253548
253548
30 prosent sonet fengselsstraffen med fotlenke
statistikk
2016-03-16T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere
no
fengsling, Fengslinger, kriminalitet, straffesaker, innsatte i fengsler, fengslingsgrunn (for eksempel dom, varetekt, forvaring ), nyinnsettelser, løslatelser, soningstid, lovbruddsgrupper (for eksempel vold, narkotika, vinningskriminalitet ), lovbruddstyper (for eksempel tyveri, drap, voldtekt )Sosiale forhold og kriminalitet, Kriminalitet og rettsvesen, Sosiale forhold og kriminalitet, Innvandring og innvandrere
true

Fengslinger2014

Innhold

Publisert:

30 prosent sonet fengselsstraffen med fotlenke

Det er oftest voksne menn med norsk statsborgerskap som fengsles i Norge, men mer enn halvparten av de varetektsfengslede er utenlandske statsborgere. Slik har det vært de siste årene, men samtidig har langt flere fått sone sin fengselsstraff under elektronisk kontroll utenfor anstaltene.

Innsatte per 1. januar, nyinnsettelser, løslatelser og fengslingsdager etter type fengsling. Absolutte tall1
Alle typer fengslingerVaretekt¬ Fengselsdom, anstalt¬ Fengselsdom, elektronisk kontrollForvaringBøtesoning
1Soning med elektronisk kontroll inngår ikke i statistikkene over antall fengslingsdager
2014
Innsatte per 1. januar4 1031 0152 7901588555
Nyinnsettelser11 4583 4924 7092 4551801
Løslatelser11 0601 9095 7492 4797916
Fengslingsdager1 388 582383 721941 903..32 03830 920

Av de 4103 innsatte ved inngangen til 2014 sonet 72 prosent en fengselsdom. Personer på forvaring utgjorde 2 prosent, og de som var under gjennomføring av bøtesoning, utgjorde drøyt 1 prosent. De resterende 25 prosent satt i varetekt.

Fengslinger gis for ulike lovbrudd

Det var fire forskjellige lovbruddsgrupper som medførte nesten like mange fengslinger i 2014. Av de 11 458 nyinnsettelsene var voldskriminalitet hovedlovbruddet i noen flere tilfeller (2 319) enn vinningskriminalitet (2 195), narkotikalovbrudd (2 128) og trafikklovbrudd (2 102).

Stabilt flertall av menn og innsatte over 30 år

Blant de fengslede per 1. januar 2014 var 95 prosent menn. Dette er noenlunde den samme andelen som i de foregående tolv årene. Av alle innsatte med oppgitt alder var 67 prosent 30 år eller eldre.

Av alle de innsatte under 30 år ved begynnelsen av året hadde 59 prosent enten vinnings- eller voldskriminalitet som hovedlovbrudd. Den tilsvarende andelen blant dem i aldersgruppen 30 år og over var betydelig mindre, 43 prosent. Denne aldersgruppen er ut fra hovedlovbruddene i større grad enn de yngre fengslet for narkotikalovbrudd, økonomisk kriminalitet og trafikklovbrudd.

Det er svært få fengslinger av personer under 18 år, og når fengsel først brukes overfor personer i aldersgruppen 15-17 år, er det nesten utelukkende varetekt som anvendes – slik figur 3 også illustrerer.

Syv av ti innsatte er norske statsborgere

Av alle innsatte per 1. januar 2014 med kjent statsborgerskap var over 68 prosent norske statsborgere. Videre hadde 19 prosent statsborgerskap fra et annet europeisk land enn Norge, og de med statsborgerskap fra land i Afrika utgjorde 7 prosent.

Av de i alt 1 276 utenlandske statsborgerne som var fengslet i begynnelsen av året, hadde 60 prosent et statsborgerskap fra et europeisk land. Av disse 771 personene hadde drøyt halvparten statsborgerskap fra enten Polen (167), Litauen (126), eller Romania (116).

Norske på dom og utenlandske i varetekt

Når vi fordeler på type fengsling og hovedlovbruddsgrupper, ser vi at det er store forskjeller mellom dem med norsk og dem med utenlandsk statsborgerskap. Av alle norske statsborgere som var fengslet den 1. januar, var det nesten 82 prosent som sonet en fengselsdom, og 16 prosent som satt i varetekt. Av alle de innsatte med utenlandsk statsborgerskap var det til sammenlikning 54 prosent som sonet en fengselsdom, og 45 prosent som var varetekstfengslet – som vist i figur 5.

Varetekt mest brukt overfor utenlandske statsborgere

Utenlandske statsborgere utgjorde dermed langt over halvparten, 57 prosent, av alle i varetekt og 23 prosent av alle som sonet en fengselsdom. Det var også slik at halvparten av alle nyinnsettelsene i varetekt i løpet av året gjaldt personer med utenlandsk statsborgerskap.

I og med at utenlandske statsborgere relativt sett sitter mer i varetekt enn norske statsborgere, vil dette også vises med en ulikhet i disse gruppenes fordeling av hovedlovbrudd. Utenlandske statsborgere utgjorde for eksempel 46 prosent av alle de innsatte med narkotikakriminalitet som hovedlovbrudd per 1. januar 2014. Blant dem som da var varetektinnsatt med narkotika som hovedlovbrudd, var andelen utenlandske statsborgere hele 74 prosent.

Forskjellige typer lovbrudd gir ulike typer fengsling

Hvilken type fengsling som anvendes, varierer blant annet ut fra hvilken type lovbrudd som er hovedbegrunnelsen for fengslingen. Av de 1 015 som satt i varetekt i begynnelsen av 2014, hadde 32 prosent narkotikakriminalitet og 26 prosent vinningskriminalitet som hovedlovbrudd. Drøyt 22 prosent var varetektsfengslet hovedsakelig på grunn av voldskriminalitet, og under 8 prosent satt i varetekt grunnet seksualkriminalitet. Til sammenlikning var volds- eller seksualkriminalitet hovedlovbrudd til 93 prosent av de 85 personene som satt på forvaring, som illustrert i figur 4.

Noen typer lovbrudd medfører flere korte fengselsopphold

Lovbruddene til alle dem som i løpet av ett år blir fengslet, skiller seg en del fra lovbruddsfordelingen til dem som til enhver tid sitter i fengsel. Dette skyldes blant annet at korte dommer og forseelser utgjør en større andel av nyinnsettelsene. For eksempel utgjorde både trafikkriminalitet og narkotikakriminalitet om lag 18 prosent hver av nyinnsettelsene, mens det blant de innsatte ved årets begynnelse bare var 5 prosent med et trafikklovbrudd og hele 25 prosent med et narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd – slik det fremgår av figur 2.

Flere døgn i varetekt

Innsatte i varetekt hadde nesten 384 000 fengselsdager i 2014. Dette tilsier at det på en gjennomsnittsdag satt 1 051 varetektsfengslede i norske fengsler, som er 2 prosent flere enn året før, og 11 prosent flere enn i 2012.

Flere lange varetektsopphold

Det ble imidlertid registrert drøyt 12 prosent færre nyinnsettelser i varetekt og nesten 8 prosent færre avsluttede varetektsopphold i 2014 enn året før. At antallet påbegynte og avsluttede varetektsopphold er mindre, samtidig med at det totale antall gjennomførte dager i varetekt har steget, innebærer at den gjennomsnittlige varigheten på varetektsoppholdene har økt.

Av de til sammen 3 715 løslatelsene fra varetekt og overføringer fra varetekt til soning i 2014 hadde 1 267 sittet i varetekt i 90 dager eller mer. Dette er nesten 10 prosent flere enn året før. Antallet som hadde vært kortere enn 90 dager i varetekt, viste samtidig en stor nedgang. Reduksjonen var størst for de med kortest tid i varetekt: antallet med varetektsopphold under 30 dager var hele 20 prosent mindre i 2014 enn i 2013.

Også noe flere fengselsdøgn i soning

Som for de varetektsfengslede er det også blant dem som soner fengselsdom en økning i antallet gjennomførte fengselsdøgn. I 2014 ble det sonet nesten 11 000 flere dager på fengselsdom i anstalt enn året før. Dette kommer i tillegg til den økningen av gjennomførte fengselsdøgn som er kommet på grunn av den økte bruken av soningsgjennomføring med elektronisk kontroll (EK).

Like mange soningsopphold som de tre foregående årene

Antallet påbegynte, og avsluttede, soninger av fengselsdom er imidlertid på noenlunde samme nivå som året før. Dette gjelder både for de kortere og de lengre soningsoppholdene.

Av de i alt 8 228 som ble løslatt etter soning av fengselsdom i 2014, hadde 6 089 en anstalttid på mindre enn 90 dager. Av disse var 3 280 under 30 dager. Det var med andre ord 74 prosent av alle løslatelsene etter soning som hadde en anstalttid på under tre måneder, og hele 40 prosent som varte kortere enn en måned. Disse antallene og andelene har vært tilnærmet de samme i hele perioden 2011-2014.

Stadig flere gjennomfører straffen med elektronisk kontroll (EK)

Om det har vært stabilitet i antallet løslatelser av personer som har sonet fengselsstraff, er det i løpet av få år skjedd store endringer i gjennomføringen av disse dommene på ubetinget fengsel – særlig for de korteste. I 2008 ble ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll innført, og bruken av denne har økt særlig mye etter 2011. Det var i alt 2 479 løslatelser fra elektronisk kontroll i 2014, som er 752 flere enn året før og 1 519 flere enn i 2011.

Mange av de korteste fengselsdommene gjennomføres nå med fotlenke

Av alle avsluttede soninger etter fengselsdom var 30 prosent gjennomført helt eller delvis med EK i 2014. Som det fremgår av figur 6, er dette en betydelig større andel enn i tidligere år.

For alle de løslatte med en soningstid på under én måned var denne andelen hele 44 prosent. Blant de løslatte etter soning i 30-89 dager var det også så mye som 30 prosent av alle som hadde gjennomført sin fengselsstraff med EK. De tilsvarende andelene for disse korteste dommene var bare 18 og 10 prosent i 2011, da mindre enn 12 prosent av alle avsluttede soninger av fengselsdom var gjennomført med fotlenke.

EK brukes etter mange forskjellige typer av lovbrudd

Av alle løslatte fra soning med EK i 2014 hadde 47 prosent et brudd på veitrafikkloven som sitt hovedlovbrudd. Av disse var over 80 prosent dømt for promillekjøring. Av de 1 628 løslatelsene i 2014 etter soning av en fengselsstraff med promillekjøring som hovedlovbrudd var det dermed et flertall, 56 prosent, som gjennomførte straffen med fotlenke utenfor fengselsanstaltene.

Hjemmesoning med fotlenke brukes nå også i økende grad etter idømt fengselsstraff for en rekke andre typer lovbrudd. Av alle som hadde gjennomført EK i 2014, var det for eksempel 14 prosent som hadde voldskriminalitet som hovedlovbrudd.

Bedre datagrunnlag, men brudd i tidsserier og sen statistikkÅpne og lesLukk

Som for de to foregående årgangene er uttrekket av datagrunnlaget fra Det Sentrale Straffe- og politiopplysningsregisteret (SSP) til statistikken over fengslinger 2014 gjort langt senere enn tidligere. Disse årgangene er dermed i større grad enn tidligere en fulltelling av de faktiske forekomstene. Dette gjelder først og fremst for statistikkene over nyinnsettelser og overføringer fra varetekt til soning, og da spesielt for de mest alvorlige forbrytelsene med lang behandlingstid i rettsvesenet. Disse enhetene er derfor ikke publisert med tall for årgangene før 2012 i Statistikkbanken. Les mer i Om statistikken.

Flere tabeller med flere årganger tilgjengelig i statistikkbanken (lagt til 19.09.2016)Åpne og lesLukk

Statistikkbanken er oppdatert med de fleste tabeller over innsatte per 1. januar og løslatelser, samt fengselsdager og gjennomsnittlig antall innsatte, for perioden 2002-2006.

Statistikkene inneholder nå flere og mer detaljerte fordelinger på type fengsling, lovbruddstyper, alder, kjønn m.m. enn tidligere publiseringer av disse årgangene. Enkelte begreper og definisjoner av kategorier er justert, og noen årganger inneholder kvalitetsforbedringer.

Statistikker med vesentlige tidsbrudd er ikke oppdatert (se tekstboks over). Innholdet i Statistikkbanken er nå den gjeldende offisielle statistikken over fengslinger for årganger fra og med 2002. Se i Arkiv for tidligere årganger.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB