Familievern, 2008

Familievernet arbeidet i 2008 med nær 29 000 saker. Dette er en nedgang fra året før på vel 450 saker. Region Øst hadde som tidligere år flest familievernsaker, nær 11 400 saker, noe som tilsvarer 6,5 saker per 1 000 innbyggere. Region Nord har, med 7,4 saker, fortsatt flest saker per 1 000 innbyggere. Region Vest lå, som årene før, lavest med i underkant av 5 saker per 1 000 innbyggere.

Kvinner tar kontakt, men to tredjedeler av sakene har flere deltakere

I nær syv av ti saker er det kvinner som tar kontakt med et familievernkontor for å be om hjelp. De fleste som henvender seg, av både kvinner og menn, er i aldersgruppen 35-44 år. Denne aldersgruppen stod for 44 prosent av alle sakene i 2008, mens nær 27 prosent av de som henvendte seg var i alderen 25-34 år. 18 prosent av dem som tok initiativ overfor familievernet, var i aldersgruppen 45-54 år.

Selv om det er vanlig at kvinner gjør den første henvendelsen, deltar også menn i samtaler på familievernkontorene. 43 prosent av de nær 85 500 behandlingssamtalene som ble gjennomført på kontorene i 2008, foregikk med partner. Ekspartnere deltok i 13 prosent av samtalene, mens barn deltok i mindre grad. I 4 prosent av samtalene deltok barn under 18 år, mens barn over 18 år deltok i 1 prosent. Gjennomsnittlig antall samtaler per sak i løpet av 2008 var tre samtaler, likt året før. For 34 prosent av sakene var individuelle samtaler hovedtiltaket i behandlingen, det vil si at en person deltok alene på de fleste samtalene.

Styrke parforhold - og bedre samarbeid om barn med tidligere partner

Det var vel 23 700 nye saker i 2008. For 29 prosent av disse var det å styrke parforholdet viktigste motivasjon for å ta kontakt med familievernkontoret, mens nær like mange saker gjaldt å bedre samarbeid om barn med tidligere partner, 27 prosent. Hjelp til å avklare om forholdet skal fortsette eller ikke, er også ofte hovedproblemstillingen, 12 prosent av de nye sakene handlet om dette.

Men familievernkontorene bidrar også i andre sammenhenger. Informasjon og veiledning gjaldt for 7 prosent av henvendelsene. 6 prosent av dem som tok kontakt med familievernet, ønsket å styrke foreldrekompetansen. For nær 4 prosent var det å komme videre etter en alvorlig hendelse/utfordring det viktigste ønsket med hjelp fra familievernet. Ved å se på alle tema som det ble arbeidet med i løpet av året, ser vi imidlertid at 16 prosent av sakene berørte hjelp til å komme videre etter en alvorlig hendelse/utfordring.

Få kjønnsforskjeller

Det er liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder årsaken til henvendelsen, men henvendelser fra menn handlet i noe større grad om å styrke parforholdet og å bedre samarbeidet med tidligere partner om barn. 30 prosent av mennene som henvendte seg til kontorene, hadde sistnevnte som viktigste grunn, mens dette gjaldt for 25 prosent av kvinnene som tok kontakt. Både 12 prosent av menn og kvinner som tok kontakt med kontorene, ønsket å avklare om forholdet skulle fortsette eller ikke, mens det var noe mer vanligere for kvinner å ta kontakt for å styrke foreldrekompetansen.

De aller fleste, 64 prosent av klientene, henvendte seg til familievernkontoret på grunn av et gjentakende problem, 23 prosent på grunn av en akutt krise, mens 13 prosent av de nye sakene omhandlet forebygging.

Ventetiden for å få time og sakenes varighet har økt

De fleste nye sakene familievernet tok fatt på i 2008, vel 67 prosent, hadde første samtale innen én måned etter at klienten for første gang tok kontakt med familievernet. I 2008 fikk totalt 33 prosent time innen to uker, mens dette gjaldt for 38 prosent i 2007. Region Nord har fremdeles kortest ventetid av regionene.

Det var vel 21 200 avsluttede saker i familievernet i 2008. Av disse brukte 44 prosent under to måneder fra saken startet til den ble avsluttet. Gjennomsnittlig varighet fra første samtale til avslutning av saken var 127 dager. De tilsvarende tallene for 2007 er 22 800 avsluttede saker med en gjennomsnittlig varighet på 121 dager.

Det var også i 2008 store regionale og fylkesvise forskjeller i den gjennomsnittlige varigheten på familievernsakene. Region Vest hadde den lengste varigheten, med gjennomsnittlig 148 dager for sine avsluttede behandlingssaker, mens sakene i Region Nord i snitt hadde en varighet på 93 dager.

I 2008 ble de fleste, 70 prosent, av de ferdigbehandlede sakene avsluttet ved enighet mellom klienten og kontoret. Mens det i 2007 var 13 prosent av sakene som ble avsluttet ved at klienten uteble fra samtale, gjaldt dette for 30 prosent av sakene som var avsluttet i 2008.

Mer enn en tredjedel sosionomer

Det var om lag 424 årsverk i familievernet ved utgangen av 2008, og 16 ubesatte stillinger. Dette gir totalt 440 stillinger i familievernet, en nedgang på 1,5 prosent fra 2007. Fra 2006 til 2007 var det imidlertid en økning i antall stillinger i familievernet på 11,5 prosent. Når det gjelder antall årsverk per 10 000 innbyggere, er det nesten ikke endringer fra 2007. Det er heller ikke store forskjeller mellom regionene. Region Nord ligger på topp, som de to foregående årene, med 1,3 årsverk per 10 000 innbyggere, mens region Øst og region Midt-Norge har 0,9 årsverk.

Av de ansatte på familievernkontorene var nær 37 prosent sosionomer, 26 prosent psykologer, nær 19 prosent hadde annen faglig utdannelse og 19 prosent hadde merkantil stilling.

Flere timer til veiledning av hjelpeapparatet og mediene

I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte med i overkant av 68 saker hver i løpet av 2008, noe som er samme antall som året før. Familievernsakene utgjør bare en av mange oppgaver familievernet arbeider med, og gir derfor ikke et helhetlig bilde av familievernets faktiske arbeidsmengde. Medarbeiderne jobber i tillegg med kurs og veiledning for studenter, hjelpeapparat og publikum for øvrig. Antall timer brukt til denne delen av arbeidet var i 2008 i overkant av 21 700, en økning på vel 12 prosent fra året før.

Det er størst økning i tid brukt på veiledning/konsultasjon av hjelpeapparatet og informasjon imediene, mens antall timer til veiledning av studenter og samlivskurs har gått noe ned.

Det statlige barne- og familievernet brukte nærmere 288 millioner kroner på familievernet i 2008, en økning på over 4 prosent fra 2007.

Tabeller:

• Tabell 1 Nye saker i familievernet, etter problemstilling og primærklientens kjønn og viktigste årsak til henvendelsen. Totalt og region, 2008
• Tabell 2 Nye saker i familievernet etter ventetid, region og fylke. 2008
• Tabell 3 Avsluttede saker i familievernet, etter varighet, region, fylke og kontor. 2008
• Tabell 4 Behandlingssamtaler i familievernet, etter berørte aktører, region, fylke og kontor. 2008
• Tabell 5 Saker i familievernet, etter status ved utgangen av året. Region, fylke og kontor. 2008
• Tabell 6 Saker i familievernet etter hovedtiltak i behandlingen, region, fylke og kontor. 2008
• Tabell 7 Saker i familievernet, etter timer brukt til direkte klientrettet arbeid. Region, fylke og kontor. 2008
• Tabell 8 Saker i familievernet, etter hovedklients alder, kjønn, samlivsstatus og arbeidstilknytning. Totalt og region. 2008
• Tabell 9 Saker i familievernet etter hvilke områder det har vært arbeidet med siden saken ble opprettet. Totalt og region. 2008
• Tabell 10 Nøkkeltall for familievern. Tall for 2008 og 2007
• Tabell 11 Grunnlagsdata for familievern. Tall for 2008