11065_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/offregn/arkiv
11065
Olje- og gassutvinning ga stort overskudd
statistikk
2007-06-18T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offregn, Offentlige foretak, regnskap, statlige foretak, kommunale foretak, statens forretningsdrift, resultatregnskap, balanseregnskap, næringsfordelt regnskapStatlige finanser, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Offentlige foretak, regnskap2000-2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Olje- og gassutvinning ga stort overskudd

Offentlig eide ikke-finansielle foretak viste svært gode regnskapstall for 2005. Det gode resultatet kan i store grad tilskrives foretak innen næringene olje og gass. I tillegg leverte flere foretak innen kraftforsyning, transport og telekommunikasjon gode tall for 2005.

Store eiere

Staten og kommunene er store eiere i norsk næringsliv. Det offentlige eierskapet er mangfoldig og har stor betydning for norsk økonomi og sysselsetting. Eierskapet varierer fra eierposter i store børsnoterte selskaper til små heleide sektorpolitiske selskaper. De offentlige selskapenes virksomhetsområder har stor spennvidde og opererer blant annet olje- og gassutvinning, kraftforsyning, transport, eiendomsdrift og attføringsforetak. Økonomisk dominerer olje- og gassutvinning, med SDØE og Statoil som de største aktørene. Når det gjelder sysselsetting, er transport og telekommunikasjon klart størst. I denne gruppen finnes blant annet Telenor ASA, Posten Norge AS og Norges Statsbaner AS.

Flere foretak

Til sammen var det vel 2 680 offentlig eide ikke-finansielle foretak ved utgangen av 2005. Dette var om lag 150 flere foretak enn i 2004. Antall foretak har vært økende de siste årene. Økningen skyldes reelle endringer som følge av at store foretak omorganiserer sin konsernstruktur, og at de kjøper og selger selskaper. Økningen kan også forklares ved forbedrede innsamlingsrutiner i Statistisk sentralbyrå. Veksten fra år til år vil derfor ikke være helt korrekte verken for antall foretak eller for regnskapstallene. Det gjelder spesielt for den store økningen fra 2003 til 2004.

Offentlig eide ikke-finansielle foretak hadde et resultat før skatt på om lag 264 milliarder kroner for 2005. Dette tilsvarer en resultatgrad på 33,1 prosent. Resultatgrad måles som resultat før skattekostnad i prosent av driftsinntekt. Tilsvarende tall for 2004 var henholdsvis 199 milliarder kroner og 29,7 prosent.

Det høye overskuddet kunne i stor grad tilskrives utvinning av råolje og naturgass som bidro med et resultat før skatt på hele 207 milliarder kroner eller 78,6 prosent av totalen. Da disse næringsområdene domineres av SDØE og Statoil ASA, ga oljeprisen direkte utslag på overskuddet. Gjennomsnittlig pris for nordsjøolje (Brent blend) i 2005 var 53,5 US dollar per fat mot 38,1 i 2004.

Resultatet for 2005 var det beste resultatet i perioden 2000-2005. Til tross for at det hadde vært forholdsvis høyere oljepriser, sank overskuddet fra 2000 til 2002. Hovedårsaken til dette var salg av andeler av SDØE fra 2001.

Årsresultat. Offentlig eide ikke-finansielle foretak. Millioner kroner. 2000-2005

Også for kraftsektoren var 2005 et godt år. Denne næringen leverte et resultat før skatt på 33,4 milliarder kroner og et overskudd på 25,3 milliarder kroner. Dette var en økning på henholdsvis 13,2 og 10,2 milliarder kroner i forhold til 2004. Overskuddet stammet hovedsakelig fra en økning i den fastlandsbaserte produksjonen av elektrisk kraft på 24,7 prosent og et økt forbruk på 2,0 prosent . I denne næringsgruppen er Statkraft SF den største aktøren.

Transport- og telekommunikasjonsnæringene oppnådde i 2005 et resultat før skatt på 12,4 milliarder kroner og et overskudd på 10,1 milliarder kroner. Dette ga en resultatgrad på 12,2 prosent. Viktige foretak i denne næringsgruppen er Telenor ASA, Posten Norge AS og Norges Statsbaner AS.

Mest overskudd fra statlige foretak

Statlig eide foretak og statens forretningsdrift sto for omtrent 93,2 prosent av det samlede resultatet før skatt, eller om lag 246 milliarder kroner. SDØE bidro alene med om lag 110 milliarder kroner . Andre viktige bidragsytere var Statoil ASA, Statkraft SF og Telenor ASA.

For de kommunalt eide foretakene var kraftforsyning den klart viktigste næringen og bidro med hoveddelen av overskuddet.

Resultat før skattekostnad, sektorfordelt. 2005. Prosent

Moderat økning i verdien av eiendelene

De offentlige eide ikke-finansielle foretakenes samlede eiendeler ble verdsatt til 1 717 milliarder kroner ved utgangen av 2005. Dette var en økning på om lag 3,3 prosent fra året før. Verdien av foretakenes langsiktige eiendeler økte med 1,1 prosent, mens verdien av foretakenes kortsiktige eiendeler knyttet til omsetning av varer og tjenester økte med 15 prosent.

Verdien av eiendelene har økt med 43 prosent siden 2000. Økningen fra 2003 til 2004 med 23,7 prosent, var den største økningen i perioden. Hovedårsaken til dette var etableringen av Statkraft AS og Statkraft Energi AS, samt at Hafslundkonsernet først ble med i denne statistikken etter Oslo kommunes oppkjøp i 2004.

Kapitalen er konsentrert i et fåtall av foretakene. Vel 50 foretak står samlet for om lag 73 prosent av de samlede eiendelene. Hvert av disse foretakene har mer enn 5 milliarder kroner i eierandelder. Vel ti av disse kapitalintensive foretakene er kommunalt eide og stammer fra kraftsektoren.

Lav likviditet

Offentlig eide ikke-finansielle foretak (eksklusive statens forretningsdrift, det vil si næringsvirksomhet som er en del av staten som juridisk person) har hatt en relativt stabil finansieringsstruktur i perioden 2000 til 2005. Med unntak av i 2002 har egenkapitalandelen ligget på rundt 40 prosent. Samtidig har finansieringsgraden holdt seg stabil omkring 1. Dette betyr at anleggsmidlene i all hovedsak har vært finansiert med langsiktig kapital, altså med egenkapital og langsiktig gjeld. Gjeldsgraden har utviklet seg i positiv retning ved å gå gradvis ned siden 2002.

Regnskapene viser også at likviditetsgraden har hatt en svak nedgang siden 2003. Likviditetsgraden for 2005 var på 0,84. Det vil si at omløpsmidler var lavere enn kortsiktig gjeld noe som betyr at likviditeten ikke var spesielt god. Alene trenger imidlertid ikke dette tallet gi noe riktig bilde av foretakenes likvide situasjon. En må derfor tolke disse tallene med forsiktighet.

Når statens forretningsdrift er holdt utenfor, er det fordi egenkapitalen i disse foretakene ikke kan sammenlignes med andre offentlig eide foretak. Statens forretningsdrift omfatter SDØE, Statens kartverk, Statsbygg og Forsvarsbygg i tillegg til fire sykehusapotek. Disse foretakene er i sin helhet eid av staten.

Sysselsetting i offentlig eide ikke-finansielle foretak, sektorfordelt. 2005. Prosent

Sysselsettingen i offentlig eide ikke-finansielle foretak

Vel 125 000 personer var ved utgangen av 2005 sysselsatt i offentlig eide ikke-finansielle foretak. Dette var en nedgang i forhold til 2000 med om lag 10 000 personer. Nedgangen var i all hovedsak knyttet til en reduksjon av antall ansatte i statlig eide foretak. Videre har flere store enheter, som for eksempel SAS Norge AS, Navion AS og Norsk Medisinaldepot ASA, i perioden gått ut av sektoren statlig eide foretak da eierandelen ikke lenger overstiger 50 prosent.

Fordelingsmessig finnes det flest sysselsatte i statlig eide foretak. Ved utgangen av 2005 var det om lag 75 400 personer å finne i denne gruppen.

I statens forretningsdrift i 2005 var det om lag 3 400 sysselsatte. Økningen i 2002 skyldtes at Forsvarets bygningstjeneste ble omdannet til Forsvarsbygg ved en sammenslåing med de lokale forvaltningsledd i Forsvarets militære organisasjoner. Ansvarsområdet ble med det utvidet. I 2003 ble sysselsettingen kraftig redusert. Dette skyldtes at Luftfartsverket ble omdannet til Avinor AS og gikk dermed fra statens forretningsdrift over til statlig eide foretak.

Sysselsetting i kommunalt eide foretak har vært jevnt stigende. Sysselsettingen var på om lag 46 600 i 2005. Ingen foretak var registrert med over 1 000 sysselsatte i denne sektoren.

Om statistikken

Statistikken omfatter alle markedsrettede, ikke-finansielle selskaper der staten eller kommunene/fylkeskommunene direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen, inkludert alle særlovsselskapene og forvaltningsbedriftene.

Selskapsformer

Staten og kommunene er i hovedsak involvert i følgende typer selskaper:

- aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, herunder også statsaksjeselskaper

- kommunal og statlig forretningsdrift (forvaltningsbedriftene)

- særlovsselskaper som statsforetak, kommunale og fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper mv.

IFRS (Internasjonale standarder for regnskapsrapportering)

Fra og med regnskapsåret 2005 skal børsnoterte konserner bruke IFRS. Andre norske selskaper kan velge om de vil benytte denne internasjonale regnskapsstandarden. SSB har ikke god informasjon om omfanget av bruk av IFRS blant de offentlige eide ikke-finansielle foretakene. Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder vil påvirke sammenlignbarheten i regnskapstallene, blant annet på grunn av endrede prinsipper for verdsetting av eiendeler.

Tabeller: