Forskningsområde

Mikroøkonomi

Forskningen søker gjennom ulike økonometriske metoder og simuleringsmodeller å øke forståelsen av den økonomiske atferden til personer, husholdninger og bedrifter. Dette gjøres i lys av de rammebetingelsene disse aktørene står overfor, blant annet representert ved myndighetenes politikk.

En viktig oppgave er å avdekke hvordan endringer i offentlig politikk slår ut for aktørene.

Forskningen dekker husholdningenes roller som forbrukere og tilbydere av arbeidskraft, studier av fordeling av inntekt og formue, utdanningens betydning for økonomisk atferd og bedriftenes tilpasninger.

Forskningsfelt

  • Arbeidsmarked

    Feltet omfatter studier av tilbud av og etterspørselen etter arbeidskraft, og hvordan disse påvirker utfall som lønn, sysselsetting og arbeidsledighet. Analysene fokuserer blant annet på betydningen av skattesystem, teknologi og institusjonelle forhold. Siden arbeidsmarkedet er sentralt for økonomiens virkemåte, og er viktig for de fleste menneskers økonomi og levekår, har feltet klare overlapp med andre felt.

    Gå til forskningsfeltet arbeidsmarked

  • Inntektsfordeling

    Formålet med fordelingsanalyser er å få en forståelse av hvordan økonomisk utvikling og politikk virker på fordelingen av inntekt og formue over tid. Forskningen forsøker å forklare utviklingen av inntekts- og formuesfordelingen med spesielt fokus på økonomisk fattigdom.

    Gå til forskningsfeltet inntektsfordeling

  • Kommunal økonomi

    Feltet analyserer kommunenes atferd. Sentralt står pengebruk og prioriteringer mellom ulike tjenesteytende sektorer og målgrupper. På individnivå blir fordelingen av kommunale tjenester sett i sammenheng med fordelingen av inntekter og fattigdom. På nasjonalt nivå fokuseres det på utviklingen av den kommunale tjenesteytingen over tid, og konsekvenser for framtidig finansiering av kommunesektoren.

    Gå til forskningsfeltet kommunal økonomi

  • Konsumentatferd

    Forskning innen konsumatferd beskriver hvordan forhold som priser, rentenivå og inntekt påvirker våre handlinger. Forskningen søker også å identifisere hvordan kjennetegn som alder, kjønn, utdannelse og antall barn fører til forskjeller i atferd mellom ulike konsumenter. Forskningen anvendes til evaluering av effekten av politiske tiltak og for å lage prognoser for utviklingen i konsumet fremover.

    Gå til forskningsfeltet konsumentatferd

  • Pensjoner

    Forskningen innen feltet analyserer effektene fra demografisk utvikling og utforming av pensjonssystemet på individuelle pensjonsytelser, inntektsfordeling og pensjonsutgifter. Atferdseffekter tas også hensyn til. Analysene blir dels gjennomført med en mikrosimuleringsmodell med utgangspunkt i data for individuelle livsløp. Resultatene bygges også inn i helhetlige analyser av norsk økonomi og offentlige finanser.

    Gå til forskningsfeltet pensjoner

  • Skatt

    Forskning analyserer ulike former for beskatning, som direkte skatt på personer og bedrifter og indirekte skatt på varer og tjenester. Informasjon fra mikrodata benyttes til å identifisere sammenhenger, mikrosimulerings- og generelle likevektsmodeller brukes til å vise effekter av endringer. Analysene avdekker velferdsmessige følger av beskatning: skattenes fordelingsmessige betydning og effektivitetstap.

    Gå til forskningsfeltet skatt

  • Sparing

    Temaet sparing omhandler måten individer og husholdninger tilpasser seg for å få et mest mulig jevnt forbruk over livsløpet når inntekten varierer. Forskningen på dette feltet analyserer betydningen av offentlig politikk og finansmarkeder for samlet sparing. I tillegg søker den å bedre forståelsen av sparemotiv og faktorer bak ulik sparetilbøyelighet over livsløpet.

    Gå til forskningsfeltet sparing

  • Utdanningsøkonomi

    Forskningsfeltet analyserer betydningen av økonomiske og sosiale faktorer bak og konsekvenser for utdanning og utdanningsresultater. Eksempler på temaer innenfor feltet er effekter av ressursbruk i skolen på elevresultater, intergenerasjonelle effekter av utdanning, sammenhengen mellom utdanning og økonomisk vekst og effekten av utdanning på lønn.

    Gå til forskningsfeltet utdanningsøkonomi

  • Virksomhetsatferd

    Denne forskningen gir økt kunnskap om virksomheters atferd, primært gjennom økonometriske analyser av mikrodata. Aktuelle problemstillinger er hvor effektive offentlige tiltak er til for å stimulere foretakenes FoU-investeringer, og hvilke virkninger ulik utforming av foretaks- og kapitalbeskatningen har på virksomhetenes realinvesteringer.

    Gå til forskningsfeltet virksomhetsatferd

  • Økonometriske metoder og mikroøkonometri

    Forsking på dette feltet omfatter både teoretisk utvikling av økonometriske metoder og anvendelse av disse metodene. Metodene brukes til å formulere, estimere og teste empiriske relasjoner basert på økonomisk teori. Anvendelser basert på mikrodata omfatter analyser av atferd til individer, husholdninger og bedrifter. Modellene brukes også til politikkanalyser, herunder kontra-faktiske.

    Gå til forskningsfeltet økonometriske metoder og mikroøkonometri

  • Økonomisk historie

    Feltet anvender økonomiske metoder på problemstillinger som strekker seg bakover i tid. Ved å studere økonomiske og demografiske fenomener over lange tidsperioder vil vi kunne oppnå ny innsikt blant annet om forhold knyttet til økonomisk vekst, inntektsfordeling og befolkningsutvikling. Forskningen benytter seg av et rikholdig statistisk materiale fra Statistisk sentralbyrå og dets forgjengere; blant annet fra folketellingene fra 1801 og helt fram til i dag.

    Gå til forskningsfeltet økonomisk historie

Nyhetssaker om mikroøkonomi

  • Økt sykefravær er tegn på et mer inkluderende arbeidsliv

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Sykelønnsordningen gir incentiver til å delta i arbeidslivet, og bør ses i sammenheng med den høye yrkesdeltakelsen i Norge. Den viktigste faktoren bak doblingen i sykefraværet siden begynnelsen av 1980-tallet er at grupper som forventes å ha høyt sykefravær har kommet inn i arbeidslivet. Kutt i sykelønnsordningen vil kunne gi lavere generell yrkesdeltakelse, selv om fraværet blir redusert.

  • Mange gir opp selvstendig næringsvirksomhet det første året

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Mange av dem som starter selvstendig næringsvirksomhet, avslutter virksomheten innen ett år er gått. Sjansen for å lykkes som selvstendig næringsdrivende er større jo mer erfaring man har fra slik virksomhet og fra arbeidslivet.

  • Skatt på boligkonsum - en 5-trinns implementeringsprosedyre

    Skatt

    Publisert:

    Skatt på boligkonsum har attraktive egenskaper. Den kan bidra til å øke effektiviteten i skattesystemet, virke som automatiske stabilisator og være progressiv. Implementering krever imidlertid en nøye avstemt balanse mellom økonomiske ambisjoner og politiske realiteter. Et nytt Discussion Paper av Erling Røed Larsen presenterer en 5-trinns prosedyre.

  • Bedriftsnedleggelse gir flere lovbrudd

    Arbeidsmarked

    Publisert:

    Unge, ugifte menn som opplever at arbeidsplassen legges ned, begår mer kriminalitet enn tilsvarende menn som ikke opplever nedskjæringer.

  • The effect of plant closure on crime

    Skatt

    Publisert:

    Mari Rege, Torbjørn Skardhamar, Kjetil Telle and Mark Vortuba estimate the effect of exposure to plant closure on crime. They find that young unmarried men originally employed in plants that subsequently closed are 14 percent more likely to be charged of a crime than comparable men in stable plants.

  • Aksjonærmodellen og investerings- og finansieringsbeslutninger i nært eide selskaper

    Skatt

    Publisert:

    I en ny analyse finner forskerne Erik Fjærli og Arvid Raknerud empirisk belegg for at en skatt på aksjonærinntekt uten tilstrekkelig fradrag for kapitalens alternativkostnad hemmer egenkapitalinvesteringer. Dette funnet er spesielt betydningsfullt for entreprenørskap og nært eide selskaper.

  • Skattekonkurranse og grensehandel med brennevin

    Skatt

    Publisert:

    Brennevin er utsatt for grensehandel og landene bedriver skattekonkurranse. En analyse av Odd Erik Nygård viser at likevektsskatterater gir store prisforskjeller på brennevin i Skandinavia, og antyder at Norge og Danmark i større grad enn Sverige tar hensyn til grensehandel og skattekonkurranse når skatteratene på brennevin blir satt.

  • Skattemodellen LOTTE

    Skatt

    Publisert:

    Skatteberegningsmodellen LOTTE er et sentralt planleggingsverktøy ved utarbeidelse av skattepolitikken i Norge, jamfør oversikter i de årlige Nasjonalbudsjettene og i St.prp.nr. 1. Modellen beregner proveny- og fordelingseffekter av endringer i beskatningen av personer.

  • Fordelingsutvalgets rapport om økonomiske forskjeller i Norge

    Inntektsfordeling

    Publisert:

    Fordelingsutvalget, ledet av forskningsdirektør Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå, leverte 6. mai en rapport om de økonomiske forskjellene i Norge til finansminister Kristin Halvorsen. Gratis kjernetid i barnehage, bedre tiltak for de som faller utenfor skole og arbeidsliv og endringer i skatter og overføringer kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller i Norge, skriver utvalget i en pressemelding.

  • Hver fjerde ønsker å bytte jobb

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Ønsket henger sammen med trivsel på arbeidsplassen. Arbeidssted betyr mer for trivselen enn arbeidstid.