193031_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/famvern/aar
193031
Flere familievernsaker av lengre varighet
statistikk
2014-12-16T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
famvern, Familievern, familievernsaker, familievernkontor, behandlingssamtaler, familierelaterte problemer, familiekonflikter, familieterapi, samlivsterapi, parterapi, familierådgivning, meklinger, samværrett, familieverntjenester, driftsutgifterBarne- og familievern, Sosiale forhold og kriminalitet
false
Familievernstatistikken gir oversikt over saker ved familievernkontorene. I 2013 økte antall saker med 2 prosent, og det var noen flere saker med lengre varighet.

Familievern2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere familievernsaker av lengre varighet

Familievernet arbeidet med 32 175 saker i 2013, en økning på 2 prosent fra året før. Tematikk relatert til parforholdet var viktigste årsak til kontakt. Stadig flere ugifte hadde saker til behandling. Det ble brukt lengre tid på familievernsakene, og kvinner dominerer som klienter og ansatte.

Nye saker i familievernet etter kjønn, region og gjennomsnittlig ventetid (dager), samt gjennomsnittlig varighet på avsluttede saker (dager).
2013
Nye saker
Begge kjønn25 178
Menn8 318
Kvinner16 860
 
Region Øst9 810
Region Sør4 825
Region Vest4 089
Region Midt-Norge3 199
Region Nord3 255
 
Gjennomsnittlig ventetid per sak (dager)31
Gjennomsnittlig varighet per sak146

Alle regioner, bortsett fra Region Sør, hadde en økning i antall familievernsaker. I Region Sør var det en reduksjon på 1 prosent i antall saker. Region Nord hadde flest saker per 1 000 innbyggere, med 8,2 saker. I likhet med tidligere år lå Region Vest lavest, med 5,0 saker per 1 000 innbyggere.

Parforholdet var viktigste grunn til kontakt

Det var nesten 25 200 nye saker i 2013. I 43 prosent av disse sakene var tematikk relatert til parforholdet den viktigste årsaken til å oppsøke familievernkontoret. For 39 prosent var foreldresamarbeid eller veiledning viktigste henvendelsesgrunn. 15 prosent gjaldt ‘andre eller sammensatte problemer i familien’, og 3 prosent av henvendelsene handlet om hjelp til barn og ungdom.

Flest ugifte tar kontakt

Kvinner dominerer som regel bildet når det gjelder hvem som kontakter familievernet. 2013 var ikke noe unntaksår i så måte. 68 prosent av de som tok kontakt med familievernet var kvinner, og 32 prosent var menn. 42 prosent var i alderen 35-44 år, 27 prosent i alderen 25-34 år og 24 prosent var over 45 år. Andelen som var under 25 år var 6 prosent i 2013. Kjønns- og aldersfordelingen for familievernets klienter er med dette ikke vesentlig endret fra året før.

Når man ser på samlivsstatus for primærklientene i de 32 175 sakene som familievernet arbeidet med i 2013, var andelen ugifte størst, med 46 prosent. Det var en økning i andelen ugifte på 1 prosentpoeng fra året før. Samtidig var det en nedgang på til sammen 1 prosentpoeng for gifte og registrerte partnere, de utgjorde 35 prosent av alle som tok kontakt. For separerte holdt andelen seg stabil på 7 prosent. Når det gjaldt skilte, var det en reduksjon på 1 prosentpoeng. Dermed utgjorde denne gruppen 11 prosent av de som kontaktet familievernet i 2013.

Økt andel barn som deltakere, og flere foreldresamtaler

Det totale antallet behandlingssamtaler i løpet av året økte med 5 prosent i 2013 sammenlignet med året før - til 102 040 samtaler. I likhet med 2012 deltok partneren i 43 prosent av behandlingssamtalene. Tidligere partnere deltok i 15 prosent av samtalene, mot 14 prosent året før. Barn under 18 år var representert i 6 prosent av samtalene. Dette er en økning på 1 prosentpoeng fra året før. Sønn/datter over 18 år deltok i 1 prosent av samtalene, og det var i gjennomsnitt tre samtaler per sak i løpet av 2013. Dette er på nivå med året før.

I 2013 utgjorde andelen parsamtaler 39 prosent av de 32 175 sakene familievernet arbeidet med. Dette er på nivå med året før. Foreldresamtaler økte til 24 prosent av alle samtaler, mot 22 prosent året før. Andelen individualsamtaler ble redusert fra 33 til 31 prosent. For familiesamtaler var andelen 6 prosent, en økning på 1 prosentpoeng fra året før.

Færre avsluttede saker - lengre ventetid og varighet

Det var 25 178 nye saker 2013, en økning på 1 prosent fra året før. For disse sakene var den gjennomsnittlige ventetiden - fra klienten kontaktet familievernet til første oppmøte - 31 dager. Dette er en økning på 2 dager i forhold til året før. Samme år var det 23 086 avsluttede saker i familievernet. Dette er en reduksjon på 2 prosent fra året før. Når det gjelder sakenes varighet, ble det i 2013 brukt i gjennomsnitt 146 dager på en sak. Det er seks dager mer enn i 2012.

Om man ser på sakenes varighet, var det en reduksjon på 2 prosentpoeng i andelen saker med varighet på under 2 måneder. I andelen saker med varighet på 6 til 11 måneder var det derimot en økning på 1 prosentpoeng.

Med andre ord var det noen flere nye saker, og noen færre avsluttede saker i 2013 enn året før. Det ble også brukt lengre tid på sakene målt i antall dager, noe som også kan sees i sammenheng med at andelen saker med kort varighet ble redusert, mens andelen saker med lengre varighet økte.

De fleste av de ferdigbehandlede sakene, 71 prosent, ble avsluttet ved enighet mellom klienten og kontoret. 29 prosent av sakene ble avsluttet ved at klienten uteble fra samtale. Året før var tilsvarende andeler 70 og 30 prosent.

Styrket parforhold som hovedtema

Størst andel av familievernsakene som ble avsluttet i 2013, 23 prosent, hadde som hovedtema å styrke parforholdet. Samarbeid om felles barn der foreldrene ikke bor sammen, var hovedtema for 20 prosent av sakene. I 14 prosent av tilfellene var det hovedsakelig et ønske om å avklare eller avslutte parforholdet. Disse andelene var relativt like for menn og kvinner. Bostedsavklaring og samvær var imidlertid noe mer utbredt som hovedtema for menn, mens barnets opplevelse av sin livssituasjon, og foreldre/barn-relasjonen i noe større grad var hovedtema i saker hvor kvinner var hovedklient i saken.

Kvinnedominans ved familievernkontorene

Det var 427 årsverk i familievernet i 2013. Dette er en økning på tre årsverk fra året før. Til tross for enkelte regionale forskjeller er det totale antall årsverk i familievernet per 10 000 innbyggere uendret fra 2012. Det utgjør 0,8 årsverk.

39 prosent av de ansatte på familievernkontorene i 2013 hadde utdannelse som sosionomer eller barnevernspedagoger. 25 prosent var psykologer, 13 prosent hadde annen høyere helse-/sosialfaglig utdanning, mens 7 prosent hadde annen høyere utdanning. Det var dessuten 9 prosent med fullført utdanning på videregående nivå. De resterende 8 prosent hadde utdanning på lavere nivå, inkludert uoppgitt utdanning.

Ved å se på de ansattes kjønns- og alderssammensetning, fremgår det at 61 prosent av de ansatte er over 50 år, og at 73 prosent er kvinner. 45 prosent av alle årsverk i familievernet er besatt av kvinner over 50 år.

Flest grupper med vold og overgrep som tema

I løpet av 2013 arbeidet familievernet med i alt 68 kliniske grupper. 43 av gruppene hadde individstruktur, og 11 grupper besto av par. Det var dessuten 8 barnegrupper og 6 familiegrupper. I disse gruppene ble det gjennomført i alt 706 gruppemøter i løpet av 2013. 18 av gruppene hadde samlivsbrudd som tema, og 12 grupper hadde samliv/parforhold som tema. Det var imidlertid flest grupper (30 stk.) som hadde vold eller overgrep som problemstilling.

Reduksjon i utadrettet virksomhet

I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte med 75 saker hver i løpet av 2013. Dette er på nivå med året før, noe som indikerer at de ansattes arbeidsmengde med hensyn til klientsaker, er på samme nivå som i 2012.

Familievernsakene utgjør bare én av mange oppgaver familievernet arbeider med. I tillegg kommer kurs og veiledning for studenter, hjelpeapparat og publikum for øvrig. Antall timer brukt til denne delen av arbeidet var drøyt 20 650 i 2013. Det er en reduksjon på 3 prosent fra året før. Totalt sett var det kraftigst nedgangen i tid brukt på ’andre tiltak mot publikum’ og tid brukt på ’veiledning/konsultasjon av hjelpeapparatet’. Dette gir endringer i de andelsmessige fordelingene for tid brukt til utadrettet virksomhet.

Det statlige barne- og familievernet brukte nesten 356 millioner kroner på familievernet i 2013. Dette er en økning på 3 prosent fra 2012.

Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51, 4. ledd. I 2013 ble det gjennomført drøyt 19 600 meklinger for foreldre.

Omlegging og brudd i tidsserier fra og med 2013Åpne og lesLukk

Det er gjennomført en omlegging av familievernstatistikken fra og med publiseringen av tall for 2013. Det samles dermed inn ny informasjon om hovedtema for samtalene, klientgrupper i familievernet og årsverk i familievernet. Årsverk hentes fra SSBs registre, og samles derfor ikke lenger inn ved hjelp av skjema som tidligere. Dette har medført en ny definisjon av årsverk fra og med 2013-tallene. For utadrettet virksomhet i familievernet hentes data fra og med 2013 inn som filuttekk fra familievernkontorenes fagsystem, i stedet for som elektronisk skjema.