293447
/natur-og-miljo/statistikker/vann_kostra/aar
293447
statistikk
2017-06-28T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Offentlig sektor
no
vann_kostra, Kommunal vannforsyning, vannledningsnett, vannverk, vannforbruk, vannkvalitet, drikkevann, vannlekkasjer, vanngebyrerVann og avløp, KOSTRA, Natur og miljø, Offentlig sektor
true

Kommunal vannforsyning

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

99,2 %

tilknyttet kommunalt vann av tilfredsstillende kvalitet med hensyn til E.coli

KOSTRA - kommunal vannforsyning
201220152016Endring i prosent
2012 - 20162015 - 2016
Prosent av befolkningen tilknyttet kommunal vannforsyning84,884,784,4-0,5-0,4
Estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk per tilknyttet innbygger (l/pers/d199207190-4,5-8,2
Prosent fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år0,660,690,706,11,4
Prosent innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater mht E.coli99,099,699,20,2-0,4
Driftsutgifter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)81593696918,93,5
Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)1 1541 3071 36318,14,3

Om statistikken

Kommunal vannforsyning er en statistikk som beskriver ulike sider ved kommunal vannforsyning, som gebyrer, selvkostregnskap, ledningsnett, vannverk og tilknytning, vannkvalitet og husholdningsforbruk. Statistikken er en del av den ordinære KOSTRA publiseringen.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Avbrott i vassforsyninga inkluderar planlagde og ikkje planlagde avbrott i vassforsyninga til abonnenten.

Driftskostnadar er summen av forvaltnings-, drifts- og vedlikehaldskostnadar. Beløpa hentast frå KOSTRA-skjema 23.

E. coli er ei såkalla indikatorbakterie. Dersom E. coli påvisast i drikkevatnet kan det være indikasjon på ei mogleg fekal forureining, og eventuelt at desinfeksjonsprosessen i reinseanlegget ikkje fungerar optimalt.

Farge på vatnet skuldast oftast naturlege organiske komponentar i vatnet (humus). Dei organiske komponentane treng ikkje i seg sjølve vere skadelege, men vil gje lukt og smak og bruksmessige ulemper, i tillegg hindrar farge optimal desinfeksjon av vannet og kan gje uønskja helseeffektar ved klorering. Humus gjev grunnlag til uønska bakterievekst og binder til seg ulike forureiningar.

Finansiell dekningsgrad syner i prosent kor stor del av årlege kostnadane kommunane får dekka gjennom gebyrinntektene. Kommunane har ikkje høve til å krevje inn meir enn kostnadane, og dei er ikkje pliktige til å krevje full kostnadsdekning. Nøkkeltalet er ein indikator på korleis gebyrinntektene vil utvikle seg i forhold til gebyrgrunnlaget dei neste åra. Nøkkeltalet må ses i samanheng med kommunens sjølvkostgrad.

Sjølvkostgrad syner forholdet mellom kommunens gebyrinntekter i året og kommunens gebyrgrunnlag for året tillagt avsetning til sjølvkostfond/dekning av framførte underskot eller fråtrekt bruk av sjølvkostfond/framføring av underskot.
Sjølvkostgrad = (Gebyrinntekter / (Gebyrgrunnlag + Avsetninger/dekning - fremføring)) x 100

Gebyrinntekter blir innkravde i form av eit tilknytingsgebyr og eit årleg gebyr. Tilknytingsgebyret er eit eingongsbeløp. Inntektsbeløpa hentast frå KOSTRA-skjema 23.

Kapitalkostnadane består av to delar: avskriving på tidlegare årlege investeringar og ein kalkulatorisk rentekostnad for kapital bunden opp i anleggsmidlar. Både kalkulatoriske rentekostnadar og avskrivingar kjem frå KOSTRA-skjema 23.

Kommunale vassverk utgjer dei vassverk som eigas av kommunane. Vassverk organisert som eit aksjeselskap og med meir enn 50% kommunalt eigarskap av aksjane, reknast også som kommunalt.

For kommunale vassverk med felles driftsorganisasjon må vassforsyningssystema som har separate forsyningsområde (distribusjonssystem) framstå som separate vassverk. Personar tilknytt bereknast ut i frå tal på fastbuande personar som er knytte til eit fordelingsnett.

pH er eit mål på kor surt eller basisk vatnet er. Fordi surt drikkevatn har ein korroderande effekt på leidningsnettet og kan løyse ut blant anna tungmetall frå blant anna leidningsnettet, ønskjer ein å regulere surleiken før ein sender vatnet ut til abonnentane.

Tryggings- og beredskapsplan er definert ut i frå §11 i Drikkevannsforskriften, som bl.a. seier at vassverkseigaren skal nødvendige beredskapsførebuingar og utarbeide beredskapsplanar, jf. lov av 23. juni 2000 nr. 56 om Helsemessig og sosial beredskap og forskrift av 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid, for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevatn også under unormale forhold, slik som ved krise og katastrofar i fredstid, og ved krig.

Trykkaukestasjonar nyttast for å pumpe vatn til stader som ligg høgt i terrenget.

Vassforsyningssystem er definert ut i frå Drikkevannsforskriften §3 og er eit vassforsyningssystem beståande av eit eller fleire av følgjande element: Vasstilsigsområde, vasskilde, vassbehandling, vassbehandlingsanlegg, transportsystem og driftsrutinar. Vassforsyningssystemet omfattar også vatnet.

Vassverk nyttas om den administrative eininga/organisasjonen som driv vassforsyninga (vasskilde, vassbehandlingsanlegg og/eller transportsystem), og ikkje berre om sjølve behandlingsanlegget.

Vassverk skal være godkjent av Mattilsynet når det forsyner:

  • minst 20 husstander herunder hytter eller minst 50 personer
  • næringsmiddelvirksomhet
  • helseinstitusjon
  • skole/barnehage

Vassforbruk omfattar det forbruket vassverket har innanfor sitt eige fordelingsnett. Vassforbruket på sektorar skal bereknast ut i frå produsert mengde vann, eksklusivt vasstap i behandlingsprosessen som for eksempel spyling.

  • Vassforbruk til hushald i inkluderar alt vatn som går til hushald, hytter (fritidsbustadar), institusjonar o.l. til "vanleg" vassforbruk inklusivt forbruk utandørs som hagevatning (ikkje jordbruksvatning) og bilvask.
  • Vassforbruk til næringsmeddelverksemd inkluderar vatn til næringsmiddelproduksjon. Vatn til gardsdrift (mjølkeproduksjon og liknande) reknast ikkje med.
  • Vassforbruk til industri/næringsverksemd inkluderar vatn til industri, service og næringsverksemd.
  • Vassforbruk til anna forbruk inkluderar blant anna vatn til gardsdrift og jordbruksvatning.

Standard klassifikasjoner

De 428 kommunene er grupperte i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammevilkår. Grupperingen er basert på rapporten: Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Rapport 2011/8, Statistisk sentralbyrå.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Kommunal vannforsyning
Emne: Natur og miljø

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Tall blir publisert på nasjonalt og regionalt nivå (fylke og kommune) og etter grupper av sammenlignbare kommuner ("KOSTRA grupper").

Hyppighet og aktualitet

Nøkkeltal for kommunene blir publisert den 15. mars (ureviderte tall) og 15. juni (reviderte tall) hvert år.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant for Statistisk sentralbyrå (gjøres eventuelt av andre aktører som Mattilsynet)

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

SSB har fram til 2014-dataene fått overlevert data i form av en kommune aggregert fil på Excel fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Disse dataene har blitt importert direkte inn i KOSTRA til bruk i statistikken. Fra 2015-årgangen genererer imidlertid SSB denne "kommunefilen" selv basert på data som ligger på Mattilsynets nettsider: http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/vann/vannverk/oversikt_over_vannverk.1878. Tallene til Mattilsynet foreligger på vannverksnivå og rapporteres inn til den såkalte Mats portalen. Det foregår ingen permanent lagring av grunnlagsdata utover det fra SSBs side.

Bakgrunn

Formål og historie

KOSTRA startet som prosjekt i 1995 med formål å skaffe mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallene på kommuner og fylkeskommuner ble gradvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

Brukere og bruksområder

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommunar og fylkeskommunar, til bruk for befolkning og media, kommunane sjølv og for statlige styringsorgan og andre sentrale brukarar.

 

Bruksområde

Brukarar

Gi oversikt over landets vassforsyning

Lokale abonnentar, kommunale, regionale, sentrale og internasjonale myndighetar/rådgivarar

Gi rask tilgang til informasjon i beredskapssituasjonar (svikt i drift av vassverk, forureining av vatn, flom eller sjukdom osv.)

Kommunale, regionale og sentrale myndighetar/rådgivarar

Gi grunnlag for prioritering og som sakshandsamingsverktøy i "Program for vassforsyning"

Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Informasjonskjelde for forsking, undervisning og rådgiving.

Nasjonalt Folkehelseinstitutt/Helse- og sosial departementet, forskings- og utdanningsinstitusjonar, konsulentfirma m.v.

Informasjonskjelde for allmennheita

Allmennheita

 

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken har sammenheng med annen statistikk, bl.a. Kommunalt avlaup.

Lovhjemmel

Data blir henta inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet med heimel i forskrift av 15. desember 2000 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner , jf lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner § 49 nr 2. Statistisk sentralbyrå vil i medhald av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå §2-2 nytte oppgåvene til utarbeiding av offisiell statistikk.

EØS-referanse

Council Directive 98/83/EC on the quality of water intended for human consumption.

Produksjon

Omfang

Tenestedata for alle kommunale vassverk som forsyner minst 50 personar eller minst 20 husstandar/hytter (fullteljing). Vassverk som kun omfavnar skuler og barnehagar er ikkje omfatta.

Informasjon om gebyr og kostnadsdekning vert samla inn frå alle kommunane i landet (fullteljing).

Datakilder og utvalg

Tenestedata: Opprinnelig var det Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) som har samlet inn årlige data på norske vannverk. F.o.m. 2010 data overtok imidlertid Mattilsynet datainnhentingen og siden den tid har KOSTRA tallene derfor vært basert på Mattilsynets vannverksinnrapportering. Aggregering fra vannverkstall til KOSTRA kommunestatistikk har fram til 2014-data vært aggregert og kvalitetssikret av FHI, mens 2015-data og senere har denne jobben vært foretatt av SSB selv.

Økonomiske data: Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA), skjema 22 (Kommunale gebyr knyttet til bolig) og 23 (Kostnadsdekning i vann- avløps- og avfallssektoren), Statistisk sentralbyrå.

Datainnsamling, editering og beregninger

Vannverkseierne rapporterer tjeneste data elektronisk en gang i året til Mattilsynet via innrapporteringskanalen MATS og frist for rapportering er 15. februar.

Økonomiske data blir samla inn elektronisk via KOSTRA en gang i året. Fristen for rapportering er 15. februar.

Elektroniske skjema i både KOSTRA og hos Mattilsynet inneholder innebygde kvalitetssjekker og logiske tester. Etter data er rapportert utføres også automatiske og manuelle sjekker av Statistisk sentralbyrå.

Tjenestedata: Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i det elektroniske skjemaet til Mattilsynet. I følge Mattilsynet så er det vannverkene selv som er ansvarlig for datakvaliteten, men SSB har i en del tilfeller på eget initiativ endret åpenbare feil som ligger i datasettene.

Økonomiske data: Data om kostnadsdekning og gebyr kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i det elektroniske skjemaet.

Etter publiseringen 15. mars har kommunene anledning til å sjekke sine egne data, og om nødvendig frist til 15. april til å rette opp egne data.

Data blir publisert på ulike nivå, som grunnlagsdata og nøkkeltall. Grunnlagsdata vil i stor grad være enkle summeringer og er normalt rapportert som absolutte tall. Nøkkeltall derimot utgjør ofte forholdstall hvor et grunnlagstall er dividert med et annet.

Kommunene som ikke har sendt fullstendige datasett (dekker mindre enn 95% av tilknyttede innbyggerne i kommunen) for alle sine kommunale vassverk kan ikke oppsummeres og er heller ikke tatt med i beregningen av KOSTRA-nøkkeltallene.

Beregningen av alder på ledningsnett på landsnivå i artikkelen - Dagens statistikk (DS) - er justert for ledningsnett av ukjent alder (ikke spesifisert til tidsperiode). Ledningsnettet er i disse tilfellene fordelt utover ved prosentfordelingen 10, 40, 30, 20, 0 på henholdsvis periodene (1) før 1910, (2) 1910-40, (3) 1941-70, (4) 1971-2000 og (5) 2001 eller senere. Disse korrigeringene har altså bare innverkning på den beregnete gjennomsnittsalderen presentert i artikkelen. Andre tal på alder til ledningsnettet i Statistikkbanken og i Faktaark er kun basert på tall fra årets rapportering for den delen av ledningsnettet der alderen er kjent (ukjent sees bort i fra).

Årsgebyr: Dersom stipulert årsgebyr er mest utbredt i kommunen, benyttes gebyret for en standardbolig på 120 m 2 bruksareal. Dersom vannmåler er mest utbredt, benyttes prisen for et forbruk på 150 m 3 vann.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant. I hovedsak offentlig tilgjengelige data.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Nøkkeltall for landet og regioner (fylker og KOSRA grupper) er for årgangene fram til 2007 gjennomsnitt beregninger basert på rapporterte tall, mens 2008 og framover utgjør statistisk beregnede estimater som i større grad tar hensyn til manglende rapportering i datagrunnlaget.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det vil kunne knyttes noe usikkerhet til selve målingene som utføres ved vannverkene, uten at en direkte kan si i hvor store grad dette påvirker resultatene. Data som kan være mest usikre er:

  • Total vannleveranse på eget nett (kbm/år) er i stor grad estimert og ikke målt.
  • Fordelingen i prosent av vann levert til husholdninger, matvareindustri, service sektoren, industri, lekkasje osv. er ofte estimert og ikke målt.
  • Tal på personar forsynt av grunnvatn og desinfisert overflatevann er estimert i tilfeller der vannverket har flere typer vannkilder.

Det kan knyttes noe usikkerhet til eventuelle mangler og feil i data som kommunene rapporterer, såkalt partielt fråfall.

Det kan også være tilfeller av enhetsfrafall, der kommuner avstår helt fra å svare på skjema. De senere åra har det derimot vært registrert en positiv økning i innrapportering fra vannverkene, slik at frafallsfeilen nå kan sies å være liten.

Revisjon

Revisjonen har i hovedsak vært foretatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt fram t.o.m. 2014 dataene, mens 2015 og senere årganger er revidert av SSB i den grad kvalitetssikring har vært nødvendig.

Når det gjelder data fra Mattilsynet så er det i følge Mattilsynet vannverkseier selv som er ansvarlig for datakvaliteten. I statistikksammenheng så er det ikke bestandig at det er tilstrekkelig og SSB foretar derfor noe egenrevisjon av åpenbare feil som ligger i datagrunnlaget.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/natur-og-miljo/statistikker/vann_kostra/aar?id=2147

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB