12310_om_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/kpisvalbard/aar
12310_om
statistikk
2011-12-15T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk;Svalbard
no
false

Konsumprisindeks for Svalbard (opphørt)2010/2011

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Konsumprisindeks for Svalbard (opphørt)
Emne: Priser og prisindekser

Ansvarlig seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Pris referer til faktiske utsalgspriser på varer og tjenester som etterspørres av husholdningene. For Svalbard som er et toll- og avgiftsfritt område betyr det at prisene ikke inkluderer mva avgifter.

Forbruksandeler eller budsjettandeler er forholdstall mellom forbruket av de enkelte varene og samlet forbruk per husholdning. Slike forholdstall for gjennomsnittshusholdningen beregnes i forbruksundersøkelsen og benyttes som vekter i KPI.

Laspeyre prisindeks er en prisindeks hvor basisperiodens vekter holdes konstant. En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I KPI endres vektene en gang i året.

Fisher prisindeks er et geometrisk gjennomsnitt av Laspeyre og Paasche prisindeks. En Paasche prisindeks benytter vekter fra beregningstidspunktet. Fisher prisindeks benyttes i beregning av indeks for matvarer og alkoholholdige drikkevarer som omsettes gjennom vinmonopolet.

COICOP (Classification of individual consumption by purpose) er en konsumklassifisering utarbeidet av FN og EUROSTAT. Klassifiseringskriteriet er sluttformålet med konsumet.

Prisnivå er et relativt begrep og et uttrykk for forskjeller i pris mellom to eller flere land eller områder på et gitt tidspunkt. Resultatene fra denne prisnivåundersøkelsen er et uttrykk for de forskjeller i prisnivå en Svalbard-husholdning stilles overfor jevnført med en tilsvarende fastlandshusholdning.

Standard klassifikasjoner

I beregningene og publiseringen av KPI for Svalbard benyttes COICOP-gruppering.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Regional konsumprisindeks. Prisnivåundersøkelsen omfatter kun Longyearbyen på Svalbard. På fastlandet er det landsomfattende dekning.

Hyppighet og aktualitet

Fra og med 2014 har hverken konsumprisindeksen eller prisnivåundersøkelsen blitt produsert grunnet mangel på en helhetlig og oppdatert vektkilde. For mer informasjon, se http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/forbruksundersokelsen-pa-svalbard-2012. Konsumprisindeksen er opprinnelig en årlig undersøkelse med publisering medio desember hvert år, omtrent tre måneder etter tellingstidspunktet. Prisnivåundersøkelsen ble planlagt gjennomført hvert 5. år fra og med 2010, med publisering i mars, omtrent 6 måneder etter tellingstidspunktet.

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata er hovedsakelig lagret i excel regneark. Indeksserier og kataloger er lagret på unix og i fame.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å måle den faktiske prisutviklingen på varer og tjenester som konsumeres av den norske bosettingen på Svalbard. Undersøkelsen ble første gang utført i 2001 på oppdrag fra Svalbard Samfunnsdrift og finansiert gjennom bidrag fra flere parter. Senere har finansieringen kommet over statsoppdraget til Statistisk sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen har hovedsakelig vært årlig med unntak av 2007, da den ble beregnet på bakgrunn av data fra prisnivåundersøkelsen i 2007 og publisert sammen med KPI for Svalbard 2008. Fra og med 2009 ble KPI for Svalbard offisiell statistikk, og blir publisert hvert år.

Prisnivåundersøkelsens formål er å måle prisnivået på Svalbard sammenliknet med fastlandet, på et bestemt tidspunkt. Den første statistikken tallfestet prisnivåforskjellene mellom Svalbard og fastlandet i 1990, og ble fulgt opp av tilsvarende undersøkelser i 2001, 2007 og 2010.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i stor grad av offentlig virksomhet både på fastlandet og på Svalbard. Andre viktige brukere er det lokale næringslivet og innbyggerne på Svalbard. KPI blir i stor grad benyttet som grunnlag ved regulering av kontraktsbeløp.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

KPI for Svalbard er bygd opp etter fastlandsmodellen. I hovedsak er det de samme grunnleggende prinsippene, metodene og klassifiseringene som ligger til grunn. Det er kun mindre metodiske forskjeller mellom KPI for Svalbard og for fastlandet, noe som gir et best mulig sammenligningsgrunnlag. En del av datamaterialet innhentes også fra KPI for fastlandet samt Internett, da vi vet at en del varer blir kjøpt på fastlandet og via Internetthandel og konsumert på Svalbard.

Vektene i KPI for Svalbard bygger på forbruksundersøkelsen for Svalbard. Den kartlegger forbruksmønsteret til den norske bosettingen på Svalbard. Den siste forbruksundersøkelsen ble utført i 2007. Vektene i KPI for Svalbard 2013 bygger på forbruksundersøkelsen på Svalbard 2007, og er fremskrevet med forbruksundersøkelsen på fastlandet 2012, samt andre relevante støttekilder.

Prisnivåundersøkelsen bruker representantvarekatalogen fra KPI for fastlandet som varekatalog og utgangspunkt for undersøkelsen. Prismaterialet som representerer fastlandets priser er identisk med konsumprisindeksen for fastlandets prismateriale. Vektene som brukes i beregningene er hentet fra henholdsvis forbruksundersøkelsen for Svalbard og forbruksundersøkelsen for fastlandet.

Lovhjemmel

Statistikkloven av 16. juni 1989 nr. 54, §§ 2-1, 2-2 og 2-3

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt på Svalbard. Det er to typer observasjoner for disse varene og tjenestene som måles, nemlig forbruksutgifter og priser. Forbruksutgiftene måles gjennom forbruksundersøkelsen for Svalbard, mens priser måles gjennom en tilnærmet totaltelling av bedrifter i Longyearbyen.

Svalbard-husholdningene har utgifter på varer og tjenester som kjøpes og konsumeres på fastlandet, slik som utgifter til egen bolig og til offentlige transportmidler. Prisene på varer og tjenester knyttet til disse utgiftene utelukkes fra KPI. Kjøp av varer og tjenester på fastlandet inkluderes i den grad konsumet av disse skjer på Svalbard, som for eksempel hvitevarer og klær.

Prisinnsamlingen på Svalbard er avgrenset til å kartlegge priser på varer og tjenester i Longyearbyen.

SSB kartlegger prisutviklingen for en gjennomsnittlig Svalbard-husholdning.

Prisnivåundersøkelsen er definert for den samme populasjonen som KPI for fastlandet og for Svalbard.

Datakilder og utvalg

Prisinnsamling på Svalbard, Internett, elektroniske data fra bedrifter, telefon samt forbruksandeler fra forbruksundersøkelsen utgjør grunnlaget for beregningene.

I prisnivåundersøkelsen samles det i tillegg inn et sett med priser fra fastlandet. Dette stammer fra et identisk utvalg av butikker som er trukket ut etter statistiske metoder for å delta i KPI for fastlandet.

Prisindeksen for Svalbard er basert på til sammen ca. 600 representantvarer. Størrelsen på vare- og tjenesteutvalget er klart mindre sammenlignet med utvalget for fastlandet. Dette skyldes både manglende prisobservasjoner i enten prisreferanseperioden eller i aktuell periode, og at visse representantvarer fra fastlandsprisindeksen er fjernet på grunn av liten representativitet for Svalbard.

I KPI for Svalbard er det tatt utgangspunkt i det samme vare- og tjenesteutvalget som benyttes i KPI for fastlandet. Representantvarene er valgt ut blant annet på grunnlag av informasjon fra forbruksundersøkelsen og annen bransjeinformasjon, men er også tilpasset konsummønsteret på Svalbard. KPI for Svalbard inkluderer dermed enkelte representantvarer slik som snøscootere, våpen og scooterdresser. Samtidig har det vært nødvendig å fjerne representantvarer som er ubetydelige i Svalbard-husholdningenes konsum.

Utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra år til år. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut.

Konsumprisindekser er i stor grad basert på utvalgsprinsipper, og det blir foretatt trekkinger av blant annet bedriftsutvalg. I KPI for fastlandet blir bedriftene, hvorfra det innhentes månedlige prisopplysninger, trukket etter statistiske metoder. Til tross for et økende antall bedrifter gjennom de siste årene er Svalbard et svært avgrenset område, noe som gjør det mulig å foreta en tilnærmet totaltelling blant bedriftene. Det vil si at det innhentes priser fra alle butikkene i Longyearbyen som tilbyr varer og tjenester rettet mot privat konsum. En tilnærmet totaltelling av butikker har den fordelen at vi unngår eventuelle feilkilder som utvalgs- og registerfeil.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamlingen for KPI for Svalbard skjer tredje uke i september hvert år. Hovedsakelig blir prisdata på varer samlet inn i Longyearbyen ved bruk av prisinnsamlere. Prisinnsamlingen av tjenesteutvalget har stort sett blitt foretatt fra Oslo gjennom bruk av Internett, e-post og telefon. Prisene fra dagligvarehandelen er innhentet elektronisk ved hjelp av strekkodedata. Siden Svalbard-husholdningene handler mye klær på postordre, er også prisen hentet gjennom Internett hos utvalgte postordrebedrifter.

Datainnsamling for prisnivåundersøkelsen foregår hvert 5. år, og samkjøres da med datainnsamlingen for KPI-Svalbard og KPI for fastlandet.

I prisindeksen for Svalbard blir datamaterialet på mikronivå kontrollert for dataregistreringsfeil og andre opplagte feil, ekstremverdier identifiseres, kontrolleres og enten godkjennes eller forkastes. På grunn av en relativ liten datamengde i prisindeksen for Svalbard er kontroll- og revisjonsprosessen langt mer manuell sammenlignet med KPI for fastlandet. I prisindeksen for Svalbard skjer kontrollene og revisjon i stor grad samtidig med selve datainnsamlingen. Bruk av prisinnsamler gir den fordelen at det er mulig å stille tilleggsspørsmål og avklare eventuelle ekstremverdier under selve prisinnsamlingen.

Bedrifter blir kontaktet ved spesielt usikre prisendringer. Ferdige prisindekser blir gransket både på representantvarenivå og konsumgruppenivå. Prisendringene blir kontrollert mot endringsrater på fastlandet og mot annonserte prisendringer.

Prisnivåundersøkelsen har tilleggskontroller for å sikre at kriterier for sammenliknbarhet og likerepresentativitet er oppfylt. Krav til sammenliknbarhet betyr i praksis å sikre at prismaterialet for Svalbard og fastlandet er direkte sammenliknbart, det vil si at de prisede varer og tjenester i begge områder er av tilnærmet lik kvalitet. Med krav til likerepresentativitet menes at vareutvalget i størst mulig grad bør være et kompromiss &– de utvalgte varene og tjenestene som skal prises bør være like representative i begge områdene. I motsatt tilfelle, kan resultatet bli at området med det mest avvikende forbruksmønsteret i forhold til varekurven vil få overvurdert sitt prisnivå.

KPI for Svalbard er bygd opp etter fastlandsmodellen. Det er kun mindre metodiske forskjeller og det gir et godt sammenligningsgrunnlag. Beregningsmessig er prisindeksen for Svalbard noe mindre komplisert ettersom det ikke foretas noen stratifisering i ulike geografiske områder slik som i fastlandsmodellen.

Indeksene på mikronivå blir i all hovedsak beregnet ved å ta et uveid geometrisk gjennomsnitt av prisobservasjonene i en aktuell periode (for eksempel oktober 2009), sett i forhold til tilsvarende gjennomsnitt i prisreferanseperioden (for eksempel oktober 2008). Det beregnes prisindekser for hver enkelt representantvare. Videre aggregering opp fra representantvarenivå til indekser på konsumgruppenivå og videre opp til totalindeks skjer etter Laspeyres prisindeksformel med forbruksandeler fra forbruksundersøkelsen på Svalbard.

Fisher prisindeks benyttes i KPI i beregning av indeks for alkoholholdige drikkevarer som omsettes gjennom vinmonopolet. Fisher prisindeks benyttes i tillegg på laveste konsumgruppenivå for indeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer.

I KPI for fastlandet blir det beregnet korttidsindekser med desember som basis, som deretter kjedes til en langtidsindeks der 1998 settes lik 100. I KPI for Svalbard blir det først beregnet korttidsindekser med september som basis som så kjedes til en langtidsserie med mars 2001 lik 100.

I prisnivåundersøkelsen benyttes to sett priser og to sett forbruksandeler (for henholdsvis Svalbard og fastlandet) for å aggregere prismaterialet slik at varegrupper med lav/høy forbruksandel får mindre/større betydning for hovedresultatet. For å komme frem til et prisrelativ for en enkelt vare i undersøkelsen blir det laget en indeks hvor gjennomsnittsprisen for en vare i ett område settes lik 100 og gjennomsnittsprisen i det andre området regnes i forhold til dette. For deretter å komme frem til et prisrelativ for en gruppe av varer, beregnes et vektet aritmetisk gjennomsnitt av prisrelativene per vare i denne gruppen. Slik starter man på laveste nivå og aggregerer ved hjelp av vektinformasjon trinn for trinn helt opp til en total for undersøkelsen. Utgangspunktet kan for eksempel være prisrelativet for representantvaren loff, som aggregeres med andre prisnivåindekser for ulike typer av brød til et prisrelativ for konsumgruppen brød. Dette aggregeres på samme måte videre til neste undergruppe som er brød og kornprodukter, og deretter til hovedgruppen matvarer. Til slutt vektes resultatet for hovedgruppen matvarer sammen med resultatene for de andre hovedgruppene (klær og skotøy, transport m. fl) til et totalresultat.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

KPI for Svalbard ble etablert i mars 2001. Siden 2001 har KPI for Svalbard vært publisert hvert år, med unntak av 2007 da data fra prisnivåundersøkelsen i 2007 ble brukt. Siden 2009 har statistikken vært offisiell statistikk og blir publisert årlig medio desember hvert år.

Det publiseres serier ned til 3-sifret COICOP-nivå i tillegg til utvalgte 4-sifrede grupper.

Selvstendige prisnivåundersøkelser mellom Svalbard og fastlandet er gjennomført i 1990, 2001, 2007 og 2010. Formålet med en prisnivåundersøkelse er først og fremst en sammenlikning av priser mellom to områder på et bestemt tidspunkt. Endringer over tid i for eksempel markedsforhold og forbruksmønster fører ofte til at man må foreta andre valg enn ved tidligere undersøkelser for å sikre en god sammenliknbarhet for slike undersøkelser. Dette går på bekostning over sammenliknbarheten fra et år til et annet. Det knytter seg derfor normalt stor usikkerhet til sammenlikninger av prisnivå over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Svalbard er et lite område med et begrenset tilbud av varer og tjenester. Manglende prisobservasjoner i enten prisreferanseperioden eller aktuell periode vil være med på å redusere et allerede begrenset vare- og tjenesteutvalg. Det fører til større usikkerhet i prismålingene i prisindeksen for Svalbard sammenlignet med fastlandsmålingene. I prisindeksen for Svalbard er prisindekser på representantvarenivå i flere tilfeller kun basert på en enkelt prisobservasjon. Den enkelte prisobservasjon får dermed større betydning i prisindeksen på Svalbard enn i fastlandsprisindeksen.

Feil kan oppstå under prisinnsamling og under bearbeiding av datamaterialet. I KPI for fastlandet innebærer innsamlings- og bearbeidingsfeil ofte feil fra oppgavegiver og feil med skjemautfylling. I KPI for Svalbard benyttes fysiske prisinnsamlere, og feil kan oppstå ved feilregistreringer og ved mangelfulle varebeskrivelser. Til tross for at materialet har gjennomgått ulike kontroller og analyser kan det likevel forekomme feil i datamaterialet.

Totalt og partielt frafall er også en viktig kilde til usikkerhet i prismålingene. Det totale frafallet er svært lavt i prisindeksen for Svalbard. Bruk av prisinnsamler i stedet for postale spørreskjemaer kombinert med et svært avgrenset geografisk område gjør at tilnærmet alle bedriftene blir oppsøkt og prisopplysninger innhentet. Totalt frafall oppstår i prisindeksen for Svalbard i de tilfeller bedrifter har blitt nedlagt siden forrige undersøkelse eller er stengt i perioden for prisinnsamling. Av ulike grunner har det vært tilfeller der det har vært umulig å innhente prisopplysninger under selve prisinnsamlingen på Svalbard, men prisopplysninger fra disse bedriftene er senere forsøkt innhentet over telefon og e-post. Frafall av bedrifter i prisindeksen for Svalbard kan i det verste tilfellet bety at produktområder står helt uten prisobservasjoner.

Partielt frafall oppstår ved at varer har gått ut av produksjon eller er utsolgte. I KPI for fastlandet imputeres priser maskinelt for totalt og partielt frafall. På grunn av få priser per vare imputeres normalt ikke frafall i prisindeksen for Svalbard, men kan forekomme på representantvarenivå.

I KPI for Svalbard har vi tilnærmet fulltelling av bedrifter, og står dermed ikke ovenfor utvalg skjevhet for bedrifter som tilbyr varer og tjenester.

Det er viktig for KPI for Svalbard å fange opp Svalbard-husholdningenes konsummønster. Eventuelle mangler i vare- og tjenesteutvalget kan gi opphav til skjevheter i prisindeksen.

En viktig forutsetning for å kunne beregne en konsumprisindeks er at det er mulig å sammenligne prisene på de varer og tjenester som er innhentet i begge prisperiodene. En årlig konsumprisindeks i motsetning til en månedlig konsumprisindeks vanskeliggjør dette. Særlig vareutvalget kan til dels være utskiftet i løpet av denne perioden. Dermed står vi ovenfor problemer med å erstatte utgåtte varer og mulige kvalitetsendringer. Jo lengre perioden er mellom prismålingene, jo større usikkerhet får vi i resultatene.

Tradisjonelt deles ikke-utvalgsfeil i konsumprisindeksen inn tre hovedtyper målefeil som baseres på forutsetningen om at konsumprisindeksen er en indikator for en sann levekostnadsindeks. De tre hovedtypene er

a) inntektseffekter som påvirker konsummønsteret over tid.

Husholdninger som over tid får endringer i inntekten endrer også forbruksandelene på ulike varer og tjenester. For å vekte prisendringer riktig i konsumprisindeksen bør vektgrunnlaget til en hver tid reflektere forbruksandelene. For å tilfredsstille dette kravet til representativitet revideres vektene i konsumprisindeksen en gang i året. Det er ikke gjort beregninger på målefeil forårsaket av ikke-representative vekter.

b) priseffekter forårsaket av endringer i relative priser.

Prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Dette påvirker også forbruksandelen til husholdningene, og forårsaker samme måleproblemer som inntektseffektene.

c) utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene i den norske konsumprisindeksen. Derimot har en sammenholdt flere lands undersøkelser på dette området og sammenlignet de respektive landenes konsumprisindekser med den norske. De analyser som er gjort i USA, Canada, Sverige og Storbritannia anslår at den samlede målefeilen ligger i intervallet 0,4 til 1,1 prosent målt som årlig vekstrate. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Alt i alt er det grunn til å anta at den norske konsumprisindeksen overestimerer utviklingen i levekostnadene, men at nivået med stor grad av sannsynlighet ligger godt under en prosent målt som årlig endring.

Spesielle feilkilder for prisnivåundersøkelsen:

Vare- og tjenesteutvalget som det sammenliknes pris på bør i størst mulig grad være like representativt for Svalbard-husholdningene som for fastlandshusholdningene (krav om like-representativitet). I motsatt fall vil man kunne få skjevhet i resultatene, fordi en representativ varekurv kan antas å ha et lavere prisnivå enn en ikke-representativ. Varekurven i prisnivåundersøkelsen mellom Svalbard og fastlandet er basert på konsumprisindeksen for fastlandets representantvarekatalog. Denne er først og fremst utformet for å måle utviklingen i levekostnadene til private husholdninger på fastlandet, og ikke for målinger av prisnivå. For å oppfylle krav til likerepresentativitet er det gjort visse justeringer i vareutvalget og spesifikasjonene for vare- og tjenestegrupper vi vet er ekstra viktige for en Svalbard-husholdning.

Usikkerhet knyttet til gjennomsnittspriser kan forekomme. I en prisnivåundersøkelse prøver man å sammenligne likt definerte varer og tjenester. På grunn av et spesielt lite utvalg av varer og tjenester på Svalbard, og dermed få prisobservasjoner, kan vi oppleve usikkerhet knyttet til gjennomsnittsprisene per vare. Konsumprisindeksens representantvarekatalog har også en del varer med generelle varebeskrivelser (for eksempel: Herre, vinterjakke). Gjennomsnittsprisene for en vare på henholdsvis Svalbard og på fastlandet kan derfor gjenspeile til dels ulike kvaliteter. En typisk vinterjakke til bruk på Svalbard må tåle et adskillig tøffere klima enn en typisk vinterjakke på fastlandet. Vinterjakken på Svalbard vil dermed nødvendigvis måtte ha egenskaper som gjør den dyrere. Dermed bryter definisjonen med prinsippet om å sammenlikne varer av tilnærmet lik kvalitet. En rekke manuelle kontroller har imidlertid begrenset denne usikkerheten. Et stort vareutvalg og mange prisobservasjoner bidrar også til å utjevne feil som skyldes kvalitetsforskjeller.

Revisjon

Ikke relevant