53325_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/famvern/aar
53325
Større pågang hos familievernkontorene
statistikk
2011-02-16T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet
no
famvern, Familievern, familievernsaker, familievernkontor, behandlingssamtaler, familierelaterte problemer, familiekonflikter, familieterapi, samlivsterapi, parterapi, familierådgivning, meklinger, samværrett, familieverntjenester, driftsutgifterBarne- og familievern, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Familievern2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Større pågang hos familievernkontorene

Familievernet jobbet med flere saker i 2009 enn året før. De fleste henvendelsene gjaldt hjelp til å styrke parforholdet. Flere tok kontakt for informasjon, og det ble brukt mindre tid på kurs og annen utadrettet virksomhet enn året før. Ventetiden for å få time økte i 2009.

Antall saker familievernet har arbeidet med i løpet av året i perioden 2001-2009

Familievernet arbeidet med nær 30 500 saker i 2009. Dette er en økning på vel 5 prosent fra året før. Størst økning i antall saker var det i Region Midt-Norge med en økning på 9 prosent, til 6,1 saker per 1 000 innbyggere. Region Øst hadde som tidligere år flest familievernsaker, nær 11 900, noe som tilsvarer 6,7 saker per 1 000 innbyggere. Region Nord hadde med 7,9 saker, fortsatt flest saker per 1 000 innbyggere. Region Vest lå, som årene før, lavest med i overkant av 5 saker per 1 000 innbyggere.

Kvinner tar oftest kontakt, men de kommer sjelden alene

Nesten syv av ti som tar kontakt med et familievernkontor for å be om hjelp er kvinner. Både for kvinner og menn er det flest i alderen 35-44 år som tar kontakt. Denne aldersgruppen stod for 43 prosent av alle sakene i 2009. 26 prosent av dem som henvendte seg var i alderen 25-34 år, og nesten like mange var over 45 år.

Det er ofte en eller flere andre som møter til samtale sammen med den som først tok kontakt. Partneren deltok i 44 prosent av de nær 90 000 behandlingssamtalene som ble gjennomført på kontorene i 2009. Ekspartnere deltok i 13 prosent av samtalene. Barn under 18 år var representert i 4 prosent av samtalene, mens barn over 18 år deltok i under 1 prosent av samtalene. Det var i gjennomsnitt tre samtaler per sak i løpet av 2009, og dette er på nivå med året før.

Individuelle samtaler var hovedtiltaket i behandlingen for en tredel av de totalt 30 500 sakene familievernet arbeidet med i 2009. Andre samtalepartnere var involvert i to av tre saker.

Besatte stillinger i familievernet i perioden 2001-2009

Flest vil styrke parforholdet

Det var nær 24 500 nye saker i 2009. I 30 prosent av sakene var det å styrke parforholdet viktigste motivasjon for å ta kontakt med familievernkontoret. Om lag 26 prosent av de nye sakene gjaldt å bedre samarbeid om barn med tidligere partner. 11 prosent gjaldt primært hjelp til å avklare om forholdet skulle fortsette eller ikke. Av dem som tok kontakt med familievernet ønsket 6 prosent å styrke foreldrekompetansen. Det å komme videre etter en alvorlig hendelse eller utfordring var det viktigste ønsket for nær 4 prosent. Dette er en økning på 11 prosent fra året før. Bare 2 prosent av de nye henvendelsene gjaldt hjelp til å avslutte forholdet på best mulig måte.

Størst økning for informasjon og rådgivning

Størst prosentvis økning finner man imidlertid for henvendelser som gjelder informasjon, rådgivning og veiledning. 2 200 nye henvendelser, det vil si 9 prosent av alle henvendelser i 2009 hadde dette som viktigste årsak. Dette er en økning på 29 prosent fra året før.

Det er liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder årsaken til henvendelsen. Men det var noe vanligere for kvinner å ta kontakt for å styrke foreldrekompetansen. 7 prosent kvinner mot 4 prosent menn oppga dette som hovedårsak.

De aller fleste, 67 prosent, henvendte seg til familievernkontoret på grunn av et gjentakende problem, 22 prosent på grunn av en akutt krise, mens 12 prosent av de nye sakene omhandlet forebygging.

Økende ventetid og varighet

Av de nye sakene i familievernet i 2009, hadde 61 prosent første samtale innen én måned etter at klienten for første gang tok kontakt, mot 67 prosent i året før. Den gjennomsnittlige ventetiden per ny sak i antall dager økte dermed med tre dager fra 2008.

Det var i underkant av 22 900 avsluttede saker i familievernet i 2009. For 42 prosent av disse gikk det under to måneder fra saken startet til den ble avsluttet. Gjennomsnittlig varighet var 132 dager, og dette er 5 dager mer enn året før.

Det var også store regionale og fylkesvise forskjeller i den gjennomsnittlige varigheten på familievernsakene i 2009. Region Vest hadde den lengste varigheten, med gjennomsnittlig 145 dager for sine avsluttede behandlingssaker. Region Nord hadde også i 2009 den korteste saksbehandlingstiden med i snitt 106 dager per sak. Samtidig er det her vi finner den største økningen på 13 dager i gjennomsnittlig varighet per sak fra året før.

De fleste av de ferdigbehandlede sakene, 71 prosent, ble avsluttet ved enighet mellom klienten og kontoret i 2009. 29 prosent av sakene ble avsluttet ved at klienten uteble fra samtale, på nivå med året før.

Flest sosionomer blant de ansatte

Det var om lag 432 årsverk, og 13 ubesatte stillinger, i familievernet ved utgangen av 2009. Når det gjelder antall årsverk per 10 000 innbyggere, er det nesten ikke endringer fra 2008. Det er heller ikke store variasjoner i regionene fra 2008 til 2009. Region Nord ligger fremdeles på topp, som de tre foregående årene, med 1,3 årsverk per 10 000 innbyggere.

Drøyt 37 prosent av de ansatte på familievernkontorene var sosionomer, 26 prosent psykologer, 18 prosent hadde annen faglig utdannelse og 18 prosent hadde merkantil stilling. Dette er på nivå med året før.

Færre timer til utadrettet virksomhet

I gjennomsnitt arbeidet familievernets ansatte med 71 saker hver i løpet av 2009, en økning fra 68 saker de to foregående årene. Familievernsakene utgjør bare en av mange oppgaver familievernet arbeider med. I tillegg kommer kurs og veiledning for studenter, hjelpeapparat og publikum for øvrig. Antall timer brukt til denne delen av arbeidet var i underkant av 18 500 i 2009, som er en reduksjon på 15 prosent fra året før. Det er sterkest reduksjon i tid brukt på grupper for publikum, og timer brukt på andre tiltak mot publikum (møter, foredrag, selvhjelpsgrupper m.m.). Det eneste som her har gått noe opp, er timer brukt på veiledning/konsultasjon av hjelpeapparatet.

Organiseringen av familievernet

I forbindelse med den statlige overtakelsen av familievernet i 2004 ble forvaltningsansvaret overført til det nye Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Selv etter den statlige overtakelsen skilles det i familievernet mellom offentlige og kirkelige familievernkontorer. De kirkelige kontorene er selvstendige enheter med driftsavtale med regionene.

Det statlige barne- og familievernet brukte nærmere 309 millioner kroner på familievernet i 2009, en økning på over 7 prosent fra 2008. Tilskuddet til kirkens familieverntjeneste var utgiftene som økte mest. Dette inngår i brutto driftsutgifter, men ikke i korrigerte brutto driftsutgifter. Dermed blir den lille forskjellen i vekst mellom brutto driftsutgifter og korrigerte brutto driftsutgifter som forventet.

Familievernkontorene skal foreta mekling etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51, 4. ledd. Les mer informasjon og statistikk over meklinger .

Saker utelatt i 2009

I forbindelse med bearbeidingen av familievernstatistikken for 2009, ble 1 140 saker utelatt. Dette gjelder saker som det var arbeidet med foregående år, men hvor klienten ikke møtte til avtalt time i 2009. I tråd med SSBs definisjon av familievernsak må en sak ha hatt minst en behandlingssamtale i løpet av året for å regnes med i statistikken.

Tabeller: