293
India623705312701731755038-
Japan2 580943172211429333564081-
Kina4 449765131513971 6752961 0561940
Singapore2 085218011 072225472364102-
Sør-Korea2 103592018141503147822420
USA9 8011 81847202 011898081 1453 1187450
Canada3 3191911102 2732687861680-
Brasil1 165351120133013927268-
Sør-Afrika1749401012214366-

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mars 2016Mars 2017Mars 2016 - Mars 2017Hittil i årMars 2016 - Mars 2017
Mars 2016Mars 2017
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet33 01838 76417,496 121102 4656,6
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 3431 68925,84 1543 928-5,4
Akershus593492-17,01 8341 390-24,2
Oslo816801-1,82 2702 195-3,3
Hedmark3153325,49519550,4
Oppland49856814,11 4651 69315,6
Buskerud8961 40757,03 1303 4008,6
Vestfold1 3092 13663,23 7645 63749,8
Telemark1 9361 908-1,45 4374 994-8,1
Aust-Agder2562736,6897779-13,2
Vest-Agder2 0712 61026,06 6317 44812,3
Rogaland2 8183 31317,67 8849 92625,9
Hordaland4 9936 38227,814 22914 6462,9
Sogn og Fjordane9421 38246,72 7413 91642,9
Møre og Romsdal3 1353 63616,010 3139 783-5,1
Sør-Trøndelag1 4941 92729,03 8655 06431,0
Nord-Trøndelag46366643,81 2781 48616,3
Nordland2 0232 57427,25 8266 79816,7
Troms - Romsa6716973,91 9341 909-1,3
Finnmark - Finnmárku614536-12,71 6011 78311,4
Svalbard0-.150-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 1131 24712,03 3183 71311,9
Reeksport av varer produsert i utlandet23 9973 488-12,710 8369 300-14,2
Uoppgitt fylke720701-2,61 7471 724-1,3

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Mars 2017
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe av matvarer, SITC 03)Råvarer unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer ( SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk ( SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Teksten er endret fra og med publiseringen av tall for mars 2017. Direkte transitt var feil å ha med.
Hele landet38 7649 3968 8141 5966 43921 333
 
Produksjonsfylke1
Østfold1 68994721711 377
Akershus492372131441
Oslo801403411718
Hedmark3321001320190
Oppland56820101555
Buskerud1 407205101 354
Vestfold2 13622-741 219821
Telemark1 90815241621 790
Aust-Agder27329-190226
Vest-Agder2 61012112302 575
Rogaland3 3133532761501 4221 388
Hordaland6 3821 4511 4171383 4121 381
Sogn og Fjordane1 38263763621-724
Møre og Romsdal3 6361 7281 66312111 786
Sør-Trøndelag1 9271 3821 36441-504
Nord-Trøndelag66637637252-238
Nordland2 5741 2441 23268-1 262
Troms - Romsa6976306196-60
Finnmark - Finnmárku53647947840610
Svalbard------
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 24761854922830991
Reeksport av varer produsert i utlandet23 48861156033 364
Uoppgitt fylke701174168480479

Tabell 13 
Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for import av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - Februar 2017
I alt100 3254,04,0
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793) publisering4 952405,5405,9
Import utenom skip og oljeplattformer publisering95 373-0,1-0,1
 
0 Matvarer og levende dyr6 9920,00,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 03270,00,0
01 Kjøtt og kjøttvarer234-0,1-0,1
02 Meierivarer og egg1740,00,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr1 1020,00,1
04 Korn og kornvarer784-0,1-0,1
05 Grønnsaker og frukt2 0960,00,0
06 Sukker, sukkervarer og honning2570,00,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier6590,00,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)8600,00,0
09 Forskjellige matvarer7980,00,1
 
1 Drikkevarer og tobakk1 1530,00,0
11 Drikkevarer7670,00,0
12 Tobakk og tobakksvarer3850,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer5 8400,10,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå30,00,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter3940,00,0
23 Rågummi110,0-1,4
24 Tømmer, trelast og kork6780,0-0,5
25 Papirmasse og papiravfall910,0-0,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd24-0,5-0,5
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler5270,70,7
28 Malmer og avfall av metall3 6650,00,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer4460,00,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm5 6260,01,1
32 Kull, koks og briketter3320,00,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter4 8490,01,2
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte3 7510,00,0
34 Gass, naturlig og tilvirket1120,00,0
342 Flytende propan og butan880,00,0
35 Elektrisk strøm3330,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks1 0030,0-0,1
41 Dyrefett og -oljer4410,00,0
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert538-0,1-0,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet250,00,0
 
5 Kjemiske produkter10 241-0,1-0,1
51 Organiske kjemiske produkter1 3760,00,0
52 Uorganiske kjemiske produkter683-0,1-0,2
53 Farge- og garvestoffer515-0,2-0,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter2 770-0,1-0,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 1330,00,0
56 Kunstgjødsel387-0,4-0,4
57 Plastråstoffer775-0,1-0,4
58 Plast, halvfabrikata8070,0-0,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 795-0,2-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale13 526-0,1-0,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn920,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.703-0,1-0,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 2240,00,0
64 Papir, papp og varer1 2240,00,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 138-0,3-0,4
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 376-0,1-0,2
67 Jern og stål2 000-0,1-0,2
68 Metaller, unntatt jern og stål1 372-0,2-0,2
69 Varer av metaller, i.e.n.4 397-0,1-0,3
 
7 Maskiner og transportmidler39 82710,810,8
71 Kraftmaskiner og -utstyr2 669-0,6-0,6
72 Maskiner for spesielle industrier3 3800,00,0
73 Metallbearbeidingsmaskiner206-0,5-0,5
74 Andre industrimaskiner og -utstyr4 653-0,2-0,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 604-0,1-0,4
76 Telekommunikasjonsapparater3 559-0,2-0,3
77 Elektriske maskiner og apparater4 9550,0-0,1
78 Kjøretøyer for veg11 0750,0-0,1
79 Andre transportmidler6 728141,0141,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer15 965-0,1-0,3
81 Prefabrikerte bygninger1 4080,0-0,1
82 Møbler og deler2 565-0,1-0,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende2560,60,6
84 Klær og tilbehør til klær3 357-0,1-0,5
85 Fottøy970-0,1-0,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument2 726-0,2-0,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur445-0,2-0,3
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.4 238-0,1-0,1
 
9 Andre varer og transaksjoner1510,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art460,00,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler20,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)1030,00,0

Tabell 14 
Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC

Revisjon av foreløpige månedstall for eksport av varer, varegrupper etter SITC
Nye tallEndring fra forrige publiseringEndring fra første gangs publisering
Millioner kronerProsentProsent
Måleperiode
Januar 2017 - Februar 2017
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt148 9681,62,7
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)40 4830,00,0
Naturgass (SITC 343)38 395-0,2-0,2
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)1 0250,00,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)5 36487,4313,7
Fastlandseksport63 701-0,2-0,1
 
0 Matvarer og levende dyr15 859-0,1-0,2
00 Levende dyr, utenom gruppe 0380,00,0
01 Kjøtt og kjøttvarer35-0,6-1,0
02 Meierivarer og egg1350,20,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr14 907-0,1-0,2
04 Korn og kornvarer50-0,3-0,3
05 Grønnsaker og frukt21-0,1-0,1
06 Sukker, sukkervarer og honning70,00,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier630,00,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)370-0,5-0,6
09 Forskjellige matvarer264-0,2-0,4
 
1 Drikkevarer og tobakk1070,0-0,4
11 Drikkevarer1060,0-0,4
12 Tobakk og tobakksvarer20,00,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer2 463-0,2-0,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå2370,00,5
22 Oljefrø og oljeholdige frukter10,00,0
23 Rågummi90,00,0
24 Tømmer, trelast og kork453-2,3-2,9
25 Papirmasse og papiravfall4660,00,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd380,00,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler528-0,2-0,2
28 Malmer og avfall av metall6700,90,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer620,40,4
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm89 062-0,1-0,1
32 Kull, koks og briketter00,00,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter46 1260,00,0
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte4 5420,00,0
34 Gass, naturlig og tilvirket42 058-0,2-0,2
342 Flytende propan og butan3 1720,20,2
35 Elektrisk strøm8790,00,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2890,00,0
41 Dyrefett og -oljer1320,30,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert78-0,6-0,6
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet800,00,0
 
5 Kjemiske produkter8 355-0,1-0,1
51 Organiske kjemiske produkter2 4000,10,1
52 Uorganiske kjemiske produkter1 2590,00,0
53 Farge- og garvestoffer2860,0-0,1
54 Medisiner, farmasøytiske produkter8900,10,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter241-0,1-0,1
56 Kunstgjødsel1:::
57 Plastråstoffer910-0,3-0,2
58 Plast, halvfabrikata189-0,8-1,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt2 180-0,2-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale13 0830,00,0
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn130,00,0
62 Varer av gummi, i.e.n.139-0,3-0,4
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)247-0,1-0,2
64 Papir, papp og varer8020,0-0,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer2630,0-0,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler2530,00,0
67 Jern og stål2 4200,10,1
68 Metaller, unntatt jern og stål7 5410,00,0
69 Varer av metaller, i.e.n.1 4050,0-0,1
 
7 Maskiner og transportmidler15 90918,034,3
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 037-6,0-6,0
72 Maskiner for spesielle industrier1 5920,0-0,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner1090,0-0,1
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 842-0,2-0,2
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr3750,0-0,1
76 Telekommunikasjonsapparater7690,10,1
77 Elektriske maskiner og apparater1 618-0,3-0,4
78 Kjøretøyer for veg1 123-0,1-0,2
79 Andre transportmidler6 44563,5179,9
 
8 Forskjellige ferdigvarer3 682-0,5-0,7
81 Prefabrikerte bygninger248-0,1-0,1
82 Møbler og deler480-0,9-1,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende110,0-0,1
84 Klær og tilbehør til klær121-0,7-0,7
85 Fottøy200,00,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 670-0,3-0,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur340,00,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.1 097-0,8-0,8
 
9 Andre varer og transaksjoner1580,00,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,00,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art0....
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00,00,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)1580,00,0

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengdetall. Den gir informasjon om totaltall for import og eksport samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandsk produserte varer som kommer inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer. Eksport består av innenlandsk produserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i omfanget av statistikken. Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandsk produserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Om det har forekommet import eller eksport av en slik vare bestemmes derfor ut i fra om det har skjedd en endring i økonomisk eierskap, jf. også beskrivelsen av omfanget av statistikken. Med økonomisk eierskap menes nasjonaliteten til det selskapet som er registrert som eier, og som har rett til å gjøre krav på den økonomiske gevinst samtidig som de har juridisk ansvar for risikoen for varen.

Fastlandseksport
I statistikk over utenrikshandel med varer brukes fra og med publiseringen i mars 2013 betegnelsen fastlandseksport om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. Tidligere brukte vi også begrepet tradisjonelle varer om denne eksporten, og tilsvarende om import utenom skip og oljeplattformer. (I utenriksregnskapet og ved forskningsavdelingen benyttes fremdeles begrepet tradisjonelle varer. Utenriksregnskapet inkluderer også varer som nafta, propan og butan i sitt samlebegrep råolje og naturgass, det gjør ikke utenrikshandelsstatistikken).

Vare
Med vare menes et fysisk objekt. Handelen med varer både henger sammen med og avgrenses mot handelen med tjenester. Tjenester er mer uhåndgripelig av natur enn varer. Produksjon og konsum av en vare foregår ofte uavhengig av hverandre, mens en tjeneste vanskelig kan skille på denne måten. Noen ganger er det vanskelig å avgjøre om noe er en vare eller tjeneste, slik som for eksempel en programvare. Programvare kan defineres som en tjeneste selv om den er lagret i et fysisk produkt, og produksjon og konsum foregår uavhengig av hverandre. Innholdet, den utviklede programvaren, er i stor grad en tjeneste.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes for råvarer det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) varer det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente landet som varen er bestemt for.

For noen varer gjelder mer spesielle regler i forhold til opprinnelsesland. For skip, fly og oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Angående norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, skal som opprinnelsesland oppgis det land som varene er returnert fra.

Transportmåte
Med transportmåte menes transportmiddelet når varen krysser landets grense, enten ved import eller eksport (i standard databasen finnes nærmere beskrivelse av transportmåtene ).

Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. Men for mange varer er i tillegg kvantum i annen mengdeenhet tilgjengelig informasjon - som stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.

Statistisk verdi
Statistisk verdi er verdien ved passering norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight) verdi. Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksportens vedkommende er det på samme måte varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit, også kalt FOB-type (Free On Board) verdi. CIF og FOB er to typer av leveringsbetingelser kalt Incoterms. Disse leveringsbetingelsene er en avtale mellom kjøper og selger om hvem som bærer risiko, ansvar og kostnad knyttet til transport av varen til avtalt sted. I standard databasen finnes en oversikt over de ulike leveringsbetingelsene .

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved avgang fra installasjonen. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som eksport av tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke
Med produksjonsfylke menes det fylket der verdiskapningen er størst.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger
Varegrupperingen etter HS (den internasjonale toll- og statistikknomenklaturen, det Harmoniserte system) er en 6-sifret gruppering organisert i hovedsak etter varens vesentlige karakter, slik varen fremstår ved passering av landets grense. Bare i helt spesielle tilfeller er det varens senere bruk som har betydning. Det er Verdens tollorganisasjon (World Customs Organization -WCO) som har ansvaret for nomenklaturen.

Norsk tolltariff bygger på HS, men har i tillegg nasjonale koder i sjuende og åttende siffer. Det 7. siffer avspeiler vanligvis nasjonale tolloppdelinger/tollsatser (bundet i WTO - Verdens Handelsorganisasjon). Det 8. siffer benyttes til å dekke nasjonale, statistiske behov og dessuten blandt annet Statens Landbruksforvaltning og Utenriksdepartementets interesser når det gjelder inn- og utførselsregulering. I noen tilfeller blir det 8. siffer også benyttet for å skille ut avgifts- og/eller gebyrbelagte varer. Den norske versjonen publiseres årlig på vår web sammen med en detaljert varefortegnelse utarbeidet av SSB. Varefortegnelsen, som inneholder alle varenummer, gir også informasjon om gyldighetsperioden til det enkelte varenummer.

Som følge av bl.a. teknologisk utvikling og endringer i internasjonal handel gjennomføres oppdatering av HS-nomenklaturen normalt hvert 5. år – den seneste iverksatt fra 1. januar 2012. Utover dette foretas det årlig mindre endringer i den norske tolltariffen.

EU benytter også en nomenklatur basert på HS i sin publisering av utenrikshandelstall. Men deres utgave, den kombinerte nomenklaturen  (CN) som også er åttesifret, er mer detaljert enn den norske. Det er som nevnt tidligere bare de 6 første sifrene som er felles internasjonalt.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs Standard International Trade Classification – SITC. Her er varene gruppert etter bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). Fra 1988 til og med 2006 ble SITC-Rev.3 brukt, men fra og med 2007 er det SITC-Rev.4 som benyttes.

Varegrupperingen BEC (Broad Economic Categories) - FNs standard for gruppering av varer etter anvendelse, som er basert på SITC, benyttes også noe. Dette er en gruppering som ikke er ansett å være en ”standard klassifikasjon” på samme måte som for eksempel SITC, og det er offisielt anerkjent at land har sin egen versjon av denne grupperingen for å tilfredsstille nasjonale behov.I standard databasen finnes SSBs versjon av BEC .

På FNs nettsideoversikt over de ulike nomenklaturene finnes det også diverse korrespondansetabeller mellom HS, SITC og BEC.

Produktgrupperingen CPA inndeler varer etter næringsgrupper, og i utenrikshandel med varer benytter vi et utdrag av denne. CPA (Statistical Classifications of productivity by Activity in the European Community) er EU's sentrale produktklassifikasjon. Det er en produktgruppering som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring kan knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2.

Landgruppering
Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall forekommer også ofte disse landgrupperingene:
Norden - som i handelsstatistikken er Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - som i handelsstatistikken er Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – i SSBs standard database finnes en oversikt over aktuelle medlemsland til enhver tid 
OECD - for aktuelle medlemsland til enhver tid se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 følges OECDs DAC-liste  for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. I DAC-listen finnes i tillegg inndelingen MUL , Minst Utviklede Land (definert av FN), som vi også bruker i statistikken.
(Frem til 2006 ble disse landene definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia - Afrika unntatt Sør-Afrika - Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland - Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Tidligere Comecon (kun europeiske Comecon-land i den norske handelsstatistikken): Armenia, Aserbajdsjan, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Ungarn, Usbekistan. (Denne landgrupperingen sluttet vi å gi tall for etter 2011).

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandel

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Eksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter observasjonsperioden (foregående måned), eller første påfølgende virkedag. Disse tallene er foreløpige. For inneværende år blir alle måneder oppdatert ved hver publisering.
Foreløpige årstall publiseres sammen med månedstall for desember. Endelige tall offentliggjøres to ganger. Første gang i mai påfølgende år. Deretter blir de korrigerte endelige tallene publisert i mai ett år senere.

Internasjonal rapportering

Det rapporteres til EUs statistiske kontor (Eurostat), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Verdens Handelsorganisasjon (WTO), Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og De forente nasjoner (FN).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er helt sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikken over utenrikshandel med varer er blitt publisert siden 1913, mens årsstatistikk kan finnes helt tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte system) som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur).

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes ved utarbeiding av nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet i SSB. Den skal også så vidt mulig dekke næringslivets behov for data på dette området til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner. Internasjonale organisasjoner, som FNs statistiske kontor, OECD og Eurostat benytter også opplysningene som utenrikshandelsstatistikken gir.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene for utenrikshandel med varer er en viktig del av kvartalsvis utenriksregnskap og nasjonalregnskap og det årlige  nasjonalregnskapet .

Driftsregnskapet (utenriksregnskapet består at et driftsregnskap og et kapitalregnskap) omfatter imidlertid flere poster både på eksport- og importsiden som ikke er med i statistikken over utenrikshandelen med varer. Dette gjelder i sin helhet eksport og import av tjenester. Utenrikshandelsstatistikken dekker kun ikke-finansiell sektor, mens utenriksregnskapet dekker alle institusjonelle sektorer (ikke-finansiell sektor produserer varer og ikke-finansielle tjenester, mens finansielle foretak hovedsakelig har med finansformidling og finansielle hjelpetjenester å gjøre).

I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i mange av de andre statistikkene som SSB publiserer, som for eksempel:

Speilstatistikk

Når man i utenrikshandelsstatistikk-sammenheng snakker om speilstatistikk, dreier det seg om en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker. Eksport av en vare fra et land skal i prinsippet være lik import av samme vare i det andre landet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksporterende land benytter varens verdi ved dette landets grense. Men importerende land benytter samme vares verdi inkludert frakt og forsikring til importlandets grense. (Dette kalles FOB og CIF-verdi, og beskrives under definisjoner i punktet statistisk verdi.)
Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres, et eksempel er ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkens innhold. Landene kan også ha ulik metode for innsamling og behandling av data som kan skape skjevheter. Noen samler inn data fra tollvesenet, andre direkte fra bedrifter.
En annen vanlig feilkilde er at landene har forskjellig opplysninger om varenes bestemmelsesland. Ulik terskel for inkludering av data kan også skape skjevheter. For Norge er varedeklarasjoner under 1 000 kroner utelatt fra importen, men andre land kan ha andre grenser. Også ulik praktisering av konfidensialitetskrav og uklare definisjoner av enkelte varer kan medføre ulik klassifisering i forskjellige land, i tillegg til bevisst og ubevisst misbruk av varekoder.

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og informasjon om opprinnelsesland tas ikke med videre. Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext ), også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics .

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium
Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon. (Se punktet Relevant dokumentasjon for lenke til publikasjonen).

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium . Et lands økonomiske territorium skal i tillegg til den geografiske dimensjonen også inkludere skip, fly, og flytende oljeplattformer eid av nasjonale foretak. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel ses på som en del av landets materielle ressurser. For denne type varer skal handelen måles etter skifte i økonomisk eierskap.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel . FN anbefaler generalhandel der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet . Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandel benyttes hvis det statistiske området dekker kun deler av det økonomiske territoriet. SSB følger i all hovedsak generalhandelsprinsippet, men med noen unntak.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann
Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN skal enkelte varestrømmer utelates fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig fjernes også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer tollområdet, men med noen unntak, jf. behandlingen av tollager:

Det finnes fire forskjellige typer tollager. På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet da handelstransaksjonen registreres i statistikken, selv om varen allerede ankom det økonomiske territoriet ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse data følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager, er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen
Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen skal tolldeklareres. Eksport av kull som fraktes direkte fra Svalbard til utlandet innhentes direkte fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen
Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen tolldeklareres.
Eksport av råolje og gass levert direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer
Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes direkte fra norske skipsregister og oppgavegivere. Eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor tollområdet og direktelandet i utlandet innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

  • Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette  området
  • Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
  • Varer som fysisk krysser grensen, men likevel defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)
  • Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.), defineres som en ren tjeneste
  • Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
  • Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi
  • Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
  • Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) og returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
  • Varer til midlertidig bruk, dvs. som returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr etc.)
  • Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
  • Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
  • Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
  • Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)
  • Avfall og skrap uten kommersiell verdi

SSB har av praktiske hensyn valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken, disse varene utgjør under en prosent av importen og ca 0,04 prosent av eksporten. Import av varer under 200 kroner og eksport av varer under 5 000 (unntatt avgifts- og restriksjonsbelagte varer) er ikke underlagt deklareringsplikt hos Tollvesenet.

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), som er et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, informasjon om dette finnes i avsnittet om datainnsamling.

Utvalg er ikke relevant da utenrikshandel med varer er en fulltelling av de varene som er med i omfanget.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes som nevnt via tollvesenets TVINN-register, og overføres elektronisk til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av både råolje og naturgass i gassform hentes inn via månedlige rapporter fra operatør og fra Oljedirektoratet. Prisene derimot innhentes via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 blir utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen, mens nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra journalen World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser er fortsatt basert på oppgaver fra operatør

For råolje, endelige priser: kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

For naturgass, endelige priser: en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

Grunnet mangelfull landinformasjon har vi endret publiseringen av landfordelte tall for eksport av naturgass. Fra og med 2013 publiserer SSB derfor en landfordeling basert på rørledningenes landingspunkt.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør da denne informasjonen ikke kan finnes i de nevnte registre.

Når det gjelder flytende oljeplattformer, innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
Månedlige oppgaver ble tidligere innhentet fra den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Fra og med 2016 hentes disse opplysningene via TVINN.

Import og eksport av fly
For noen fly innhentes månedlige rapporter fra Statistiska centralbyrån i Sverige, mens resten innhentes via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 har tallene blitt innhentet via Fiskeridirektoratet (FDIR), tidligere ble det innhentet via TVINN.

 

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontroller over beregnet pris, mengde og land er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

Kontrollene av data i SSB foregår på ulike nivå – noen skjer allerede ved innlasting (automatiske omkodinger av variable). Den manuelle delen av revisjonen består av ulike typer validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil som for eksempel manglende transportkode mens den andre kan være feil landkode eller urimelig høy mengde innenfor et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår også lignende kontroller.

 

 

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer ekskluderes, jfr. omfanget som er beskrevt over. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at vi kan publisere  informasjonen om utenrikshandel på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdiserier og kvartalsvise volumserier, består av prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Den er utviklet av US Bureau of the Census, og er en av de mest kjente metodene internasjonalt som benyttes for sesongjustering. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen når vi eliminerer forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner. Det er to viktige korreksjoner: Den ene metoden er justering av verdiene for antall ukedager av forskjellige slag i hver måned . Det kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler. Vi regner med at både import og eksport påvirkes både i uka før påske, påskeuka og uka etter påske. Det gjøres ikke noen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger. Kravene til konfidensialitet i utenrikshandel med varer praktiseres slik at det først er når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og de selv ber om dette, at vi undertrykker tallene ved publisering. Dette kalles ”passiv undertrykking” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land. Eksportør/importør kan kreve undertrykking når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent.

Siden Norge har en del store produsenter som er dominerende på enkelte vareområder, er det en del undertrykking av opplysninger på eksportsiden. Mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er berørt av undertrykking. Det er langt mindre på importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling, siden det må undertrykkes på svært aggregert nivå.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er gjenstand for revisjoner over tid på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1.januar 2012. Det er dessuten hvert år enkelte endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger finnes i den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen . For korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS, se FNs nettsider .

Når det gjelder inndelingen etter SITC, ble den nåværende SITC -Rev.4 innført i januar 2007 og erstattet dermed den foregående SITC-Rev.3 (1988-2006). Sammenhengen mellom tallene i årene før og etter 2007 kan være misvisende for noen av SITC-gruppene. Graden av påvirkning avhenger av verdien for de SITC-varenummerne som endret varegruppetilhørighet. For korrespondansetabeller mellom de to versjonene, se FNs nettsider .

For tabellene som benytter seg av CPA-nomenklaturen benyttes 2008-versjonen i hele serien.

Av andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at for import og eksport av skip og oljeplattformer ble statistikken i 1991 utvidet til også å omfatte transaksjoner som gjelder fartøy under utenlandsk flagg med norsk registrert eierselskap. Dessuten ble definisjonen av utviklingsland byttet i 2007, dette påvirker nivået på tallene noe.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at det ved tolldeklareringen er oppgitt feil verdier, manglende tilstrekkelige opplysninger eller at informasjonen feiltolkes. Eksempler på dette er feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengdeopplysninger.

 Når det gjelder andre typer feil  forekommer for eksempel forsinket oppdatering i enkelte tilfeller for handel med skip og oljeplattformer. Vi har heller ikke noe godt datagrunnlag for å beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge. Reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for eksporterte varer for inntil 5000 kroner per sending og tilsvarende for importerte varer inntil 200 kroner, fører til for lave tall totalt sett. Derfor må altså nasjonalregnskapet, som ønsker mest mulig opplysninger estimerer tall for denne mangelen separat.
Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter, som beskrevet i punktet om beregninger. Men utover dette gjøres det ikke noe spesielt, dermed kan det være naturlig å anta at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes mer forsiktig på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

Revisjon

Utenrikshandel med varer publiserer foreløpige tall månedlig. Kontrollarbeidet fortsetter imidlertid videre fram til april/mai året etter, da endelige tall publiseres. Korreksjoner i data gjør at månedstallene kan endres fram til publisering av de endelige tallene. Forskjellen mellom foreløpige tall ved frigivingen av månedsstatistikken og endelige tall er normalt små for fastlandseksporten. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje- og gasstall kan det foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregninger av olje og gasspriser. Vi foretar som nevnt over, under punktet hyppighet og aktualitet, også justeringer av de endelige tallene. Disse justeringene vil normalt være av mindre betydning, men noen ganger blir det avdekket relativt store mangler eller feil.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB