Kraftig økning i narkoforbrytelser

Andre forbrytelser sett under ett ble "bare" femdoblet i perioden fra 1968 til 1998. Voldsforbrytelser og skadeverk ble sjudoblet i løpet av disse 30 årene, vinningsforbrytelser femdoblet og sedelighetsforbrytelser tredoblet. I 1998 utgjorde narkotikaforbrytelser 10 prosent av alle etterforskede forbrytelser, og var blitt den største forbrytelsesgruppen, etter vinningsforbrytelser.

Har økningen vært reell?

Flere forhold kan gjøre at tallene i kriminalstatistikken øker eller minker, uten at det avspeiler en reell endring i kriminaliteten. Narkotikakriminalitet er en type kriminalitet som sjelden anmeldes av private, men som blir avdekket gjennom politiets egen innsats. Fra regjeringshold har det gjentatte ganger blitt varslet økt satsing på bekjempelse av narkotikakriminalitet. Hvis resultatet er økte politiressurser, eller hvis politiet selv velger å prioritere narkotikakriminalitet høyere, vil en naturlig konsekvens være at flere narkotikaforbrytelser blir oppdaget og etterforsket. Og statistikken viser høyere tall uten at det nødvendigvis er begått flere forbrytelser.

I perioden 1979-1991 tok politikamrene gradvis i bruk elektronisk registrering av lovbrudd. Det har vært hevdet at når kriminaliteten økte så mye som den gjorde i denne perioden, kan noe av forklaringen være at det var blitt enklere å registrere og at flere saker derfor ble registrert.

I 1994 fikk politiet nye retningslinjer som gjorde at mindre alvorlig kriminalitet kunne komme til å bli registrert i større grad enn tidligere, avhengig av hvilken praksis det enkelte politikammer hadde fra før. For narkotikakriminalitet er det imidlertid ikke grunn til å tro at de nye retningslinjene i vesentlig grad påvirket tallene for landet totalt.

Også tall som viser utbredelsen av narkotikamisbruk kan tyde på at mer narkotikakriminalitet blir avdekket nå enn før. Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning har spurt ungdom i alderen 15-20 år om de noen gang har brukt cannabis. Andelen som svarte ja økte fra 8 til 18 prosent i perioden 1986-1998. I samme periode ble antall etterforskede narkotikaforbrytelser sjudoblet.

Sammenheng med annen kriminalitet

Det er en velkjent hypotese at narkotikamisbruk er årsak til mye annen kriminalitet, begått i rus eller for å finansiere rusmisbruk. Det finnes ikke statistikk som bekrefter dette, men en sterk indikasjon er det at hver fjerde straffereaksjon som gjelder tyverier, også omfatter en eller flere narkotikaforbrytelser. Det er neppe forhastet å anta at narkotikakriminalitet i tillegg til det problem den innebærer i seg selv, har medvirket til en betydelig økning av kriminalitet generelt i perioden 1968-1998.

"Proffparagrafen"

At narkotikakriminalitet ble spesifisert for første gang i statistikken i 1968 har sannsynligvis sammenheng med at den såkalte "proffparagrafen" ble innført i straffeloven. Her ble det gitt adgang til å idømme opp til seks års fengsel for omfattende ulovlig innførsel, utførsel og omsetning av narkotika. I 1964 kom loven om legemidler og gifter, hvor ordet narkotika opptrer for første gang i lovverket. Med legemiddelloven kom en maksimumsstraff på to års fengsel for ulovlig omsetning, bruk eller besittelse av narkotika. Samtidig opphørte den såkalte opiumsloven fra 1928, hvor straffen var opp til seks måneder for ulovlig befatning med "opium eller andre bedøvende stoffer som ansees egnet til misbruk". Opiumsloven ble aldri skilt ut i statistikken. Det gjorde heller ikke legemiddelloven de første årene, den gikk inn under betegnelsen "andre forbrytelser utenfor straffeloven". Vi må derfor nøye oss med å konstatere at det i 1965-1967 ble etterforsket maksimalt 60-70 narkotikaforbrytelser per år, sannsynligvis betydelig færre.

Narkotikaforbrytelser ble integrert i kriminalstatistikken fra 1968 gjennom definisjonen "omsetning, bruk eller besittelse av narkotika". De 201 narkotikaforbrytelsene som ble etterforsket dette året, utgjorde under en halv prosent av de 52 000 forbrytelsene som ble etterforsket i alt. Men allerede etter fem år var antall etterforskede narkotikaforbrytelser seksdoblet, og økningen fortsatte med varierende styrke fram til i dag.

Strengere maksimumsstraff

Maksimumsstraffen for ervervsmessig narkotikakriminalitet er blitt skjerpet flere ganger i løpet av perioden 1968 til 1998, fra 2 til 21 års fengsel, som er lovens strengeste straff. Fengsel i 21 år kan ellers idømmes bare for drap, grov voldtekt, pengefalsk og forbrytelser som truer landets sikkerhet.

Først fra midten av 1980-årene skiller statistikken mellom ervervsmessig narkotikakriminalitet og kriminalitet som gjelder bruk og besittelse. Det har vært sterk økning for begge kategorier fra 1986 til 1998. Størst økning har det vært for omsetning, innførsel og utførsel, med en åttedobling i løpet av de tolv årene, mens forbrytelser av typen bruk og besittelse er seksdoblet. Andre typer forbrytelser økte i samme periode med 60 prosent.