Forskningsområde

Demografi og levekår

Forskningen på dette området omfatter analyser av demografisk utvikling og endring i levekår. Målet er ny kunnskap som kan underbygge velferdspolitisk planlegging. Befolkningsframskrivinger blir gjennomført årlig. Forskerne overvåker og analyserer fruktbarhet, familieendringer, dødelighet, flytting og innvandring. Andre viktige forskningstema er arbeid, forsørgelse og omsorg, samt ulike gruppers levekår og livsløp. Representative intervjuundersøkelser og ulike typer registerdata ligger til grunn for analysene.

Forskningsfelt

  • Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Feltet omfatter nasjonale og regionale framskrivinger av befolkningen etter kjønn og alder og framskrivinger av antall innvandrere etter kjønn, alder og landbakgrunn. Forskningen analyserer trender og mønstre i befolkningsutviklingen, både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Det lages egne analyser og prognoser for de demografiske komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og flyttinger til og fra landet.

    Gå til forskningsfeltet befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

  • Fruktbarhet og familiedemografi

    Forskningen innen dette feltet studerer fruktbarhet, samliv og familie i lys av demografiske faktorer, kontekstuelle forhold, holdninger og verdier. Virkninger av politikkbaserte tiltak innen disse feltene blir analysert. Forskningen søker å gi løpende beskrivelser av skiftende trender innen familie og samliv.

    Gå til forskningsfeltet fruktbarhet og familiedemografi

  • Levekår og sosial deltaking

    Forskningen omfatter mange sider ved befolkningens levekår - inntekt, boforhold, helse, yrkesaktivitet, sosial integrasjon, isolasjon og ulønnet hus- og omsorgsarbeid. Analysene viser utviklingsmønstre og fordeling i lys av offentlig politikk og politiske reformer. Fokus er ofte på spesielle grupper som foreldre, barn, innvandrere, studenter og lovbrytere.

    Gå til forskningsfeltet levekår og sosial deltaking

Nyhetssaker om demografi og levekår

  • Kriminalitet blant innvandrere går ned med økt botid

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    De fem første årene etter innvilget opphold øker andelen siktede gjerningspersoner blant innvandrere, før dette stabiliseres og deretter synker etter ti år. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer etter innvandringsgrunn og landbakgrunn.

  • Personer med innvandrerbakgrunn oftere siktet for kriminalitet, men overrepresentasjonen lavere enn før

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Studier av kriminalitet i Norge har lenge funnet en høyere andel registrert kriminalitet blant personer med innvandrerbakgrunn enn blant den øvrige befolkningen. Denne rapporten finner at overhyppigheten i kriminalitet blant personer med innvandrerbakgrunn består, men har gått ned siden forrige rapport ble laget.

  • Framtidens eldre i bygd og by

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    Hvordan er den eldre befolkningen i Norge om 20-25 år fram i tid? Har de god eller dårlig helse, hvor bor de, hva slags utdanning har de? Dette og flere områder er beskrevet i en ny forskningsrapport.

  • Uføre og arbeidsledige kan få lavere livskvalitet

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    En analyse av SSBs levekårsundersøkelser viser at enkelte grupper i samfunnet er mer utsatt for problemer enn andre. Uføre og arbeidsledige er spesielt utsatt for en slik opphopning, som igjen kan gi lavere livskvalitet.

  • Flyktninger utvandrer i liten grad

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    Flyktninger skiller seg fra andre innvandrergrupper ved i større grad å flytte til sentrale strøk enn ut av landet.

  • Fotlenkeordning gir færre lovbrudd

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Andelen personer som begår nye lovbrudd etter endt straff er lavere blant de som soner med fotlenke enn de som soner i fengsel, viser nye forskningsresultater fra Statistisk sentralbyrå.

  • Hvor mange innvandrer til Norge framover?

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    SSB antar at den årlige nettoinnvandringen blir i overkant av 25 000 framover. Det gir en økning i antall innvandrere i Norge fra 700 000 i dag til 1,7 millioner i 2060. Det vil si at nesten én av fire innbyggere vil være innvandrer i 2060.

  • Mor og far velger å bo nær hverandre etter brudd

    Fruktbarhet og familiedemografi

    Publisert:

    To av tre fedre bor ikke lengre enn ti kilometer unna barna etter samlivsbrudd. Inntekt kan være avgjørende for hvor langt unna hverandre mor og far bor.

  • Innvandrere har lavere risiko for å dø

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    Innvandrere har samlet sett rundt 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen, viser ny forskning som undersøker dødeligheten blant innvandrere, norskfødte barn av innvandrere og den øvrige befolkningen

  • Flytting i barndommen kan være uheldig

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    Personer som har flyttet mye i barndom og ungdom har høyere sannsynlighet for å droppe ut av videregående, bli foreldre som tenåring og få lavere inntekt enn de som har bodd i samme kommune gjennom hele oppveksten. De som flytter i tenårene er særlig sårbare.