319374
/transport-og-reiseliv/statistikker/transpinn/aar
319374
statistikk
2017-11-29T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Transport og reiseliv
no
transpinn, Innenlandske transportytelser, godstransport, passasjertransport, kollektivtransport, landtransport, jernbanetransport, veitransport, lufttransport, sjøtransport, rørtransport, transportmengde, transportarbeidLuftfart, Landtransport, Sjøtransport, Transport og reiseliv
true

Innenlandske transportytelser

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

1,4 %

økning i godstransporten fra 2015 til 2016

Innenlandsk person- og godstransportarbeid, etter transportmåte
20152016Endring i prosent
2015 - 20162012 - 2016
1Bare medregnet norske transportmidler med passasjerer som har både på- og avstigning i Norge
2Omfatter gods på norske transportmidler som er både lastet og losset i Norge
3Kabotasje omfatter gods på utenlandske transportmidler hvor godset er både lastet og losset i Norge
Persontransport uten kabotasje. Mill. personkm1
I alt80 04580 6000,77,2
Jernbanetransport mv.4 3184 5274,822,3
Lufttransport4 4944 275-4,9-9,2
Veitransport70 38770 9280,87,6
Sjøtransport8478692,62,2
Godstransport uten kabotasje. Mill. tonnkm2
I alt51 43152 1531,48,1
Fastlandstransport i alt26 03026 2640,98,9
Jernbanetransport1 8411 9847,815,5
Lufttransport1615-6,3-6,3
Veitransport19 31019 255-0,38,1
Sjøtransport4 8635 0093,09,8
Bilferjeruter177174-1,71,8
Leietransport og egentransport4 6864 8353,210,2
Transport norsk kontinentalsokkel - fastland i alt25 40125 8891,97,2
Godstransport medregnet kabotasje. Mill. tonnkm3
I alt70 87371 8831,43,4
Fastlandstransport i alt41 63341 358-0,72,7
Jernbanetransport1 8692 0147,816,6
Lufttransport1615-6,3-6,3
Veitransport19 73019 676-0,38,8
Sjøtransport20 01819 653-1,8-3,9
Bilferjeruter177174-1,71,8
Leietransport og egentransport19 84119 479-1,8-3,9
Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)4 6864 8353,210,2
Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)2 1042 059-2,1-31,0
Utenlandske skipsregistre13 05112 585-3,6-2,4
Transport norsk kontinentalsokkel - fastland i alt29 24130 5254,44,3

Om statistikken

Statistikken viser utviklingen i innenlandsk transport av personer og gods med jernbane, på veiene, i lufta og på sjøen.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Innenlandske transporter: Statistikken omfatter kun transport fra et sted i Norge til et annet sted i Norge. Den delen av en transport mellom Norge og utlandet som foregår på norsk område blir ikke regnet med.

Persontransportarbeid: Et mål på omfanget av persontransport, definert som det arbeidet som blir utført når et transportmiddel frakter et visst antall personer en bestemt reiselengde. Persontransportarbeidet blir målt i personkilometer.

Personkilometer: Produktet av reiselengde og antall personer som er transportert. Eksempel: En bil med 2 personer som kjører 10 kilometer har utført et persontransportarbeid på 2 x 10 = 20 personkilometer.

Transportmengde: Bruttovekten av det gods som er transportert, medregnet emballasje. Eventuell egenvekt av kjøretøyer, containere og andre lastbærere blir ikke regnet med.

Godstransportarbeid: Et mål på omfanget av godstransport, definert som det arbeidet som blir utført når et transportmiddel frakter en viss mengde gods over en bestemt avstand. Godstransportarbeidet blir målt i tonnkilometer.

Tonnkilometer: Produktet av godsmengde og transportavstand. Eksempel: En lastebil som transporterer 2 tonn gods i 10 kilometer har utført et godstransportarbeid på 2 x 10 = 20 tonnkilometer.

Kabotasjetransport: Kabotasje er transport mellom steder i et annet land enn der transportøren hører hjemme. I denne statistikken vil det si transport av gods mellom steder i Norge utført med utenlandsregistrerte transportmidler.

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Innenlandske transportytelser
Emne: Transport og reiseliv

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Statistikken utarbeides og publiseres på landsnivå. I 1982 ble det imidlertid med basis i data fra strukturundersøkelsene om lastebiltransport (1978), godstransport på kysten (1980) og rutefart på kysten (1979), gjort beregninger for hvert enkelt fylke. Statistikken ble publisert i NOS Samferdselsstatistikk 1982. Tilsvarende samleoppstillinger på fylkesnivå er ikke utført senere.

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Årlig.

Aktualitet: Statistikken består av en persondel og en godsdel. Begge blir vanligvis publisert i samme artikkel innen ni måneder etter utgangen av statistikkåret. Statistikken for statistikkåret 2015 ble imidlertid betydelig forsinket (se «Sammenlignbarhet over tid og sted» under «Produksjon»).

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Innenlandske transportytelser er et statistikksystem for beregning av transportsektorens tjenesteproduksjon på aggregert nivå. Statistikken viser utviklingen mellom ulike transportformer over tid.

Statistisk sentralbyrå og Transportøkonomisk institutt (TØI) samarbeider om å utarbeide denne statistikken over innenlandske gods- og persontransportytelser for årene etter 1945.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir i hovedsak brukt til offentlig og privat transportplanlegging og analyse. Departementer og andre offentlige etater, forskningsinstitusjoner og konsulentselskaper er viktige brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Beregningene i innenlandske transportytelser bygger i mer eller mindre grad direkte på andre, tidligere publiserte statistikker. Ved sammenligning med tall publisert for andre transportstatistikker er det imidlertid viktig å være oppmerksom på enkelte forskjeller i avgrensninger og definisjoner.

En viktig forskjell ved sammenligning med andre statistikker vil være at tallene i Innenlandske Transportytelser kun omfatter transport fra et sted i Norge til et annet sted i Norge. Den delen av en transport mellom Norge og utlandet som foregår på norsk område blir ikke regnet med. Andre transportstatistikker vil som hovedregel enten vise tall for all transport på norsk område eller tall for all transport utført av norskeide transportmidler, uavhengig av om transporten er innenriks- eller utenriksrelatert.

Ved sammenligning med statistikken for jernbanetransport er det viktig å være klar over en forskjell i beregning av transportmengde. For å sikre best mulig samsvar mellom godsvektberegningene for de ulike transportformene, er godsvekten i Innenlandske Transportytelser avgrenset til vekten av det transporterte godset med emballasje, mens eventuell egenvekt av kjøretøyer, containere og andre lastbærere ikke er regnet med. Dette i motsetning til den øvrige jernbanestatistikken som inkluderer egenvekten av lastbærere i tråd med rammeverket fra Eurostat for jernbanestatistikk.

Ved sammenligning med statistikken for godstransport med norske lastebiler er det viktig å være klar over at tallene for veitransport i Innenlandske Transportytelser også inneholder beregninger for transport med små godsbiler.

Ved sammenligning med statistikken for godstransport på kysten er det viktig å være klar over at tallene for sjøtransport i Innenlandske Transportytelser ikke inkluderer transport av olje med skip fra den norske kontinentalsokkelen til fastlandet. I Innenlandske Transportytelser blir denne transporten skilt ut som en egen kategori i tabellene.

Tall for person- og godstransport med fly publiseres også i statistikken Lufttransport. Begge statistikkene bygger på oppgaver fra Avinor, men det er noen forskjeller i definisjonen av innenriks flygninger. Tallene for persontransport med fly i innenlandske transportytelser er gjennomgående noe lavere enn i lufttransportstatistikken, fordi innenlandske transportytelser teller antall reiser og ikke antall passasjerer.

Antall reiser avviker fra antall passasjerer når reisen består av flere flygninger. En person som reiser fra Alta, via Bodø, til Bergen blir regnet som en passasjer for hele reisen i Innenlandske transportytelser, mens samme person i lufttransportstatistikken blir telt for hver flygning (to flygninger her). I tillegg blir ikke utenlandsk transfer medregnet i innenlandske transportytelser. Det vil si at reiser til/fra utlandet som begynner/avsluttes med en norsk innenlands strekning ikke er tatt med som innenlandsk transport.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter kun transporter mellom steder i Norge. Det vil si at godset må være både på- og avlesset i Norge, mens passasjerer må ha både på- og avstigning innenfor landets grenser.

For enkelte grupper av transportmidler blir det samlet inn årlige oppgaver over transportytelser. For andre grupper hentes det inn oppgaver med visse års mellomrom, og for de mellomliggende årene blir transportytelsene beregnet. For enkelte transportmidler foreligger det ikke tilstrekkelig materiale til at det kan gis anslag i det hele tatt. Dette gjelder persontransport med lystbåter og andre båter som ikke går i rute, frakting av gods med personbiler og innenlandsk godsfrakt med fiskebåter. Persontrafikk med sykkel eller til fots er heller ikke tatt med i beregningene, ei heller persontrafikken med turbiler. Statistikken dekker imidlertid både egen- og leietransport. Førere er tatt med i beregningene av persontransport.

En ytterligere begrensning er at statistikken kun omfattet norskregistrerte transportmidler til og med statistikkåret 2009. Fra og med 2010 (nye tabeller) er godsbolken av statistikken utvidet til også å omfatte kabotasjetransport (transport med både på- og avlessing innen et annet land enn der transportmidlet er registrert). Bakgrunnen for dette er et ønske om å vise de totale transportene innenriks på norsk område uansett transportmidlets registreringsland. Kabotasjetransport er særlig utbredt innen sjøfart, mens den er mer begrenset innen jernbanetransport og godstransport på vei.

Datakilder og utvalg

I hovedsak data fra andre etablerte statistikker med enkelte tilpasninger.

Datainnsamling, editering og beregninger

I hovedsak gjenbruk av annen statistikk.

Selv om det ikke gjennomføres noen revisjon i vanlig forstand (på dette aggregeringsnivået), blir det naturlig nok gjort en vurdering av data som inngår i statistikken (data som benyttes direkte eller som inngår i beregningsgrunnlaget).

Graden av beregninger vil variere i takt med tilgjengeligheten av grunnlagsdata. Dette vil variere over tid. Presisjonsnivået til statistikken vil variere noe i takt med dette.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Så langt det er mulig, er statistikken forsøkt gjort sammenlignbar mellom transportformer og over år fra og med 1946. Ved helt eller delvis bortfall i grunnlagsmateriale/statistikk blir tall estimert. Innarbeides større endringer i statistikken grunnet korrigert/endret nivå i grunnlagsdataene, blir tallserien revidert også for de tilbakegående årene for å oppnå best mulig sammenlignbarhet over tid.

I statistikken for 2012 er kildegrunnlaget for statistikken for rutebiler endret i innenlandske transportytelser. Samtidig ble rutebiltallene for 2010 og 2011 revidert for både passasjerer og passasjerkilometer med grunnlag i samme kilde (kollektivtransportstatistikken). Til og med 1999 kunne tall for rutebil hentes direkte fra rutebilstatistikken. Etter at rutebilstatistikken opphørte i 2000, ble rutebiltallene i innenlandske transportytelser hentet fra KOSTRA Samferdsel. Denne statistikken omfatter kun den tilskuddsberettigede rutetransporten, og det ble det beregnet et tillegg for å kompensere for det manglende omfanget i KOSTRA (for den delen av de ikke-tilskuddsberettigede transportene som ble fanget opp av de tidligere skjemasettene). Dette ble gjort til og med statistikkåret 2011. Beregningene ble etter hvert usikre.

Mot slutten av 2000-tallet ble det etablert ny statistikk for blant annet rutebil i form av kollektivtransportstatistikken. Etter en nærmere vurdering, blant annet i Rådgivende utvalg for landtransport statistikk, ble det besluttet å erstatte det tidligere kildegrunnlaget med kollektivtransportstatistikken fra og med statistikkåret 2010. Det medfører imidlertid en nedjustering av produksjonen for rutebil da deler av produksjonen utenfor rute ikke lenger kommer med. I tillegg burde tallene for rutebil i innenlandske transportytelser ideelt sett omfatte all produksjon med rutebil og turbil, også den virksomheten som drives av rene turbiloperatører (ikke omfattet av nåværende datagrunnlag).

Fra og med statistikkåret 2015 er beregningsgrunnlaget for sjøtransportstatistikken endret, både for fraktefartøyer langs kysten (skip i leie- og egentransport) og for bilferjeruter. Statistikken for fraktefartøyer var tidligere basert på framskrivninger. Grunnlaget for framskrivningen ble etter hvert usikkert. Tallene for 2014 (tonn og tonnkilometer) ble i samband med publiseringen for statistikkåret 2014 ikke oppdatert, men satt lik 2013 og markert som foreløpige i påvente av en gjennomgang og oppdatering. Dette arbeidet tok lenger tid enn forventet, noe som forsinket publiseringen av statistikken for 2015 til januar 2017. Ny tidsserie for fraktefartøyer ble beregnet tilbake til 2010. Den gamle tidsserien ble samtidig avsluttet. Også bilferjerutene er revidert tilbake til 2010 basert på nytt datagrunnlag fra Statens vegvesen.

Ved publiseringen av 2016-tallene ble godsvekten for jernbanetransport og bilferjeruter endret til ikke å inkludere egenvekten av kjøretøyer, containere og andre lastbærere (kun vekten av det transporterte godset med emballasje). Dette for å sikre best mulig samsvar mellom godsvektberegningene for de ulike transportformene. Godsmengden og transportarbeidet for jernbane og bilferjeruter ble samtidig revidert tilbake til og med de nye godstabellenes startår i 2010.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kvaliteten på statistikken er i stor grad et produkt av de kontroller og korreksjoner som blir gjort i den enkelte statistikk som inngår som grunnlag i beregningene av de innenlandske transportytelsene. I tillegg vil det være usikkerhet knyttet til forutsetninger brukt i modellberegningene.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB