Forskningsområde

Demografi og levekår

Forskningen på dette området omfatter analyser av demografisk utvikling og endring i levekår. Målet er ny kunnskap som kan underbygge velferdspolitisk planlegging. Befolkningsframskrivinger blir gjennomført årlig. Forskerne overvåker og analyserer fruktbarhet, familieendringer, dødelighet, flytting og innvandring. Andre viktige forskningstema er arbeid, forsørgelse og omsorg, samt ulike gruppers levekår og livsløp. Representative intervjuundersøkelser og ulike typer registerdata ligger til grunn for analysene.

Forskningsfelt

  • Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Feltet omfatter nasjonale og regionale framskrivinger av befolkningen etter kjønn og alder og framskrivinger av antall innvandrere etter kjønn, alder og landbakgrunn. Forskningen analyserer trender og mønstre i befolkningsutviklingen, både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Det lages egne analyser og prognoser for de demografiske komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og flyttinger til og fra landet.

    Gå til forskningsfeltet befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

  • Fruktbarhet og familiedemografi

    Forskningen innen dette feltet studerer fruktbarhet, samliv og familie i lys av demografiske faktorer, kontekstuelle forhold, holdninger og verdier. Virkninger av politikkbaserte tiltak innen disse feltene blir analysert. Forskningen søker å gi løpende beskrivelser av skiftende trender innen familie og samliv.

    Gå til forskningsfeltet fruktbarhet og familiedemografi

  • Levekår og sosial deltaking

    Forskningen omfatter mange sider ved befolkningens levekår - inntekt, boforhold, helse, yrkesaktivitet, sosial integrasjon, isolasjon og ulønnet hus- og omsorgsarbeid. Analysene viser utviklingsmønstre og fordeling i lys av offentlig politikk og politiske reformer. Fokus er ofte på spesielle grupper som foreldre, barn, innvandrere, studenter og lovbrytere.

    Gå til forskningsfeltet levekår og sosial deltaking

Nyhetssaker om demografi og levekår

  • Italienske menn bor hjemme lenger

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    Unge kvinner og menn har svært forskjellig husholdstilknytning i Italia og Norge. Italienere bor mye oftere hjemme hos mor og far mens nordmenn oftere bor alene eller i samliv.

  • Alternativer til fengsel opprettholder sysselsetting etter straffegjennomføring

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Personer som gjennomfører straff med elektronisk fotlenke og samfunnsstraff mister i mindre grad kontakten med arbeidslivet og samfunnet, sammenlignet med personer som soner i fengsel.

  • Tredelt flyttemønster i Oslo

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    Flyttemønsteret i Oslo preges av en tredeling: Parallelt med utflytting fra de ytre bydelene hovedsaklig i retning Akershus, skjer det en utflytting fra de indre bydelene til de ytre bydelene. Samtidig fylles de indre bydelene med yngre innflyttere til Oslo.

  • Innvandrere foretrekker ikke innvandrertett bosetting

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Innvandrere er ikke spesielt opptatt av om det bor mange innvandrere der de bosetter seg. Når innvandrerandelen på bostedet er høy, gir innvandrerne uttrykk for at de ønsker å begrense innvandrertettheten.

  • Småbarn ingen hindring for selvstendig næringsdrivende kvinner

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Kvinner med barn under 10 år er mer tilbøyelige til å være selvstendige næringsdrivende enn kvinner uten barn i husholdningen.

  • Høy skilsmisserisiko blant likekjønnede par

    Fruktbarhet og familiedemografi

    Publisert:

    Par i registrerte partnerskap og likekjønnede ekteskap har betydelig høyere skilsmisserisiko enn ulikekjønnede gifte par. Risikoen for brudd er aller størst blant kvinnepar. En kraftig økning i andelen likekjønnede par med minst ett felles barn, fra 6 prosent i 1993-2001 til 18 prosent i 2002-2010, har ikke endret skilsmisserisikoen blant likekjønnede.

  • Samlivsform varierer med innvandringsbakgrunn

    Fruktbarhet og familiedemografi

    Publisert:

    Kvinner og menn født i Norge av innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc. inngår sitt første samliv ved samme alder som personer i den øvrige befolkningen, men de velger ekteskap framfor samboerskap.

  • Flere positive til heltidsbarnehage

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Holdninger til barnehage har endret seg sterkt de siste årene. I 2010 oppgav 72 prosent av mødre barnehage på heltid som den beste omsorgsordning for treåringer. Det er en sterk økning fra 2002 da 41 prosent av mødre mente det samme.

  • Menn med lav utdanning og inntekt oftere barnløse

    Fruktbarhet og familiedemografi

    Publisert:

    Færre menn blir fedre enn tidligere. Menn med lav utdanning og inntekt er oftere barnløse. Sannsynligheten for å få barn med flere kvinner er imidlertid nært knyttet til både lav og høy sosioøkonomisk status.

  • I 2040 vil nesten halvparten av Oslos befolkning ha innvandrerbakgrunn

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    SSB har for første gang beregnet hvor mange innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre det blir i landets fylker og i noen større kommuner fram mot 2040. Særlig i områdene rundt de store byene kan det bli svært rask vekst i årene framover. I Oslo vil nesten halvparten av befolkningen om 30 år være innvandrere eller norskfødte barn av innvandrere, og av dem vil om lag sju av ti ha bakgrunn fra land utenfor EU/EØS-området.