Norsk mediebarometer er en rapportserie basert på Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelse om mediebruk. I undersøkelsen svarer et representativt utvalg av befolkningen i alderen 9 år og eldre på spørsmål om tilgang til og bruk av ulike medier. I 2023 ble det gjort intervjuer med 3 183 personer, noe som gir en svarprosent på 53,2.
Siden 1991 har medievanene i befolkningen endret seg i takt med endringene i samfunnet. Frem til 2008 var papiraviser, lineær-TV og radio de viktigste mediene, men de siste 15 årene har mobiltelefoner og internett gradvis blitt de mest sentrale verktøyene i den daglige mediebruken. Resultatene fra Norsk mediebarometer 2023 viser at trendene fortsetter.
Lesing av papiraviser er på det laveste nivået som er målt til nå. I 1991 var det 84 prosent av befolkningen som leste papiraviser en gjennomsnittsdag, og i 2023 er det kun 17 prosent. Også når det gjelder lesing av nettaviser finner vi i 2023 den laveste andelen som er målt siden 2016, etter en gradvis nedgang siden 2020. I 2020 var 70 prosent innom en eller flere nettaviser i løpet av en gjennomsnittsdag, mens i 2023 gjelder dette 59 prosent.
Radio har de siste årene holdt seg mer stabilt, og omtrent halvparten av befolkningen lytter til radio i løpet av en gjennomsnittsdag. Det er imidlertid store forskjeller mellom unge og eldre når det kommer til å høre på radio. Tiden brukt på radiolytting stiger med alderen, og denne tendensen ser man også igjen når det gjelder TV-seing. Halvparten av oss har TV hjemme og omtrent like mange ser også på lineær-TV i løpet av en gjennomsnittsdag.
Derimot er det store flertallet av befolkningen, 94 prosent, nå koblet til internett minst en gang i løpet av en gjennomsnittsdag. Blant de under 44 år gjelder det så godt som alle, men også blant de eldste over 80 år har det vært en økning på 12 prosentpoeng fra 2022 til 2023. Vi bruker også mer og mer tid på internett for hvert år som går. Samtidig som vi i mindre grad ser og leser nyheter gjennom redaktørstyrte medier, får vi i økende grad med oss nyheter gjennom sosiale medier. Tilgang til nyheter gjennom TikTok har hatt den største økningen siden 2022, spesielt blant de mellom 13 og 24 år. Likevel er det fortsatt Facebook og Messenger som er de vanligste sosiale mediene å bruke blant de som er over 35 år, mens Snapchat er mest populært blant de som er yngre enn 35 år.
Halvparten av befolkningen ser videomedier i løpet av en gjennomsnittsdag, og like under halvparten ser på strømmet videoinnhold. Nær ni av ti har dessuten tilgang til betalte strømme-tjenester. Det er de under 66 år som i størst grad har tilgang til dette, men også blant personer over 80 år er det i 2023 halvparten som sier de har tilgang til betalte strømmetjenester, slik som Netflix og TV2 Play. Når det kommer til å se på kortere videoklipp på internett fra for eksempel PC eller app på mobilen er det større forskjeller mellom generasjonene. De yngre mellom 9 og 24 år i befolkningen ser mye på videoklipp, og spesielt på YouTube og TikTok, noe bare få av de aller eldste kjenner seg igjen i. Når det kommer til å lytte til lydmedier, slik som musikk, podkast og lydbok, ser man imidlertid en liten økning i alle aldersgrupper siden 2018.
Digitale spill er fortsatt mest populært blant gutter i alderen 9 til 15 år, hvor syv av ti spiller daglig. Lesing av tegneserier er også populært blant de yngste mellom 9 og 15 år i befolkningen, samt de eldste over 80 år. Derimot er ukebladlesing vanligst blant eldre kvinner. Tidsskriftleserne er oftere menn enn kvinner, og de har også ofte høyere utdanning.
Det mest stabile mediet siden starten av mediebruksundersøkelsen er bøker. En fjerdedel av befolkningen leste en papirbok i 2023, og det er de yngste og de eldste som leser mest.