261389
261389
forskning
2016-03-30T10:00:00.000Z
no

Innvandrere har lavere risiko for å dø

Publisert:

Innvandrere har samlet sett rundt 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen, viser ny forskning som undersøker dødeligheten blant innvandrere, norskfødte barn av innvandrere og den øvrige befolkningen.

Innvandreres relativt lave dødelighet er blant de noe overraskende funnene i ny forskning av SSB-forsker Astri Syse i samarbeid med Kumar ved NAKMI og Steingrimsdottir, Næss og Strand ved Folkehelseinstituttet. Forskningen publiseres i tidsskriftet Demographic Research i dag.

Forskerne undersøker dødeligheten blant innvandrere, barn av innvandrere og personer uten innvandringsbakgrunn for å se om dødelighetsmønstre varierer med opprinnelsesland, botid i Norge, og kjennetegn som familiebakgrunn og utdanning.

Overraskende funn: lavere dødelighet blant innvandrere

Innvandrere har samlet sett rundt 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige norske befolkningen. Dødeligheten varierer mellom ulike innvandrergrupper, etter landbakgrunn, botid og sosioøkonomiske kjennetegn, men ingen grupper har en høyere dødelighet enn den øvrige befolkningen.

Innvandrere som var yngre, ugifte og barnløse hadde lav dødelighet sammenliknet med tilsvarende personer i den øvrige befolkningen. Det kan være fordi dette ofte er innvandrere som kommer til landet for utdanning eller arbeid, og som derfor kan tenkes å være en i utgangspunktet ressurssterk gruppe.

Helsen forringes jo lengre innvandrerne bor i Norge

Den største forskjellen fant forskerne for innvandrere med kort botid, som hadde svært lav dødelighet. Men dødeligheten øker med økt botid, og etter rundt 25 år i Norge er den tilsvarende som for personer uten innvandrerbakgrunn. Dette kan tyde på at det er de friskeste og sunneste innvandrerne som migrerer til Norge i utgangspunktet. Samtidig tyder dette på at innvandreres helse og helseatferd forringes etter at de kommer til Norge.

artfig-2016-03-30-01

Metode og bakgrunn

Sammenlikningen ble gjort ved hjelp av regresjonsanalyser på årlige data fra registre i Statistisk sentralbyrå, som inkluderer alle bosatte voksne i alderen 25-79 år i perioden 1990-2012 (N=4,4 millioner). Totalt forekom rundt 451 000 dødsfall i denne perioden. Når vi bare tok hensyn til kjønn, alder og kalenderperiode, hadde innvandrere rundt åtte prosent lavere dødelighet enn befolkningen for øvrig. Når vi i tillegg justerte for sosioøkonomiske kjennetegn som utdanning, ekteskapelig status og foreldreskap, falt dødsrisikoen ytterligere, og ble rundt tjue prosent lavere. Overraskende fant vi at norskfødte barn av innvandrere har en særdeles lav dødelighet – også lavere enn sine foreldre. I denne gruppen er det imidlertid svært få dødsfall fordi befolkningen ennå er relativt ung.

Den positive helsemessige seleksjonen som forskerne ser hos nyankomne innvandrere og den mulig uheldige helseatferdsmessige tilpasningen for innvandrere med lang botid, virker således hver sin vei, og understøtter behovet for økt forskning på helsen og velferden til innvandrere etter hvert som de blir eldre og har lengre erfaring i det norske samfunnet.

Kontakt