290299
/offentlig-sektor/statistikker/offinnut/kvartal
290299
statistikk
2017-12-08T08:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
offinnut, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, statsforvaltningen, kommuneforvaltningen, skatter, avgifter, trygdepremier, pensjonspremier, inntekter etter art (for eksempel bøter, gebyrer, bompenger), utgifter etter art (for eksempel uførepensjoner, barnetrygd, subsidier), utgifter etter formål (for eksempel helse, miljøvern, kultur), offentlig underskudd, kommuneregnskap, kommuneøkonomi, kommunale finanser, nettofinansinvesteringer.Statlige finanser, Offentlig forvaltning , Kommunale finanser, Offentlig sektor
true

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

4,1 %

økning i offentlige utgifter siste år

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter siste fire kvartaler
Milliarder kronerEndr. i pst. fra forrige år
3. kvartal 20153. kvartal 20163. kvartal 20173. kvartal 20163. kvartal 2017
Inntekter1 6931 6781 750-0,94,3
Utgifter1 4831 5391 6023,84,1
Overskudd211140148
 
Utgifter i prosent av BNP47,249,949,3

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. Kvartal. Millioner kroner
4. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
A. Inntekter415 144437 806479 026417 958
Skatter130 319130 423130 178121 387
Avgifter102 65596 220102 524102 570
Kapitalskatter32212217
Trygde- og pensjonspremier83 33981 92191 01983 266
Formuesinntekter72 151102 436128 31983 716
Betalinger for offentlige tjenester mv.23 78424 22424 39624 527
Løpende overføringer2 8652 5612 5682 475
 
B. Løpende utgifter390 048377 626394 803384 297
Lønnskostnader118 578117 276124 934120 693
Kjøp av varer og tjenester50 69651 92552 44653 223
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)27 36027 54728 08328 086
Formuesutgifter5 4265 3175 3605 474
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)19 12719 00719 07619 161
Stønader i kontanter til husholdninger122 972118 337124 631121 286
Subsidier16 80317 29917 29917 298
Løpende overføringer27 85120 10721 69518 344
Kapitaloverføringer1 2368111 279732
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)25 09660 18084 22333 661
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital13 88912 07116 38212 732
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU42 07340 73445 23841 909
Kapitalslit (-)-27 924-28 115-28 662-28 665
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-259-548-194-512
 
E. Totale utgifter403 937389 697411 185397 029
 
F. Overskudd (Nettofinansinvestering, A-E)11 20648 10967 84120 929

Tabell 2 
Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter. År. Millioner kroner
20122013201420152016
A. Inntekter1 664 6771 662 5781 693 3511 686 2131 683 090
Skatter618 816583 619544 415498 382489 396
Avgifter333 554348 367361 908374 472392 059
Kapitalskatter1 8872 2461 880295206
Trygde- og pensjonspremier277 015292 521313 192325 764330 961
Formuesinntekter345 748344 882376 202386 008366 025
Betalinger for offentlige tjenester mv.78 96281 90585 58390 63693 820
Løpende overføringer8 6969 03810 17010 65610 624
 
B. Løpende utgifter1 228 7551 292 4951 370 7481 451 5731 505 064
Lønnskostnader384 823407 367429 703448 751463 258
Kjøp av varer og tjenester159 799170 145181 206193 181201 466
Kapitalslit (ifm. løpende utgifter)86 70487 95894 271101 829107 459
Formuesutgifter26 54025 83025 41824 68522 101
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)60 94263 47668 02071 65175 433
Stønader i kontanter til husholdninger386 778404 291428 595457 142475 306
Subsidier55 60357 37859 84964 20067 211
Løpende overføringer63 40971 65278 03685 54788 446
Kapitaloverføringer4 1574 3995 6514 5874 385
 
C. Nettoformuesendring fra drift (A-B)435 922370 083322 603234 640178 026
 
D. Nettoinvestering i ikke-finansiell kapital25 37238 75247 32345 71753 407
Bruttoinvestering i fast realkapital og FoU115 012131 698144 516151 876164 947
Kapitalslit (-)-87 368-89 807-96 237-103 929-109 674
Netto anskaffelse av ikke-finansiell ikke-produsert kapital-2 272-3 139-956-2 230-1 865
 
E. Totale utgifter (B+D)1 254 1271 331 2461 418 0711 497 2901 558 471
 
F. Nettofinansinvestering (A-E)410 551331 332275 280188 923124 618

Tabell 3 
Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier. Millioner kroner
20122013201420152016
Skatt på inntekt og formue618 816583 619544 415498 382489 396
Skatt på inntekt og formue unntatt ved utvinning av petroleum379 636393 140395 762419 989430 710
Ordinær skatt på inntekt337 465348 361350 196378 987369 714
Toppskatt og grunnrenteskatt25 75527 64527 76726 88044 723
Skatt på formue13 67914 41514 20913 19613 888
Skatt på aksjeutbytte til utenlandske aksjonærer2 7382 7193 5909272 385
Skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum230 828182 234140 15969 71449 700
Ordinær skatt på inntekt og formue ved utvinning av petroleum78 80463 22654 22317 73719 500
Særskatt på petroleumsinntekter152 024119 00885 93551 97830 200
Årsavgift på motorvogner betalt av husholdninger7 7348 0078 2398 4008 694
Annen skatt på inntekt og formue mv618238256278292
 
Avgifter333 554348 367361 908374 472392 059
Merverdiavgift223 425234 941243 800255 181269 215
Toll og eksportavgifter3 1053 2883 4113 4843 579
Avgifter på utvinning av petroleum4 0365 0036 1336 4736 521
Motorvognavgifter mv.41 30841 33439 32437 45535 675
Miljø- og energiavgifter18 48519 63621 20422 55425 676
Avgifter på alkohol, tobakk, legemidler og lotterier26 70926 43528 95128 02028 732
Eiendomsskatt8 0228 8799 62611 17812 285
Andre avgifter8 4638 8519 45910 12810 376
 
Kapitalskatter1 8872 2461 880295206
Avgift på arv og gaver1 8872 2461 880295206
 
Trygde- og pensjonspremier277 015292 521313 192325 764330 961
Medlemspremier109 462115 246126 728134 207137 582
Medlemspremier til folketrygden105 529110 999122 307129 973133 317
Medlemspremier til andre trygdeordninger3 9334 2474 4214 2344 264
Arbeidsgiverpremier167 553177 275186 465191 557193 379
Arbeidsgiveravgift til folketrygden150 029157 704165 326170 145172 248
Arbeidsgiverpremier til andre trygdeordninger17 52419 57121 13921 41221 132

Tabell 4 
Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner

Offentlig forvaltning. Stønader til husholdninger. Millioner kroner
20122013201420152016
Stønader i naturalia (produktkjøp til husholdninger)60 94263 47668 02071 65175 433
Tilskudd til private barnehager16 40417 23018 84619 27520 059
Transportordninger6 6046 2566 4866 9847 577
Helsetjenester36 78438 05240 91143 60844 953
Andre stønader i naturalia1 1501 9381 7771 7832 844
 
Stønader i kontanter til husholdninger386 778404 291428 595457 142475 306
Pensjoner239 901256 336273 914297 979313 221
Alderspensjoner166 215181 149196 956209 696221 573
Uførepensjoner66 89568 46370 29881 71485 204
Andre pensjoner6 7916 7256 6616 5706 444
Arbeidsrelaterte stønader98 570101 600104 856108 786110 393
Arbeidsløshetsstønader10 12810 39911 67813 84215 530
Arbeidsavklaringspenger35 91836 12335 16934 65034 575
Stønader til attføring00000
Sykepenger34 48736 26838 00539 12738 794
Foreldrepenger16 43017 10718 28919 30419 546
Andre arbeidsrelaterte stønader1 6071 7041 7151 8621 949
Forsørgerstønader19 79819 85319 93920 16019 718
Barnetrygd15 05915 19015 13915 11315 043
Kontantstøtte1 2651 2111 3821 6401 568
Andre forsørgerstønader3 4753 4523 4183 4073 107
Utdanningsstønader10 5497 69411 03911 34211 160
Utdanningsstipend3 0093 0443 0882 8762 684
Konvertering av studielån5 0161 9535 4615 7746 059
Andre utdanningsstønader2 5242 6972 4902 6922 418
Sosiale stønader15 05815 80515 08615 75217 339
Sosialhjelp4 4915 0515 5375 8366 239
Bostøtte4 6624 6543 7133 6603 849
Introduksjonsstønad for innvandrere mv.2 2092 2532 4282 8023 518
Andre sosiale stønader3 6963 8473 4083 4533 733
Andre stønader2 9023 0023 7593 1243 475
Pasientskadeerstatninger8559461 035934986
Voldsoffererstatninger279531413383410
Andre erstatninger10286877390439
Øvrige stønader1 6661 4391 4331 4171 640

Tabell 5 
Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner

Offentlig forvaltnings utgifter etter formål. Millioner kroner
20122013201420152016
Totale utgifter1 254 1271 331 2461 418 0711 497 2901 558 471
01 Alminnelig offentlig tjenesteyting120 445124 103130 200136 004135 858
02 Forsvar39 98441 61945 10547 51448 431
03 Offentlig orden og trygghet27 36130 32832 16333 37036 129
04 Næringsøkonomiske formål125 786136 069149 227155 685163 037
05 Miljøvern22 47624 53925 58527 03628 276
06 Bolig og nærmiljø18 90619 05821 29023 14025 872
07 Helse210 688224 394241 559255 530265 069
08 Fritid, kultur og religion38 47740 89242 87244 35547 619
09 Utdanning144 353150 216160 426169 485174 824
10 Sosial beskyttelse505 651540 029569 643605 172633 356

Om statistikken

Statistikken gir informasjon om hvordan utgiftene i stats- og kommuneforvaltningen fordeler seg på forskjellige utgiftstyper og formål. Den viser også hvordan inntektene skaffes til veie gjennom blant annet skatter, avgifter, brukerbetalinger, renter og utbytte.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i statistikk om offentlige finanser for definisjoner av variabler og forklaring på begreper.

Standard klassifikasjoner

Grupperingen av inntekter og utgifter art tar utgangspunkt tabellverket som presenteres i IMFs Government Finance Statistics Manual 2014. I dette tabellverket samles og rendyrkes inntektene og utgiftene, samt investeringer i ikke-finansiell kapital. Gruppering av utgifter etter formål er basert på FNs Classification of the Functions of Government (COFOG).

Av hensyn til nasjonalregnskapets realregnskap blir også regnskapene omkodet etter næring (NACE) og produkt (CPA), og delvis også etter mottakende/betalende institusjonell sektor, men dette materialet publiseres kun som en del av nasjonalregnskapet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
Emne: Offentlig sektor

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå

Kun nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlige og kvartalsvise tall. Årlige tall publiseres første gang i februar/mars året etter måleperioden. Oppdaterte tall publiseres i mai/juni og august året etter måleperioden. Kvartalsvise tall publiseres cirka 75-80 dager etter måleperioden.

Internasjonal rapportering

Eurostat

OECD, Revenue Statistics

IMF, Government Finance Statistics Yearbook

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er lagret i SAS- og Oracle-databaser. Publiseringsklare data er lagret i FAME-database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre periode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. I tillegg er Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet til å utarbeide og rapportere slik statistikk til EUs statistikkorgan – Eurostat.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Etter omfattende revisjoner i 1995 og 2012 finnes det sammenlignbare tall tilbake til 1978.

 

Brukere og bruksområder

Statistikken er en av datakildene til nasjonalregnskapet. Andre primære brukere er Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og massemedia. I tillegg er alle andre som er interessert i informasjon om offentlig forvaltnings finanser i målgruppen for statistikken.

Informasjonen som statistikken gir kan bl.a. bidra til å belyse offentlig forvaltnings totale størrelse og sammensetning, samt innvirkning på samlet etterspørsel og tilbud, investeringer og skattetrykk. I tillegg gjør den det mulig å sammenligne offentlig forvaltning i Norge med tilsvarende sektor i andre land.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling seneste tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tallene i statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet, der de kan gjenfinnes i tabellene for stats- og kommuneforvaltningen i inntekts- og kapitalregnskapet.

Statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres årlig og kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner som avviker betydelig fra denne statistikken og fra nasjonalregnskapet. I tillegg publiseres egne årlige regnskapsstatistikker på enhetsnivå for kommuner og fylkeskommuner, etter kommunelovens definisjoner.

Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2.

EØS-referanse

Rådsforordning nr. 2223/96 om føringsprinsipper for inntekter og utgifter innen offentlig forvaltning i nasjonalregnskapet, samt kommisjonsforordning nr. 1500/2000 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 2516/2000 om føringsprinsipper for skatter og trygde- og pensjonspremier, samt kommisjonsforordning nr. 995/2001 om implementering av denne rådsforordningen.

Rådsforordning nr. 1221/2002 om kvartalsvise utgifts- og inntektsregnskap for offentlig forvaltning, samt Kommisjonsforordning nr. 264/2000 om korttidsstatistikk for offentlige finanser.

Produksjon

Omfang

Statistikken er basert på internasjonale standarder for nasjonalregnskap og statistikk om offentlige finanser. Disse er først og fremst FNs System of National Accounts 2008 (SNA2008) og EUs European System of Accounts 2010 (ESA2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM2014).

Statistikken er avgrenset til den institusjonelle sektoren offentlig forvaltning, slik den er definert i nasjonalregnskapets regelverk. Dette innebærer at den omfatter alle enheter som er eid eller kontrollert av staten, kommunene eller fylkeskommunene og som i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter eller offentlige tilskudd.

Offentlig forretningsdrift og offentlig eide foretak, som i hovedsak er finansiert av salgsinntekter, er ikke med i populasjonen. Omfanget av offentlig forvaltning er presist definert i kapittel 20 i ESA2012.

Datakilder og utvalg

For bruttobudsjetterende forvaltningsorganer i staten (departementer, direktorater, tilsyn, folketrygden, m.fl.) benyttes grunnlagsdata fra statsregnskapet (Stortingsmelding nr. 3) som SSB får tilsendt fra Finansdepartementet ved Direktoratet for økonomistyring etter egen avtale.

Statlige helseforetak rapporterer uttrekk fra sine regnskaper til SSB gjennom en egen rapporteringsportal. Det samme gjelder Statens pensjonsfond utland, som rapporteres fra Norges Bank.

Regnskap for statlige universiteter og høgskoler hentes fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Regnskap for øvrige nettobudsjetterende forvaltningsorganer (forskningsinstitutter, pensjonskasser, m.fl.), statlige kulturinstitusjoner (Den Norske Opera og Ballett, Nationaltheatret, m.fl.) og mindre statlige fond innhentes elektronisk enkeltvis fra enhetenes nettside eller ved særskilt avtale.

Kommunene, fylkeskommunene, de kommunale og fylkeskommunale foretakene, de interkommunale samarbeidene og kirkelige fellesrådene rapporterer uttrekk fra sine regnskaper direkte til SSB gjennom KOSTRAs rapporteringsportal.

Tallene for skatteinntektene i offentlig forvaltning er basert på skattestatistikk for personer og selskaper. Utgifter til forskning og utvikling i staten er beregnet på bakgrunn av opplysninger samlet inn og publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

I prinsippet har statistikken totaltelling, men i praksis kan det forekomme at enkelte mindre regnskaper ikke hentes inn på grunn av manglende ressurser, manglende oversikt over populasjonen eller at regnskap ikke er tilgjengelig.

Datainnsamling, editering og beregninger

De innsamlede regnskapsdataene inneholder først og fremst en fordeling av inntekter og utgifter etter type eller art – for eksempel om en utgift er lønnsutgift, varekjøp, overføring eller renteutgift. Nasjonaløkonomisk artsgruppering av transaksjonene i regnskapene gjøres i hovedsak på bakgrunn av disse opplysningene.

I tillegg har de fleste av regnskapene en funksjons- eller kapittelinndeling som gjør det mulig å si noe om hva formålet er med den enkelte transaksjon (helse, utdanning, kultur, etc.).

Det gjøres en rekke kontroller av de innsamlede dataene bl.a. sjekkes det at regnskapene balanserer, dvs. at utgifter er lik inntekter inkl. finansieringsbehov. Kontroll av statsregnskapet foregår hovedsakelig på makronivå og på grunnlag av de påførte kjennemerkene. Kommunenes, fylkeskommunenes og helseforetakenes regnskaper gjennomgår en rekke automatiske kontroller ved innrapportering til SSB. I tillegg er det en rekke rimelighetskontroller både ved innsamlingen av data og underveis i produksjonsprosessen.

Ved publisering av foreløpige kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret vil en del datakilder ikke være tilgjengelig. For statsforvaltningen vil publiseringene da være basert på en foreløpige og upubliserte versjoner av statsregnskapet, samt delårsrapporter for helseforetak og enkelte nettobudsjetterende virksomheter. For kommuneforvaltningen vil publiseringen være basert på et stort utvalg av kvartalsrapporter fra kommuner og fylkeskommuner. For øvrige enheter i offentlig forvaltningen vil budsjettall eller rene estimater ligge til grunn for publiseringene. Påløpte skatteinntekter vil være basert på SSBs mikrosimuleringsmodell for skatter og på anslag i Nasjonalbudsjettet.

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig.

Sesongjustering

Statistikken sesongjusteres ikke.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utarbeidelsen av statistikken gjøres etter det samme rammeverket hvert år som sikrer sammenliknbarhet over tid. Endringer i rammeverket som innebærer justeringer i klassifiseringer mv. blir implementert i forbindelse med tilbakegående revisjoner, slik at tallene over tid blir mest mulig sammenlignbare. Det forekommer imidlertid mindre brudd i tidsserien som følge av endringer som gjøres i datakildene. Spesielt gjelder dette tallene som er basert på statsregnskapets kapittel- og postinndeling, som justeres løpende ved vedtak i Stortinget. Brudd i tidsseriene forekommer relativt sjelden for kommuneregnskapene, siden kontoplanen er lovfestet i kommuneloven.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Publiseringene av kvartalsvise tall og foreløpige årstall i februar/mars året etter regnskapsåret er i vesentlig grad basert på foreløpige regnskaper eller rene beregninger. Disse tallene må derfor tolkes med forsiktighet.

Frafallsfeil: Frafallet er lite. Disse enhetene er som oftest relativt ubetydelige. Ved frafall benyttes som regel fjorårets tall.

Andre feil: For enkelte inntekts- og utgiftsposter er det for dårlige spesifikasjoner i regnskapene til å tilfredsstille kravene til detaljeringsnivå fullt ut. I tillegg er det et problem at kontoplanene ikke alltid følges godt nok, f.eks. er det vanskelig å få overføringene mellom stats- og kommuneregnskapene til å stemme overens. Det samme gjelder overføringene internt i statsforvaltningen og internt i kommuneforvaltningen.

Når det gjelder de særskilt innhentede regnskapstallene kan det være en fare for at oppgavegiver misforstår hva det spørres etter, eller at det gjøres feil under bearbeidingen.

Revisjon

Ved publisering av endelige tall, vil normalt alle regnskaper for både stats- og kommuneforvaltningen være tilgjengelig. Disse vil da erstatte de foreløpige tallene som allerede er publisert. For enkelte størrelser vil det derfor kunne være avvik mellom foreløpige og endelige tall. Skatter fra petroleumssektoren og investeringer i realkapital er blant størrelsene som kan endre mest seg fra foreløpig til endelig publisering.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB