Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Positiv varebalanse og negativ tjenestebalanse mot Europa
I 2010 eksporterte Norge varer til EU-landene for 321 milliarder kroner mer enn vi importerte for fra samme område. Samtidig importerte vi tjenester for 15 milliarder mer enn vi eksporterte tjenester for til EU.
Den positive varebalansen overfor EU domineres av de høye eksportinntektene fra olje- og gassvirksomheten. Den negative tjenestebalansen skyldes i første rekke nordmenns reisetrafikk til EU-landene.
Dette viser et nytt system for landfordelte data for utenriksregnskapet. Den nye fordelingsmetoden er brukt på årgangene 2009 og 2010 og vil benyttes på årlige data fremover. For mer informasjon om landfordelingen av Norges vareeksport og -import, se statistikk for utenrikshandel med varer .
Underskudd i tjenestehandelen med Europa
Tjenestehandelen med EU-landene ga et underskudd både i 2009 og 2010. I 2010 importerte vi tjenester for 15 milliarder kroner mer enn vi eksporterte for. Importen av reisetrafikk, nordmenns utgifter på reise i utlandet, er hovedårsaken til den negative tjenestebalansen overfor EU. I 2010 brukte nordmenn 78 milliarder kroner på reiser i EU, mens europeerne brukte 25 milliarder kroner i Norge. Foruten EU-landene hadde Norge underskudd i tjenestehandelen også med andre europeiske land.
Det var imidlertid et overskudd i tjenestehandelen med alle andre verdensdeler. Dette førte til at Norges samlede internasjonale tjenestehandel resulterte i et overskudd på 17 milliarder kroner i 2010. Overskuddet var 20 milliarder lavere enn i 2009. Overskuddet i tjenestebalansen var størst overfor landene i Asia og Oseania. Overfor disse verdensdelene utgjorde overskuddet 18 milliarder kroner i 2010.
Nøytral rente- og stønadsbalanse overfor EU
Norges inntekter i form av lønn, formuesinntekter og overføringer fra EU-landene var på 93 milliarder kroner i 2010. Norges tilsvarende utgifter overfor EU utgjorde samme beløp. Norges driftsbalanse overfor EU, det vil si summen av vare- og tjenestebalansen og rente- og stønadsbalansen, var dermed på 307 milliarder kroner i 2010.
Nye kilderLandfordelingen bygger på informasjon fra en rekke kilder. For næringslivets tjenestehandel bygger landfordelingen på direkte rapportering fra et utvalg foretak, mens fordelingen tidligere var basert på betalingsopplysninger fra Norges Bank. Denne endringen har gitt størst utslag for utenriks sjøfart som nå i mindre grad eksporterer tjenester til Nord-Amerika og i større grad til de andre verdensdelene. Årsaken er at en tidligere baserte landfordelingen av fraktinntektene på opplysninger om motparten i oppgjørsbetalingene, mens det nå er skipsanløp i de ulike havnene som er utgangspunktet for beregning av landfordelingen av sjøfarten. UsikkerhetDet understrekes at dataene er usikre. Ved å trekke inn land som en ny dimensjon i utenriksregnskapet, øker usikkerheten, og den er større dess flere detaljer som trekkes frem. En bør derfor vise varsomhet ved bruk av de landfordelte tallene og tolke dem som pekepinn på fordeling og størrelsesorden mer enn absolutte nivåer. Se også Om statistikken . |
Tabeller:
Statistikken publiseres nå som Utenriksregnskap.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42