[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 49, 1997

Fjernvarmestatistikk, 1996:

Rekordhøyt forbruk av fjernvarme


I 1996 var bruken av fjernvarme på 1 298 GWh. Dette er over 9 prosent mer enn i året før, og det største forbruket noensinne. Det var særlig husholdninger og tjeneste-ytende sektorer som brukte mer fjernvarme.
En stadig større andel av fjernvarmeproduksjonen utnyttes. I fjor ble 77 prosent av produksjonen levert til forbruk eller til produksjon av elektrisitet, mens det øvrige gikk tapt. I 1990 var andelen som ble utnyttet 62 prosent.

Lavere temperatur enn normalt i fjor, samtidig med at det ble investert betydelig i fjernvarmeanlegg kan ha bidratt til den store veksten i forbruket. I tillegg førte den kraftige prisstigningen på elektrisitet til at bruk av fjernvarme ble mer lønnsomt. Gjennomsnittlig pris på fjernvarme for alle brukergrupper var i fjor på 27,7 øre/kWh eksklusiv merverdiavgift, mens den var på rundt 33,7 øre/kWh for husholdninger. Til sammenligning var prisen på elektrisitet til husholdninger, eksklusiv alle avgifter, 43,1 øre/kWh den 1. januar 1997.

Forbruk av fjernvarme fordelte seg i fjor med 44 prosent på tjenesteytende sektorer, 32 prosent på industrien og 23 prosent på husholdninger. Det øvrige ble brukt innen jordbruk. Innen husholdninger og tjenesteytende sektorer steg forbruket med henholdsvis 11 og 12 prosent fra året før.

Også produksjonen var rekordhøy i 1996. Nettoproduksjonen av fjernvarme var i fjor på 1 408 GWh, som er knapt 9 prosent mer enn nivået året før. Nettoproduksjonen er total produksjon fratrukket det som er levert til kraftproduksjon og det som går tapt ved at varme avkjøles mot luft.

Fjernvarme produseres hovedsakelig ved forbrenning av avfall. I fjor kom 52 prosent av nettoproduksjonen fra forbrenning i avfallsanlegg. I tillegg utnyttes flis, spillvarme fra industrien, kloakkvarme, olje, elektrisitet og gass som brensel. Noe av det som produseres ved forbrenning av spillvarme og avfall avkjøles mot luft og går tapt, men denne andelen blir stadig mindre. I fjor utgjorde det totale energitapet som følge av avkjøling mot luft og tap i fordelingsnett 23 prosent av produksjonen, mens den tilsvarende andelen i 1990 var på hele 38 prosent.

Det ble brukt seks ganger mer olje i produksjonen i 1996 enn året før, mens bruken av elektrisitet ble redusert med 61 prosent. Dette har sammenheng med at mange fjernvarmeanlegg veksler mellom bruk av olje og elektrisitet ettersom hva som lønner seg. I fjor var det klart lønnsomt å bruke olje fordi spotprisen på uprioritert kraft da steg til over det dobbelte av nivået i 1995.

Det ble investert 117 millioner kroner i anlegg tilknyttet fjernvarmevirksomhet i 1996. Dette er en oppgang på hele 55 prosent fra året før. Det ble investert om lag 70 millioner kroner i produksjonsanlegg, som er det meste som er investert i produksjonsanlegg siden 1989. I de siste årene har det vært betydelige investeringer i distribusjonsanlegg, og dette har bidratt til en utbredning i bruk av fjernvarme. I 1996 var forbruket mer enn dobbelt så høyt som i 1986.

Om statistikken
Fjernvarme er damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til husholdninger og andre forbrukere, og benyttes blant annet til oppvarming og varmt tappevann. Varmen produseres ved avfallsforbrenning, eller ved å utnytte kloakk, flis, kull, koks, olje, elektrisitet eller spillvarme/spillgass fra industrien.

[Figur 7]

Figur 7: Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på ulike typer varmesentraler. Prosent. 1996


[Figur 8]

Figur 8: Bruttoproduksjon av fjernvarme. 1983-1996. GWh


Ny statistikk

Fjernvarmestatistikk, 1996.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk. Mer informasjon: Ann Christin Bøeng, tlf. 21 09 47 43, e-post: abg@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 49, 1997