195080
/kultur-og-fritid/statistikker/orgakt/hvert-3-aar
195080
Høy samfunnsdeltakelse blant yrkesaktive
statistikk
2014-12-04T10:00:00.000Z
Kultur og fritid;Kultur og fritid;Sosiale forhold og kriminalitet
no
orgakt, Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen, medlemmer, organisasjonsaktivitet (i for eksempel politiske organisasjoner, religiøse organisasjoner, miljøvernorganisasjoner), sosialt nettverk, politisk deltagelse, religiøs tilhørighet, mellommenneskelig tillit, frivillig arbeid, frivillighet, sosial kapitalLevekår, Religion og livssyn, Organisasjoner og medlemskap, Kultur og fritid, Sosiale forhold og kriminalitet
true
Resultatene fra levekårsundersøkelsen 2014 viser høy organisasjonsaktivitet blant befolkningen, sterke sosiale bånd og at man har høy tillit til hverandre.

Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen2014

Innhold

Publisert:

Neste publisering:

Oppdatert:

Høy samfunnsdeltakelse blant yrkesaktive

Fem av ti heltids yrkesaktive er aktivt medlem i minst én organisasjon, sammenlignet med tre av ti arbeidsledige eller uføre. Yrkesaktive har også bedre sosiale nettverk og høyere mellommenneskelig tillit enn arbeidsledige og uføre.

Deltakelse og sosial støtte for personer 16 år og over (prosent)
20112014
1Fra og med 2014 er det presisert at meldinger på sosiale medier (som f.eks. Facebook og Twitter) ikke skal inkluderes i spørsmålet 'Har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak siste 12 måneder'.
Rettet 5. januar 2015.
Er aktivt medlem i to eller flere organisasjoner1616
Har utført gratisarbeid for organsiasjon(er) siste 12 måneder3938
Har skrevet innlegg på Internett for å påvirke en sak siste 12 måneder1118
Har noen man kan spørre om råd for å finne fram i offentlig byråkrati7679
Har noen man kan spørre om råd angående helseproblemer eller sykdom8384

Levekårsundersøkelsen kartlegger temaene organisasjonsaktivitet og medlemskap i organisasjoner, politisk deltakelse, sosialt nettverk, samt tillit og religiøs tilhørighet i den norske befolkningen. Resultatene viser høy organisasjonsaktivitet blant befolkningen, sterke sosiale bånd og at man har høy tillit til hverandre.

Medlemmer i idrettsorganisasjoner mest aktive

Levekårsundersøkelsen 2014 viser at nær åtte av ti er medlem av minst én organisasjon, som vist i figur 1. I samsvar med tidligere år, er det i arbeidstakerorganisasjoner og idrettsorganisasjoner at medlemsandelen er høyest. Hele 53 prosent av alle sysselsatte er medlem i en fagforening eller arbeidstakerorganisasjon, og 25 prosent av befolkningen er medlem i et idrettslag. Generelt er det slik at medlemsandelen i ulike organisasjonstyper øker med utdanningsnivået.

Like stor andel av befolkningen, 45 prosent, anser seg som aktive medlemmer i minst én organisasjon i 2014 som i 2011. Som vist i figur 2, er det idrettsorganisasjoner som har høyest andel aktive medlemmer. 17 prosent av befolkningen har et aktivt medlemskap i en idrettsorganisasjon. Yrkesaktive er i større grad aktive medlemmer i en organisasjon, enn uføre og arbeidsledige. Aktivitetsgrad øker også med utdanningsnivået, 35 prosent av dem med grunnskole som høyest fullførte utdanning var aktive medlemmer i en organisasjon, mens dette gjaldt 57 prosent av dem med lang universitets- eller høgskoleutdanning (4 år eller mer). Ser vi på ulike familiefaser, er aktivitetsnivået høyest blant par med barn i alderen 7-19 år. Enslige over 66 år har lavest andel aktive.

Få arbeidsledige bidrar med gratisarbeid, men de som bidrar, bidrar mest

Fire av ti nordmenn utførte hver for seg i gjennomsnitt 78 timer gratisarbeid for en organisasjon i løpet av det siste året. Dette er på samme nivå som i 2011. Sammenligner vi grupper med ulik selvdefinert økonomisk status, utfører en mindre andel uføre, alderpensjonister og arbeidsledige gratisarbeid, enn det yrkesaktive og studenter gjør. Andelen som yter gratisarbeid er lavest blant enslige eldre over 66 år, mens den er størst blant barnefamilier. Ser vi derimot på gjennomsnittlig antall timer blant dem som utførte gratisarbeid, finner vi at enslige over 66 år i gjennomsitt utførte 118 timer gratisarbeid, og uføre og arbeidsledige i gjennomsnitt bidro med 114 timer hver. Dette er opp mot 40 timer mer enn gjennomsnittet i befolkningen.

En av ti under 45 år har skrevet innlegg på Internett

7 prosent av befolkningen er medlem i et politisk parti, og 2 prosent anser seg som aktive medlemmer. Levekårsundersøkelsen kartlegger også andre former for politisk påvirkning. Til tross for lav medlemsandel benytter en av ti nordmenn seg av frivillig innsats i politiske partier eller grupper for å påvirke en sak, slik figur 3 viser.

Direkte kontakt med en politiker eller offentlig tjenestemann for å påvirke en sak er den mest brukte påvirkningskanalen i befolkningen. 13 prosent av befolkningen har kontaktet en tjenestemann det siste året. Det er særlig menn i alderen 45-66 år som benytter seg av denne kanalen, 21 prosent i denne gruppen oppgir å ha tatt direkte kontakt. Personer under 45 år benytter seg i større grad av innlegg på Internett. Både i aldersgruppen 16-24 år og 25-44 år har 11 prosent skrevet et innlegg på Internett for å påvirke en bestemt sak.

I motsetning til organisasjonsdeltakelse viser levekårsundersøkelsen at arbeidsledige og uføre benytter seg av ulike politiske påvirkningskanaler på lik linje med yrkesaktive. Ser vi på andelen som har skrevet et innlegg på Internett med formål å påvirke en sak, er andelen større for arbeidsledige enn for yrkesaktive, henholdsvis 13 og 9 prosent.

Nordmenn har gode sosiale nettverk

Gjennom deltakelse i sivilsamfunnet kan man bygge sosiale relasjoner som bidrar til et utvidet sosialt nettverk og økt tillit. Et viktig kjennetegn ved sosiale nettverk er større tilgang på rådgiving og praktisk hjelp. I Norge opplever de fleste i befolkningen at de har et nettverk som man kan spørre om praktisk hjelp. Som vist i figur 4, kjenner ni av ti nordmenn noen de kan spørre om hjelp til reparasjoner og vedlikehold av bolig. Like mange nordmenn har venner eller familie som kan hjelpe til med frakt av større gjenstander. 84 prosent av befolkningen har noen man kan henvende seg til dersom man har behov for råd angående helse og sykdom. 89 prosent har noen å spørre ved behov for råd i forbindelse med en alvorlig konflikt.

Andelen som har tilgang til rådgiving og praktisk hjelp, går ned med økende alder. Ser en bort i fra enslige i alderen 16-24 år som bor hos sine foreldre, har også personer i parforhold i større grad tilgang til praktisk hjelp sammenlignet med enslige. Yrkesaktive har også i større grad noen de kan rådføre seg med, sammenlignet med arbeidsledige og uføre. Ni av ti yrkesaktive kjenner noen som kan hjelpe dem med reparasjon og vedlikehold av bolig, eller hjelp til å frakte større gjenstander. For arbeidsledige gjelder dette for åtte av ti.

Mellommenneskelig tillit øker med utdanningsnivå

Som vist i figur 5 har vi har også prøvd å fange opp i hvilken grad folk har tillit til andre gjennom to spørsmål. I det første ber vi den intervjuede oppgi på en skala fra 10 til 0 om folk flest er til å stole på (10), eller om en ikke kan være for forsiktig (0). Gjennomsnittlig skår på dette spørsmålet er 7,3. I det andre spørsmålet ber vi personen vurdere om folk flest vil behandle deg rettferdig (10), eller om de vil utnytte deg (0), og her er gjennomsnittlig skår 7,6. Sammenlignet med andre europeiske land og resultatene fra 2011 er den mellommenneskelige tilliten i Norge stabilt høy.

Kvinner skårer noe høyere enn menn, og tilliten øker med utdanningsnivået. Personer i parforhold svarer i større grad at folk flest er til å stole på, og at folk flest vil behandle deg rettferdig, sammenlignet personer som er enslige. Blant heltids yrkesaktive er gjennomsnittlig skår på spørsmålet om folk flest er til å stole på 7,4. Blant arbeidsledige og uføre er gjennomsnittlig skår henholdsvis 6,3 og 6,6.

Religiøs aktivitet høyest i Agder og Rogaland

55 prosent av befolkningen oppgir at de tilhører en religion eller en trosretning, hvorav 17 prosent deltar på religiøse møter minst en gang i måneden. Kvinner tilhører i større grad en religion enn menn. 59 prosent av kvinnene svarer at de tilhører en religion, mens det er 50 prosent av mennene som svarer det samme. Det er også en klar sammenheng mellom religiøsitet og alder. Nærmere syv av ti som er 67 år og over tilhører en religion eller trosretning. Dette gjelder knapt halvparten av unge i alderen 16-24 år. Det er i Agder og Rogaland at møteaktiviteten er høyest, her går tre av ti religiøse på møter minst en gang i måneden. Trøndelag og Nord-Norge har lavest møteaktivitet.

Tidsbrudd i måling av organisasjonsmedlemskap og deltakelseÅpne og lesLukk

Fra og med 2011 er temaene politisk deltakelse, sosialt nettverk, tillit og religiøs tilhørighet også en del av levekårsundersøkelsen. I tillegg er organisasjonsmedlemskap og aktiv deltakelse endret noe i forhold til årene 1997-2007.

Fra 1997 til 2007 viser tabellene ‘andelen medlemmer’ som utførte gratisarbeid. Fra og med 2011 viser tabellene ‘andel av befolkningen’ som utførte gratisarbeid.

Kategorier som kan sammenlignes med levekårsundersøkelsene 1997-2007, er: Medlem/aktivt medlem i

  • politisk parti
  • idrettslag
  • friluftslivorganisasjon
  • religiøs forening
  • fag- eller arbeidstakerorganisasjon
  • bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjon

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB