[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 30-31, 1997

Matvarepriser i detaljleddet:

Billigere kjøtt og dyrere melk på 1990-tallet


Matvareprisene har samlet sett steget med vel 10 prosent fra 1990 til juni 1997. Prisene på meierivarer, enkelte fiskeprodukter og varer basert på importerte råvarer har hatt den største økningen. I samme periode har kjøtt og kjøttvarer, egg og fjærkre falt mest i pris.
I sommer har matvareprisene på ny stått i medienes fokus. Mange framstillinger har forekommet og noen har presentert resultater som synes å være motstridende hva gjelder matvareprisutviklingen på 1990-tallet. Prisutvikling kan framstilles på forskjellige måter. I noen sammenhenger er utviklingen basert på sammenligninger av indekser på bestemte tidspunkt, for eksempel juni 1990 og juni 1997. I andre sammenhenger har prisutviklingen, målt som over, vært presentert ved såkalt «realprisvekst», det vil si prisveksten fratrukket veksten i konsumprisindeksen totalt. Ulike metoder vil erfaringsvis gi ulike resultater. Denne artikkelen ser på prisutviklingen i detaljleddet ved å jevnføre årsindekser for sentrale matvarer med tilsvarende periode i 1990. Denne metoden gir et bilde av prisutviklingen som er lite påvirket av sesongvariasjoner i priser gjennom året.

Hovedbildet er at matvareprisene har steget gjennom hele 1990-tallet, bortsett fra 1993 da prisene på matvarer falt med 1,2 prosent i gjennomsnitt. Jordbruksvarer, som omfatter kjøtt, meieriprodukter, grønnsaker og frukt, har samlet sett steget med 6,4 prosent de siste sju årene. Prisen på fiskevarer har steget med 3,5 prosent. Andre varer, som kaffe, te, kakao med mer, alle basert på importerte råvarer, har hatt både sterk vekst og sterkt fall de siste sju årene. Sett under ett har matvareprisene i denne perioden steget med 10,1 prosent, mens kon-sumprisindeksen økte med 16,4 prosent. Endringer i merverdiavgiften, momskompensasjon for enkelte matvarer, sterkere konkurranse i dagligvarebransjen inklusive en økning i antall lavprisforretninger er
noen årsaker til utviklingen.

Generelt har mindre bearbeidde produkter steget mest i pris, mens de mer bearbeidde produktene har gått svakt ned eller vært om lag uendret. Prisene på mindre bearbeidde jordbruksvarer har steget mest med rundt 12 prosent, mens mer bearbeidde varer har gått ned med knapt 1 prosent.

Matvareforbruket
For å sette prisene i et perspektiv skal vi gi en rask framstilling av forbruket av matvarer slik det inngår i konsumprisindeksberegningene. Forbruksundersøkelsen viser at matvareandelen, målt som matvareutgiftene i prosent av total forbruksutgift, har gått ned fra 15,1 prosent i 1990 til 14,1prosent i 1996.

Generelt har husholdningenes utgifter til kjøp av jordbruksprodukter og fiskevarer gått ned. Ferske produkter av kjøtt og fisk har imidlertid hatt en større nedgang enn mer bearbeidde kjøtt- og fiskeprodukter. Til tross for nedgangen har fortsatt kjøtt og kjøttvarer størst utgiftsandel i husholdningenes matvarebudsjett, mens utgiftene til meieriprodukter, mel og melprodukter ikke har endret seg vesentlig i perioden. For øvrig viser undersøkelsen at utgiftene til høyforedlede produkter som frossen pizza, suppeposer og gryteretter har økt jevnt i hele perioden.

Jordbruksvarer og momskompensasjon
Sett under ett har meieriprodukter hatt en økning på vel 20 prosent. Prisstigningen omfatter både melk, ost og smør. I tidsrommet 1993 til 1995 ble det registrert en nedgang i melke- og osteprisene. Dette har blant annet sammenheng med innføringen av momskompensasjon på melk, ost og kjøtt, med virkning fra 1. juli 1993. Ordningen innebar en effektiv merverdiavgift for disse varene på rundt 15 prosent. Bortfallet av momskom-pensasjonen i juli 1996 førte til en sterk økning i prisene på melk og ost utover høsten 1996. Denne veksten har fortsatt, men noe svakere så langt i 1997.

Andre matvarer
Prisene på matvarene kaffe, te, kakao og kokesjokolade som framstilles av importerte råvarer, har samlet sett steget med 32,3 prosent. I hovedsak er det prisen på kaffe som bidrar mest til prisøkningen. Detaljprisene på kaffe har i perioder svingt kraftig, noe som i hovedsak har sammenheng med gode eller dårlige kaffeavlinger i de store produsentlandene.

Mel og melvarer har hatt en mer moderat prisstigning i perioden 1990 til juni 1997 på rundt 11 prosent. Det er i hovedsak mel og gryn som har bidratt til prisøkningen med en vekst på vel 28 prosent, mens brødvarer ikke har endret seg vesentlig. Mer informasjon:
Randi Johannessen, tlf. 21 09 47 30, e-post:raj@ssb.no eller Arne Bråten, tlf. 21 09 44 14, e-post: brn@ssb.no.

Tabell

Ukens statistikk nr. 30-31, 1997