322512
/valg/statistikker/valgdeltakelse/hvert-4-aar
322512
statistikk
2017-12-07T08:00:00.000Z
Valg;Innvandring og innvandrere
no
valgdeltakelse, Stortingsvalget, valgdeltakelse, velgere, deltakelse ved valgStortingsvalg, Valg, Valg, Innvandring og innvandrere
true

Stortingsvalget, valgdeltakelse

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

64,6 %

av de med grunnskole stemte

Stortingsvalg. Valgdeltakelse, etter kjønn, alder og utdanning. Prosent
200920132017
Valgdeltakelse
Begge kjønn76,478,278,2
Menn76,176,876,7
Kvinner76,779,979,7
 
Alder
18-19 år62,270,472,7
20-24 år53,063,064,3
25-44 år75,675,674,3
45-66 år82,782,883,6
67-79 år82,987,685,9
80 år eller eldre..70,769,1
 
Utdanningsnivå
Grunnskole63,665,164,6
Videregående skole78,678,579,5
Universitets- og høgskoleutdanning87,290,489,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Stortingsvalg. Valgdeltakelse, etter kjønn, alder og fylker. Prosent

Stortingsvalg. Valgdeltakelse, etter kjønn, alder og fylker. Prosent
 MennKvinner18-19 år20-24 år25-44 år45-66 år67-79 år80 år og eldre
Hele landet76,779,772,064,374,383,685,969,1
         
Østfold73,476,471,159,068,480,784,468,2
Akershus80,082,479,767,575,986,587,875,1
Oslo79,081,275,969,679,683,385,571,7
Hedmark76,377,167,361,971,682,584,563,0
Oppland74,677,770,561,370,581,685,166,1
Buskerud76,378,371,861,771,982,486,570,1
Vestfold76,478,876,361,671,484,084,369,2
Telemark73,476,969,257,269,680,385,269,3
Aust-Agder75,678,662,760,571,283,387,571,8
Vest-Agder75,778,266,261,272,383,787,168,3
Rogaland77,979,374,564,474,684,986,967,8
Hordaland79,183,275,470,678,386,886,669,8
Sogn og Fjordane76,782,363,664,775,085,088,069,2
Møre og Romsdal75,879,074,759,172,683,187,167,7
Sør-Trøndelag76,880,772,568,075,284,785,768,4
Nord-Trøndelag75,079,559,662,872,082,787,372,1
Nordland73,277,167,160,569,280,783,766,4
Troms72,978,276,357,070,880,984,664,7
Finnmark69,875,769,358,167,579,380,359,2

Tabell 2 
Stortingsvalget. Valgdeltakelse, etter kjønn og alder. Prosent

Stortingsvalget. Valgdeltakelse, etter kjønn og alder. Prosent
Valgdeltakelse
200920132017
Menn
18-21 år62,664,363,0
22-25 år51,558,661,1
26-29 år66,668,064,7
30-39 år77,573,371,4
40-49 år77,278,979,3
50-59 år80,482,382,1
60-79 år82,986,685,7
80 år eller eldre:68,176,9
 
Kvinner
18-21 år51,271,373,2
22-25 år60,166,170,8
26-29 år70,071,672,9
30-39 år77,279,577,2
40-49 år79,781,282,7
50-59 år84,785,385,0
60-79 år81,387,085,6
80 år eller eldre:68,064,2

Tabell 3 
Stortingsvalg. Valgdeltakelse etter kjønn og utdanning. Prosent

Stortingsvalg. Valgdeltakelse etter kjønn og utdanning. Prosent
Valgdeltakelse
200920132017
Menn
Grunnskole63,062,462,3
Videregående skole78,377,678,6
Universitets- og høgskoleutdanning87,890,289,3
 
Kvinner
Grunnskole64,267,766,9
Videregående skole78,979,580,6
Universitets- og høgskoleutdanning86,690,689,8

Om statistikken

Statistikken viser valgdeltakelse i stortingsvalgene etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder og utdanning i hele landet, fylker og utvalgte kommuner. Detaljerte tidsserier tilbake til 1969.

 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Valgdeltakelse, det vil si stemt i valget innebærer at den stemmeberettigede har vært i
valglokalet og levert stemmeseddel. Den stemmeberettigede blir da krysset av
manntallet. Vi vet ikke om stemmeseddelen blir forkastet. Det vil også være
enkelte tilfeller hvor den stemmeberettigede ikke blir krysset av i manntallet
men allikevel leverer stemmeseddel. Det er derfor ikke 100% overenstemmelse
mellom valgdeltakelse og antall fordelte stemmer etter partier og lister,
uoverensstemmelsen er imidlertid svært liten.

Standard klassifikasjoner

Standard kommuneinndeling

Standard bydelsinndeling

Standard valgkretsinndeling

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Stortingsvalget, valgdeltakelse
Emne: Valg

Ansvarlig seksjon

Seksjon for befolkningsstatistikk

Regionalt nivå

Kommunenivå. For noen større kommuner gis det tall for valgkrets/bydeler.

Hyppighet og aktualitet

Hvert
4. år(Valgår)

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Statistikkfilene langtidslagres.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å lage offisiell statistikk fra stortingsvalget. Statistikk over
valgdeltakelse i stortingsvalgene foreligger tilbake til 1829. Fra 1909
foreligger det valgdeltakelse blant kvinner og menn. Fra 1969 er det
fullstendige tidsserier over valgdeltakelse etter aldergrupper, fra 1997 også
etter utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

Brukere og bruksområder

Statistikken brukes av Stortinget, de politiske partiene, departementene, kommuner og
fylkeskommuner. Journalister i riksmedier og interesseorganisasjoner er andre
viktige brukergrupper. Studenter og skolelever, bloggere, forskere og generelt
politisk interesserte borgere er andre brukergrupper.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Den offisielle statistikken for stortingsvalgene publisert av SSB inngår i et
valgstatistisk system sammen med statistikk for kommune og fylkestingsvalget,
sametingsvalg og lokale folkeavstemninger. Dette inngår i SSBs sosial- og
personstatistikk sammen med blant annet befolkningsstatistikk og
levekårsstatistikk med felles begreper og definisjoner. Statistikk
om valgdeltakelse og fremmøte blir publisert valgnatten på Valgportalen:
https://www.valgresultat.no/ Denne statistikken
viser ikke valgdeltakelse etter bakgrunnskjennetegn.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-2 og Valgloven § 15-3.

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter valgdeltakelse etter sosiale kjennetegn som kjønn, alder, utdanning, innvandringskategori, landbakgrunn etc.

Datakilder og utvalg

Resultater fra de enkelte kommunene er rapportert inn via det elektroniske valgadministrasjonssystemet (EVA) til Valgdirektoratet som er ansvarlig for å gjennomføre valget.

Valgdeltakelse i 2017 er basert på totaltelling gjennom EVA i 255 kommuner samt et representativt utvalg trukket i alle de øvrige 170 kommunene i Norge. Datakilder er valgmanntallene i de ulike kommunene. For å kunne undersøke innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre mer inngående er disse gruppene overrepresentert i utvalget. I 2013 leverte 15 kommuner totaltelling gjennom EVA.

Utvalget (de 255 kommunene det er fulltelling og de resterende kommunene hvor det er trukket utvalg) blir så vektet slik at det har tverrsnittegenskaper for landet som helhet og etter fylke. Dette gjøres ved å etterstratifisere utvalget etter kjente kjennetegn i populasjonen (fulltellingskommune/utvalgskommune og innvandringskategori). De 170 kommunene som ikke leverer gjennom EVA er blant de minst folkerike kommunene i Norge, til sammen bor det 501 500 stemmeberettigede i disse kommunene. For 2017 baserer vi estimatene om valgdeltakelse på et utvalg av 5 900 personer som er sendt til kommunene, og fulltelling i 255 kommuner med til sammen 3 263 700 stemmeberettigede.  

I 2013 var det fulltelling i 15 kommuner, de mest folkerike kommunene var blant disse, som utgjorde 1 008 500 stemmeberettigede. I de resterende kommunene var det til sammen 2 635 100 stemmeberettigede, av disse ble det trukket et utvalg på 13 100 stemmeberettigede. 

Fra 1989 til 2009 ble valgdeltakelse etter alle sosiale kjennetegn utelukkende basert på tilfeldig utvalg på rundt 3 000 stemmeberettigede samlet inn fra valgmanntallene fra kommunene. Fra 1997 ble det også trukket tilleggsutvalg blant innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn på om lag 10 000 stemmeberettigede.

Ved valgene fra 1909 frem til 1985 fremstilte SSB valgdeltakelsen for kvinner og menn basert på totaltellinger. Ved stortingsvalget i 1969 gjorde SSB en fulltelling blant alle stemmeberettigede. Valgdeltakelsen kan derfor fremstilles for både kvinner og menn etter ettårig alder ved stortingsvalget i 1969. Fra og med stortingsvalget 2013 er imidlertid utvalgene store og SSB kan igjen fremstille valgdeltakelsen etter ettårig alder.

Datainnsamling, editering og beregninger

SSB mottar administrative data fra EVA fra Valgdirektoratet rett etter valget.

For øvrige kommuner (170) er personer som er trukket ut blitt gruppert etter kommunenummer og papirlister blir sendt ut til de respektive kommunene. Valgstyret i kommunene får tilsendt lister med opplysninger om de personene som var trukket ut og som ifølge det sentrale personregister var bosatt der pr 30. juni. De blir så bedt om å undersøke i manntallet om disse personene hadde stemt. Listen blir da krysset av for om de har stemt eller ikke og deretter returnert til SSB.

Maskinelle kontroller ved registrering av tall, vesentlig sumkontroller og logiske sammenhenger.

Opplysningene fra valgmanntallet er kontrollert ved at gjennomsnittet for valgdeltakelsen for hver kommune er kontrollert mot den offisielle valgdeltakelsen i kommunen. Hvis gjennomsnittet ligger mer enn tre standardavvik fra den offisielle valgdeltakelsen, blir kommunen kontaktet og i opplysninger sendt inn på nytt.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Prikking ved få observasjoner eller identifikasjon er mulig (under 25, i visse tilfeller under 3)

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikk over valgdeltakelse i stortingsvalgene foreligger tilbake til 1829. Fra 1909 foreligger det valgdeltakelse blant kvinner og menn. Fra 1969 er det fullstendige tidsserier over valgdeltakelse etter aldergrupper, fra 1997 også etter utdanningsnivå, innvandringskategori og landbakgrunn.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil ved avkryssingen på listene. Dette er vanskelig å
kontrollere i hvert enkelt tilfelle. Feil ved registreringen av listene kan
også forekomme. Gjennom ulike kontroller har man forsøkt å finne feil og rette dem
opp. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er erfaringen at de
statistiske resultatene i de fleste tilfeller påvirkes forholdsvis lite av
innsamlingsfeil og bearbeidingsfeil. Virkningen av feil kan likevel være av
betydning i noen tilfeller. Det gjelder særlig hvis feilen er systematisk, det
vil si at den samme feilen gjøres relativt ofte. Tilfeldige feil har
forventningen 0, og medfører ikke skjevhet i estimatene. En tenker seg at feil
som ikke er systematiske trekker like mye i hver retning, og at de derfor har
svært liten effekt.

Estimatene for valgdeltakelse etter f.eks aldergrupper er basert på utvalgsundersøkelser siden vi ikke har fulltelling i alle kommuner. For 2013 og 2017 er utvalget svært stort, men det kan fortsatt være en viss usikkerhet i resultatene (utvalgsvarians), som en i noen tilfeller bør ta hensyn til ved tolking av resultatene. Dette gjelder ikke hvis en utelukkende ser på kommuner hvor det er fulltelling. Men hvis en er spesielt opptatt av undergrupper kan dette være relevant også i 2013 og 2017. For tidligere årganger er valgdeltakelse basert på langt mindre utvalg, spesielt i tidsrommet 1989-2009.

Gjennom utvalgsundersøkelser kan vi anslå forekomsten av ulike fenomener i en stor gruppe (populasjonen) ved å måle forekomsten bare i et mindre utvalg som er trukket fra populasjonen. Det gir store besparelser sammenlignet med om vi skulle gjennomført målingen i hele populasjonen, men samtidig får vi en viss usikkerhet i anslagene. Denne usikkerheten kan vi beregne når vi kjenner sannsynligheten for at hver enkelt enhet i populasjonen skal bli trukket til utvalget. Metoden som brukes til å beregne et anslag (estimatet), kalles en estimator. Det er to aspekter ved en estimator som er viktige. For det første bør estimatoren gi omtrent korrekt verdi ved gjentatte forsøk. Det vil si at den ”treffer målet” i den forstand at ved gjentatt trekking av utvalg, vil gjennomsnittsverdien av estimatene være sentret rundt den sanne populasjonsverdien; estimatoren er forventningsrett. I tillegg trenger vi et mål på hvor stor variasjon rundt populasjonsverdien estimatene har ved gjentatt trekking av utvalg. Det er denne variasjonen som er den statistiske usikkerheten til estimatet, og det vanlige målet er standardfeilen, SE (fra det engelske begrepet ”standard error”), til estimatet. SE er definert som det estimerte standardavviket til estimatoren. SE forteller dermed hvor mye et anslag i gjennomsnitt vil avvike fra den sanne verdien. Det er ikke foretatt egne beregninger eller anslag av standardavvik for Valgundersøkelsen. Imidlertid gjengir tabellen under en tilnærmet størrelse på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser ved et sikkerhetsnivå på 95 prosent. Av tabellen går det frem at usikkerheten blir mindre når antall observasjoner øker, og at usikkerheten øker etter hvert som resultatet nærmer seg 50 prosent. Ved hjelp av standardavviket er det mulig å beregne et intervall som med en bestemt sannsynlighet innehar den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville fått dersom vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller hvis de er konstruert på en bestemt måte: la M være den beregnede størrelsen og S være et anslag for standardavviket til M. Vi må selv bestemme oss for sikkerhetsnivået, men det er vanlig å konstruere konfidensintervaller som med tilnærmet 95 prosent sannsynlighet inneholder den sanne verdien for M. Konfidensintervallet er da gitt ved at vi legger 2 standardavvik til M for å få intervallet øvre grenseverdi, mens vi trekker 2 standardavvik fra M for å få nedre grenseverdi. Grensene for konfidensintervallet er derved gitt ved (M – 2*S) og (M + 2*S). Dette intervallet vil med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien for M i populasjonen. Tabellen under viser størrelsen på standardavviket for noen utvalgte prosentandeler og utvalgsstørrelser.

  

Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser, for enkelt tilfeldig utvalg.

n :    \ P :

5/95

10/90

15/85

20/80

25/75

30/70

35/65

40/60

45/55

50/50

25

4,4

6,0

7,1

8,0

8,7

9,2

9,5

9,8

9,9

10,0

50

3,1

4,2

5,0

5,7

6,1

6,5

6,7

6,9

7,0

7,1

100

2,2

3,0

3,6

4,0

4,3

4,6

4,8

4,9

5,0

5,0

200

1,5

2,1

2,5

2,8

3,1

3,2

3,4

3,5

3,5

3,5

300

1,3

1,7

2,1

2,3

2,5

2,6

2,8

2,8

2,9

2,9

500

1,0

1,3

1,6

1,8

1,9

2,0

2,1

2,2

2,2

2,2

1000

0,7

0,9

1,1

1,3

1,4

1,4

1,5

1,5

1,6

1,6

1200

0,9

0,9

1,0

1,2

1,3

1,3

1,4

1,4

1,4

1,4

1500

0,6

0,8

0,9

1,0

1,1

1,2

1,2

1,3

1,3

1,3

2000

0,5

0,7

0,8

0,9

1,0

1,0

1,1

1,1

1,1

1,1

4500

0,3

0,4

0,5

0,6

0,6

0,7

0,7

0,7

0,7

0,7

8000

0,2

0,3

0,4

0,4

0,5

0,5

0,5

0,5

0,6

0,6

 

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabellen over for å beregne konfidensintervall. Anta at i en utvalgsundersøkelse med 1 000 respondenter, oppgir 20 prosent at de ville stemt på Fremskrittspartiet i morgen. I tabellen finner vi at standardavviket er 1,3 for et resultat på 20 prosent med 1 000 observasjoner. Konfidensintervallet for den sanne verdien får grensene 20 +- (2*1,3). Intervallet strekker seg da fra 17,4 til 22,6. Det betyr at vi med 95 prosents sannsynlighet kan slutte at andelen som vil stemme på Fremskrittspartiet i morgen, ligger mellom 17,4 og 22,6 prosent. Det er vanlig å operere med et sikkerhetsnivå på 95 prosent, men konfidensintervall kan konstrueres for andre sikkerhetsnivå. Da må standardavviket multipliseres med et annet tall enn 2. Ofte er det ønskelig å sammenligne prosenttall for flere grupper. Når to usikre tall sammenlignes, vil usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis bli større enn usikkerheten knyttet til hvert enkelt tall. Standardavviket til forskjeller mellom to prosenttall er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Når en har anslag for standardavvikene til slike forskjeller, kan en konstruere konfidensintervall for den sanne verdi på samme måte som beskrevet ovenfor.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt