Ordningen med kvalifiseringsprogram ble innført i 2007 og ble landsdekkende i 2011, da alle landets kommuner hadde etablert NAV-kontorer og dermed kunne tilby programmet.

Tall fra 2022 viser at nær 54 prosent av deltakerne som enten fullførte Etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 29. For den tiden en person deltar i programmet, har vedkommende rett på kvalifiseringsstønad. eller avsluttet program etter avtale (gjelder ikke flytting til andre kommuner), var kvinner.

Flest menn uteble fra kvalifiseringsprogram

I overkant av 6 prosent av deltakerne hadde avbrudd fra kvalifiseringsprogram i løpet av 2022. Om lag 2 prosent av programmene ble avbrutt på grunn av uteblivelse, og det er dobbelt så mange menn som uteblir fra programmet sammenlignet med kvinner. I underkant av 2 prosent av deltakerne avbrøt fordi de flyttet til en annen kommune i løpet av 2022, og det er flest kvinner blant dem som flytter. I underkant av 68 prosent av deltakerne som deltok i programmet i 2022, var fortsatt i program per 31. desember 2022.

23 prosent fullførte eller avsluttet programmet i 2022

Totalt var det i underkant av 23 prosent av deltakerne som fullførte eller avsluttet kvalifiseringsprogrammet i 2022, noe som er en nedgang på i overkant av 3 prosentpoeng fra 2021. I underkant av 9 prosent av de som avsluttet eller fullførte program, gikk til ordinært arbeid med lønnstilskudd i 2022. For andre utfall var det i underkant av 8 prosent som gikk til arbeidsmarkedstiltak i statlig regi, om lag 13 prosent til skole/utdanning og i overkant av 2 prosent til uføretrygd.

Det er noen fylkesvise forskjeller i andelene som går over i ordinært arbeid ved endt program. I Agder fylke gikk eksempelvis i underkant av 67 prosent av deltakerne over til ordinært arbeid i 2022, mens dette gjaldt for 63 prosent av deltakerne i Trøndelag og 61 prosent i Innlandet. Til sammenlikning var det bare 39 prosent av deltakerne i Troms og Finnmark som gikk over til ordinært arbeid samme år.

Sosialhjelp er viktigste ytelse før oppstart

I 2022 hadde nesten 36 prosent av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet sosialhjelp eller sosialhjelp kombinert med andre ytelser, som viktigste kilde til livsopphold de to siste månedene før oppstart av program. Dette representerer en nedgang på om lag 3 prosentpoeng fra 2021.

I 2022, i likhet med i 2021, var det i Vestland fylke deltakerne oftest mottok sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold før oppstart i kvalifiseringsprogram. Samtidig har denne andelen i Vestland gått ned fra 51 prosent i 2021 til i overkant av 44 prosent i 2022.

Andel deltakere som hadde ytelser etter Folketrygdloven før oppstart i programmet ligger på 5 prosent, og er tilnærmet uendret i perioden f.o.m. 2020 t.o.m. 2022. 

Husbankens bostøtte er mest brukte tilleggsstøtte

Det utbetales kvalifiseringsstønad for deltakelse i kvalifiseringsprogram, men deltakerne har ofte behov for tilleggsstøtte i løpet av programmet. Bl.a. er ulike former for bostøtte en vanlig økonomisk tilleggsstøtte.

Husbankens bostøtte har vært den dominerende tilleggsstøtten helt siden 2009. Over 31 prosent av deltakerne har oppgitt at de mottar Husbankens bostøtte, enten alene eller i kombinasjon med annen støtte. Det representerer en liten nedgang på 1 prosentpoeng fra 2021 til 2022. Oslo, Viken og Agder er de fylkene som oftest gir denne statlige tilleggsytelsen til deltakerne. I disse fylkene var det henholdsvis om lag 48, 39 og 38 prosent av deltakerne som fikk bostøtte fra Husbanken. Mer enn 42 prosent av de ugifte får støtte fra Husbanken og tall for gifte og skilte/separerte ligger på over 29 og nær 23 prosent for 2022.

Den kommunale bostøtten er ikke like utbredt blant deltakere i kvalifiseringsprogram. I 2022 var det i alt bare 7 prosent av deltakerne som fikk denne ytelsen, og da oftest i fylkene Vestland (16 prosent) og Oslo (15 prosent). Gifte får oftest kommunal bostøtte, og dette gjaldt 39 prosent av deltakerne i 2022. Blant de ugifte og skilte/separerte var det over 29 og i overkant av 25 prosent som fikk denne ytelsen.

Det ble totalt utbetalt om lag 1 262 millioner i kvalifiseringsstønad i både 2021 og 2022. I overkant av 60 prosent av stønaden ble utbetalt til kvinner. Fylkene Oslo, Viken, Rogaland og Vestland, med utbetalinger på henholdsvis 276, 258, 135 og 134 millioner kroner i løpet av året, var de fylkene som utbetalte mest stønad i 2022. Sammenliknet med 2021 har utbetalingene i 2022 gått litt ned i Oslo, Rogaland og Vestland, med reduksjoner på hhv. 4, 12 og 5 millioner kroner, mens utbetalingene har økt med 7 millioner kroner i Viken

Figur 1. Antall deltakere i Kvalifiseringsprogram fordelt på alder. 2022

Flere yngre og færre eldre deltakere

Flere deltakere under 25 år har deltatt i kvalifiseringsprogram i 2022, og tallene viser en økning på om lag 4 prosent i forhold til alle deltakere i 2021, da antall deltakere under 25 år lå på litt over 10 prosent. Tall for 2022 viser at det var 10 799 deltakere i kvalifiseringsprogram i løpet av året, mot 10 170 deltakere i 2021. Dette representerer en økning på noe over 6 prosent i perioden.

Som for tidligere år er det flest deltakere i aldersgruppen 30–39 år. Denne aldersgruppen utgjør nesten 35 prosent av alle deltakerne, og hadde en svak nedgang på i underkant av 1 prosent fra 2021 til 2022. Aldersgruppen 25-29 ligger stabilt på i underkant av 16 prosent både i 2021 og 2022, mens andelen for de som er 40 år eller eldre viser en nedgang fra 2021 til 2022 på nesten tre prosentpoeng. Nesten 36 prosent av deltakerne var 40 år eller eldre i 2022, men det var ingen deltakere over 66 år.

Mer enn 44 prosent av deltakerne startet i kvalifiseringsprogram i løpet av 2022, noe som er en økning på nær 6 prosentpoeng fra året før. Aldersgruppen under 25 år hadde en jevn nedgang fra 17 prosent i 2018 til 13 prosent i 2021, men i 2022 økte andelen med nær 5 prosentpoeng til 18 prosent fra året før. 26 prosent av deltakerne mangler ellers oppstartsår.

Fortsatt økning av kvinneandelen

Over halvparten av deltakerne i årene 2021 og 2022 var kvinner, noe som er en økning på 2 prosentpoeng fra 2021 til 2022. I 2022 hadde nær 58 prosent av kvinnene og  om lag 22 prosent av mennene barn under 18 år. I fylkene Møre og Romsdal, Nordland, Agder og Troms og Finnmark var det flest menn blant deltakerne i 2022, ellers er det kvinneandelen som dominerer i de andre fylkene.

Flest deltakere finnes i de to fylkene Oslo og Viken, med henholdsvis om lag 21 og litt over 18 prosent av det totale antall deltakere i 2022. Møre og Romsdal og Nordland lå på om lag 3 prosent, og var de to fylkene med færrest deltakere i 2022.  

Figur 2. Netto driftsutgifter til KVP per innbygger. Fylke. 2022

Driftsutgifter til kvalifiseringsprogram per innbygger 

Oslo er det fylket som bruker mest på kvalifiseringsstønad av alle landets fylker, men stønaden per innbygger har gått ned i Oslo fra 2020 (603 kroner) til 2022 (561 kroner). Nordland og Møre og Romsdal var de to fylkene som brukte minst, med henholdsvis 154 og 158 kroner per innbygger i 2022, mens Troms og Finnmark fylke brukte 181 kroner i 2022.  

Om vi ser på antall kroner utbetalt per deltaker i 2022, så var Oslo med 180 200 kroner per deltaker det fylket som brukte mest målt i Trekkpliktig, opplysningspliktig og ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn. til kvalifiseringsprogram. Det har vært en jevn nedgang for Oslo siden 2020, da tallet lå på 186 900 kroner per deltaker.