90373_not-searchable
/utdanning/statistikker/kargrs/aar
90373
Sosial bakgrunn viktig for karakterene
statistikk
2012-11-01T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
kargrs, Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen, skoleresultater, karakternivå, eksamenskarakterer, standpunktkarakterer, grunnskolepoeng, fag (for eksempel norsk, engelsk, matematikk)Grunnskoler, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen2012

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Sosial bakgrunn viktig for karakterene

Karakterene for elever som gikk ut av grunnskolen i 2012, viser tydelige kjønnsforskjeller og en klar sammenheng mellom skoleresultater og sosial bakgrunn. Forskjeller knyttet til foreldres utdanningsnivå er mest markert i matematikk, og minst i praktiske fag.

Det er en klar positiv sammenheng mellom elevers skoleresultater og sosial bakgrunn i form av foreldrenes utdanningsnivå. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer med hele 12 poeng, fra 33,8 poeng for elever med de lavest utdannede foreldrene, til 45,7 poeng for barn av foreldre med lang høyere utdanning. I enkeltfag er forskjellene knyttet til sosial bakgrunn minst i praktiske fag som mat og helse, kunst og håndverk samt kroppsøving De mest markerte forskjellene finner vi i teoretiske fag, og forskjellene er størst i matematikk. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk er 2,7, hvor foreldrenes høyeste utdanningsnivå er grunnskole eller ingen fullført utdanning. For elever med høyt utdannede foreldre (fire år eller mer på høyskole/universitet) er tilsvarende karakter 4,3 i gjennomsnitt.

Jenter oppnår høyere karakterer i skolen

For landet sett under ett har karakternivået holdt seg stabilt i de senere årene. Karakternivået varierer mellom de ulike fagene i grunnskolen. Gjennomsnittlig standpunktkarakter i matematikk er 3,5, mens den nesten er en hel karakter høyere, 4,4, i fagene kroppsøving samt mat og helse. Karakternivået for de skriftlige eksamenene er lavere enn standpunktkarakterene i samme fag, mens det motsatte gjelder for muntlige eksamenskarakterer. Jentene gjør det i snitt bedre enn guttene i alle fag med unntak av kroppsøving. Denne kjønnsforskjellen ser vi også i gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng. Guttene får i gjennomsnitt 38 poeng og jentene 42 poeng. Gjennomsnittet for alle elever er 40 poeng.

Standpunktkarakter i utvalgte fag, etter foreldres høyeste utdanning. Alle elever. 2012

Små forskjeller mellom fylkene

Forskjellen i grunnskolepoeng mellom fylkene er mindre enn forskjellen mellom kjønnene. 2,7 grunnskolepoeng skiller fylkene med høyest og lavest verdi i 2012, mot 2,6 i 2011 og 2,9 i 2009. I Akershus, Oslo, Hordaland og Sogn og Fjordane ligger snittet på rundt 41 poeng, mens det i Finnmark er et gjennomsnitt på 38,5 poeng. Rangeringen av fylkene varierer noe fra år til år. Det er få fylker som har hatt en markant økning i grunnskolepoengene siden 2011. Dette henger sammen med at det i 2011 var forbedring i 15 fylker. Det er 6 fylker som har en lavere poengsum i 2012 enn i 2011. Som for landet totalt sett er det i alle fylkene en klar positiv sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og elevenes gjennomsnittsresultater.

Forskjeller mellom elever ved offentlige og private skoler

Elever ved private skoler har høyere gjennomsnittlige standpunktkarakterer i fagene engelsk, matematikk og norsk hovedmål enn elever ved offentlige skoler. I engelsk og norsk hovedmål er gjennomsnittlig standpunktkarakter for elever ved de private skolene henholdsvis 4,3 og 4,2, mens den er 3,9 i matematikk. De tilsvarende tallene for elever i offentlige skoler er 3,9 i engelsk, 3,8 i norsk hovedmål, og 3,5 i matematikk. Forskjellen synes imidlertid å være litt mindre til skriftlig eksamen. Der har privatskoleelevene i gjennomsnitt 4,1 i engelsk, 3,6 i norsk og 3,4 i matematikk, mens elever på offentlige skoler i snitt har 3,8 i engelsk, 3,4 i norsk og 3,5 i matematikk.

Det er mindre forskjell i karakternivå mellom elever ved private og offentlige skoler når vi kun ser på dem som har foreldre med høyere utdanning. For elever som har foreldre uten høyere utdanning, er det i snitt litt høyere standpunkt- og eksamenskarakterer ved private enn ved offentlige skoler.

Innvandrere oppnår i snitt dårligere resultater enn øvrige elever

Innvandrere får i snitt lavere karakterer enn den øvrige befolkningen. Den tydeligste forskjellen finner man i norsk hovedmål og engelsk skriftlig, der innvandrerelever i gjennomsnitt har standpunktkarakteren 3,2, mens snittet for elever uten innvandrerforeldre ligger på 3,9. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere gjennomsnittskarakterer enn innvandrerelever, men i de fleste fag litt lavere enn den øvrige befolkningen. Forskjellene mellom de tre gruppene er minst i norsk sidemål, der innvandrere har 3,3 i gjennomsnittlig standpunktkarakter, mens norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen har 3,7.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter innvandringskategori og landbakgrunn. 2012

Det er markerte forskjeller mellom elever med ulik landbakgrunn innenfor gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det er særlig innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra landgruppe 21 som i snitt oppnår lavere antall grunnskolepoeng enn elever i den øvrige befolkningen.

Varierende samsvar mellom nasjonale prøver og standpunktkarakterer

Karakterene elevene får når de avslutter grunnskolen, samsvarer i varierende grad med resultatene de fikk ved nasjonale prøver tre år tidligere. Tydeligst er sammenhengen mellom resultatene fra nasjonale prøver i regning og matematikk standpunkt. Nær 80 prosent av elevene som oppnådde det laveste mestringsnivået ved nasjonale prøver på 8. trinn, fikk karakteren 1 eller 2 i standpunkt matematikk tre år senere. Samtidig fikk i underkant av 80 prosent av elevene som oppnådde mestringsnivå 5 på de nasjonale prøver, karakteren 5 eller 6 i matematikk standpunkt. For fagene norsk og engelsk er sammenhengen mellom nasjonale prøver og standpunktkarakter noe mer nyansert. Nær halvparten av elevene som var på det laveste mestringsnivået i lesing på 8. trinn, oppnådde 3 i standpunkt norsk hovedmål, mens 40 prosent fikk karakteren 1 eller 2. Av elevene som var på mestringsnivå 3 i engelsk på 8. trinn, oppnådde over 70 prosent karakteren 4 eller høyere i engelsk skriftlig standpunkt.

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoengene kan ses på som et samlemål for alle karakterene. De oppsummerer elevens resultater i forskjellige fag, og er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Poengene blir regnet ut på følgende måte: Hver tallkarakter (standpunkt eller eksamenskarakter) får tilsvarende poengverdi som karakteren. Poengsummen får en ved å summere alle tallkarakterene, og deretter dele på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Dersom eleven derimot mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, settes grunnskolepoeng til null. I statistikken er elever med grunnskolepoeng lik null ikke inkludert.

1Landgruppe 1 = EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand. Landgruppe 2 = Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS.

Tabeller: