[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 33, 1998

Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal 1998:

Tegn til svakere vekst i sysselsettingen


Fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år økte sysselsettingen med 56 000, mens arbeidsledigheten gikk ned med 20 000. Veksten i sysselsettingen og nedgangen i ledigheten var imidlertid svak i siste del av perioden. De sesongjusterte månedstallene viser liten endring fra 1. til 2. kvartal i år.
Etter fem år med nesten sammenhengende vekst i sysselsettingen var yrkesaktiviteten i 2. kvartal oppe på et rekordhøyt nivå. Andelen som er yrkesaktive i befolkningen (16-74 år) var 73,7 prosent, mot 72,9 prosent samme kvartal i fjor.

Yrkesdeltakelsen økte med 1,1 prosentpoeng for kvinner og 0,5 for menn. De fleste aldersgruppene hadde vekst i yrkesdeltakelsen. Størst økning var det blant personer under 30 år. Dette viser nye tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftunder-søkelse(AKU).

Sysselsettingen steg innenfor de fleste næringer. Sterkest oppgang var det i forretningstjenester, varehandel, bygge- og anleggsvirksomhet og olje- og gassutvinning. I primærnæringene var det nedgang i sysselsettingen.

Færre ledige og flere undersysselsatte
Totalt 85 000 personer var arbeidsledige i 2. kvartal. De arbeidsledige utgjorde da 3,6 prosent av arbeidsstyrken, mot 4,6 prosent 2. kvartal i fjor. I samme periode ble ledigheten redusert fra 4,3 til 3,6 prosent for menn og fra 4,9 til 3,8 prosent for kvinner.

Tallet på langtidsledige gikk ned med 7 000
Langtidsledige er personer som på måletidspunktet har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år. Andelen var 21 prosent av alle arbeidsledige sammenlignet med 24 prosent samme kvartal året før.

Det var 81 000 undersysselsatte i 2. kvartal i år, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Det er en økning på 6 000 fra samme kvartal året før. Hele økningen kom blant kvinner.

Økning i utførte ukeverk
Vi har anslått at veksten i utførte ukeverk siste år var på 67 000, eller 3,7 prosent, men tallene er usikre på grunn av at påskeferien var plassert i 1. kvartal i 1997 og i 2. kvartal i 1998, noe som har ført til brudd i tidsserien for utførte ukeverk og fravær. Prosentvis var veksten i utførte ukeverk vesentlig sterkere enn sysselsettingsveksten som var på 2,6 prosent.

Økning i overtidsbruken
27 prosent av alle heltidsansatte arbeidet overtid i 2. kvartal 1998. Andelen var 32 prosent for menn og 21 prosent for kvinner. Overtidsbruken tilsvarer om lag 80 000 årsverk, eller 6 prosent av alle årsverk utført av heltidsansatte. Korrigert for påskeuken økte overtidsbruken med 5 000 årsverk siste år, mens andelen heltidsansatte som arbeidet overtid gikk ned fra 28 til 27 prosent. Andelen var høyest innenfor olje- og gassutvinning (44 prosent) og lavest innenfor helse- og sosialtjenester (17 prosent).

Færre midlertidig ansatte
224 000 personer var midlertidig ansatt 2. kvartal i år, en nedgang på 17 000 fra samme kvartal i fjor. Andelen midlertidig ansatte var 9 prosent blant menn og 14 prosent blant kvinner. Omfanget av midlertidige ansettelser var relativt høyest i primærnæringene, undervisning, hotell- og restaurantvirksomhet og helse- og sosialtjenester. Sammenlignet med tilsvarende tall for i fjor har nedgangen vært særlig sterk innenfor primærnæringer og helse- og sosialtjenester.

Nedgang i sykefraværet
64 000 personer var fraværende på grunn av sykdom hele undersøkelsesuken i 2. kvartal. Andelen med sykefravær var 3,7 prosent for kvinner og 2,1 prosent for menn. Når vi, som for ukeverkene, korrigerer for bruddet i tidsserien, var det en nedgang i sykefraværet siste år på om lag 5 000, 0,3 prosentpoeng for begge kjønn.

Om statistikken
Tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er beregnet på grunnlag av intervju med et personutvalg av befolkningen, det vil si 24 000 i kvartalet. For tall fra utvalgsundersøkelser som AKU, gjelder at en må ta hensyn til utvalgsvariansen ved tolking av tallene. Mange mindre endringer og forskjeller er ikke utsagnskraftige og en må for eksempel være særlig varsom med å tolke endringer mellom to kvartal isolert, uten samtidig å se på den langsiktige utviklingen.

De tallene som inngår i de sesongjusterte seriene i vedleggstabell 11 er korrigert for ulike brudd i tidsserien. Tallene i de øvrige vedleggstabellene er derimot ikke korrigert for ulike brudd. For omtale av brudd i tidsserien henvises til NOS Arbeidsmarkedsstatistikk 1995 (NOS C 325), eller kan gis ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå

[Figur 2]

Figur 2: Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall. 1 000


[Figur 3]

Figur 3: Arbeidsledige(AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige + arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall. 1 000.


Ny statistikk
Arbeidskraftundersøkelsen, 2. kvartal 1998.
Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk. Detaljerte tall utgis i Grunntabeller fra arbeidskraftundersøkelsene. Mer informasjon og e-post: ole.sandvik@ssb.no, tlf. 21 09 45 77, eller inger.haland@ssb.no, tlf. 21 09 47 80.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 33, 1998 [an error occurred while processing this directive]