Familievern, 2012

I Region Sør, Region Øst, Region Midt og Region Nord var det en økning i antall familievernsaker, mens det i Region Vest var en reduksjon på nesten 200 saker. Region Nord hadde flest saker per 1 000 innbyggere, med 8,2 saker. Som årene før lå Region Vest lavest, med 5,0 saker per 1 000 innbyggere.

Flere ønsker informasjon og råd, men færre tar kontakt for å styrke forholdet

Det var drøyt 24 900 nye saker i 2012. I 27 prosent av disse sakene var det å styrke parforholdet den viktigste motivasjonen for å ta kontakt med familievernkontoret . Dette er en reduksjon på 2 prosentpoeng fra året før og utgjør den største andelsmessige nedgangen for type henvendelsesgrunn. Om lag 27 prosent av de nye sakene gjaldt å bedre samarbeidet om barn med tidligere partner. Dette er på nivå med året før. 13 prosent av henvendelsene gjaldt informasjon, rådgivning og veiledning, mot 10 prosent året før. Dette utgjør den mest markante økningen for type henvendelsesgrunn. 10 prosent av henvendelsene gjaldt i utgangspunktet hjelp til å avklare om forholdet skulle fortsette eller ikke. Videre ønsket 6 prosent å styrke foreldrekompetansen, og 4 prosent ønsket å komme videre etter brudd i parforholdet. Det å komme videre etter en alvorlig hendelse eller utfordring var det viktigste ønsket for drøyt 4 prosent. Disse andelene er uendret fra året før. Når det gjelder å avklare forholdet til øvrig familie, var andelen redusert fra 3 til 2 prosent av henvendelsene i 2012. Tilsvarende andeler gjaldt hjelp i forhold til fysisk og/eller psykisk vold, og hjelp til å avslutte forholdet på best mulig måte. Dette er på nivå med året før. Se figur 3 om viktigste årsak til henvendelse.

De aller fleste som tok kontakt med familievernet i 2012, 68 prosent, henvendte seg på grunn av noe klienten selv definerte som et gjentakende problem i forholdet til partner, barn, foreldre eller andre personer de har en relasjon til. Tilsvarende andel utgjorde 67 prosent året før. I 20 prosent av henvendelsene ble problemet betegnet som en akutt krise, en reduksjon fra 2011 på 2 prosentpoeng. 12 prosent av de nye sakene gjaldt forebygging, som er en økning på 1 prosentpoeng fra året før.

Flere ugifte og skilte, og færre parsamtaler

I 2012 var 67 prosent av dem som tok kontakt med familievernet, kvinner, og 33 prosent var menn. 43 prosent var i aldersgruppen 35-44 år, 26 prosent 25-34 år og 24 prosent var over 45 år. Andelen som var under 25 år, var 7 prosent i 2012. Kjønns- og aldersfordelingen for familievernets klienter er med dette på nivå med 2011.

Når man ser på samlivsstatus for hovedklientene i de 31 600 sakene som familievernet arbeidet med i 2012, er andelen ugifte størst (45 prosent). Dette innebærer en økning i denne andelen på 2 prosentpoeng fra året før. Samtidig var det en nedgang på til sammen 1 prosentpoeng for gifte og registrerte partnere, som utgjorde 36 prosent av dem som tok kontakt. For separerte holdt andelen seg stabil på 7 prosent. Når det gjelder skilte, var det en økning på 1 prosentpoeng, og dermed utgjorde denne gruppen 12 prosent av dem som kontaktet familievernet i 2012.

Fra 2011 til 2012 økte det totale antallet behandlingssamtaler med 2 prosent, til nesten 97 500 samtaler. Partneren deltok i 43 prosent av behandlingssamtalene, en nedgang fra 44 prosent året før. Tidligere partnere deltok i 14 prosent av samtalene, mot 13 prosent året før. Barn under 18 år var representert i 5 prosent, barn over 18 år deltok i 1 prosent av samtalene, og det var i gjennomsnitt tre samtaler per sak i løpet av 2012. Dette er på nivå med året før.

I 2012 var andelen parsamtaler redusert til 39 prosent av de 31 600 sakene familievernet arbeidet med, mot 42 prosent året før. Andelen foreldresamtaler økte til 22 prosent, og individualsamtaler økte til 33 prosent. I begge tilfeller innebærer dette en oppgang på 1 prosentpoeng fra året før. For familiesamtaler (5 prosent) og gruppebehandling (0,3 prosent) var andelene på nivå med året før.

Noe lengre varighet

For de 24 900 nye sakene i 2012 var den gjennomsnittlige ventetiden, fra klienten kontaktet familievernet til første oppmøte, på 29 dager. Dette er på nivå med året før.

Det var nærmere 23 600 avsluttede saker i familievernet i 2012, en økning på drøyt 2 prosent fra året før. Når det gjelder sakenes varighet, ble det i 2012 i gjennomsnitt brukt 140 dager på en sak. Dette er 4 dager mer enn i 2011. Samtidig var det en reduksjon på 1 prosentpoeng i andelen saker med en varighet på under to måneder, mot en økning på 1 prosentpoeng i andelen saker med en varighet på 12 til 17 måneder. Med andre ord var det flere avsluttede saker i 2012 enn året før, og det ble brukt noe lengre tid på sakene målt i antall dager. Dette kan sees i sammenheng med at andelen saker med kort varighet ble noe redusert, mens andelen saker med lengre varighet ble noe større.

De fleste av de ferdigbehandlede sakene, 70 prosent, ble avsluttet ved enighet mellom klienten og kontoret. 30 prosent av sakene ble avsluttet ved at klienten uteble fra samtale. Året før var tilsvarende andeler 71 og 29 prosent.

Økning for faggrupper utenom sosionomer og psykologer

Det var om lag 424 årsverk og 9 ubesatte stillinger i familievernet ved utgangen av 2012. Dette er en økning på 5 årsverk fra året før. Oppgangen gjelder faggrupper utenom sosionomer og psykologer og ansatte med arbeidsoppgaver knyttet til kontor/merkantil. Disse gruppene økte med henholdsvis 10 og 5 årsverk fra året før. Når det gjelder sosionomer og psykologer, ble disse gruppene redusert med henholdsvis 7 og 3 årsverk i forhold til 2011. Til tross for enkelte regionale forskjeller er totalt antall årsverk i familievernet per 10 000 innbyggere uendret fra 2011 (0,8).

34 prosent av de ansatte på familievernkontorene i 2012 var sosionomer, 25 prosent psykologer, 23 prosent hadde annen faglig utdannelse og 19 prosent hadde merkantil stilling. Se figur 4 om årsverk i familievernet.

Færre timer til utadrettet virksomhet

I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte med 74 saker hver i løpet av 2012. Dette er på nivå med året før, noe som indikerer at de ansattes arbeidsmengde med hensyn til klientsaker er på samme nivå som i 2011.

Familievernsakene utgjør likevel bare én av mange oppgaver familievernet arbeider med. I tillegg kommer kurs og veiledning for studenter, hjelpeapparat og publikum for øvrig. Antall timer brukt til denne delen av arbeidet var i underkant av 21 300 i 2012. Det er en reduksjon fra året før på 2 prosent. Totalt sett var det kraftigst nedgang i tid brukt på veiledning/konsultasjon av hjelpeapparatet og timer brukt på kurs og undervisning for hjelpeapparatet. Dette gir endringer i fordelingen av tid brukt til utadrettet virksomhet.

Det statlige barne- og familievernet brukte drøyt 345 millioner kroner på familievernet i 2012. Dette er en økning på 5 prosent fra 2011.