52776
/natur-og-miljo/statistikker/avfind/hvert-4-aar
52776
Mye av industriavfallet gjenvinnes
statistikk
2011-12-12T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Energi og industri
no
avfind, Avfall fra industrien, næringsavfall, avfallsbehandling, gjenvinning, forbrenning, deponering, kompostering, biologisk håndtering, matavfall, avfallstyper (for eksempel papir, glass, plast)Avfall, Industri og bergverksdrift, Natur og miljø, Energi og industri
true

Avfall fra industrien2008

Innhold

Publisert:

Mye av industriavfallet gjenvinnes

Av 2,3 millioner tonn avfall som oppsto i industrien i 2008, ble omkring tre fjerdedeler sendt til gjenvinning - enten til materialgjenvinning eller forbrenning med energiutnyttelse.

Samtidig ble 17 prosent av de 2,3 millionene tonn avfall deponert, og 10 prosent brukt som fyllmasse. Bruk av avfall som fyllmasser regnes som materialgjenvinning.

Endring i tidligere publiserte tall for 2003-årgangen

I tidsserier publisert fra og med 2004 og til og med forrige publisering av 2008-tall for genererte mengder industriavfall, er tallene for 2003 feil. Tallene i opprinnelig artikkel for 2003 og i denne publiseringen er riktige, og Statistikkbanken er oppdatert. Årsaken er at det i 2004 ble innført en ny beregningsmetode. I etterkant har den nye metoden vist svakheter som gjør at vi nå har valgt å gå tilbake til den opprinnelig metoden for 2003-årgangen.

Industriavfall, etter behandling. 1993-2008. Tonn

Nedgang i mengden papp- og papiravfall

Avfall til materialgjenvinning har gått noe ned fra 2003 til 2008, og tallene viser at nedgangen er størst for papp og papir. Samtidig har totalmengden for papp- og papiravfall sunket med nesten 70 prosent. Etter som papp- og papiravfall hele perioden har hatt en høy grad av gjenvinning trekker dette den generelle gjenvinningsgraden ned. Noe av denne nedgangen er forårsaket av at forlagsvirksomheten, som var en del av industrien i 2003, ikke er tatt med i 2008. Bedre produksjonsmåter og stort fokus på å unngå feilproduksjoner kan også være en forklaring på nedgangen.

Av totalt 363 tonn matavfall ble om lag to tredeler sendt til materialgjenvinning , mens om lag en fjerdedel ble kompostert eller biogassbehandlet i 2008. Eksempelvis ble fiskeavskjær utnyttet til fiskeoljeproduksjon, og forskjellige typer matavfall til produksjon av dyrefôr.

Over 60 prosent av treavfallet forbrent

Om lag en tredel av alt avfallet gikk til forbrenning med energiutnyttelse . Her er medregnet både det som ble forbrent i avfallsforbrenningsanlegg, og det som ble forbrent og energiutnyttet i industribedriftene. Av 820 000 tonn treavfall fra industrien ble 63 prosent forbrent.

Av de 393 000 tonnene avfall som ble deponert i 2008, var rundt halvparten slagg, støv, aske og annet mineralsk avfall. Om lag 80 prosent av de 235 000 tonnene fyllmasse besto av slagg, støv, aske og annet mineralsk avfall. Sammenlignet med 2003 kan det se ut som deponert avfall har økt, men beregningen for 2003 inneholder en stor andel til annet og ukjent behandling, og det antas at store deler av dette gikk til deponi og som fyllmasser.

Store variasjoner mellom næringene

Forlag og grafisk industri sto for den høyeste gjenvinningsgraden med 92 prosent gjenvinning, mens næringsmiddelindustrien hadde 89 prosent. Lavest ut kom gummivare- og plastindustrien med 49 prosent gjenvinning.

Radioaktivt avfall

Svært få bedrifter innen industrinæringen oppga å ha radioaktivt avfall i 2008, kun 9 av et utvalg på om lag 1 800 bedrifter. Med dette begrensede datagrunnlaget er det vanskelig å gjøre sikre beregninger for totale mengder, men det anslås at mengden lå mellom 1,5 og 3 tonn. Alt radioaktivt avfall fra industrien oppgis å være levert til Institutt for energiteknikk. Et tilsvarende anslag for næringen ”utvinning av råolje og naturgass” ga mellom 6,5 og 7 tonn radioaktivt avfall i 2008.

Om næringsfordeling av avfallet

Ny næringsinndeling: Fra og med 2008 skal det benyttes en revidert standard for næringsgruppering. Enkelte næringer som tidligere ble regnet som industri, er fra og med 2008 flyttet over til andre næringsgrupper. Dette har ført til endringer i grunnlaget for statistikken og kan gi noe mindre kontinuitet i avfallsstatistikken. Fordi 2008 er et overgangsår fra gammel til ny næringsinndeling, blir tallene publisert etter begge inndelinger. Hovedtallene, tidsserier og tall referert i teksten er etter gammel næringsinndeling (SN2002). I tallene fordelt etter ny næringsinndeling (SN2007) er flere bedrifter flyttet fra industri til andre næringshovedområder. Totalmengden avfall fra industrien blir derfor om lag 100 000 tonn lavere med ny næringsinndeling. Om lag 50 000 tonn av dette stammer fra gjenvinningsnæringen som ikke lenger kategoriseres blant industrinæringene.

Usikkerhet

Tallene for 2008 bygger på en utvalgsundersøkelse der cirka 1 800 av i alt 17 000 bedrifter er trukket ut. Samme utvalgsmetode er brukt for årene 1996, 1999, 2003 og 2008. De fleste store bedrifter er med, mens små bedrifter i mindre grad er representert. Det er også gjort beregninger for årene mellom, ut fra et enkelspørsmål til et utvalg bedrifter om total avfallsmengde.

 

Det vil være knyttet usikkerhet til alle utvalgsundersøkelser, der enkeltbedrifter med store avfallsmengder kan mangle i svargruppen for enkelte årganger.

 

Forut for overgangen til ny næringsinndeling, er enkelte næringsundergrupper allerede flyttet over til andre næringer. Et eksempel er forlagsvirksomheten som er fjernet fra industrien, og kan være en del av forklaringen på nedgangen fra 2003 til 2008 i næringen forlag og grafisk industri.

 

Grensen mellom biprodukt/restprodukt og avfall kan i noen tilfeller være uklar. Enkelte avfallstyper blir av industrien selv ofte sett på som biprodukter selv om det i statistikksammenheng er å regne som avfall. Rester eller biprodukter fra produksjonen, som selges til andre bedrifter, skal registreres som avfall hvis de selges uten å være spesielt bearbeidet etter spesielle kvalitetskrav. Flis, spon og bark som selges til fyringsanlegg, til sponplatefabrikk eller strø til dyr er eksempler på dette. Tilsvarende gjelder fiskeavskjær som leveres til produsenter av dyrefôr. Hvis restene må bearbeides før det selges, regnes det som et nytt produkt og skal ikke være med i avfallsstatistikken, for eksempel slagg som må knuses til standardisert kornstørrelse for å kunne selges som drensmasser. Flis og annet treavfall som forbrennes i eget anlegg skal være registrert som avfall.

 

Nytt regelverk rundt definisjonene på avfall og biprodukter er for øvrig under utarbeidelse, og vil kunne påvirke framtidige årganger av avfallsstatistikken.

Mer informasjon

Industriavfall 2008

Nasjonalregnskap og miljø

Avfallsregnskapet

Miljøstatus i Norg e

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB