322402_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/tpitralag/kvartal
322402
statistikk
2017-09-28T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Transport og reiseliv
no
tpitralag, Prisindekser for transport og lagring, prisutvikling, tjenesteprisindeks, godstransport, veitransport, sjøtransport, frakt, lufttransport, kjøle- og fryselager, tørrlagerLuftfart, Landtransport, Produsent- og engrosprisindekser, Sjøtransport, Transport og reiseliv, Priser og prisindekser
true

Prisindekser for transport og lagring

Fra og med 14. november 2017 vil de tre statistikkene Prisindeksar for informasjon og kommunikasjon, Prisindekser for transport og lagring og Prisindekser for næringslivstjenester publiseres samlet som Produsentprisindekser for tjenester.

 

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2,2 %

oppgang i prisene på lufttransport med passasjerer i 2. kvartal 2017

Prisindekser for transport og lagring . 2010=100
IndeksEndring i prosent
2. kvartal 20171. kvartal 2017 - 2. kvartal 20172. kvartal 2016 - 2. kvartal 2017
Godstransport på vei115,1-0,41,2
Lufttransport med passasjerer115,62,2-6,3
Lagring107,3-0,33,9
Lasting og lossing, totalindeks114,41,02,7
Post og distribusjonsvirksomhet114,63,77,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Godstransport på vei

Godstransport på vei
IndeksProsentendring
Endring siste kvartalEndring siste år
2. kvartal 2015113,60,72,3
3. kvartal 2015113,60,02,3
4. kvartal 2015113,4-0,11,3
1. kvartal 2016113,60,20,8
2. kvartal 2016113,70,10,1
3. kvartal 2016114,40,60,7
4. kvartal 2016113,6-0,70,2
1. kvartal 2017115,61,81,7
2. kvartal 2017115,1-0,41,2

Tabell 2 
Godstransport på vei etter frakttype

Godstransport på vei etter frakttype
IndeksProsentendring
Endring siste kvartalEndring siste år
Fryste eller kjølte varer
2. kvartal 2015107,60,23,1
3. kvartal 2015107,8-0,62,4
4. kvartal 2015107,2-0,6-0,7
1. kvartal 2016107,20,0-1,2
2. kvartal 2016107,1-0,1-0,4
3. kvartal 2016107,60,5-0,2
4. kvartal 2016107,80,20,5
1. kvartal 2017108,00,20,7
2. kvartal 2017105,3-2,5-1,8
 
Oljeprodukt
2. kvartal 2015114,30,22,9
3. kvartal 2015114,40,13,1
4. kvartal 2015114,0-0,32,8
1. kvartal 2016113,0-0,9-0,9
2. kvartal 2016113,80,7-0,5
3. kvartal 2016113,3-0,4-0,9
4. kvartal 2016113,80,4-0,2
1. kvartal 2017113,90,10,8
2. kvartal 2017113,90,00,1
 
Andre væsker eller gasser i bulk
2. kvartal 2015110,5-0,10,7
3. kvartal 2015109,8-0,60,1
4. kvartal 2015109,3-0,4-0,3
1. kvartal 2016110,00,6-0,5
2. kvartal 2016109,4-0,5-1,0
3. kvartal 2016109,50,1-0,2
4. kvartal 2016110,20,60,8
1. kvartal 2017110,40,20,3
2. kvartal 2017110,70,31,2
 
Stykkgods/containergods
2. kvartal 2015117,91,52,3
3. kvartal 2015117,8-0,12,8
4. kvartal 2015117,7-0,12,2
1. kvartal 2016118,10,31,7
2. kvartal 2016117,5-0,5-0,3
3. kvartal 2016118,60,90,7
4. kvartal 2016116,4-1,9-1,0
1. kvartal 2017120,03,11,6
2. kvartal 2017120,20,22,2
 
Tørrgods i bulk
2. kvartal 2015112,02,13,3
3. kvartal 2015112,00,03,2
4. kvartal 2015111,9-0,13,1
1. kvartal 2016111,8-0,11,9
2. kvartal 2016112,40,50,4
3. kvartal 2016111,9-0,4-0,1
4. kvartal 2016111,90,00,0
1. kvartal 2017111,90,00,1
2. kvartal 2017113,01,00,5
 
Annen transport
2. kvartal 2015113,31,01,2
3. kvartal 2015113,2-0,11,2
4. kvartal 2015113,50,31,4
1. kvartal 2016114,10,51,7
2. kvartal 2016115,31,11,8
3. kvartal 2016115,70,32,2
4. kvartal 2016116,00,32,2
1. kvartal 2017118,21,93,6
2. kvartal 2017118,80,53,0

Tabell 3 
Lufttransport med passasjerer

Lufttransport med passasjerer1
IndeksProsentendring
Endring siste kvartalEndring siste år
1Tallene for Lufttransport med passasjerer for de fire kvartalene i 2015 er revidert på grunn av oppdatert vektgrunnlag.
B2A - Totalindeks, Innland og Utland
2. kvartal 2015119,14,76,6
3. kvartal 2015117,0-1,80,3
4. kvartal 2015122,24,43,0
1. kvartal 2016126,53,511,1
2. kvartal 2016123,4-2,53,6
3. kvartal 2016116,9-5,3-0,1
4. kvartal 2016118,41,3-3,1
1. kvartal 2017113,1-4,5-10,6
2. kvartal 2017115,62,2-6,3
 
B2C - Private kunder, Innland og Utland
2. kvartal 2015121,98,510,1
3. kvartal 2015120,5-1,11,7
4. kvartal 2015127,76,06,4
1. kvartal 2016132,03,417,5
2. kvartal 2016129,0-2,35,8
3. kvartal 2016122,4-5,11,5
4. kvartal 2016123,81,1-3,0
1. kvartal 2017116,1-6,2-12,0
2. kvartal 2017120,74,0-6,4
 
B2B - Forretningsreiser, Innland og Utland
2. kvartal 2015115,8-2,31,7
3. kvartal 2015113,7-1,8-0,9
4. kvartal 2015114,81,0-1,8
1. kvartal 2016119,03,70,5
2. kvartal 2016115,2-3,2-0,5
3. kvartal 2016108,7-5,6-4,4
4. kvartal 2016110,41,6-3,8
1. kvartal 2017111,51,0-6,4
2. kvartal 2017108,7-2,5-5,6
 
B2A - Totalindeks, Innland
2. kvartal 2015120,44,73,9
3. kvartal 2015120,0-0,3-0,3
4. kvartal 2015126,45,34,8
1. kvartal 2016131,13,714,0
2. kvartal 2016126,5-3,55,1
3. kvartal 2016121,7-3,81,5
4. kvartal 2016123,61,6-2,2
1. kvartal 2017116,6-5,7-11,1
2. kvartal 2017118,51,6-6,3
 
B2A - Totalindeks, Utland
2. kvartal 2015115,35,718,6
3. kvartal 2015108,7-5,73,0
4. kvartal 2015109,00,3-2,9
1. kvartal 2016110,00,90,8
2. kvartal 2016112,62,4-2,3
3. kvartal 2016103,2-8,3-5,1
4. kvartal 2016103,1-0,1-5,4
1. kvartal 2017101,7-1,4-7,5
2. kvartal 2017106,54,7-5,4

Tabell 4 
Lagring

Lagring
IndeksProsentendring
Endring siste kvartalEndring siste år
2. kvartal 201598,9-0,42,8
3. kvartal 201599,30,42,8
4. kvartal 201599,80,53,3
1. kvartal 2016103,03,23,7
2. kvartal 2016103,20,24,4
3. kvartal 2016103,60,44,4
4. kvartal 2016102,4-1,22,6
1. kvartal 2017107,65,14,5
2. kvartal 2017107,3-0,33,9

Tabell 5 
Lagring etter type

Lagring etter type
IndeksProsentendring
Endring siste kvartalEndring siste år
Prisindeks for lagring, tørrlager
2. kvartal 2015104,6-0,45,4
3. kvartal 2015105,30,75,3
4. kvartal 2015105,1-0,25,0
1. kvartal 2016108,63,33,5
2. kvartal 2016109,10,54,4
3. kvartal 2016109,7-1,44,2
4. kvartal 2016108,2-1,43,0
1. kvartal 2017......
2. kvartal 2017......
 
Prisindeks for lagring, fryse-/kjølelager
2. kvartal 201590,1-0,3-0,3
3. kvartal 201590,10,0-0,3
4. kvartal 201591,41,41,2
1. kvartal 201694,02,84,0
2. kvartal 201694,10,14,4
3. kvartal 201694,10,04,5
4. kvartal 201693,5-0,62,3
1. kvartal 2017......
2. kvartal 2017......
 
Prisindeks for lagring, annen lagring
2. kvartal 2015113,90,0-1,9
3. kvartal 2015113,90,0-1,9
4. kvartal 2015113,90,0-1,9
1. kvartal 2016113,90,00,0
2. kvartal 2016113,90,00,0
3. kvartal 2016120,35,65,6
4. kvartal 2016120,30,06,4
1. kvartal 2017......
2. kvartal 2017......

Tabell 6 
Lasting og lossing

Lasting og lossing
IndeksProsentendring
Endring siste kvartalEndring siste år
2. kvartal 2015111,00,02,9
3. kvartal 2015110,9-0,12,0
4. kvartal 2015110,8-0,11,9
1. kvartal 2016111,50,60,4
2. kvartal 2016111,4-0,10,4
3. kvartal 2016111,40,00,5
4. kvartal 2016111,50,10,7
1. kvartal 2017113,31,61,6
2. kvartal 2017114,41,02,7

Tabell 7 
Post og distribusjon

Post og distribusjon
IndeksProsentendring
Endring siste kvartalEndring siste år
53 Post og distribusjonsvirksomhet
2. kvartal 2015102,7-2,33,2
3. kvartal 2015102,5-0,23,1
4. kvartal 2015102,70,23,1
1. kvartal 2016106,43,61,2
2. kvartal 2016106,40,03,7
3. kvartal 2016106,3-0,13,8
4. kvartal 2016105,8-0,53,1
1. kvartal 2017110,54,43,8
2. kvartal 2017114,63,77,6
 
53.1 Landsdekkende posttjenester
2. kvartal 201598,3-2,73,0
3. kvartal 201598,0-0,32,9
4. kvartal 201598,14,32,6
1. kvartal 2016102,24,21,2
2. kvartal 2016102,1-0,13,8
3. kvartal 2016101,8-0,33,9
4. kvartal 2016101,1-0,73,1
1. kvartal 2017106,65,44,3
2. kvartal 2017111,04,18,8
 
53.2 Andre post- og budtjenester
2. kvartal 2015119,6-1,33,8
3. kvartal 2015120,00,34,0
4. kvartal 2015120,70,64,6
1. kvartal 2016122,91,81,4
2. kvartal 2016123,50,53,2
3. kvartal 2016124,10,53,5
4. kvartal 2016124,30,23,0
1. kvartal 2017125,61,02,2
2. kvartal 2017128,42,24,0

Om statistikken

Prisindeksen for transport og lagring måler prisutviklingen på tjenester innen lufttransport med passasjerer, godstransport på vei, lagring, post- og distribusjonsvirksomhet og lasting og lossing.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Pris refererer til faktiske observerte priser produsentene mottar som betaling for deres innsats i produksjonsprosessen. Prisene er eksklusiv mva og andre avgifter men subsidier og rabatt er inkludert.

Basispris referer til en pris i en tidligere periode som nåværende pris sammenliknes mot.

Basisår kalles også for indeksreferanseperioden der indeksen settes til 100.

Laspeyres prisindeks en prisindeks beregningsmetode hvor basisperiodens vekter holdes konstant. SSBs opererer med en variant av Laspeyres indeks kalt for L-type indeks. I praksis brukes basispriser kvartalsvis mens vektene holdes fast for mer enn ett år.

Elementærgruppe referer til den laveste grupperingen i indeksberegningshierarkiet. En elementærindeks er en relativ prisendring i forhold til en tidligere referansepris (basispris).

Jevons indeks refererer til måten vi beregner/aggregerer prisrelativer på det laveste nivå i indeksberegningen. En Jevons indeks er et geometrisk gjennomsnitt av prisrelativer.

Vekt viser verdien for en gruppe produkter eller næring som inngår i en indeks. Vekt brukes som et mål på markedsandelen og bestemmer hvor mye et produkt har å si i en indeks.

Business to Business (B2B), Business to Consumers (B2C) og Business to All (B2A) beskriver hvem tjenestene leveres til. For Lufttransport med passasjerer betegner B2B forretningsreiser, B2C fritidsreiser og B2A totalindeksen. Skillet mellom B2B og B2C for denne næringen er trukket på bakgrunn av billettenes fleksibilitet. Fleksible billetter betraktet som B2B mens ikke-fleksible billetter betraktes som B2C.

Standard klassifikasjoner

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev. 2.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Prisindekser for transport og lagring
Emne: Priser og prisindekser

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Bare på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Prisindeksene er kvartalsvise og publiseres innen 60 dager etter kvartalets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikkene blir rapportert til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata blir lagret som flate filer på UNIX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med prisindeksene er å måle prisutviklingen på tjenester innen transport og lagring. Næringene som er dekket med prisindeks innen dette hovedområdet er sjøtransport, lufttransport med passasjerer, godstransport på vei, lagring, post- og distribusjonsvirksomhet og lasting og lossing. Prisindeksene går tilbake til 1. kvartal 2006 med unntak av indeksen for godstransport på vei som går tilbake til 4. kvartal 2004.

Referanseåret for samtlige prisindekser ble først satt til 2006 (dvs. 2006=100), men endret i 2013 til 2010=100.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir brukt av forskningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner, offentlige myndigheter og media. Prisindeksene blir også brukt til deflatering i Nasjonalregnskapet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne (likebehandlingsprinsippet).

Sammenheng med annen statistikk

Det produseres omsetningsindekser og strukturstatistikk for samtlige næringer.

Sjøtransport : Konsumprisindeksen (KPI) publiserer en delindeks på passasjertransport med båt . Gjeldende indeks for sjøtransporttjenester er utregnet etter standard for næringsgruppering Sn2007. Indeksen er også tilgjengelig etter gammel næringsstandard frem til og med 4. kvartal 2008. Avvik mellom indeksene kan forklares ved at det ikke er et en-til-en forhold mellom næringsstandardene, men også at data for vektgrunnlaget er oppdatert etter ny standard og etter siste tilgjengelig strukturstatistikk.

Lufttransport med passasjerer : Konsumprisindeksen publiserer en delindeks på passasjer transport med fly . Ved sammenligning av konsumentprisindeksen og tjenesteprisindeksen er det viktig å ta følgende i betraktning:

  • Ulikt formål &– Mens KPI søker å beskrive utviklingen i pris som konsument står overfor så tar tjenesteprisindeksen sikte på beskrive utvikling i den pris hos produsent som sammen med volum gir produsentens omsetning. Årsaken til avvik mellom disse er gebyrer og avgifter som produsenten samler inn på vegne av en tredjepart (Mva til skattemyndighet og sikkerhetsgebyrer til lufthavner, etc.).
  • Datafangstmetode - tjenesteprisindeksen består av listepriser (per 15. i hver måned) og faktisk volum mens prisene i konsumentprisindeksen innhentes ved å etterligne en antatt konsumentadferd &– dvs. man simulerer bestillinger på internett for en gitt reise som holdes konstant mellom to perioder.

Godstransport på vei : Det publiseres en månedlig kostnadsindeks for næringen.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt).

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr 1165/98. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr 1893/2006 og nr 1158/2005. Kommisjonsforordning nr 472/2008 og nr 1503/2006.

Produksjon

Omfang

Næringene er gruppert etter norsk standard for næringsgruppering (SN 2007). Statistikkenheten er foretak for samtlige prisindekser med unntak av indeksene for godstransport på vei og lasting og lossing der statistikkenheten er bedrift.

Populasjonen omfatter næringer innenfor næringshovedområdet H, Transport og lagring:

-Sjøtransport: Alle foretak innenfor næring 50.

-Lufttransport med passasjerer: Alle norske foretak innenfor næringshovedgruppen 51.1.

-Godstransport på vei: Alle bedrifter i Norge innenfor næringsgruppen 49.41.

-Lagring: Alle foretak innenfor næringshovedgruppen 52.1.

-Post og distribusjonsvirksomhet: Alle foretak innenfor næring 53.

-Lasting og lossing: Alle bedrifter innenfor næringsundergruppen 52.24.

Datakilder og utvalg

Kvartalsvise skjemadata, registerdata og omsetningsdata fra strukturundersøkelsen utgjør beregningsgrunnlaget.

Virksomhets- og foretaksregisteret (VOF) er hovedkilden for trekking av utvalgene for næringene. Data fra Motorvognregisteret i Statens vegvesen brukes sammen med VOF for næringsundergruppen 49.41 i utvalgstrekkingen.

Utvalgene er i stor grad av typen sannsynlighetsutvalg, som ofte kombineres med ikke-sannsynlighetsutvalg som "purposive sampling" for å danne et representativt utvalg. Dette innebærer fulltelling for de største og sannsynlighetstrekking ellers. I noen sammenhenger, f.eks. godstransport på vei, stratifiseres populasjonen først for å forbedre representasjonen i utvalget.

En nedre grense for å komme med i utvalget brukes i noen tilfeller for å avgrense populasjonen. Omsetningsstørrelse eller størrelse på antall ansatt brukes som avgrensningsgrunnlag. Enhetene i utvalget rulleres også i tråd med rettferdig fordeling av oppgavebyrden der populasjonsstørrelsen er betydelig.

Datainnsamling, editering og beregninger

Elektroniske skjema blir benyttet i innsamling av data med unntak for næringen Lufttransport med passasjerer. Foretakene i denne næringen leverer en oversikt over priskategorier og antallet solgte billetter innenfor hver enkelt priskategori. Skjemaene blir gjort tilgjengelige på SSBs web-sider mot slutten av det aktuelle kvartalet og oppgavegivere blir varslet om rapporteringen med brev.

Skjemaene blir kontrollert manuelt og automatisk. Prisdataene gjennomgår flere statistiske kontroller for å finne de mest avgjørende og uvanlige observasjonene. Oppgavegiver blir kontaktet om opplysninger som virker urimelig.

Elementærindeksen beregnes som et geometrisk gjennomsnitt av prisrelativer mellom basis- og statistikkperioden. Indeksene blir deretter aggregert ved å vekte elementærindeksene sammen i henhold til kriteriene som er bestemt for indeksen. Til slutt lages en totalindeks som er et vektet gjennomsnitt av prisrelativer for alle virksomheter i undersøkelsen.

Laspeyres-metoden brukes for å aggregere indeksene. Aggregeringen er basert på faste vekter unntatt lufttransportindeksen som endrer vekt hver måned. Vektgrunnlaget beregnes fra enhetenes omsetningsandel som innhentes fra undersøkelsene og strukturstatistikken.

For å møte internasjonale krav om at indeksens referanseår skal være 2006, har vi, der vi ikke har data så langt tilbake, benyttet oss av lønnsutviklingen i næringen for å beregne indeksen tilbake.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med krav i Statistikkloven.

SSB har fått samtykke fra Posten Norge om å publisere indeksen for landsdekkende posttjenester.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden.

I 1. kvartal 2015 ble indeks for Lufttransport med passasjerer beregnet på nytt helt tilbake til 1. kvartal 2006. Den nye serien ble beregnet med vekter som bedre beskriver hvordan omsetningen i næringen er fordelt mellom oppgavegiverne. Det største avviket mellom gammel og ny indeks var i endringsratene for 2013 og 2014.  

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det er spesielt to kilder til målefeil i indeksene. Den ene er at oppgavegiver oppgir samme pris/volum selv om prisen/volumet er endret. Den andre årsaken er at det rapporteres pris på en tjeneste med andre karakteristikker enn det som er kjennetegnet for tjenesten. Ved mistanke om målefeil blir oppgavegiver kontaktet. Generelt sikrer produksjonsrutinene at det blir utført kontroller både på detaljert og aggregert nivå.

I alle skjemabaserte undersøkelser er det frafall, enten fordi oppgavegiver ikke returnerer skjema (enhetsfrafall) eller at skjemaet er mangelfullt utfylt (partielt frafall). Svarprosenten på undersøkelsene er omtrent 98 prosent.

Skjevhet i utvalget kan forekomme dersom noen tjenester eller virksomheter er dårligere representert enn realiteten i markedet. En slik skjevhet gir kraftig utslag ved aggregering.

For å redusere skjevhet utføres fulltelling på de store aktørene i markedet. I tillegg stratifiseres utvalget for å øke representativiteten. Periodevis utskifting av del av utvalget er en annen teknikk vi bruker for å korrigere skjevheter der størrelsen på populasjonen gjør det mulig.

Utvalgsskjevhet og utvalgsvarians er ikke beregnet.

For hvert indekstall blir det regnet ut standardavvik. For de vareslagene som har færrest observasjoner er standardavviket størst.

En annen kilde for feil er kvalitetsendringer i selve tjenesten. I et lengre tidsperspektiv kan tjenestens produktkarakterstikka gradvis endres. Kvalitetsendringer kan også forekomme på grunn av effektivisering i produksjonsprosessen.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB