Forskningsområde

Mikroøkonomi

Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.

En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.

Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.

Forskningsfelt

  • Arbeidsmarked

    Feltet omfatter studier av tilbud av og etterspørselen etter arbeidskraft, og hvordan disse påvirker utfall som lønn, sysselsetting og arbeidsledighet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold. Siden arbeidsmarkedet er sentralt for økonomiens virkemåte, og er viktig for de fleste menneskers økonomi og levekår, har feltet klare overlapp med andre felt.

    Gå til forskningsfeltet arbeidsmarked

  • Inntektsfordeling

    Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.

    Gå til forskningsfeltet inntektsfordeling

  • Kommunal økonomi

    Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.

    Gå til forskningsfeltet kommunal økonomi

  • Konsumentatferd

    Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.

    Gå til forskningsfeltet konsumentatferd

  • Pensjoner

    Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.

    Gå til forskningsfeltet pensjoner

  • Skatt

    Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.

    Gå til forskningsfeltet skatt

  • Sparing

    Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.

    Gå til forskningsfeltet sparing

  • Utdanningsøkonomi

    Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.

    Gå til forskningsfeltet utdanningsøkonomi

  • Virksomhetsatferd

    Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.

    Gå til forskningsfeltet virksomhetsatferd

  • Økonometriske metoder og mikroøkonometri

    Forsking på dette feltet omfatter både teoretisk utvikling av økonometriske metoder og anvendelse av disse metodene. Metodene brukes til å formulere, estimere og teste empiriske relasjoner basert på økonomisk teori. Anvendelser basert på mikrodata omfatter analyser av atferd til individer, husholdninger og bedrifter. Modellene brukes også til politikkanalyser, herunder kontra-faktiske.

    Gå til forskningsfeltet økonometriske metoder og mikroøkonometri

  • Økonomisk historie

    Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.

    Gå til forskningsfeltet økonomisk historie

Nyhetssaker om mikroøkonomi

  • Markeder hvor kjøpere også er selgere: Hvordan realisert egenkapital kan virke som en akselerator av boligpriser

    Konsumentatferd

    Publisert:

    Boligprisnivået er en funksjon av kjøpernes realiserte egenkapital, og kjøpernes realiserte egenkapital er en funksjon av boligprisnivået. Denne inter-dependensen følger fra det faktum at kjøpere er selgere i samme marked. Denne artikkelen undersøker under hvilke betingelser dette leder til en mulig stigende etterspørselskurve med potensielle ustabile likevekter

  • Fordelingsvirkninger av offentlige tjenester når behovene varierer

    Inntektsfordeling

    Publisert:

    Til tross for en bred enighet om at det er ønskelig å inkludere verdien av offentlige tjenester i analyser av inntektsfordeling, foreligger det lite pålitelig informasjon om hvordan slike goder påvirker estimater for fattigdom og inntektsulikhet. Formålet med denne publikasjonen er å utarbeide en teoribasert tilnærming for å evaluere fordelingsvirkninger av kommunale tjenester.

  • Kutt i personskatter er ikke selvfinansierende

    Skatt

    Publisert:

    Lavere personskatter reduserer i første omgang inntektene til staten, men lavere personskatt kan også føre til høyere økonomisk aktivitet og dermed vil inntektene øke igjen. En betydelig andel av det initiale tapet av skatteinntekter kommer tilbake til det offentlige, men skattelettelsene er langt fra selvfinansierende.

  • Yrkesaktivitet gir økte utgifter til barnehager

    Kommunal økonomi

    Publisert:

    Antall barn i alderen 1-5 år samt antall barn med yrkesaktive foreldre gir kommunene økte utgifter til barnehager. Når vi tar hensyn til foreldrenes yrkesaktivitet, finner vi at utdanningsnivå har en usikker effekt på utgiftsbehovet i barnehager.

  • Snill jente - slem gutt. Faktisk og rapportert atferd

    Konsumentatferd

    Publisert:

    De fleste mennesker har sterke preferanser med hensyn til hvordan de ønsker å fremstå. Dette kan skape systematiske forskjeller mellom den atferden som rapporteres i en undersøkelse og faktisk atferd, noe som gjør politikkanalyser basert på slike studier svært vanskelig. I et Discussion Paper modellerer forsker Bente Halvorsen hvordan sosiale normer og moralnormer, samt hvordan de undersøkte ønsker å fremstå, påvirker både faktisk og rapportert atferd.

  • Konsumplaner og godartet selvbedrag

    Konsumentatferd

    Publisert:

    Dag Einar Sommervoll studerer i hvilken grad repeterte revisjoner av konsumplaner kan gi høyere nytte. Dersom agenter verdsetter forventinger til framtidig konsum, kan enkelte revisjoner bli sett på som en godartet form for selvbedrag, viser hans Discussion Paper.

  • Nye metoder for statistisk inferens i en klasse av stokastiske volatilitetsmodeller for finansielle data

    Økonometriske metoder og mikroøkonometri

    Publisert:

    Et Discussion Paper av Arvid Raknerud og Øivind Skare utvikler nye metoder for statistisk inferens i en klasse av stokastiske volatilitetsmodeller for finansielle data basert på ikke-normalfordelte Ornstein-Uhlenbeck (OU) prosesser.

  • Identifikasjonsresultater for modellen med blandede proporsjonale hasarder når varighetsdata er intervallsensurerte

    Økonometriske metoder og mikroøkonometri

    Publisert:

    I et nytt Discussion Paper presenterer Christian Brinch identifikasjonsresultater for modellen med blandede proporsjonale hasarder når varighetsdata er intervallsensurerte. Tidligere positive resultater om identifikasjon under intervallsensurering krever både parametriske spesifikasjon av hvordan kovariater inngår i hasardfunksjonene og forutsetninger om ubegrenset bærer for kovariatene. Nye resultater som presenteres her viser hvordan man kan løse opp disse forutsetningene.

  • Ny prognosemodell for arbeidsledighet blant innvandrere

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    De to neste årene kommer arbeidsledigheten i antall personer til å øke for innvandrere fra alle verdensdeler, men ledighetsraten vil ikke komme til å overstige 2004-nivået. Det viser anslagene basert på en ny prognosemodell utarbeidet av Forskningsavdelingen til SSB.

  • Utdanningsprognoser og SSB

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    SSB har ikke laget prognoser om hvordan studietilbøyeligheten vil utvikle seg framover