33257
/varehandel-og-tjenesteyting/statistikker/engrosavanse/hvert-10-aar
33257
18 prosent bruttofortjeneste for engroshandel
statistikk
2000-12-19T10:00:00.000Z
Varehandel og tjenesteyting
no
engrosavanse, Avanseundersøkelse for engroshandel (opphørt), handelsvarer, bedrifter, salgsinntekter, varekostnader, bruttofortjeneste, næringsfordeling, varegrupperVarehandel, Varehandel og tjenesteyting
true

Avanseundersøkelse for engroshandel (opphørt)1998

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Publisert:

18 prosent bruttofortjeneste for engroshandel

Norske bedrifter innenfor engroshandel hadde en bruttofortjeneste på 18 prosent for solgte handelsvarer i 1998. Dette er litt lavere enn resultatene fra en tilsvarende undersøkelse 13 år tidligere. Den gang var bruttofortjenesten på 20 prosent.

Selv om bedriftene hadde noe lavere bruttofortjeneste i 1998 enn i 1985, er det til dels store forskjeller mellom de ulike næringene. Noen næringer har fått økt bruttofortjeneste, mens andre har fått lavere. En stor nedgang har det vært for næringen engroshandel med møbler. Bruttofortjenesten for salg av møbler har gått ned fra 29 prosent i 1985 til 13 prosent i 1998. Mindre nedgang har det vært for bedrifter innenfor engroshandel med nærings- og nytelsesmidler, hvor bruttofortjenesten på salg av nærings- og nytelsesmidler har blitt redusert fra 12 prosent i 1985 til 10 prosent i 1998. Næringen engroshandel med motorkjøretøyer har tilnærmet den samme bruttofortjenesten på salg av motorkjøretøy for begge år, med 13 og 12 prosent. Det er flere næringer hvor bruttofortjenesten har økt mye. En sterk økning har det for eksempel vært for næringene engroshandel med klær og sko. Her har bruttofortjenesten økt fra 23 og 15 prosent i 1985 til 29 og 23 prosent i 1998. Det er vanskelig med videre sammenligninger mellom de to årene fordi næringsstandarden for de to undersøkelsene er ulik. I tillegg er definisjonen av salgsinntekter noe ulik fra de to undersøkelsene. I 1985 var offentlige særavgifter inkludert i salgsinntektene, mens de nå er trukket fra. Tilsvarende var offentlige tilskudd ikke med i salgsinntektene i 1985, mens de i 1998 er inkludert. Det er ingen forskjell i definisjonen av bruttofortjeneste mellom undersøkelsene i 1985 og 1998. Med bruttofortjeneste menes differansen mellom salgsinntekter og varekostnad for solgte handelsvarer. Offentlige særavgifter er ikke inkludert i bruttofortjenesten, mens offentlige tilskudd er med.

Totalt solgte de 17 818 bedriftene innenfor engroshandel for 463 milliarder kroner i 1998. Varekostnaden utgjorde 379 milliarder kroner, mens bruttofortjenesten var på 84 milliarder kroner. Disse beløpene inkluderer ikke merverdiavgift.

 Engroshandel i alt. Bruttofortjeneste, etter varehovedgruppe. 1998

Lavest bruttofortjeneste for nærings- og nytelsesmidler

Bruttofortjenesten på salg av nærings- og nytelsesmidler var på 10,4 prosent i 1998. Dette var den varehovedgruppen med lavest bruttofortjeneste. Det ble omsatt for 123,6 milliarder kroner av nærings- og nytelsesmidler det året. Av denne summen ble det solgt for 44,4 milliarder kroner i engroshandel med bredt vareutvalg, med en bruttofortjeneste på 10,6 prosent. Bruttofortjenesten var høyest for salg av alkoholfrie viner, likør- og spritessenser (21,2 prosent), salg av ferske grønnsaker, poteter, frukt og bær (20,2 prosent) og for salg av dyremat (20 prosent). Salgsinntektene for disse varegruppene var på 155 millioner, 2,2 milliarder og 769 millioner kroner. Lavest bruttofortjeneste var det for salg av tobakksvarer (2,6 prosent), iskrem (5,2 prosent) og salg av vin og brennevin (6,1 prosent). Salgsinntektene for disse varegruppene utgjorde henholdsvis 979, 239 og 706 millioner kroner.

Høyest bruttofortjeneste for bekledningsvarer

Salg av bekledningsvarer hadde den høyeste bruttofortjenesten av varehovedgruppene i 1998. For bekledningsvarer var bruttofortjenesten på 28,3 prosent, mens salgsinntekten utgjorde 11,3 milliarder kroner. Av denne salgsinntekten sto næringsundergruppen engroshandel med klær for 78 prosent, med en bruttofortjeneste på 28,9 prosent.

Innenfor næringsundergruppen engroshandel med klær var bruttofortjenesten på salget av sports- og fritidsklær 39,4 prosent i 1998. Av bekledningsvarer, var dette den varegruppen med høyest bruttofortjeneste for den næringsundergruppen. Nesten like høy var bruttofortjenesten på salg av undertøy, T-skjorter, sokker, strømper, votter o.l. bekledningsvarer, med 38,6 prosent. Salgsinntektene for disse to varegruppene var på 1,3 og 1,1 milliarder kroner. Salget av dame- og herreklær innen engroshandel med klær utgjorde henholdsvis 2,4 og 1,9 milliarder kroner i 1998, med en bruttofortjeneste på 28,4 og 22,4 prosent. Salget av ungdomsklær var på 1,1 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 18,9 prosent.

 51.421 Engroshandel med klær. Bruttofortjeneste for bekledningsvarer. 1998

23,5 prosent for skotøy

Det var i 1998 en bruttofortjeneste på 23,5 prosent på salg av skotøy. Totalt ble det solgt sko for 2,4 milliarder kroner dette året. Innenfor næringsundergruppen engroshandel med sko var bruttofortjenesten på 22,7 prosent. Bedriftene med denne næringskoden hadde 77,4 prosent av alt skosalget.

17,7 prosent for møbler

Varehovedgruppen møbler hadde en bruttofortjeneste på 17,7 prosent i 1998, og omsetningen var 5,6 milliarder kroner. Av denne omsetningen hadde engroshandel med møbler og innredningsartikler 64,5 prosent, og bruttofortjenesten var på 13 prosent. Høyest salgsinntekt blant varegruppen møbler i denne næringsundergruppen var det for sofagrupper og sofabord, med en salgsinntekt på 1,1 milliarder kroner, og en bruttofortjeneste på 12,4 prosent. Hvis en ser bort fra varegruppen andre møbler, var det kjøkkenmøbler som hadde høyest bruttofortjeneste, med 16,3 prosent. Salgsinntekten for denne varegruppen var på 129 millioner kroner. Lavest bruttofortjeneste var det for salg av soveromsmøbler, med 7,6 prosent. Reoler, seksjoner, kommoder og andre oppbevaringsmøbler hadde tilnærmet en like lav bruttofortjeneste, med 7,7 prosent. Bruttofortjenesten var også svært lav for barne- og ungdomsmøbler, med 7,9 prosent. Salgsinntekten for disse 3 varegruppene var hhv. 190, 316 og 62 millioner kroner.

 51.472 Engroshandel med møbler og innredningsartikler. Bruttofortjeneste for møbler. 1998

18,4 prosent for elektriske husholdningsapparater

Samlet bruttofortjeneste på elektriske husholdningsapparater var 18,4 prosent i 1998, og omsetningen var på 7,5 milliarder kroner. Bedriftene innenfor engroshandel med elektriske husholdningsapparater hadde 76 prosent av denne omsetningen, og en bruttofortjeneste på 16,4 prosent.

 51.432 Engroshandel med elektriske husholdningsapparater. Bruttofortjeneste for denne type varer. 1998

14,1 prosent for datamaskiner og datateknisk utstyr

Omsetningen og bruttofortjenesten på salget av datamaskiner og datateknisk utstyr var på henholdsvis 36,3 milliarder kroner og 14,1 prosent i 1998. Bedriftene innenfor engroshandel med maskiner og utstyr for kontor hadde 90,2 prosent av denne omsetningen, og en bruttofortjeneste på 13,9 prosent på salget av denne typen varer. Omsetningen var høyest for salg av datamaskiner, med 19,9 milliarder kroner. Bruttofortjenesten for denne varegruppen var til gjengjeld 11,4 prosent, noe som var det laveste for datamaskiner og datateknisk utstyr i denne næringsgruppen. Det ble også omsatt skjermer, printere og datarekvisita for 4,9 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 15 prosent. Ellers ble det i denne næringsgruppen omsatt servere og/eller flerbruksmaskiner, programvare og nettverksprodukter for hhv. 2,3, 2,2 og 2,4 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 18,7, 26,5 og 14,1 prosent.

 51.640 Engroshandel med maskiner og utstyr for kontor. Bruttofortjeneste for datamaskiner og datateknisk utstyr. 1998

18,4 prosent for telekommunikasjonsutstyr og kontormaskiner

Salget av telekommunikasjonsutstyr og kontormaskiner ga norske bedrifter en omsetning og bruttofortjeneste på hhv. 7,5 milliarder kroner og 18,4 prosent i 1998. Bedriftene innen engroshandel med maskiner og utstyr for kontor hadde 62,5 prosent av denne omsetningen, og en bruttofortjeneste på denne typen varer på 19,9 prosent. For telekommunikasjonsutstyr og kontormaskiner var bruttofortjenesten i denne næringsgruppen høyest for salg av kopimaskiner og utstyr, med 31,3 prosent. Omsetningen av denne varegruppen utgjorde 948 millioner kroner.

 51.640 Engroshandel med maskiner og utstyr for kontor. Bruttofortjeneste for telekommunikasjonsutstyr og kontormaskiner. 1998

16,7 prosent for motorkjøretøy m.m.

Det ble solgt for 47,3 milliarder kroner av varehovedgruppen motorkjøretøy, landbruksmaskiner og anleggsmaskiner med utstyr og rekvisita i 1998, med en bruttofortjeneste på 16,7 prosent. Av denne omsetningen hadde engroshandel med motorkjøretøyer 53,2 prosent, dvs. 25,1 milliarder kroner. Størst var salget av personbiler, stasjonsvogner, varebiler og lette lastebiler i denne næringsundergruppen, med 19,4 milliarder kroner, og en bruttofortjeneste på 10,6 prosent. Bedriftene i denne næringsundergruppen omsatte også reservedeler for 2,2 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 28,5 prosent.

Engroshandel med deler og utstyr til motorkjøretøyer hadde 16,1 prosent av omsetningen til varehovedgruppen, dvs. salget til næringsundergruppen for denne typen varer utgjorde 7,6 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 30,3 prosent. Salget av reservedeler var 4 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 34,3 prosent. Ellers omsatte bedriftene i denne næringsundergruppen dekk for 1,8 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 24,5 prosent. I tillegg solgte de rekvisita for 1,6 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 27,2 prosent.

Engroshandel med maskiner og utstyr for bygge- og anleggsvirksomhet hadde 12,5 prosent av omsetningen til varehovedgruppen, det vil si at disse bedriftene solgte slike varer for 5,9 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 17,8 prosent. Salget av anleggsmaskiner med utstyr utgjorde 4,8 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 15,3 prosent. I tillegg solgte bedriftene reservedeler for 1,1 milliarder kroner, noe som ga dem en bruttofortjeneste på 28,9 prosent.

Engroshandel med maskiner og utstyr for jordbruk og skogbruk hadde 10,3 prosent av omsetningen til varehovedgruppen, dvs. salget deres utgjorde 4,9 milliarder kroner av denne typen varer. Bruttofortjenesten var 17,4 prosent. Størst var omsetningen av traktorer og treskere, med 1,9 milliarder kroner, og en bruttofortjeneste på 12 prosent. Det ble i tillegg solgt maskiner og utstyr for skogdrift for 905 millioner kroner, med en bruttofortjeneste på 16,1 prosent. I tillegg solgte bedriftene traktormontert utstyr og reservedeler for hhv. 779 og 655 millioner kroner. Bruttofortjenesten for disse to varegruppene var på 20,6 og 31,2 prosent.

 51.510 Engroshandel med drivstoff og brensel. Bruttofortjeneste for petroleumsprodukter. 1998

25,5 prosent for petroleumsprodukter

Norske engroshandelsbedrifter solgte petroleumsprodukter for 17,8 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 25,5 prosent. Av denne omsetningen hadde bedriftene med næringsgruppen engroshandel med drivstoff og brensel 95,7 prosent, og en bruttofortjeneste på 25,1 prosent.

Av omsetningen til denne næringsgruppen utgjorde salget av bilbensin 3,1 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 35,9 prosent. Det ble solgt autodiesel for 2,8 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 32,6 prosent. Lavest bruttofortjeneste var det på marine gassoljer, med 8,1 prosent. Av denne varegruppen solgte bedriftene innenfor engroshandel med drivstoff og brensel for 2,6 milliarder kroner i 1998. Bedriftene solgte også motorolje, smøremidler, etc. for 1,3 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 38,2 prosent. For øvrig omsatte disse bedriftene også lett fyringsolje for 1,1 milliarder kroner, med en bruttofortjeneste på 30,6 prosent.

Tabeller: