Gjenåpningen og avviklingen av smitteverntiltak tidlig i 2022 la til rette for økt tjenestekonsum, normal drift i de næringene som ble begrenset av pandemien og høy oppdragsmengde i næringslivet. Størstedelen av volumveksten i Norges BNP kommer fra de tjenestenæringene som ble særlig hardt rammet av pandemien. Mesteparten av gjeninnhentingen etter pandemien var unnagjort høsten 2021, men siden aktiviteten i deler av økonomien var begrenset i 2021, var det et betydelig positivt Begrepet «overheng» beskriver her aktivitetsnivået på slutten i forhold til gjennomsnittsaktiviteten i foregående år. Dersom aktiviteten var høyere (lavere) på slutten av et år enn i snitt, får vi et positivt (negativt) overheng inn i neste år. Dersom utviklingen gjennom et år var flat, ville veksten i året utelukkende kommet av overhenget fra året før. Vanligvis vil veksten i et år komme av både vekst gjennom året og overheng fra foregående år. inn i 2022.
– Under pandemien var det stor usikkerhet om hvilke langsiktige konsekvenser nedstengingen kunne få. De største økonomiske bekymringene slo ikke til, og i stedet for langvarig lav aktivitet, konkursbølger og utstøting fra arbeidslivet, tok sysselsettingen seg hurtig opp og den økonomiske aktiviteten hentet seg inn, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.
Arbeidsmarkedet har vært stramt i 2022, men veksten i antall jobber avtok på slutten av året. Sysselsettingen tok seg raskt opp etter pandemien, og har vokst siden andre halvdel av 2021. Yrkesdeltakelsen har vært høy og arbeidsledigheten er lav.
Rekordhøy vekst i nominelt BNP
Selv om mange priser økte i 2022, overskygget prisstigningen på råolje og naturgass alle andre priser i 2022. Målt i løpende priser økte samlet BNP hele 32,2 prosent, tilsvarende 1 358 milliarder kroner, som er den høyeste veksten som har blitt målt i nasjonalregnskapet. Selv om det var bred prisvekst i 2022, var det i hovedsak prisstigningen på råolje og naturgass som bidro til den enorme veksten i nominelt BNP. Siden dette er eksportvarer, var konsekvensen at Norges’ handelsbalanse endte på 1 579 milliarder kroner i 2022.
Den store oppgangen i strøm- og bensinprisene har gitt næringslivet økte produksjonskostnader, som har vært en vesentlig årsak til prisveksten. Det ser ut til at næringslivet i stor grad har klart å velte kostnadsveksten over på utsalgsprisene, slik at driftsresultatene har holdt seg gode. Det har ført til at konsumprisene har økt betydelig, som har redusert husholdningenes kjøpekraft. Sannsynligvis har den økonomiske støtten husholdningene mottok under pandemien bidratt til å holde etterspørselen oppe.
– Til tross for økte priser og rentehevinger, økte husholdningenes konsum betydelig i 2022. Husholdningene har spart mye under pandemien, slik at de har kunnet tære på de oppsparte midlene i 2022, sier Sletten.
Nasjonalregnskap for 4. kvartal og desember 2022
I desember økte BNP for Fastlands-Norge 0,4 prosent, og 0,8 prosent i kvartal. Varehandelen bidro mest til veksten, og det skyldes en kraftig oppgang i bilkjøpene. Import av kjøretøy skjer til tider bolkevis i store leveranser. Kjøpene kan ha funnet sted en stund tilbake, men først når leveransene ankommer blir kjøpene registrert i nasjonalregnskapets tall.
Den store oppgangen i bilkjøpene i slutten av året, særlig i desember, skyldes i hovedsak en økning i bilavgiftene fra og med januar 2023, men også produksjonsproblemer og forsinkelser tidligere i året. Oppgangen i varehandelen fører også til høyere avgiftsinngang, som bidrar til å trekke opp BNP. Sett bort fra varehandelen og netto produktskatter, økte BNP for Fastlands-Norge 0,6 prosent. Økte bilkjøp førte også til at husholdningenes varekonsum økte 12,8 prosent i desember. Sett bort fra bilkjøpene falt varekonsumet derimot 1,5 prosent i desember.
Næringene
Tjenestenæringene, inkludert boligtjenestene, hadde en oppgang på 1,4 prosent i 4. kvartal. Økt aktivitet i varehandelen bidro mest til veksten som følge av en enorm vekst i bilkjøp. Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting samt omsetning og drift av fast eiendom bidro også til oppgangen.
Bruttoproduktet i annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg- og anleggsvirksomhet, falt 0,3 prosent i årets siste kvartal. Nedgangen skyldes i hovedsak at aktiviteten i tradisjonelt fiske falt. Økt elektrisitetsproduksjon bidro til å dempe nedgangen noe. Dette er ressursnæringer som påvirkes av ikke-konjunkturelle forhold som kan variere fra år til år. Samtidig er næringene mer volatile enn øvrige næringer. Økt aktivitet i bygge- og anleggsvirksomheten samt akvakultur bidro også til å dempe nedgangen.
Industri og bergverk falt 0,4 prosent fra 3. til 4. kvartal. Det var særlig produksjon av datamaskiner og elektriske produkter, møbler og annen industriproduksjon, og kjemiske råvarer som trakk ned veksten. Næringen har vært preget av mangel på arbeidskraft og logistikkutfordringer på verdensmarkedet i 2021 og 2022, men knappheten på innsatsvarer og arbeidskraft ble dempet i løpet av 2022.
Konsum
Samlet sett økte husholdningenes konsum hele 11,4 prosent målt i løpende priser i 2022. Det skyldes både en sterk volumoppgang på 6,5 prosent, men også økte priser.
I 4. kvartal økte husholdningenes konsum 5,9 prosent som følge av en sterk oppgang i varekonsumet. Varekonsumet økte 8,5 prosent i årets siste kvartal og var i hovedsak drevet av en oppgang i bilkjøpene. Sett bort fra bilkjøpene, økte varekonsumet kun 0,2 prosent i 4. kvartal. Økt strømforbruk også til å trekke opp varekonsumet noe. Tjenestekonsumet økte 1,1 prosent fra 3. til 4. kvartal. Fritidstjenester og passasjertransport bidro mest til oppgangen, imens konsumet av hotell- og serveringstjenester trakk noe ned.
Nordmenns konsum i utlandet økte 20,4 prosent, og utlendingers konsum økte 3,7 prosent i 4. kvartal.
Konsum i offentlig forvaltning steg 0,1 prosent fra 2021 til 2022. I 4. kvartal økte konsumet i offentlig forvaltning 0,9 prosent. Det var en oppgang på 2,3 prosent i statsforvaltningen, og en nedgang på 0,4 prosent i kommuneforvaltningen.
Investeringer
Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte 1,1 prosent i 4. kvartal. Det var i hovedsak tjenester tilknyttet utvinning som bidro til oppgangen, mens investeringene i industri og bergverk dempet oppgangen. Husholdningenes boliginvesteringer steg 1,4 prosent. Samlet sett økte bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge 6,6 prosent fra 2021 til 2022.
Eksport og import
Norges’ handelsbalanse er anslått til hele 1 579 milliarder i 2022, tilsvarende en oppgang på 190 prosent fra fjorårets rekordtall. Samlet eksport er beregnet til 3 101 milliarder og var dobbelt så stor som importen. Oppgangen var i hovedsak drevet av enorm prisvekst på råolje og naturgass. Målt i faste priser steg eksporten kun 5,9 prosent, imens importen økte 9,3 prosent.
I 4. kvartal falt eksporten 0,8 prosent, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon. Nedgangen var i hovedsak drevet av råolje og naturgass, men også tradisjonelle varer. Målt i løpende priser falt eksporten 10,3 prosent fra 3. til 4. kvartal, men ligger fortsatt 21 prosent høyere enn i 4. kvartal 2021.
Samlet import økte 2,6 prosent målt i faste priser. Det var særlig tradisjonelle varer og tjenester som bidro til oppgangen, imens skip, plattformer og fly dempet oppgangen noe.
Handelsbalansen i 4. kvartal er beregnet til 325 milliarder kroner, og økte dermed med 58 milliarder sammenlignet med fjoråret.
Sysselsetting
Antall sysselsatte økte 0,4 prosent i 4. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. Undervisning, informasjon og kommunikasjon, samt forretningsmessig tjenesteyting bidro mest til oppgangen. Antall utførte timeverk økte tilsvarende 0,4 prosent. Den foreløpige årsveksten i antall sysselsatte for 2022 er på 3,9 prosent, den høyeste veksten siden 2007.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2021 og 2022 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.
For nærmere omtale av revisjonene, se link til pdf øverst i artikkelen.