Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Statlig støtte dominerer partienes inntekter
De politiske partiene fikk tre firedeler av inntektene sine fra det offentlige i 2006, mot nær to tredjedeler i valgåret i 2005. Bidrag fra arbeidslivsorganisasjoner, foretak, organisasjoner og privatpersoner spilte en underordnet rolle i mellomvalgåret.
I alt innrapporterte partilagene som hadde mottatt minst 10 000 kroner hver, at de hadde mottatt 394,5 millioner kroner i bidrag, 300 millioner av disse fra det offentlige.
Den offentlige støtten kom hovedsakelig i form av partistøtte fra staten. Partistøtten for 2006 ble beregnet ut fra lokalvalgresultatet i 2003 (for kommune- og fylkespartiene) og fra stortingsvalget i 2005 (for hovedorganisasjonene). Det norske Arbeiderparti mottok mest offentlig støtte i 2006 (94,3 millioner), fulgt av Fremskrittspartiet (55,4 mill.). Blant de store partiene utgjorde relativt sett den statlige partistøtten størst andel av Fremskrittspartiets inntekter med 91 prosent, mens andelen for Høyres del var minst med 67 prosent.
Arbeidslivsorganisasjonene støtter Det norske Arbeiderparti
Det norske Arbeiderparti mottok 5,4 millioner i støtte fra arbeidslivsorganisasjonene, noe som utgjorde 4,3 prosent av partiets totale inntekter. 98,5 prosent av arbeidslivsorganisasjonenes bidrag gikk til Arbeiderpartiet. I valgåret 2005 derimot, gikk 89,5 prosent til Arbeiderpartiet, mens Sosialistisk Venstreparti da fikk 10,5 prosent.
Bidrag fra privatpersoner til Kristelig Folkeparti
Kristelig Folkeparti mottok 2,5 millioner i bidrag fra privatpersoner i 2006, noe som var 7,1 prosent av partiets totale inntekter. 44 prosent av privatpersoners totale bidrag gikk til dette partiet, mens Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mottok i alt 36 prosent. For disse to partiene er det snakk om bidrag fra de folkevalgte, ”partiskatt”. Bare 20 prosent ble fordelt mellom de øvrige partiene.
Inntekter fra egen virksomhet for Høyre
Kapitalinntekter (renteinntekter og aksjeutbytte) utgjorde 10 millioner av Høyres inntekter, eller 14 prosent av partiets totale inntekter. For Arbeiderpartiet utgjorde kapitalinntektene 7,9 millioner, noe som var 6 prosent av totalinntektene. 3 prosent av Arbeiderpartiets inntekter, eller 4,3 millioner, kom fra forretningsvirksomhet.
Posten ”lotterier, bingo, spilleautomater og innsamlingsaksjoner” utgjorde også en vesentlig del av partienes inntekter, og den innbrakte 9,6 millioner for Arbeiderpartiet, noe som var 7,6 prosent av totalinntektene. For de øvrige partiene utgjorde disse inntektene fra 8 prosent av de totale inntektene for Venstre, til mindre enn 1 prosent for Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rød Valgallianse.
Pensjonistpartiet fikk 11 prosent av inntektene sine herfra.
Kontingenter viktig for Senterpartiet
Senterpartiet mottok 7,8 millioner i kontingentinntekter i 2006, eller 23,7 prosent av partiets totale inntekter. For de øvrige stortingspartiene utgjør kontingentinntektene mindre enn drøye 8 prosent av deres totale inntekter. For et parti som Det Liberale Folkepartiet, hvor statlig støtte ikke er rapportert, utgjør kontingentinntektene 83 prosent av de totale inntektene.
De detaljerte tallene publiseres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet på www.partifinansiering.no
Om datagrunnlagetDa partiloven ble vedtatt i juli 2005, medførte det rapporteringsplikt for alle organisatoriske ledd av registrerte politiske partier. Rapporten skal inneholde en fullstendig oversikt over partiorganisasjonens inntekter, fordelt på ulike inntektskilder. Hovedgruppene er offentlig støtte, inntekter fra egen virksomhet og eksterne bidrag. Inntektsrapportene skal også inneholde oversikt over store bidragsytere og eventuelle bidragsytere som partiorganisasjonen har inngått skriftlige politiske eller forretningsmessige avtaler med. Partiorganisasjoner som hadde mindre enn 10 000 kroner i inntekter etter fradrag av all offentlig støtte, er fritatt fra å innberette sine inntekter, men er pliktige til å avgi en erklæring om at så er tilfelle. 2006 var det første året partiorganisasjonene var innberetningspliktige i henhold til partiloven. Grunnlaget for statistikken som nå presenteres, er innberetningene sendt inn i 2007, som altså var det andre året denne plikten besto. Innberetningsfristen var den 1. juli, og 80 prosent av alle partilagene hadde svart innen da. Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene til og med 12. august og fordelingen av om de har oppgitt tall for inntektene på kr 10 000 eller mer, eller om de har innsendt erklæring om at inntektene var mindre enn det. Innsamlingen omfatter alle registrerte politiske partier, men Norges Kommunistiske Parti omfattes ikke av denne meldingen, da det ikke foreligger noen data fra dette partiet. Da dette er nytt datamateriale, kan det være usikkerhet knyttet til kvaliteten. Usikkerheten er knyttet til om alle inntekter er rapportert på riktig post, om det er rapportert bruttoinntekter i henhold til lovens krav, og om alle inntekter er rapportert. I tillegg skaper manglende svar og erklæringer om fritak på grunn av små inntekter usikkerhet rundt totaltallene for flere av partiene. |
Tabeller:
Kontakt
-
Terje Risberg
E-post: terje.risberg@ssb.no
tlf.: 92 62 81 09
-
Tove Bergseteren
E-post: tove.bergseteren@ssb.no
tlf.: 99 79 08 19
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42