295910
/arbeid-og-lonn/statistikker/arbmiljo/hvert-3-aar
295910
statistikk
2017-06-27T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Sosiale forhold og kriminalitet
no
arbmiljo, Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, arbeidsforhold, fysisk arbeidsmiljø (for eksempel støy, arbeidsstilling, inneklima), ergonomi, psykososialt abeidsmiljø (for eksempel trivsel, konflikter, trusler), mobbing, organisatorisk arbeidsmiljø (for eksempel arbeidsmengde, arbeidstidsordninger, medbestemmelse), yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykkerLevekår, Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Arbeid og lønn, Sosiale forhold og kriminalitet
true

Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

12 %

av sysselsatte er i fare for å miste jobben

Arbeidsmiljø blant sysselsatte 18-66 år. Prosent
199620062016
Tilknytning til arbeidslivet
Er midlertidig ansatt, andel av ansatte121210
Er uten skriftlig ansettelseskontrakt, andel av ansatte1773
Er i fare for å miste jobben121112
Føler seg ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt..8985
Psykososialt arbeidsmiljø
Opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til, ansatte343731
Utsatt for plaging eller erting av overordnet, et par ganger i mnd el mer..12
Utsatt for vold på arbeidsplassen, siste 12 måneder....4
Usatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, et par ganger i mnd el mer344
Fysisk arbeidsmiljø
Utsatt for dårlig inneklima, mesteparten av tiden..2821
Utsatt for hudirriterende stoff, mesteparten av tiden889
Utsatt for støv, gass eller damp, mesteparten av tiden1484
Utsatt for sterk støy, mesteparten av tiden855
Ergonomisk arbeidsmiljø
Løfter minst 20 kg 5 eller flere ganger daglig171310
Arbeider sittende, mesteparten av tiden59
Arbeider med gjentatte eller ensidige bevegelser, mesteparten av tiden353835
Arbeider med tastatur eller datamus....72
Yrkesrelaterte helseplager
Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som skyldes jobb141110
Hodepine eller migrene som skyldes jobb643
Føler seg psykisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, ukentlig291419
Hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dagar, siste 12 mnd141815
Jobbkrav, rollekonflikt og forventning i jobben
Har for mye å gjøre, ofte eller alltid45
Krav på jobb forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid14
Leser og svarer på arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstid, daglig21

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Utvalgte indikatorer for fysisk arbeidsmiljø. Prosent

Utvalgte indikatorer for fysisk arbeidsmiljø. Prosent
201620162016
Begge kjønnMennKvinner
Fysisk og kjemisk arbeismiljø
Utsatt for dårlig inneklima, mesteparten av tiden211528
Utsatt for hudirriterende stoff, mesteparten av tiden9612
Utsatt for dårlig arbeidslys, mesteparten av tiden343
Utsatt for sterk støy, mesteparten av tiden573
 
Ergonomisk arbeidsmiljø
Må løfte i ubekvemme stillinger mesteparten av tiden555
Arbeider stående, mesteparten av tiden444148
Arbeider sittende, mesteparten av tiden596256
Arbeider med gjentatte eller ensidige bevegelser, mesteparten av tiden353436
Løfter minst 20 kg 5 eller flere ganger daglig10146
Arbeider med tastatur eller datamus727075
 
Yrkesrelaterte helseproblemer
Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som skyldes jobb10713
Smerter i nedre del av ryggen som skyldes jobb546
Smerter i armer, handledd eller hender som skyldes jobb444
Smerter i hofter, bein, kne eller føter som skyldes jobb435
Hodepine eller migrene som skyldes jobb325
Føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, ukentlig333037
Føler seg psykisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, ukentlig191622
Hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dagar, siste 12 mnd151318
Årsak til sykefraværet var helseplager som skyldtes jobb556
Gått på jobb selv om man var syk fire ganger eller mer siste år131215
 
Arbeidsulykker
Stor risiko for arbeidsulykker351
Har vært utsatt for arbeidsulykker, siste 12 mnd121

Tabell 2 
Utvalgte indikatorer for organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Prosent

Utvalgte indikatorer for organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. Prosent
201620162016
Begge kjønnMennKvinner
Tilknytning til arbeidsplassen og ulike arbeidsforhold
Er midlertidig ansatt, andel av ansatte10913
Er uten skriftlig ansettelseskontrakt, andel av ansatte343
Søker etter annen jobb667
Er i fare for å miste jobben121312
Jobber i bedrift som har nedbemannet siste 3 år, der dette har hatt stor betydning for arbeidstakerens arbeidsdag, andel av ansatte999
Har ikke fått nødvendig opplæring i forhold til ny teknologi, andel av ansatte999
Jobber i bedrift med verneombud, andel av ansatte818182
Medlem av fagforening eller arbeidstakerorganisasjon, andel av ansatte554961
Føler seg ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt858585
Er tilfreds med jobben899089
Har dårlige muligheter til å videreutvikle seg faglig, andel av ansatte161518
 
Psykososialt arbeidsmiljø
Opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til, ansatte312736
Opplever dårlig forhold mellom ansatte, ofte eller av og til, ansatte231927
Er selv ofte eller av og til involvert i ubehagelige konflikter med overordnede på arbeidsplassen888
Er selv ofte eller av og til involvert i ubehagelige konflikter med arbeidskollegaer på arbeidsplassen879
Utsatt for vold på arbeidsplassen, siste 12 måneder426
Utsatt for trussel om vold på arbeidsplassen, som var så alvorlig at du ble redd, siste 12 måneder425
Utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater, et par ganger i mnd el mer222
Utsatt for plaging eller erting av overordnet, et par ganger i mnd el mer212
Usatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, et par ganger i mnd el mer427
 
Jobbkrav, kontroll, rollekonflikt og forventning i jobben
Har for mye å gjøre, ofte eller alltid454347
Krav på jobb forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid141413
Kan påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet sitt, i høy grad , ansatt495741
Gjentar de samme arbeidsoppgavene, mesteparten av tiden424342
Kan sette eget eller andres liv i fare ved feil, mesteparten av tiden222519

Tabell 3 
Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø. Prosent

Fysisk og kjemisk arbeidsmiljø. Prosent
199620062016
Utsatt for sterk varme, mesteparten av tiden642
Utsatt for sterk kulde, mesteparten av tiden888
Utsatt for dårlig inneklima, mesteparten av tiden..2821
Utsatt for støv, gass eller damp, mesteparten av tiden1484
Utsatt for hudirriterende stoff, mesteparten av tiden889
Utsatt for vann på huden flere ganger i timen, mesteparten av tiden..1612
Utsatt for biologisk materiale, mesteparten av tiden....8
Utsatt for dårlig arbeidslys, mesteparten av tiden843
Utsatt for passiv røyking, mesteparten av tiden731
Utsatt for sterk støy, mesteparten av tiden855
Utsatt for vibrasjoner, mesteparten av tiden845
 
Antall ansatte....7 765
Antall sysselsatte2 1359 9618 220

Tabell 4 
Ergonomiske arbeidsmiljøforhold. Prosent

Ergonomiske arbeidsmiljøforhold. Prosent
199620062016
Arbeider så hardt at du puster raskere mesteparten av tiden..77
Sitter på huk/står på kne mesteparten av tiden1087
Står eller går mesteparten av tiden5754.
Må løfte i ubekvemme stillinger mesteparten av tiden975
Arbeider stående, mesteparten av tiden....44
Arbeider sittende, mesteparten av tiden....59
Arbeider med hendene løftet, mesteparten av tiden1086
Arbeider i framoverbøyd stilling uten støtte, mesteparten av tiden1045
Arbeider med hodet bøyd framover, mesteparten av tiden....10
Arbeider i andre stillinger som belaster ryggen, mesteparten av tiden13...
Arbeider med gjentatte eller ensidige bevegelser, mesteparten av tiden353835
Arbeider sittende to timer eller mer uten å kunne reise seg, strekke på bena103.
Løfter minst 20 kg 5 eller flere ganger daglig171310
Arbeider med tastatur eller datamus....72
Arbeider ved dataskjerm....77
 
Antall ansatte....7 765
Antall sysselsatte2 1359 9618 220

Tabell 5 
Tilknytning til arbeidsplassen og andre arbeidsforhold. Prosent

Tilknytning til arbeidsplassen og andre arbeidsforhold. Prosent
199620062016
Er midlertidig ansatt, andel av ansatte121210
Er uten skriftlig ansettelseskontrakt, andel av ansatte1773
Gjennomsnittlig tilsetningstid, for ansatte896
Har fast lønn, andel av ansatte917773
Er misfornøyd med lønn/inntekt fra næring23...
Søker etter annen jobb..66
Er i fare for å miste jobben121112
Har blitt forflyttet til annen jobb i bedriften/virksomheten mot sin vilje, andel av ansatte....3
Er i fare for å bli forflyttet til annen jobb i virksomheten, andel av ansatte..65
Jobber i bedrift som har nedbemannet siste 3 år, der dette har hatt stor betydning for arbeidstakerens arbeidsdag, andel av ansatte....9
Jobber i bedrift som har omorganisert siste 3 år, der dette har hatt stor betydning for arbeidstakerens arbeidsdag, andel av ansatte....12
Får ikke, eller får i liten grad informasjon i god tid om viktige beslutninger, endringer og fremtidsplaner i virksomheten, andel av ansatte....17
Har i løpet av siste 12 md måttet sette seg inn i ny teknologi eller nye administrative systemer i jobben, andel av ansatte....55
Har ikke fått nødvendig opplæring i forhold til ny teknologi, andel av ansatte....9
Jobber i bedrift med verneombud, andel av ansatte....81
Jobber i bedrift med arbeidsmiljøutvalg m.m., andel av ansatte....56
Jobber i bedrift med fagforening eller tillitsvalgt, andel av ansatte....73
Medlem av fagforening eller arbeidstakerorganisasjon, andel av ansatte....55
Jobber i bedrift med bedriftshelsetjeneste, andel av ansatte596059
Har hatt kontakt med bedriftshelsetjeneste siste 12 md, andel av ansatte302420
Kan fritt kontakte bedriftshelsetjenesten, uten å gå gjennom leder, andel av ansatte....45
Føler seg ofte eller alltid motivert og engasjert i arbeidet sitt..8985
Føler i høy grad tilhørighet til bedriften eller virksomheten man jobber i..9280
Er tilfreds med jobben898989
Har dårlige muligheter til å utnytte utdanning og arbeidserfaring, andel av ansatte13108
Har dårlige muligheter til å videreutvikle seg faglig, andel av ansatte302116
Har dårlige muligheter til å delta i videre- eller etterutdanning, andel av ansatte3731.
Mener det blir stilt for store krav til å mestre nye oppgaver27...
 
Antall ansatte1 9429 3127 765
Antall sysselsatte2 1359 9618 220

Tabell 6 
Psykososialt arbeidsmiljø. Hjelp og tilbakemelding, samarbeid, verdsetting, vold og trakassering. Prosent

Psykososialt arbeidsmiljø. Hjelp og tilbakemelding, samarbeid, verdsetting, vold og trakassering. Prosent
199620062016
Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i ditt arbeid fra nærmeste sjef, ansatt..1312
Får sjelden eller aldri støtte og hjelp i ditt arbeid fra arbeidskolleger, ansatt..65
Får sjelden eller aldri tilbakemelding fra overordnede på hvordan man utfører jobben, ansatte..2726
Får sjelden eller aldri tilbakemelding fra kolleger på hvordan man utfører jobben, ansatte..22.
Ikke tatt hensyn til hvis man kommer med synspunkter på arbeidsforholdene, ansatte..1215
Møtt med uvilje fra sjefer hvis man kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene, ansatte..3232
Møtt med uvilje fra kolleger hvis man kommer med kritiske synspunkter på arbeidsforholdene, ansatte..2323
Enig i utsagnet 'i forhold til min innsats og mine prestasjoner får jeg den respekt og anerkjennelse jeg fortjener på jobben', ansatt....84
De ansatte blir sjelden eller aldri behandlet rettferdig og upartisk, ansatte..911
Arbeidsresultater sjelden eller aldri verdsatt av nærmeste sjef, ansatte..78
Beskrivelse av nærmeste sjef som en som behandler sine ansatte med tillitt og respekt passer mindre godt eller dårlig, ansatte..98
Opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til, ansatte343731
Opplever dårlig forhold mellom ansatte, ofte eller av og til, ansatte212723
Opplever ofte eller av og til dårlig forhold mellom ansatte og kunder/klienter/elever, ansatte15..19
Er selv ofte eller av og til involvert i ubehagelige konflikter med overordnede på arbeidsplassen....8
Er selv ofte eller av og til involvert i ubehagelige konflikter med arbeidskollegaer på arbeidsplassen....8
Utsatt for vold eller trussel om vold, et par ganger i mnd el mer55.
Utsatt for vold på arbeidsplassen, siste 12 måneder....4
Antall ganger utsatt for vold på arbeidsplass, gjennomsnitt.....
Utsatt for trussel om vold på arbeidsplassen, som var så alvorlig at du ble redd, siste 12 måneder....4
Antall ganger utsatt for trussel om vold på arbeidsplass gjennomsnitt.....
Utsatt for plaging eller erting av arbeidskamerater, et par ganger i mnd el mer212
Utsatt for plaging eller erting av overordnet, et par ganger i mnd el mer..12
Usatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende, et par ganger i mnd el mer344
 
Antall ansatte1 9429 3127 765
Antall sysselsatte2 1359 9618 220

Tabell 7 
Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær. Prosent

Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær. Prosent
199620062016
Smerter i nakke, skuldre eller øvre del av ryggen som skyldes jobb141110
Smerter i nedre del av ryggen som skyldes jobb965
Smerter i armer, handledd eller hender som skyldes jobb454
Smerter i hofter, bein, kne eller føter som skyldes jobb654
Hodepine eller migrene som skyldes jobb643
Plaget av angst som skyldes jobb121
Plaget av depresjon eller kjenner seg nedtrykt som skyldes jobb211
Tetthet i brystet, piping i brystet som skyldes jobb110
Eksem eller allergiske utslett som skyldes jobb111
Øyeplager med kløe, rødhet, rennende øyne som skyldes jobb..11
Nedsatt hørsel eller øresus, som skyldes jobb..11
Føler seg fysisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, ukentlig..3233
Har vansker med å sove fordi de tenker på jobb, ukentlig..11.
Føler seg psykisk utmattet når de kommer hjem fra arbeid, ukentlig291419
Hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dagar, siste 12 mnd141815
Antall sykefraværsperioder på mer enn 14 dager, gjennomsnitt212
Årsak til sykefraværet var helseplager som skyldtes jobb..75
Gått på jobb selv om man var syk fire ganger eller mer siste år..2213
Stor risiko for arbeidsulykker763
Stor risiko for belastningsskader2221.
Stor risiko for andre helseplager96.
Har vært utsatt for arbeidsulykker, siste 12 mnd3..1
Antall fraværsdager siste år pga arbeidsulykker, gjennomsnitt1..0
 
Antall ansatte1 9429 3127 765
Antall sysselsatte2 1359 9618 220

Tabell 8 
Jobbkrav, kontroll, rollekonflikt og forventning i jobben. Prosent

Jobbkrav, kontroll, rollekonflikt og forventning i jobben. Prosent
20132016
Ikke tid til å utføre arbeidet skikkelig1817
Nødvendig å arbeide i et høyt tempo, ofte eller alltid5959
Har for mye å gjøre, ofte eller alltid4645
Har så mye å gjøre at man må sløyfe lunsjpausen, daglig77
Må arbeide ansikt til ansikt eller ha telefonkontakt med klienter og kunder, halvparten av tiden el mer5657
Må skjule negative følelser overfor klienter og kunder, i høy grad139
Må forholde seg til sterke følelser hos kunder og klienter, i høy grad1718
Har oppgaver man må utføre som man ikke har fått god nok opplæring i, daglig22
Jobben krever at man lærer seg nye kunnskaper og ferdigheter, ofte eller alltid3539
Krav på jobb forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid1314
Blir oppringt/kontaktet av noen fra jobb utenom arbeidstid med henv. knyttet til arbeidet, daglig55
Leser og svarer på arbeidsrelatert e-post utenom arbeidstid, daglig1821
Holder seg oppdatert på arbeidsrelatert elektronisk informasjon utenom arbeidstid, daglig1619
Kan bestemme når man vil ta pauser fra arbeidet, mesteparten av tiden, ansatte7577
Kan bestemme hvilke arbeidsoppgaver man skal få selv, i høy grad, ansatt3032
Kan bestemme hvordan man skal utføre arbeidet selv, i høy grad, ansatt6363
Kan påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet sitt, i høy grad , ansatt4849
Kan bestemme arbeidstempo, i høy grad, ansatt5453
Gjentar de samme arbeidsoppgavene, mesteparten av tiden3942
Kan sette eget eller andres liv i fare ved feil, mesteparten av tiden2122
Er uklart hva som forventes av en i jobben sin, ofte eller alltid67
Får oppgaver uten tilstrekkelige hjelpemidler og ressurser til å fullføre dem, ofte eller alltid99
Må gjøre ting en mener burde vært gjort annerledes, ofte eller alltid1113
Mottar motstridende forespørsler fra to eller flere personer, ofte eller alltid88
 
Antall ansatte7 8197 765
Antall sysselsatte8 2838 220

Om statistikken

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø kartlegger arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte. Undersøkelsen dekker tema som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk, ergonomisk og psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær og muligheter for selvbestemmelse på jobb.

 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fysisk arbeidsmiljø

Dekker utsatthet for ulike fysiske arbeidsmiljøforhold. SSB presenterer tall for de som er utsatt for ulike forhold mesteparten av tiden , dvs at den sysselsatte svarer at han/hun er utsatt for de ulike forholdene nesten hele tiden, ca. 3/4 av tiden eller ca. halvparten av tiden

Utsatt for dårlig inneklima : personer som er utsatt for dårlig inneklima i form av trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon eller dårlig inneklima ellers

Utsatt for hudirriterende stoff : personer som i sitt daglige arbeid har:

  • hudkontakt med oljer, smøremidler eller skjærevæsker, eller
  • med rengjøringsmidler, desinfeksjonsmidler løsemidler eller andre avfettingsmidler

Utsatt for støv, gass eller damp : personer som i sitt daglige arbeid tydelig kan se i lufta eller lukte:

  • støv, røyk, gasser eller damp
  • støv eller røyk fra metaller (f.eks. sveiserøyk, bly, krom, nikkel, sink, aluminium, kobber eller tinnstøv)
  • mineralstøv (f.eks. fra stein, kvarts, sement, asbest eller mineralull)
  • organisk støv (f.eks. fra tekstiler, tre, mel, tøy eller dyr)
  • gass/damp (f.eks. ammoniakk, saltsyre, klor, nitrøse oksyder, formaldehyd, het vanndamp eller løsemidler?

Utsatt for biologisk materiale : personer som i sitt daglige arbeid er i kontakt med kroppsvæsker, dvs blod, spytt, avføring eller urin

Ergonomiske arbeidsmiljøforhold

Ulike spørsmål knyttet til bevegelser eller statiske arbeidsstillinger, belastende stillinger tunge løft m.m

Tilknytning til arbeidsplassen og ulike arbeidsforhold

Ulike spørsmål som dekker ansettelsesforhold, jobbsikkerhet, omstillinger og omorganisering på jobben og innvirkning på den enkelte, fornøydhet med jobben, utviklingsmuligheter og helse- miljø og sikkerhetsrelaterte spørsmål.

Yrkesrelaterte helseplager, arbeidsulykker og sykefravær

Yrkesrelaterte helseplager: spørsmål om ulike typer helseplager siste måned, og om man mener at hver enkelt plage helt eller delvis skyldes nåværende jobb (tidligere jobb til de som ikke er yrkesaktive)

Langvarig sykefravær: andel som i løpet av siste 12 måneder har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager

Hjelp og tilbakemelding, samarbeid, verdsetting, vold og trakassering

Spørsmål som dekker ulike psykososiale forhold på arbeidsplassen

Utsatt for vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen som førte til synlige merker eller kroppsskader og om vold på arbeidsplassen som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for disse to typene vold i løpet av perioden.

Antall ganger utsatt for vold på arbeidsplass, gjennomsnitt: Gjennomsnitt blant sysselsatte som har blitt utsatt for vold.

Utsatt for trussel om vold: vi spør om man i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for trussel som var så alvorlig at du ble redd. Vi spør deretter om hvor mange ganger man har blitt utsatt for dette i løpet av perioden.

Antall ganger utsatt for trussel om vold på arbeidsplassen, gjennomsnitt: Gjennomsnittet blant sysselsatte som har blitt utsatte trussel.

Utsatt for plaging eller ubehagelig erting : vi spør om det hender at du selv blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av arbeidskamerater en eller flere ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri. Vi spør deretter om det hender at man blir utsatt for plaging eller ubehagelig erting av overordnede en eller flere ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri.

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende: vi spør om det hender at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, kommentarer eller lignende på din arbeidsplass, en eller fler ganger i uka, en eller flere ganger i måneden eller aldri.

Jobbkrav, kontroll, rollekonflikt og forventning i jobben

Spørsmål som dekker ulike psykososiale forhold på arbeidsplassen, som klientkontakt, krav i forhold til tempo, muligheter til å ha kontroll over ulike sider ved eget arbeid, rollekonflikt og forventninger i jobben.

Standard klassifikasjoner

Alder

Personene er gruppert etter alder ved utgangen av året da hoveddelen av intervjuene ble foretatt.

 Yrke

Yrkesinndelingen på temaområdet arbeidsmiljø er basert på Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Standarden har en hierarkisk inndeling, fra en grovinndeling av yrkesgrupper på 1-siffernivå til en fininndeling av yrker på 4-siffernivå. På grunn av utvalgets størrelse i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har vi ikke mulighet til å gå lenger ned enn 2-siffernivå i publiseringen av resultater. I levekårssammenheng slår vi også sammen noen yrker og flytter enkelte yrker på tvers av yrkesgruppene. Inndelingen av yrkesgrupper på 1-siffernivå og 2-siffernivå er beskrevet under.

Grovinndelt yrkesgruppering (1-siffernivå):
1                           = Ledere
2+35                     = Akademiske yrker
3                           = Høyskoleyrker
4                           = Kontoryrker
5                           = Salgs- og serviceyrker
6                           = Bønder, fiskere mv.
7                           = Håndverkere
8                           = Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.
9                           = Renholdere, hjelpearbeidere mv.
0+3351+3355+54 = Sikkerhetsarbeidere, politi, militære og uoppgitt

Fininndelt yrkesgruppering (2-siffernivå):
11-14                          = Ledere
21                                = Realister, sivilingeniører mv.
22                                = Medisinske yrker
222                              = Sykepleiere og spesialsykepleiere
23                                = Undervisningsyrker
24                                = Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg
25+35                          = IKT-rådgivere og IKT-teknikere
26                                = Juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker
31                                = Ingeniører mv.
32                                = Helserelaterte yrker
33                                = Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg
34                                = Yrker innen kultur, idrett mv.
41+44                          = Kontormedarbeidere, postbud, arkivmedarbeidere mv
42                                = Kundeserviceyrker
43                                = Økonomi-og logistikkmedarbeidere
51                                = Yrker innen personlig tjenesteyting
52                                = Salgsyrker
53                                = Pleie-og omsorgsarbeidere
61-62                           = Bønder, fiskere mv
71                                = Byggearbeidere
72                                = Metall-og maskinarbeidere
74                                = Elektrikere, elektronikere mv.
73+75                          = Presisjonsarbeidere, kunsthåndverkere og andre håndverkere
81-82                           = Prosess- og maskinoperatører og montører
83                                = Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv.
91                                = Renholdere mv.
92-96                           = Hjelpearbeidere i jordbruk, bergverk mv
01-03+3351+3355+54 = Sikkerhetsarbeidere, politi, tollere og militære
00                                = Uoppgitt / yrker som ikke kan identifiseres

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen
Emne: Arbeid og lønn

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Landsrepresentativt.

Hyppighet og aktualitet

Levekårsundersøkelsen om arbeidsforhold og arbeidsmiljø gjennomføres hvert 3. år (sist i 2016). Temaet er ikke lenger en del av den generelle Levekårsundersøkelsen EU-SILC som gjennomføres årlig, med roterende temabolker. Temaet helse, omsorg og sosial kontakt er også skilt ut fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC, og gjennomføres hvert femteår (sist i 2015).

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Bakgrunn

Formål og historie

Det er to hovedformål levekårsundersøkelsene tar sikte på å tilfredsstille. De skal for det første gjøre det mulig å belyse hovedtrekkene ved ulike sider av befolkningens levekår og ulikheter i befolkningens levekår. For det andre skal levekårsundersøkelsen gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens levekår, både utviklingen i levekårenes nivå og ulikheter.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC vil, sammen med undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, over en 3-årsperiode dekke mange viktige levekårsområder.

Det ble fra 1973 til 1995 gjennomført seks generelle levekårsundersøkelser. Undersøkelsene belyser levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med rulerende tema og en årlig panelundesøkelse. Arbeidsmiljø var tema i 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009. Boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd var tema i 1997, 2001, 2004 og 2007. Helse, omsorg og sosial kontakt var tema i 1998, 2002, 2005 og 2008. Den årlige panelundersøkelsen dekket noen viktige hovedtema.

Fra og med 2011 er det innført et nytt system for surveybasert levekårsstatistikk. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov, EU-SILC. Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

De faste levekårsundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå består, fra og med 2011, av en årlig undersøkelse, Levekårsundersøkelsen EU-SILC, en levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø som gjennomføres om lag hvert tredje år (sist i 2016), og en levekårsundersøkelse om helse som gjennomføres om lag hvert femte år (sist i 2015). Levekårsundersøkelsen EU-SILC har en fast årlig kjerne av spørsmål som i hovedsak dekker husholdning, bolig, økonomi, helse og arbeid. Hvert år kommer det noen tema i tillegg, og disse er satt sammen slik at de gjentas hvert tredje år. Disse er: Fritid og friluftsliv, organisasjonsaktivitet og sosial og politisk deltakelse (første gang i 2011). Utdyping av bolig og boforhold samt uro og utsatthet for kriminalitet (første gang i 2012). Idrettsaktivitet og kulturaktiviteter (første gang i 2013).

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø og levekår generelt.

Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikken basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold får en også fra Folke- og boligtellingene. Disse gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting. Levekårsundersøkelsen om boforhold i 2001 hentet også enkelte opplysninger fra Folke- og boligtellingen i 2001. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i LKU.

Levekårsundersøkelsen om fritidsaktiviteter inneholder ikke opplysninger om kulturaktiviteter. Disse får en fra kultur- og medieundersøkelsene som SSB gjennomfører og fra annen kulturstatistikk.

LKU leverer også i noen grad input til miljøstatistikken.

Lovhjemmel

Frivillig undersøkelse

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Populasjonen i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er tema var sysselsatte personer 16-66 år og fra 2006 18-66 år. Sysselsatte på kortidsopphold dekkes ikke av statistikken. Populasjonen i de andre levekårsundersøkelsene er personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakilder og utvalg

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelser og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø består av 5000 personer. Men det har vært vanlig med eksternt finansierte tilleggsutvalg. Fra og med 2006 er utvalget på 20-21 000 personer. I tillegg til å ha tverrsnittsegenskaper vil også levekårsundersøkelsen når arbeidsmiljø er tema være et panel, slik at de samme personene vil bli kontaktet på nytt igjen de årene arbeidsmiljø er tema.

Alle hovedutvalg er trukket etter SSBs generelle utvalgsplan. Utvalgsplanen er beskrevet i publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C704 .

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø foregår i hovedsak på høsten i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB. Det samme gjelder sykdomsdiagnoser som kodes ved Seksjon for helsestatistikk.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø bygger delvis på Arbeidslivsundersøkelsene 1989 og 1993. Enkelte tidsserier kan altså føres tilbake til 1989. I de senere år har større revisjoner blitt gjort i 2006 og 2009. På noen områder er dermed tidsseriene korte. I 2008 ble ny Standard for næringsgruppering (SN2007) tatt i bruk i SSB. Denne bygggr på EU's tilsvarende standard (NACE rev.2). I 2011 ble det også innført en ny Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08). Denne er basert på den internasjonale standarden for yrkesklassifisering som ILO vedtok i 2008 (International Standard Classification of Occupations - ISCO-08).

Levekårundersøkelsen sitt tema friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Friluftsliv og organisasjonsaktivitet var tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004 og 2007, mens temaene politisk deltakelse og sosialt nettverk er nytt. Enkelte tidsserier på organisasjonsaktivitet og friluftsliv kan føres tilbake til til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Levekårsundersøkelsen om boforhold bygger delvis på boforholdsundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1967, og deretter i 1973, 1981, 1988 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Levekårsundersøkelsen om ofre for vold og tyveri bygger på de generelle levekårsundersøkelsene som første gang hadde spørsmål om offer for vold i 1983.

Levekårsundersøkelsen om helse bygger delvis på helseundersøkelsene. Den første ble gjennomført i 1968, deretter fulgte undersøkelser i 1975, 1985 og 1995. Enkelte tidsserier kan også føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995.

Levekårsundersøkelsen om omsorg og sosiale kontakter bygger først og fremst på de generelle levekårsundersøkelsene og flere tidsserier kan føres tilbake til 1980.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonen Levekårsundersøkinga 1996-1998 NOS C704 eller referansene under pkt. 7.5.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning, familiestørrelse og kommunestørrelse.

Varians

Utvalgsusikkerhet får en fordi resultatene bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner(intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall og prosenttallet.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-2*S) og (M+2*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 + 2*3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent.

Tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Tallet på observasjoner

Prosenttall

 

5(95)

10(90)

15(85)

20(80)

25(75)

30(70)

35(65)

40(60)

45(55)

50(50)

50

3,8

5,2

6,2

6,9

7,5

7,9

8,3

8,5

8,6

8,7

75

3,1

4,2

5,1

5,7

6,1

6,5

6,8

6,9

7

7,1

100

2,7

3,7

4,4

4,9

5,3

5,6

5,8

6

6,1

6,1

150

2,2

3

3,6

4

4,3

4,6

4,8

4,9

5

5

200

1,9

2,6

3,1

3,5

3,8

4

4,1

4,2

4,3

4,3

250

1,7

2,3

2,8

3,1

3,4

3,6

3,7

3,8

3,9

3,9

300

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

3,5

400

1,3

1,8

2,2

2,5

2,7

2,8

2,9

3

3,1

3,1

600

1,1

1,5

1,8

2

2,2

2,3

2,4

2,5

2,5

2,5

800

0,9

1,3

1,6

1,7

1,9

2

2,1

2,1

2,2

2,2

1 000

0,8

1,2

1,4

1,6

1,7

1,8

1,9

1,9

1,9

1,9

1 500

0,7

1

1,1

1,3

1,4

1,5

1,5

1,6

1,6

1,6

2 000

0,6

0,8

1

1,1

1,2

1,3

1,3

1,3

1,4

1,4

2 500

0,5

0,7

0,9

1

1,1

1,1

1,2

1,2

1,2

1,2

3 000

0,4

0,6

0,7

0,8

0,9

0,9

1

1

1

1

4 000

0,4

0,6

0,7

0,8

0,8

0,9

0,9

1

1

1

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB