Valgaktuelt 2009

Billigere barnehageplasser - dyrere SFO

Publisert:

Innføring av maksimalpris i 2004 har gitt kraftig nedgang i barnehagesatsene. Samtidig har det vært en kraftig økning i foreldrebetalingen i skolefritidsordningen (SFO).

Ifølge SSBs foreldrebetalingsundersøkelse har foreldrebetalingen i norske barnehager blitt vesentlig redusert de siste seks årene. I perioden januar 2003 til januar 2009 falt den gjennomsnittlige egenbetalingen i kommunale og private barnehager med henholdsvis 20 og 28 prosent. Nedgangen kom som følge av Stortingets forlik om barnehagepolitikken i 2004. Da ble det innført maksimalgrense på foreldrebetaling, en likeverdig økonomisk behandling av kommunale og private barnehager samt mål om barnehageplass til alle som ønsker det. Andelen barn som går i barnehage har også økt vesentlig siden forliket. I 2008 gikk 87 prosent av alle barn i alderen 1-5 år i barnehage, mot 69 prosent i 2003.

Kraftig reduksjon i maksimumssatsene

Innføringen av maksimalgrense på foreldrebetalingen har bidratt til en utjevning av betalingssatsene mellom husholdninger med ulik inntekt. I januar 2003 lå de kommunale minimums- og maksimumssatsene, som er den laveste/høyeste satsen kommunen har spesifisert i sitt ordinære betalingssystem, på henholdsvis om lag 1 570 og 3 190 kroner per måned på landsbasis. I januar 2009 var tilsvarende betalingssatser på om lag 1 600 og 2 290 kroner. Husholdninger som betaler maksimumssats har altså fått en kraftig reduksjon ettersom denne satsen har falt med om lag 28 prosent.

Liten endring i minimumssatsene

Samtidig har den gjennomsnittlige minimumssatsen vært tilnærmet uendret i perioden sett under ett. Husholdninger med lav inntekt har dermed ikke fått noen endring i betalingssatsene. Tilnærmet uendrede minimumssatser skyldes at flere kommuner har valgt å gå over fra inntektsgraderte betalingssystem til ”flate” satser uavhengig av husholdningens inntekt. Dette slår særlig ut i betalingssatsene for husholdninger med lavest inntekt. Det er likevel viktig å understreke at flere kommuner kan tilby friplasser/moderasjonsordninger utenfor det ordinære betalingssystemet, for eksempel gjennom særskilt behandling ved sosialkontor, barnevernsnemd og lignende. Dessuten benytter de mest folkerike kommunene seg av inntektsgraderte betalingssatser, noe som gjør at nesten halvparten av alle barn i kommunale barnehager likevel tilhører en kommune som tilbyr inntektsgraderte betalingssatser.

Forskrift om foreldrebetaling stadfester at kostpenger kan komme i tillegg til de månedlige satsene, og det viser seg at en rekke kommuner de siste årene lar selve satsene ligge fast, mens kost- og tilleggsutgifter øker. Gjennomsnittlig årsbetaling inklusive kostpenger for et fulltidsopphold for ett barn i kommunal barnehage ligger på landsbasis på om lag 26 300 kroner per januar 2009.

Ingen øvre grense for SFO-satser

Samtidig som barnehageprisene har gått ned har foreldrebetalingen i SFO gått opp. SFO er et frivillig omsorgs- og fritidstilbud for elever i grunnskolen før og etter den obligatoriske undervisningstiden. Ifølge opplæringsloven plikter kommunene å ha SFO for første til fjerde årstrinn, og for barn med særskilte behov på første til sjuende årstrinn. I 2008 benyttet om lag 60 prosent av elevene i aktuelle årstrinn seg av SFO, flest i de laveste årstrinnene. I motsetning til driften av barnehager drives SFO i langt større grad etter selvkostprinsippet. Det vil si at foreldrene ikke skal betale mer for en skolefritidsplass enn en fast andel av kommunens gjennomsnittlige kostnader per barn i SFO, fratrukket statstilskudd. Det er ingen øvre grense for hva som kan kreves av foreldrebetaling for å dekke de utgiftene kommunen har til SFO. Den enkelte kommune fastsetter derfor selv nivået og profilen på foreldrebetalingen.

37 prosent prisøkning på seks år

Tall fra SSBs utvalgsundersøkelse over foreldrebetaling1 for en fulltids SFO-plass, viser at det har vært en kraftig økning i betalingssatsene. Fra januar 2003 til januar 2009 steg egenbetaling i SFO med 37 prosent. Til sammenligning steg konsumprisindeksen med 8,3 prosent i samme periode. Gjennomsnittlig månedlig sats i kommunal SFO på landsbasis ligger på om lag 2 080 kroner mens gjennomsnittlig årsbetaling inkludert kostpenger ligger på om lag 23 290 kroner per januar 2009. Den kraftige veksten i betalingssatsene skjedde samtidig med at kommunene begynte å tilpasse seg et lavere nivå i betalingssatsene i barnehagene.

Stram kommuneøkonomi og sterkt mediefokus på barnehagesatser framfor SFO-satser kan ha ført til at mange kommuner jevnt og trutt har valgt å øke SFO-satsene. Med selvkost som grunnlaget for beregningen av foreldrebetalingen, må også kommunen selv dekke inntektstapet ved eventuelle moderasjonsordninger som for eksempel søskenmoderasjon og inntektsgradert foreldrebetaling. Mens kommunene i større grad tar hensyn til husholdningenes inntektsnivå for barnehager, opererer de aller fleste kommunene med såkalte ”flate” betalingssatser for SFO. Utvalgsundersøkelsen innhenter kun den eventuelt høyeste betalingssatsen for et fulltids SFO-tilbud i kommunen. Ettersom moderasjonssatser innenfor SFO ikke innhentes, kan betalingssatsene være noe overestimert sammenlignet med betalingssatsene i barnehager. I flere kommuner koster en fulltids barnehageplass mindre enn en fulltidsplass i SFO, men dette vil variere ettersom både barnehage- og SFO-satser avviker fra kommune til kommune.

1 Delundersøkelse som inngår i Konsumprisindeksen. Satsene innhentes blant et utvalg på 107 kommuner i januar og august hvert år. Det publiseres også kommunale gjennomsnittssatser for månedlig foreldrebetaling for SFO for ulik oppholdstid gjennom KOSTRA, innhentet fra GSI, se eks. tabell 1 Gebyrsatser/brukerbetaling – nivå 2, Statistikkbanken.

Kontakt

Error occured rendering window "Artikkelside - faktaside inngang" (key 225) while handling request to site path: /0/utdanning/artikler-og-publikasjoner/billigere-barnehageplasser-dyrere-sfo?id=94&key=31592&profilertSeksjon=114&sidetype=artikler