270450
270450
forskning
2016-06-21T10:00:00.000Z
no

Hvor mange innvandrer til Norge framover?

Publisert:

SSB antar at den årlige nettoinnvandringen blir i overkant av 25 000 framover. Det gir en økning i antall innvandrere i Norge fra 700 000 i dag til 1,7 millioner i 2060. Det vil si at nesten én av fire innbyggere vil være innvandrer i 2060.

Innvandring er den delen av befolkningsframskrivingene som er beheftet med aller størst usikkerhet, både på kort og lang sikt. SSB framskriver innvandringen i tre alternativer; hoved-, høy- og lavalternativet. De baserer seg på tre alternativer for den økonomiske situasjonen i Norge og verden, og tre ulike alternativer for framtidig befolkningsutvikling i hver av landgruppene. Mellomalternativet er SSBs hovedalternativ og bygger på de forutsetningene SSB mener er mest rimelige.

artfig-2016-06-21-01

Innvandringen og utvandringen øker omtrent like mye i hovedalternativet. Det gjør at nettoinnvandringen, altså innvandringen minus utvandringen, stabiliserer seg på mellom 25 000 og 30 000 årlig i det meste av framskrivingsperioden. I 2015 var nettoinnvandringen på 29 800.

Hvorfor spriker grafen sånn?

Det er tre hovedfaktorer som forklarer de store sprikene:

  • Befolkningsutviklingen i hver av de tre landgruppene. Det er særlig den forventede høye befolkningsveksten i fattigere deler av verden som ligger bak økningen i den framskrevne innvandringen på lang sikt. I høyalternativet er befolkningsveksten i spesielt Afrika og Asia svært sterk, som igjen gjør at det potensielt er mange flere som kan innvandre til Norge. I lavalternativet er det på sikt en befolkningsnedgang i hele verden, og det blir færre som potensielt kan innvandre til Norge.
  • Den økonomiske utviklingen i Norge sammenlignet med andre land gir ulike utslag. Enkelt sagt er det slik at jo mer man kan tjene ved å reise til Norge, dess større grunner er det til å flytte hit. Muligheten til å få arbeid spiller også inn her.
  • Nettverkseffekten. For landgruppe 3 har det i modellen også stor betydning hvor mange fra samme landgruppe som bor i Norge allerede. En økning i tallet på innvandrere fra landgruppe 3 stimulerer dermed til ytterligere innvandring fra denne landgruppen.

Landgruppene

I befolkningsframskrivingene er landene i verden delt inn i tre grupper. Selv om det er store forskjeller innen hver landgruppe, er det også likhetstrekk.

Landgruppe 1omfatter alle vesteuropeiske land, det vil si land som er med i det «gamle» EU (før 2004) og/eller EØS og EFTA, samt Canada, USA, Australia og New Zealand. Personer fra disse landene har i snitt relativt lik demografisk atferd når det gjelder fruktbarhet og utvandring. Dessuten møter de få eller ingen restriksjoner når det gjelder arbeid og opphold i Norge.

Landgruppe 2 består av de elleve nye EU-landene i Øst-Europa (EU-medlemmer i 2004 eller senere): Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Kroatia, Bulgaria og Romania. De slått sammen til én gruppe ettersom det er fra disse landene innvandringen til Norge har økt mest siden 2004. Av EU-landene er det disse 11 landene som har lavest inntekt i forhold til Norge. Potensialet for migrasjon til Norge er dermed stort, samtidig som restriksjonene for å innvandre i all hovedsak er opphevet.

Landgruppe 3 består av resten av verden, det vil si resten av Øst-Europa, Afrika, Asia (inkludert Tyrkia), Sør- og Mellom-Amerika og Oseania (utenom Australia og New Zealand). Statsborgere fra disse landene må søke om tillatelse for å bo og arbeide i Norge.

Det er en persons landbakgrunn som avgjør hvilken gruppe han eller hun regnes i. For innvandrere er landbakgrunn som hovedregel eget fødeland. For personer født i Norge med to innvandrerforeldre er det foreldrenes fødeland. Dersom foreldrene har ulikt fødeland, brukes morens fødeland.

Nettoinnvandringen – innvandring minus utvandring

Figur 2 viser nettoinnvandringen til Norge i de tre alternativene. I hovedalternativet (MMMM) har nettoinnvandringen en topp de nærmeste årene – som skyldes et ekstra tillegg på innvandringen fra landgruppe 3 på grunn av asylsituasjonen i Norge og Europa– før den synker til under 30 000 årlig og blir liggende på det nivået hele resten av hundreåret.

- Dersom mellomalternativet slår til, er vi altså på vei ut av en periode med spesielt høy nettoinnvandring til Norge. Den har vært preget av relativt gode økonomiske tider i Norge, av EU-utvidelsen i 2004 og 2007 som ga innbyggerne i en rekke nye medlemsland muligheten til å bo og arbeide i Norge, og av finans- og gjeldskrise i mange av landene som innvandrerne til Norge reiser fra, sier Marianne Tønnessen, som er ansvarlig for arbeidet med befolkningsframskrivingene.

- I framtiden tror vi at de økonomiske forholdene i mange avsenderland blir stadig bedre, samtidig som de norske petroleumsinntektene avtar. I tillegg tyder en befolkningsnedgang på sikt i østlige EU-land på at presset for å utvandre derfra vil bli stadig mindre. Samtidig taler befolkningsveksten i de fattigere delene av verden for en høyere innvandring fra landgruppe 3, sier hun.

artfig-2016-06-21-02

Antall innvandrere i Norge framover

Med en relativ høy nettoinnvandring framskriver også SSB en klar økning i tallet på innvandrere som bor i Norge. I hovedalternativet fordobles tallet på innvandrere i Norge i løpet av de tre neste tiårene, fra 700 000 i dag til 1,4 millioner i midten av 2040-årene. I 2060 blir det 1,7 millioner innvandrere i Norge i hovedalternativet. Veksten avtar noe etter hvert, som følge av utvandring og død.

Utvandringen fra Norge har økt betydelig det siste tiåret, og i befolkningsframskrivingenes hovedalternativ vil stadig flere også flytte fra Norge.

- Det skyldes først og fremst at vi forutsetter at det vil bo stadig flere innvandrere i Norge, og innvandrere har høyere sannsynlighet for å utvandre enn befolkningen ellers, forklarer Tønnessen.

SSB framskriver også en svak befolkningsvekst i majoritetsbefolkningen – altså personer som ikke selv er innvandrere eller født i Norge med to innvandrerforeldre. I hovedalternativet øker denne øvrige befolkningen fra 4,4 millioner i dag til 4,7 millioner i 2060.

artfig-2016-06-21-03

Også tallet på personer født i Norge med to innvandrerforeldre øker betydelig, som figur 3 viser. Denne gruppen tredobles fram til midten av 2040-årene, og i 2060 utgjør den drøyt 600 000 personer i hovedalternativet, mot 150 000 i dag. Veksten i denne gruppen avhenger av antall innvandrerkvinner, fruktbarheten blant innvandrerkvinner og andelen av disse som får barn med en innvandrer.

I dag er drøyt 13 prosent av befolkningen innvandrere, mens norskfødte med to innvandrerforeldre utgjør 3 prosent. I hovedalternativet øker andelene til 24 prosent i 2060 for innvandrere og 9 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre. Andelene vil deretter holde seg på dette nivået fram til 2100.

Mindre innvandring fra rike land

I alle alternativene blir det på kort sikt lavere innvandring fra landgruppene 1 og 2.

- Det skyldes den oljedrevne nedgangen i norsk økonomi som gjør at ledigheten i Norge er høy og har vært stigende, mens den faller i både landgruppe 1 og 2, sier Tønnessen.

- Deretter antar vi at utviklingen i norsk økonomi bedrer seg og ledigheten synker. Da vil innvandringen til Norge kunne øke igjen, selv om inntektsnivået i Norge ikke skulle øke relativt sett. På lengre sikt er innvandringen fra landgruppe 1 ganske stabil i mellomalternativet, fortsetter hun.

For landgruppe 2 er det bare høyalternativet som gir vesentlig innvandring fra denne landgruppen på lang sikt. Det er særlig fordi det er forventet at folketallet i de østeuropeiske EU-landene vil gå mye ned i løpet av dette århundret. Det betyr at det blir færre som potensielt kan utvandre, og det vil også bety at disse landene får større bruk for arbeidskraften sin selv, slik at det antakelig blir mindre attraktivt å utvandre.

Asyltilstrømmingen gir kortvarig økning

Innvandringen fra landgruppe 3 går opp på kort sikt, og holder seg på et relativt høyt nivå også i 2017 og 2018, for deretter å gå ned igjen til omtrent 2015-nivået. Denne kortsiktige økningen henger sammen med asylsituasjonen i Norge og Europa.

- Foruten en sterk befolkningsvekst i spesielt Afrika, gir det vi kaller nettverkseffekten utslag for landgruppe 3. Kort forklart innebærer nettverkseffekten at dersom det allerede er mange innvandrere i Norge fra et område, øker det sannsynligheten for at det kommer flere fra dette området, forklarer Tønnessen.

Fra begynnelsen av 2020-årene stiger den framskrevne innvandringen fra landgruppe 3, og i 2060 er den forutsatt å være på om lag 40 000 årlig. Økningen henger sammen med både befolkningsveksten i landgruppe 3 og nettverkseffekten. Mindre inntektsforskjell mellom Norge og landgruppe 3 modifiserer dette noe.

Hva skal til for at høyalternativet for innvandring treffer?

I høyalternativet er det en kraftig økning i innvandringen sammenlignet med i hovedalternativet. Da vil den årlige innvandringen i 2060 være på vel 70 000, mer enn dobbelt så høy som i hovedalternativet. For at høyalternativet skal treffe, er det i hovedsak tre ting som må skje:

  1. Befolkningsutviklingen må øke vesentlig mer enn det FN anslår som sitt hovedalternativ. I FNs hovedalternativ øker befolkningen fra 6,3 milliarder i dag til nærmere 10 milliarder i slutten av århundret.

    I FNs høyalternativ stiger befolkningen til over 14 milliarder mot slutten av århundret, sier Tønnessen.

    Det som gjør at befolkningsveksten blir så kraftig i høyalternativet, er en forutsetning om 0,5 flere barn per kvinne enn i hovedalternativet på lang sikt.

    FN forventer særlig stor befolkningsvekst i Afrika. I hovedalternativet deres øker befolkningen på kontinentet fra 1,2 milliarder i dag til 4,4 milliarder i 2100. I FNs høyalternativ bor det i overkant av 6 milliarder i Afrika i 2100.

    Økt innvandring vil også gjøre at den selvforsterkende nettverkseffekten vil bli sterkere.

     

  2. For at høyalternativet skal treffe, må også dagens inntektsforskjeller mellom Norge og resten av verden fortsette på dagens høye nivå gjennom hele århundret.

     

  3. Det siste som må skje, er at det ikke gjøres innstramminger i den norske innvandringspolitikken gjennom århundret.

Hva inngår ikke i SSBs modell for å framskrive innvandringen?

Flere momenter som kan påvirke innvandringen til Norge er i liten grad tatt inn i SSBs modell.

- Det gjelder særlig hendelser som er vanskelige å forutse, som politiske endringer, kriger og katastrofer. Modellen vår forutser ikke plutselige hendelser som i liten grad er knyttet til inntektsforskjeller eller arbeidsledighet, slik som det store antallet asylsøkere som kom til Norge høsten 2015, sier Tønnessen.

Andre eksempler på endringer som modellen ikke forutser, er innstramminger eller liberaliseringer i norsk innvandringspolitikk, omlegginger av det internasjonale eller europeiske flyktning- og migrasjonsregimet, eller endringer i hvilke land som er medlemmer i EU og får fri eller nesten fri adgang til det norske arbeidsmarkedet (og som også er åpne for innvandring fra andre EU-land).

På kort sikt forsøker SSB likevel å ta hensyn til en del av faktorene som ikke ligger inne i modellen, ved å legge på et tillegg i innvandringen fra landgruppe 3.

- I tillegg til at de langsiktige trendene er usikre, vil det også være kortsiktige svingninger i innvandringen. Modellen vår tar ikke mål av seg til å fange opp slike endringer fra år til år, selv om det er realistisk å forvente at framtidens grafer over innvandringen til Norge vil bli minst like hakkete som de har vært fram til i dag, sier Tønnessen.

Forutsetningene og resultatene er beskrevet mer inngående i artikkelen  Befolkningsframskrivinger 2016-2100: Inn- og utvandring

Kontakt