276516
/natur-og-miljo/statistikker/avlut/aar
276516
Færre sandfilteranlegg, flere minirenseanlegg
statistikk
2016-12-16T08:00:00.000Z
Natur og miljø;Natur og miljø
no
avlut, Utslipp og rensing av kommunalt avløp, avløpsanlegg, renseanlegg, slam, gråvann, svartvann, kloakk, utslipp til vann, nitrogenutslipp, fosforutslipp, tungmetaller, organiske miljøgifter, organisk materiale (KOF og BOF5), avløpsgebyrerForurensning og klima, Vann og avløp, Natur og miljø
true
Statistikken gir en oversikt over utslipp og rensing av kommunalt avløpsvann, slamdisponering og detaljer om norske avløpsanlegg.

Utslipp og rensing av kommunalt avløp

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

912,7

tonn total fosfor slippes årlig ut fra avløpsanlegg 50 pe eller mer

Kommunalt avløp - utslipp, rensing og slamdisponering
2015Prosent
2014 - 20152011 - 2015
Antall avløpsanlegg, 50 pe eller større2 6880,4-1,9
Kapasitet på avløpsanlegg, 50 pe eller større (1 000 pe)7 055,31,93,7
Utslipp fosfor fra avløpsanlegg 50 pe eller større (tonn TOT-P)912,7-3,50,0
Utslipp organisk materiale fra avløpsanlegg 50 pe eller større (tonn BOF5)43 751-3,3.
Disponert avløpsslam til jordforbedring (tonn tørrstoff)110 3946,220,3
Anvendt i jordbruket87 60611,937,2
Anvendt på grøntareal4 392-40,5-56,4
Levert jordprodusent18 3960,63,0

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Driftsutgifter, kapitalkostnader, andre inntekter og gebyrgrunnlag (mill. kr)

Driftsutgifter, kapitalkostnader, andre inntekter og gebyrgrunnlag (mill. kr)
DriftsutgifterKapitalkostnaderAndre inntekterGebyrgrunnlag
20113 986 1211 937 628240 3685 683 381
20124 212 5151 885 465211 0365 887 303
20134 407 3672 103 831236 1266 275 071
20144 938 1102 285 467315 6066 907 975
20154 964 1002 324 459304 8976 983 662
 
2015
Østfold326 513143 13912 994456 658
Akershus og Oslo1 115 990508 40460 8331 563 561
Hedmark217 65084 8133 727298 736
Oppland292 97588 08711 869369 193
Buskerud287 836158 89820 495426 239
Vestfold277 050136 0168 965404 101
Telemark217 43294 37329 350282 455
Aust-Agder141 17971 6126 558206 234
Vest-Agder183 68872 43310 124245 997
Rogaland459 606192 72942 544609 791
Hordaland424 380250 56417 238657 706
Sogn og Fjordane91 77641 7142 653130 836
Møre og Romsdal208 347102 9553 173308 129
Sør-Trøndelag225 873116 31711 694330 496
Nord-Trøndelag131 03256 2467 112180 166
Nordland174 18199 96413 519260 626
Troms - Romsa120 28473 7862 024192 046
Finnmark - Finnmárku68 30832 40940 02560 692

Om statistikken

Utslipp og rensing av kommunalt avløp er en statistikk som beskriver ulike sider ved kommunal avløpssektor, som gebyrer, selvkostregnskap, avløpsanlegg og tilknytning, oppfyllelse av rensekrav og slamdisponering.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Dei viktigaste omgrepa som er nytta i statistikken er omtala i kapittel 1 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og reinsing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer .

Standard klassifikasjoner

Standard for fylkesinndeling

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Utslipp og rensing av kommunalt avløp
Emne: Natur og miljø

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Regionalt nivå

Tal blir publisert hovudsakleg på nasjonalt og regionalt nivå, men det førekjem òg ein del tal på andre nivå, som til dømes resipientområde, avrenningsområde o.l.

Hyppighet og aktualitet

Nøkkeltal for kommunane blir publisera i samband med KOSTRA - publisering for urevidera tal (15. mars) og oppretta tal (15. juni) kvart år. I tillegg blir det i samarbeid med Miljødirektoratet publisera ein årleg oppsummerande rapport over den kommunale avlaupssituasjonen i landet på slutten av året.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporterast til EUROSTAT/OECD og ESA.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnlagsmaterialet lagrast som tekstfiler. Revidert datasett blir lagra i Oracle-basar hos SSB. Reviderte data blir også lagra hos Miljødirektoratet i deira database, kalla Forurensning.

Bakgrunn

Formål og historie

Føremålet med statistikken er å gje ein oversikt over status og utvikling innan kommunalt avlaup. Statistikken gjev informasjon om bl.a. talet på avlaupsanlegg, reinsekapasitet, reinsemetode, tilknytingsgrad, slamdisponering, utslepp av fosfor og nitrogen m.m.

Økonomisk statistikk for kommunalt avlaup har som føremål å produsere landstall for økonomien i sektoren (investeringar, kostnader og inntekter), samt å vise forholdet mellom gebyrinntekter, årlege kostnader og gebyrsatsar for den enkelte kommune.

Data frå kommunale avlaupsanlegg vart samla inn sporadisk på 80-talet, men sidan 1990 har det skjedd årleg, først gjennom SSB-avlaup og miljøvernavdelingane til fylkesmennene (1990-97), SESAM (1998-2001), deretter KOSTRA (2002-14) og no sist gjennom Altinn/Miljødirektoratet (frå 2015).

Brukere og bruksområder

Statistikken vert brukt av miljøforvaltninga på nasjonalt og regionalt nivå, hovudsaklig Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og Fylkesmannen si miljøvernavdeling, men også kommunane. I tillegg vert statistikken i varierande grad brukt av media, næringsliv og ulike organisasjonar.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Saman med utsleppsberekningar for fosfor og nitrogen frå jordbruk, industri og akvakultur, inngår avløpsstatistikken blant anna i dei årlege nasjonale utsleppberekningane som utførast av Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Resultatet blir presentert i ein rapport i det statlige programmet for forureiningsovervaking, den såkalla " TEOTIL-rapporten ", etter namnet på utsleppsmodellen. TEOTIL modellen har tradisjonelt vært brukt til statusmåling om Noreg møter Nordsjøavtalens krav om ei halvering av utsleppet av nitrogen og fosfor til Nordsjøen.

Lovhjemmel

Opplysningane blir samla inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Miljødirektoratet medhald av Lov om vern mot forureiningar og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6. Statistisk sentralbyrå vil i medhald av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig nytte opplysningane til utarbeiding av offisiell statistikk.

EØS-referanse

Rådsdirektivet av 21. mai 1991 om reinsing av avlaupsvatn frå byområde (avlaupsdirektivet), 91/271/EØF, med endringar av 98/15EF.

Produksjon

Omfang

Det blir nå samlet inn data årlig for alle avløps- og slambehandlingsanlegg som eksisterer. Avløpsanlegg 50 pe eller større og slambehandlingsanlegg rapporteres inn på anleggsnivå til Altinn/Miljødirektoratet. Dette gjøres av den aktøren som står som ansvarlig enhet for det aktuelle anlegget. 2014 og tidligere ble disse dataene hentet inn via KOSTRA, rapportert av kommunene, men dette er nå endret. For avløpsanlegg under 50 pe er imidlertid KOSTRA fremdeles datakilde, hvor hver kommune rapporterer aggregerte tall på alle sine små avløpsanlegg i skjema 26A (både private og kommunale anlegg).

Data for gebyrer og selvkost rapporteres også inn via KOSTRA i henholdsvis skjema 22 og 23. Dette gjøres av kommunen selv.

Datakilder og utvalg

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) utgjør primærdatakjelda til utarbeiding av avlaupsstatistikken.

Alle kommuner har siden 2001 rapportert kommune regnskapet elektronisk gjennom KOSTRA, og kontoplanen gjorde det mulig å benytte regnskapsdata som hovedkilde til statistikk over økonomi i kommunal avløpssektor.

Ved å hente ut data direkte fra kommuneregnskapet, vil man med ulike former for organisering av virksomheten ikke finne alle aktuelle data i kommuneregnskapet. Derfor er data for kostnadsdekning fra og med rapporteringsåret 2006 rapportert i KOSTRA skjema 23 (Kostnadsdekning i vann, avløps- og avfallssektoren). Data skal være avgrenset etter retningslinjene for beregning av selvkost (H-3/14).

Fysiske data: Fulltelling. Avløpsanlegg 50 pe eller større og slambehandlingsanlegg rapporteres på anleggsnivå til Altinn/Miljødirektoratet, mens avløpsanlegg mindre enn 50 pe blir rapportert aggregert per kommune gjennom KOSTRA skjema 26A.

Økonomiske data: Fulltelling. Alle kommuner skal rapportere årlig til KOSTRA.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data rapporteres elektronisk til SSB og Miljødirektoratet. Rapportering skjer en gang i året, og frist for rapportering er 15. februar.

Data kvalitetsjekkes før innsending ved hjelp av kontroller i det elektroniske skjema. Data kontrolleres også dels automatisk og dels manuelt ved mottak.

I KOSTRA så har kommunene frist til den 15. april for å sende oppretta data etter publiseringa 15. mars. Revisjon skjer også påfølgende i regi av SSB. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er under konstant utvikling, og elektroniske revisjonsapplikasjoner er i bruk.

Alle metodar som ligger til grunn for avløpsstatistikken er omtalt i kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og reinsing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer .

Det henvises derfor til disse publikasjonene for informasjon om metodiske forutsetninger, databehandling, beregninger og faktorer. Dette gjelder spesielt beregninger av utslipp som er bygd på en del teoretiske forutsetninger.

Økonomiske data
For data hvor det mangler rapportering fra kommuner, beregnes et anslag for verdien av dette frafallet, slik at man kommer frem til estimert verdi for hele landet og for landet uten Oslo.

Kort om beregningsmetoden for estimering av nasjonale verdier: De enkelte variablene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert den aktuelle variabelen til KOSTRA.

For å estimere nasjonale verdier er det her tatt utgangspunkt i at det innen hver KOSTRA-gruppe er en positiv sammenheng mellom statistikkvariabelen og en forklaringsvariabel, som er folkemengde i den enkelte kommune. På bakgrunn av dette kan man gi et anslag for verdien for hele landet.

Anslagene har gjennomgått visse kontroller i SSB, men de bør bare brukes som et anslag på hva den nasjonale verdien kunne vært dersom alle data hadde vært rapportert. Anslaga for den enkelte kommune blir ikke utgitt som faktiske summer.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovudregelen er at ein ikkje skal offentleggjere tal dersom færre enn tre einingar ligg til grunn for ei celle i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Samanlikning over tid og stad kan vere forstyrra av ulike grunnar. Ei oversikt hendingar eller faktorar som kan medverke til ulike formar for brudd i tidsserien er gitt i kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og reinsing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer .

Dersom det er tilbakeberekna eller endra tal i statistikken etter den opprinnelege og første publiseringa så vil siste versjon av dei tilbakeberekna tala liggje i Statistikkbanken . Klikk inn på Natur og miljø => Vann og avløp => Utslipp og rensing av kommunalt avløp.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB