280480
/utdanning/statistikker/utgrs/aar
280480
Rekordmange elevar i private skolar
statistikk
2016-12-14T08:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere;Offentlig sektor
no
utgrs, Elevar i grunnskolen, barneskolar, ungdomsskolar, kombinerte skolar, spesialundervisning, private skolar, skolestorleik, morsmålsopplæring, målform, bokmål, nynorsk, PC-tilgangUtdanning, Grunnskoler, KOSTRA, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Offentlig sektor
true
Statistikk over utvikling i grunnskolar, elevtal og undervisning i Noreg. Lær meir om kor mange som går i private skolar, får spesialundervisning og skilnaden mellom fylka. Statistikken er årleg.

Elevar i grunnskolen

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikkje fastsett

Nøkkeltal

11 %

færre grunnskolar siden 2006

Grunnskolar og elevar etter eigeforhold. Absolutte tal og endring i prosent
2016Endring i prosentEndring i prosent
2015 - 20162006 - 2016
Grunnskolar i alt2 858-0,3-11,0
Private skolar2386,351,6
Offentlege skolar2 620-0,6-14,3
 
Elevar i alt629 2750,91,3
Elevar i private skolar22 7215,052,2
Elevar i offentlege skolar606 5540,70,1

Sjå fleire tabellar om emnet

Tabell 1 
Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskolen

Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskolen
SkoleårSkolar i altSkoleslagElevar
BarneskolarKombinerte skolarUngdomsskolarElevar i altBarnestegUngdomsstegElevar i andre faste særskilde undervisningsgrupper
20063 2101 932774504621 013431 543189 4700
20073 1811 898777506618 589429 585189 0040
20083 1311 858773500616 139426 769189 3700
20093 0681 802769497615 927424 052191 8750
20103 0281 768763497615 973423 333192 640
20113 0001 749758493614 413423 374191 039
20122 9571 714752491614 894424 993189 901
20132 9071 669748490615 327425 917189 410
20142 8861 656738492618 996430 864188 132
20152 8671 636738493623 755438 387185 368
20162 8581 615746497629 275444 638184 637

Tabell 2 
Elevar i grunnskolen og del elevar som får spesialundervisning, etter fylke og årssteg. 1. oktober

Elevar i grunnskolen og del elevar som får spesialundervisning, etter fylke og årssteg. 1. oktober
2016
Elever i alt1.-7. årssteg8.-10. årsstegDel elevar med spesialundervisning i altDel elevar med spesialundervisning 1.-7. årsstegDel elevar med spesialundervisning 8.-10. årssteg
I alt629 275444 638184 6377,86,910,2
Østfold35 07724 39510 6827,06,18,9
Akershus81 26157 60423 6576,65,69,0
Oslo65 90648 39017 5167,96,811,0
Hedmark21 75815 0516 7077,36,49,4
Oppland21 39514 6166 7797,46,29,9
Buskerud33 74623 8219 9258,67,511,4
Vestfold29 34320 6028 7418,67,511,3
Telemark19 99413 8336 1618,06,910,3
Aust-Agder14 72810 5464 1829,18,510,4
Vest-Agder23 84916 8856 9647,26,39,3
Rogaland62 25344 48617 7677,77,19,4
Hordaland63 15744 71918 4387,26,49,3
Sogn og Fjordane14 0489 7204 3288,47,710,1
Møre og Romsdal32 77822 8749 9048,67,810,4
Sør-Trøndelag36 63926 04310 5967,96,710,8
Nord-Trøndelag17 16311 9275 2368,87,910,8
Nordland27 94119 3898 5529,68,512,1
Troms - Romsa19 24113 5455 6969,07,911,6
Finnmark - Finnmárku8 7716 0332 73810,28,513,8
Svalbard22715968:::

Tabell 3 
Elevar med spesialundervisning, tal og del

Elevar med spesialundervisning, tal og del
SkoleårElevar i altElevar med spesialundervisning i altAndel elevar som får spesialundervisning
2011614 41352 9728,6
2012614 89452 7238,6
2013615 32750 9778,3
2014618 99649 6728,0
2015623 75549 2587,9
2016629 27549 3667,8

Tabell 4 
Elevar i grunnskolen og grunnskolar, etter eigarform

Elevar i grunnskolen og grunnskolar, etter eigarform
Skolar i altPrivate grunnskolarElevar i altElevar i private grunnskolar
20063 210157621 01314 930
20073 181162618 58915 417
20083 131155616 13914 565
20093 068156615 92714 965
20103 028165615 97316 310
20113 000172614 41316 684
20122 957185614 89418 190
20132 907195615 32719 105
20142 886208618 99620 436
20152 867224623 75521 648
20162 858238629 27522 721

Tabell 5 
Skolar og elevar etter skolestorleik. Prosent

Skolar og elevar etter skolestorleik. Prosent
GrunnskolarElevar
0-99 elevar100-299 elevar300 elevar eller meir0-99 elevar100-299 elevar300 elevar eller meir
200933,539,826,78,038,153,9
201032,840,127,17,738,054,3
201132,839,927,37,637,754,7
201232,140,127,77,537,555,0
201331,140,328,77,236,856,0
201430,740,029,37,136,256,7
201530,440,029,66,936,157,0
201629,840,030,26,635,557,9

Tabell 6 
Elevar med morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring, tilrettelagd opplæring og særskild norskopplæring, etter fylke. 1. oktober

Elevar med morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring, tilrettelagd opplæring og særskild norskopplæring, etter fylke. 1. oktober
2016
Elevar i altElevar med bare morsmålsopplæringElevar med både morsmåls- og tospråkleg fagopplæringElevar med bare tospråkleg opplæringTilrettelagd opplæringElevar med særskild norskopplæring
I alt629 2752 0551 6198 6571 90945 272
Østfold35 077:411 1682302 533
Akershus81 2614554902243 941
Oslo65 906:51 144:13 981
Hedmark21 75818157213191 014
Oppland21 39531342871451 276
Buskerud33 746:14192262 420
Vestfold29 343:345971531 465
Telemark19 994:19650941 231
Aust-Agder14 7288:8321751
Vest-Agder23 84921171271211 503
Rogaland62 2532014551 002553 796
Hordaland63 1571 0991798563454 065
Sogn og Fjordane14 0482812:164745
Møre og Romsdal32 778950297741 570
Sør-Trøndelag36 639408434791461 578
Nord-Trøndelag17 1631712215376749
Nordland27 941231122581701 362
Troms - Romsa19 2411171149316865
Finnmark - Finnmárku8 77124:10129420
Svalbard22700007

Tabell 7 
Elevar med morsmålsopplæring og særskild norskopplæring

Elevar med morsmålsopplæring og særskild norskopplæring
SkoleårElevar i altElevar med morsmåls- og/eller tospråkleg fagopplæringElevar med særskild norskopplæring
2012614 89418 56744 265
2013615 32717 16544 829
2014618 99615 26443 380
2015623 75514 16243 394
2016629 27514 24045 272

Tabell 8 
Elevar, etter elevens målform og fylke. 1. oktober

Elevar, etter elevens målform og fylke. 1. oktober
2016
ElevarBokmålNynorskSamisk
I alt629 275547 51176 549814
Østfold35 07734 57800
Akershus81 26180 54532
Oslo65 90665 12900
Hedmark21 75821 75410
Oppland21 39517 6293 6920
Buskerud33 74632 8037570
Vestfold29 34329 13100
Telemark19 99417 9791 8610
Aust-Agder14 72813 8127280
Vest-Agder23 84923 0107100
Rogaland62 25347 17114 3211
Hordaland63 15738 80824 2620
Sogn og Fjordane14 04829513 7400
Møre og Romsdal32 77816 23616 4590
Sør-Trøndelag36 63936 23162
Nord-Trøndelag17 16317 107019
Nordland27 94127 914026
Troms - Romsa19 24119 083962
Finnmark - Finnmárku8 7718 0690702
Svalbard22722700

Om statistikken

Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken skal dekkje informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Definisjonar av omgrep som nyttast i statistikken gis i Notater 99/48 (Henning Hartvedt (red.): Definisjonskatalog for grunnskoleopplæring for barn og voksne)

Standard klassifikasjonar

Opplæringsloven. Den nye opplæringsloven er ein felles lov for grunnskole og vidaregåande opplæring, og for opplæring av vaksne på området for grunnskolen og området for den vidaregåande skolen. Loven omfattar opplæring på desse områda. Opplæringsloven gjeld frå skoleåret 1999/00.

Grunnskoleopplæring . Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til offentleg grunnskoleopplæring. Etter § 13-1 i opplæringsloven er kommunen ansvarleg for at barn og ungdom opp til 16 år i kommunen får grunnskoleopplæring. For barn i fylkeskommunale sosiale og medisinske institusjonar er fylkeskommunen ansvarleg for opplæringa. Staten og fylkeskommunen kan ta over ansvaret til kommunen. Grunnskoleopplæringa skal vanlegvis ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år og avsluttast etter at eleven har fullført det tiande skoleåret. Grunnskoleopplæring omfattar også opplæring på området for grunnskolen av personar over grunnskolealder. Kommunane har ansvar for grunnskoleopplæring for vaksne.

Skoleåret. Den årlege undervisningstida (minstetimetalet) skal fordelast på minst 38 veker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker, jf. § 2-2 i opplæringsloven. Denne ramma kallast skoleåret og startar vanlegvis 1. august kvart år.

Elev i grunnskole. Barn og unge som etter § 2-1 i opplæringsloven har rett og plikt til grunnskoleopplæring og som får denne ved ein grunnskole. Det gjeld for det meste barn og unge i alderen 6 til 15 år. Vidare gjeld det også personar - over grunnskolealder - som får undervisning på området for grunnskolen.

Årstrinn. Årstrinna i grunnskolen er frå 1 - 10. (1. - 10. årstrinn.). Alle elevar flyttast opp eit årstrinn kvart år. Læreplanen blir endra for kvart årstrinn.

Barnesteg/ungdomssteg. Barnesteget omfattar 1.-7. årstrinn og ungdomssteget 8.-10. årstrinn.

Grunnskolar. Grunnskolar er kommunale, fylkeskommunale eller statlege skolar for grunnskoleopplæring etter § 13-1 i opplæringsloven eller private grunnskolar godkjende etter § 2-12 i opplæringsloven eller etter privatskoleloven.

Barneskolar. Skolar som normalt har lågaste/høgaste årssteg mellom 1. og 7.

Ungdomsskolar. Skolar som normalt har har lågaste/høgaste årssteg mellom 8. og 10.

Kombinerte skolar. Skolar som normalt har lågaste årssteg mellom 1. til 7., og høgaste årssteg mellom 8. til 10.

Målform. Den opplæringsmålforma (bokmål, nynorsk eller samisk) som kommunen har vedteke for skolen.

Språklege minoritetar. Personar som har andre morsmål (førstespråk) enn norsk og samisk. (Definisjonen omfattar òg skandinavar og andre vesteuropearar.) Med morsmål meiner ein her språk som nyttast i dagleg tale i heimen til personen. (Totaltal over språklege minoritetar blir ikkje samla inn etter 2001)

Morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elevar frå språklege minoritetar. Opplæringsloven gir i § 2-8 heimel til å gi forskrifter om plikt for kommunane til å gi særskild opplæring i morsmål for elevar frå språklege minoritetar, jf. kapittel 24 i forskrift til opplæringsloven. Vaksne frå språklege minoritetar som tek opplæring på grunnskolen sitt område, er ikkje med i ordninga med morsmålsopplæring.

Særskild norskopplæring (for språklege minoritetar). Særskild norskopplæring for språklege minoritetar er anten ei tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk for elevar frå språklege minoritetar (norsk 2) som er eit eige fag i læreplanverket, eller ein kombinasjon av desse.

Spesialundervisning. Viser til § 5-1 i opplæringsloven om "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning."

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Elevar i grunnskolen
Emne: Utdanning

Ansvarleg seksjon

Seksjon for utdanningsstatistikk

Regionalt nivå

Kommune, fylke og nasjonalt nivå.

Kor ofte og aktualitet

Data om grunnskolen blir samla inn med teljingsdato 1. oktober kvart år. Endelege tal blir publisert medio desember.

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat

Lagring og bruk av grunnmaterialet

All grunnskolestatistikk i SSB er lagra på forsvarleg og standardisert måte i samråd med mellom anna Datatilsynet.

Bakgrunn

Føremål og historie

Føremålet med grunnskolestatistikken er å gi samfunnsnyttig informasjon om tilstanden i grunnskolen. Statistikken dekkjer informasjonsbehovet både hos utdanningsmyndigheiter og andre interesserte.
Frå og med 1992 har SSB teke i bruk data frå grunnskolens informasjonssystem (GSI) som grunnlag til utarbeiding av offisiell statistikk over elevar i grunnskolen.

Før 2011 blei det offentligjort foreløpige og endelege tal. Frå og med 2011 blir det berre offentligjort endelege tal.

Brukarar og bruksområde

Tal frå grunnskolestatistikken blir brukt av utdanningsmyndigheitene, fylkesmannen og kommunane, mellom anna til planlegging, evaluering og til søknader om statsstøtte. Også forskarar, media, studentar m.fl. er blant brukarane av grunnskolestatistikken
GSI er også kjelde til KOSTRA-indikatorar for grunnskole, vaksenopplæring på grunnskolen sitt område og kulturskolar.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen.  Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Samanheng med annan statistikk

Data frå GSI er også kjelde for grunnskolestatistikk i KOSTRA og skoleporten.

Lovheimel

Data blir henta inn med totrinnsheimel i § 2-2 og § 3-2 i Statistikkloven, og § 14-1 i Opplæringsloven.

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 0452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring. Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 0452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer

Produksjon

Omfang

Den offisielle grunnskolestatistikken i SSB inneheld informasjon om grunnskoleopplæring som går føre seg etter opplæringsloven. Den inneheld data frå alle grunnskolar. Alle eigarhøve er medrekna; kommunale, interkommunale, fylkeskommunale og statlege skolar, private skolar som er godkjende av Utdanningsdirektoratet (Udir) etter privatskoleloven og private skolar uten tilskot. Norske skolar i utlandet og elevar ved desse er ikkje medrekna. Skolar utan elevar blir ikkje telt med.
I GSI blir det samla inn data mellom anna om elevtal, årstimar, årsverk, spesialundervisning etter einskildvedtak, opplæring av språklege minoritetar, målform, tilvalsfag, skolefritidsordninga og leksehjelp.

Datakjelder og utval

Den årlege innsamlinga av data skjer gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Fulltelling

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken er laga på grunnlag av summariske oppgåver om den einskilde skole. Kvar haust samlar ein inn data med teljetidspunkt 1. oktober for det skoleåret ein er inne i. Data blir samla inn på Internett. Den einskilde skolen og kommunen har saman ansvaret for å samle inn data fra sitt område. Fylkesmannen har ansvaret for dei private, fylkeskommunale og statlige einingane, og at kommunane har meldt ferdig. Etter at fylkesmannen har kontrollert og meldt sine data ferdige, overtek Utdanningsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå dataene og gjennomfører eigen kontroll av data.

Det er lagt inn automatiske kontrollar i innrapporteringsprogrammet i form av feil og varsel. Desse må sjekkast før ein kan gi frå seg data til eit høgare nivå. I tillegg kjem kontrollar frå SSB og Utdanningsdirektoratet som blir følgde opp av fylkesmannen.

Sesongjustering

Ikkje relevant.

Konfidensialitet

Lågaste nivå for offentligjering er kommune. For variablane morsmålsopplæring, særskild norskopplæring og spesialundervisning vil celler med færre enn 3 observasjoner bli prikket.

Samanlikningar over tid og stad

Samanlikningar med tidlegare årgangar av statistikken: Frå og med 1992 er grunnskoledata henta frå GSI. Tabellar over elevar og klasser som i 1979 og tidlegare hadde nemninga Grunnskoleutdanning kan frå 1980 samanliknast med tilsvarande tabellar under nemninga Grunnskolar. Frå og med 2003 samlast det ikkje inn opplysningar om klasser i grunnskolen. Det heng saman med endringar i opplæringsloven som blei gjorde i 2003. Frå og med skoleåret 2011/2012, er spesialskolar og ordinære skolar slått saman i GSI. For å få samanliknbare tal, har vi ved offenligjeringa i 2012 slått saman spesialskolar og ordinære skolar bakover i tid. Av denne årsaka vil tal som er publiserte før 2012 avvike frå tala som blei publisert i 2012.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Oppgåvegivarane kan gi mangelfulle eller feilaktige opplysningar. Mange av desse feila blir fanga opp av kontrollane i skjemaet eller blir oppdaga på eit nivå høgare. Feil kan også oppstå gjennom arbeidet med editering og behandling av oppgåvene.

Utvalet dekkjer heile populasjonen.

Revisjon

Ikkje relevant.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB