Laveste antall oppklarte lovbrudd siden 90-tallet

Publisert:

Politi og påtalemyndigheten avsluttet etterforskningen av mer enn 319 000 lovbrudd i 2016, som er 3 prosent færre enn året før. Det var en nedgang både i antall uoppklarte og oppklarte lovbrudd, samt antall siktelser og siktede gjerningspersoner. Nedgangen gjaldt særlig personer under 30 år.

Reduksjonen i det totale antallet etterforskede lovbrudd skyldes først og fremst nedgangen i etterforskede eiendomstyverier. Statistikken etterforskede lovbrudd viser at de 99 000 eiendomstyveriene som ble ferdig etterforsket i 2016, er 9,4 prosent færre enn året før. De siste to årene har det også vært en nedgang i rusmiddellovbrudd og ordens- og integritetskrenkelser. Dette har bidratt til at antallet etterforskede lovbrudd er redusert med en fjerdedel siden årtusenskiftet. I og med at tyveri- og rusmiddelsakene utgjør en stor andel, og mange av disse har en relativt kort behandlingstid hos politiet og påtalemyndigheten, gjenfinnes flere av disse utviklingstrekkene også i de siste årenes statistikk over anmeldte lovbrudd.

De siste to årene har det på den annen side vært en økning i lovbrudd som i den nye statistikken er definert som annet vinningslovbrudd og seksuallovbrudd. Trafikkovertredelser og lovbrudd i kategorien vold og mishandling er også lovbruddsgrupper med et større antall i 2016 enn i 2015, men med omtrent samme omfang som i 2014.

166 200 lovbrudd oppklart

Antallet oppklarte lovbrudd er det minste siden slutten av 90-tallet. Det har også vært et langvarig fall i uoppklarte lovbrudd, da først og fremst lovbrudd som blir henlagt på grunn av manglende opplysning om gjerningsperson. I 2016 var det 68 600 lovbrudd som endte med tiltale for endelig avgjørelse i domstolen. Dette er på nivå med de siste årene, men langt færre enn i perioden 1999–2008.

Figur 1. Etterforskede lovbrudd, etter politiets avgjørelse. Absolutte tall
Figur 1. Etterforskede lovbrudd, etter politiets avgjørelse. Absolutte tall
Henlagt, manglende opplysning om gjerningsperson Henlagt, manglende bevis Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet og andre uoppklarte Henlagt, siktede ikke strafferettslig ansvarlig Overført til konfliktråd Forelegg Tiltale Påtaleunnlatelse og andre oppklarte
1998 195778 42280 5082 7680 2251 51605 73177 24242
1999 193843 44545 4372 8531 2109 56543 84165 24901
2000 199808 44253 4889 9024 2227 60830 78764 25531
2001 183762 44066 4214 9004 2272 69774 87466 25495
2002 182894 38280 7251 7894 1614 62054 77989 24068
2003 181182 40776 7998 7539 1883 64161 85101 26272
2004 169435 42718 6175 8718 2170 69839 86359 27792
2005 158296 40448 4602 9290 2624 70005 88962 24847
2006 153336 37385 4560 7974 2578 71971 82842 21797
2007 152919 37238 6663 9664 2620 75811 79794 21642
2008 147174 38562 6745 14116 2803 71941 79178 21883
2009 155804 37661 8436 8172 2737 68675 71082 21824
2010 142257 40081 9282 7838 2550 70783 74144 22967
2011 137436 39345 10185 7587 2426 68568 74957 22685
2012 139540 37706 12141 6600 2319 66960 69944 24593
2013 133482 38835 12774 6470 2381 69226 68598 25373
2014 120640 40997 13304 7148 2129 66691 70015 28401
2015 108735 40104 11237 7007 2079 66274 67131 26597
2016 100805 42141 10282 7305 2194 65032 68632 23012

Samlet sett er det 2 900 færre lovbrudd med en avgjørelse som klassifiseres som oppklart i 2016 enn i 2015. Fordelt på lovbruddsgrupper er det både færre oppklarte rusmiddellovbrudd, eiendomstyveri og annet vinningslovbrudd. Antallet oppklarte seksuallovbrudd og trafikkovertredelser var imidlertid noe større enn året før.

Færre tyverier gav høyere oppklaringsprosent

Hvilke avgjørelser som blir gitt av politi og påtalemyndigheten, og hvorvidt lovbrudd blir oppklart eller ikke, er svært ulikt for de forskjellige lovbruddsgruppene og typene av lovbrudd. Endringer i kriminalitetsbildet har dermed stor betydning for mange av de endringene i oppklaringsprosenter som vi ser fra år til år. For eksempel var det slik at oppklaringsprosenten for alle lovbrudd samlet sett økte fra 51,4 i 2015 til 52,0 i 2016. Ser vi bort fra eiendomstyveriene, gikk imidlertid den samlede oppklaringsprosenten ned, fra 66,9 prosent til 65,9 prosent. Med andre ord kan siste års økning i den totale oppklaringsprosenten tilskrives nedgangen og endringene i hvilke typer av tyverier som blir anmeldt. Dette er noe som har vært en av de sentrale grunnene til at oppklaringsprosenten økte også i de tre foregående årene.

Fortsatt nedgang i antall siktelser og siktede personer

I 2016 resulterte politi- og påtalemyndighetens etterforskning i 169 500 siktelser mot 80 000 personer. Det er noe færre enn året før, og utviklingen fra de foregående år med nedgang i siktelser og siktede personer ble dermed forsterket. Siste års endring varierer imidlertid betydelig mellom de ulike typene lovbrudd og aldersgrupper.

Figur 2. Etterforskede lovbrudd og siktelser mot personer, etter lovbruddsgruppe. Absolutte tall
Figur 2. Etterforskede lovbrudd og siktelser mot personer, etter lovbruddsgruppe. Absolutte tall
Eiendomstyveri Vinningslovbrudd Eiendomsskade Vold og mishandling Seksuallovbrudd Rusmiddellovbrudd Ordens- og integritetskrenkelse Trafikkovertredelse Annet lovbrudd
2016 22811 12139 3459 16212 2732 45053 25242 39703 2145
2015 23618 13237 3409 15090 2417 47308 25788 37951 1895
2014 25822 12904 3887 15929 2134 48743 26322 38511 1956
2013 26664 12399 3920 15705 2371 47625 25830 38371 1817
2012 26512 14023 4012 16024 2294 44446 25785 38603 1833
2011 29255 13667 4204 15898 2134 47216 26192 39704 2082
2010 28832 13658 4741 16496 2138 46275 24464 43205 2112
Siktelser mot personer
2016 98955 26549 16367 32453 4865 52171 34687 49072 4284
2015 109274 25172 16741 30973 4337 54932 35869 47726 4140
2014 124637 23503 17399 32355 4094 56506 37306 49307 4218
2013 137172 22886 18123 31767 4171 54649 36558 47740 4073
2012 143635 23622 17739 31887 4211 49813 36153 48641 4102
2011 141796 23458 19439 31882 3896 52216 36897 48845 4760
2010 142965 24445 21753 31788 3878 51591 35658 53061 4763
Etterforskede lovbrudd

Færre unge tatt for lovbrudd

I en lengre periode har det vært en betydelig nedgang i andelen siktede i de yngre aldersgruppene, som det klart fremgår av figur 3. Tar vi hensyn til befolkningsøkningen, har omfanget av siktede under 30 år blitt redusert med 31 prosent i årene 2007–2016.

Figur 3. Siktede for lovbrudd, etter alder
Figur 3. Siktede for lovbrudd, etter alder
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
5-14 år 6.73 6.57 6.21 5.34 4.39 3.89 3.19 3.38 3.07 3.17
15-17 år 39.46 37.54 33.50 30.77 27.44 24.24 24.11 22.52 20.67 20.86
18-20 år 63.74 58.52 55.92 55.29 50.76 49.80 51.00 47.20 44.10 42.26
21-24 år 52.90 48.06 45.42 44.73 42.76 41.17 42.01 40.50 38.87 37.02
25-29 år 38.36 36.05 34.89 35.42 34.55 33.34 33.91 32.13 30.89 29.58
30-39 år 27.51 26.21 25.02 25.26 25.23 25.03 25.29 24.42 24.53 24.36
40-49 år 19.40 18.93 18.60 18.71 18.42 18.32 18.14 18.36 18.42 18.64
50-59 år 10.40 10.84 10.14 10.69 10.72 10.90 11.10 11.58 11.91 12.27
60 år og over 4.10 4.01 3.76 3.96 3.95 3.99 4.05 4.13 4.38 4.56

35 600 personer under 30 år ble siktet for ett eller flere lovbrudd i 2016, 3 prosent færre enn i 2015. Nedgangen i siktede for vold har tidligere år bidratt til den generelle trenden med færre unge siktede. I de siste årene er det flere andre typer av lovbrudd – da særlig eiendomstyveri, rusmiddellovbrudd og ulike typer av ordens- og integritetskrenkelse – som har medført en ytterligere nedgang.

Blant dem under 30 år var det i 2016 for eksempel 4 200 siktede med tyveri som hovedlovbrudd, slik tyveri nå er definert i de nye kriminalstatistikkene. Det er nesten 11 prosent færre enn året før, og mer enn 19 prosent færre enn i 2014. Nedgangen siste år er størst for grove tyverier. Blant dem under 30 år var det også nær 8 prosent færre siktede med et narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd. Nedgangen var større for dem som ble siktet for narkotikalovbrudd som klassifiseres som overtredelse av straffeloven, enn for dem som ble siktet for mindre alvorlige brudd på legemiddelloven. I 2016 var det også nesten 8 prosent færre siktede med en ordens- og integritetskrenkelse som sitt hovedlovbrudd i denne aldersgruppen.

Unge menn mest overrepresentert

Som tidligere er det unge i aldersgruppen 18–20 år som har den største andelen siktede, og dette gjelder for begge kjønn. I 2016 ble 6,6 prosent av alle bosatte menn i denne aldersgruppen tatt for ett eller flere lovbrudd. Den tilsvarende andelen blant kvinner var 1,4 prosent. Som det også fremgår av figur 4, er menn på alle alderstrinn langt oftere siktet for lovbrudd enn kvinner på samme alder, og av alle siktede for lovbrudd i 2016 var drøyt 83 prosent menn.

 

Figur 4. Siktede for lovbrudd, etter alder (ettårig) og kjønn. 2016
Figur 4. Siktede for lovbrudd, etter alder (ettårig) og kjønn. 2016
Begge kjønn Menn Kvinner
5 0.05 0.06 0.03
6 0.14 0.24 0.03
7 0.14 0.27 0.00
8 0.38 0.69 0.06
9 0.58 0.92 0.23
10 0.94 1.50 0.35
11 1.51 2.43 0.56
12 3.54 5.45 1.54
13 8.55 12.63 4.29
14 16.71 24.39 8.71
15 17.57 25.94 8.74
16 21.56 33.24 9.09
17 23.30 35.82 9.77
18 43.32 69.76 15.06
19 43.19 69.08 15.37
20 40.35 67.00 11.76
21 39.17 63.76 12.61
22 38.94 63.93 12.28
23 35.53 60.09 9.42
24 34.53 57.94 9.42
25 32.88 55.04 9.63
26 30.67 51.57 9.11
27 28.92 48.94 8.14
28 27.74 46.33 8.61
29 27.68 47.04 7.88
30 26.99 45.21 7.77
31 26.89 44.88 7.94
32 26.04 43.18 8.02
33 25.07 40.52 8.43
34 25.32 41.89 7.64
35 24.46 39.96 8.17
36 23.32 37.73 7.89
37 21.15 34.09 7.30
38 21.52 34.49 7.61
39 22.53 35.83 8.36
40 21.50 34.31 7.79
41 21.75 34.13 8.67
42 19.53 31.76 6.67
43 20.27 32.97 6.68
44 18.34 28.82 7.24
45 18.14 28.24 7.53
46 17.96 29.12 6.19
47 17.00 26.56 6.92
48 15.61 25.35 5.32
49 16.85 27.26 5.90

10 000 personer siktet for vold og mishandling

I løpet av 2016 ble 32 500 lovbrudd i gruppen vold og mishandling ferdig etterforsket, og av disse var drøyt halvparten ilagt en avgjørelse som tilsier at de regnes som oppklart.

Dette medførte 16 200 siktelser for vold- og mishandlingslovbrudd. Av disse siktelsene var drøyt 6 300 for kroppskrenkelse, 1 250 for kroppsskade, mer enn 800 for mishandling i nære relasjoner og drøyt 1 500 for vold mot offentlig tjenestemann. Det var også også nesten 4 000 siktelser for trusler og 1 500 siktelser for hensynsløs atferd og personforfølgelse.

I alt 10 000 personer ble siktet for ett eller flere tilfeller av vold og mishandling i 2016. Av disse var drøyt 15 prosent siktet for andre lovbrudd med en høyere strafferamme og dermed klassifisert under andre hovedlovbruddsgrupper. Det var dermed 8 500 siktede med vold- og mishandling som hovedlovbrudd, slik det fremgår av figur 5.

 

Figur 5. Siktede etter hovedlovbruddsgruppe, siktede i alt for hver lovbruddsgruppe og siktelser mot personer. 2016. Absolutte tall
Figur 5. Siktede etter hovedlovbruddsgruppe, siktede i alt for hver lovbruddsgruppe og siktelser mot personer. 2016. Absolutte tall
Siktelser mot personer Siktede i alt for hver lovbruddsgruppe Siktede etter hovedlovbruddsgruppe
Annet lovbrudd 2145 1851 1480
Trafikkovertredelse 39703 28840 25459
Ordens- og integritetskrenkelse 25242 16888 9897
Rusmiddellovbrudd 45053 23591 17557
Seksuallovbrudd 2732 1655 1535
Vold og mishandling 16212 10023 8502
Eiendomsskade 3459 2654 1444
Annet vinningslovbrudd 12139 6879 5563
Eiendomstyveri 22811 10662 8564

Ny klassifisering av lovbrudd etter 1.10.2015 og nye statistikker 2002-2016

SSB publiserer nå tall etter ny Standard for lovbruddstyper. Lovbruddstyper 2015 er utarbeidet som følge av at straffeloven av 2005, og nytt kodeverk for registrering av lovbrudd, ble innført i politiets register fra 1.10.2015. Standarden har nye grupperinger av både Type lovbrudd og Lovbruddsgruppe. Den tidligere standarden for Lovbruddskategori – som delte inn alle lovbrudd i forbrytelse og forseelse – kan ikke videreføres etter 2014-årgangen. For statistikken over etterforskede lovbrudd er ny inndeling av lovbrudd gjort tilgjengelig i Statistikkbanken med tilbakegående tall, som et tillegg til de tidligere publiserte tallene som er klassifisert etter standardene og de straffelovene som var gjeldene frem til og med 2014. De nye Lovbruddsgruppe 2015 og Type lovbrudd 2015 er lagt til i de fleste eksisterende tabeller over etterforskede lovbrudd tilbake til og med årgang 2002. Detaljert oversikt over tidligere og nye standarder for klassifisering av lovbrudd, med detaljerte oversikter over politiets koder for lovbrudd, er nå tilgjengelig i Klassifikasjoner og kodelister. Se også i definisjoner av lovbrudd i Om statistikken.

At lovgivningen, registreringen og klassifiseringen av kriminaliteten i Norge ble endret fra og med 2015, medfører delvise brudd i tidsseriene som fordeler på lovbruddstyper. Dette skjer ulikt for de ulike kriminalstatistikkene og ulike lovbruddstypene, og medfører noen ekstra utfordringer for brukerne og deres tolkninger av denne typen statistikk. Les mer i artikkelen om De nye kriminalstatistikkene.

Nye politidistrikt fra 1. januar 2016

Norsk politi gikk fra 1. januar 2016 over til ny regional inndeling der 27 politidistrikt ble redusert til 12. Selve den interne organiseringen av de nye politidistriktene vil skje gradvis i løpet av 2017 og 2018, men fra og med 2016-årgangen publiserer SSB kun tall fordelt etter den nye inndelingen av politidistrikt i Statistikkbanken.

De nye politidistriktene består av sammenslåinger av de tidligere distriktene. Tidligere Midtre Hålogaland politidistrikt er imidlertid etter ny inndeling delt ved fylkesgrensa mellom nye Nordland PD og Troms PD. For en detaljert oversikt over nye politidistrikt, inkludert kommunerelasjon, se Klassifikasjoner og kodelister og Om statistikken.

 

Kontakt

Error occured rendering window "Artikkelside - faktaside inngang" (key 225) while handling request to site path: /0/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/laveste-antall-oppklarte-lovbrudd-siden-90-tallet?id=93&key=324292&profilertSeksjon=113&sidetype=artikler