Norge alene i Norden med nettofordringer

Norge økte sine nettofordringer overfor utlandet med 45 milliarder kroner i 1997, mens alle de andre nordiske landene økte sin nettogjeld overfor utlandet. Sverige fikk sterkest vekst i nettogjelden, og økningen var omregnet til norske kroner på 98 milliarder.

Danmark og Finland hadde en økning i nettogjeld overfor utlandet på henholdsvis 16 og 35 milliarder kroner. Norge var det eneste landet som forbedret sin finansielle posisjon overfor utlandet sett i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP), og ved utgangen av 1997 hadde Norge nettofordringer som utgjorde 9 prosent av BNP. Danmarks finansielle posisjon som andel av BNP var tilnærmet uendret i samme periode. Finland derimot økte sin nettogjeld i forhold til BNP fra 42,8 prosent i 1996 til 43,6 prosent i 1997, mens Sverige økte sin nettogjeld mest. Ved utgangen av 1997 hadde de en nettogjeld som andel av BNP på 47,1 prosent, en økning på 4,9 prosentpoeng fra året før.

Høy offentlig utenlandsgjeld i andre nordiske land

Statskassen i Danmark økte sine gjeldsforpliktelser overfor utlandet i 1997, og nettogjelden økte med 32 milliarder til 287 milliarder kroner. Dette bidro til Danmarks svekkede finansielle posisjon ved utgangen av 1997. En annen forklaringsfaktor er utlendingers økte beholdning av danske rentebærende verdipapirer, og da særlig statsgaranterte papirer. Danmarks Nationalbank økte derimot sine nettofordringer i samme periode, noe som trekker i motsatt retning på finansbalansen mot utlandet.

Statskassen i Sverige hadde også en stor økning i sin nettogjeld overfor utlandet og ved utgangen av 1997 var denne på 533 milliarder kroner. Svekkede nettoposisjoner for både kommuner og privat virksomhet, samt en økning i svenske rentebærende papirer på utenlandske hender, har også bidratt til økningen i nettogjelden.

Tallene viser at det er den private sektoren i Finland som kan forklare det meste av økningen i nettogjelden til utlandet, mens statskassen bare har en marginal økning i sin nettogjeld. Norge var det eneste landet i Norden som kunne vise til redusert statlig nettogjeld til utlandet. Totalt hadde statskassen en netto utenlandsgjeld på 45 milliarder kroner ved utgangen av 1997, en nedgang på 15 prosent siden 1996.

Stor økning i utenlandsgjelden for bankene

De norske bankene fikk en kraftig økning i sine gjeldsforpliktelser overfor utlandet i 1997, og da særlig i form av obligasjonslån og bankinnskudd. Netto utgjorde økningen i forpliktelsene fra 1996 til 1997 50 milliarder kroner, og totalt beløp nettogjelden seg til 118 milliarder kroner. De svenske bankene hadde ved samme årsskifte en nettogjeld til utlandet på 131 milliarder kroner, noe som er en økning på 79 prosent fra 1996. Danske banker derimot, reduserte sin netto utenlandsgjeld med 42 prosent fra 1996 til 1997, og Finland er det eneste landet i Norden som har banker med nettofordringer overfor utlandet. Ved utgangen av 1997 hadde de finske bankene nettofordringer på 14 milliarder norske kroner, en nedgang på 17 prosent siden 1996.

Fortsatt vekst i Norges nettofordringer

Tall fra utenriksregnskapet viser at Norges nettofordringer overfor utlandet økte med nesten 7 milliarder kroner i 1998. Sveriges nettogjeld fortsatte å øke utover 1998, og tall fra Riksbanken i Sverige viser at nettogjelden utgjorde 50,3 prosent av BNP etter 1. halvår 1998. Finland økte sin netto utenlandsgjeld med 107 milliarder norske kroner frem til oktober 1998.

Figur 5: De nordiske landenes nettofordringer overfor utlandet i prosent av BNP. 1993-1997

Ny statistikk
Fordringer og gjeld overfor utlandet, 1997.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk og i Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall. Mer informasjon: Leiv.Ryalen@ssb.no, tlf. 21 09 45 23, Jens.Nordby@ssb.no, tlf. 21 09 45 18 eller Kjell.Hammer@ssb.no, tlf. 21 09 45 13.

Ukens statistikk nr. 13-14, 1999 [an error occurred while processing this directive]