290330
/arbeid-og-lonn/statistikker/sykefratot/kvartal
290330
statistikk
2017-09-21T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Helse
no
sykefratot, Sykefravær, sykefraværsdagsverk, sykefraværsprosentHelseforhold og levevaner , Arbeidsmiljø, sykefravær og arbeidskonflikter, Arbeid og lønn, Helse
true

Sykefravær

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

6,3 %

sesong- og influensajustert sykefravær (egen- og legemeldt) i 2. kvartal 2017

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og kjønn. Sesong- og influensajustert1
2. kvartal 2017Prosentvis endring fra kvartalet før
1Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med to desimaler. I andre tabeller oppgis tallene med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte nivåtallene.
Begge kjønn
Egenmeldt og legemeldt6,35-0,6
Egenmeldt0,95-1,6
Legemeldt5,40-0,4
Menn
Egenmeldt og legemeldt4,87-1,0
Egenmeldt0,82-3,3
Legemeldt4,05-0,5
Kvinner
Egenmeldt og legemeldt8,07-0,3
Egenmeldt1,090,1
Legemeldt6,98-0,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og kjønn. Sesong- og influensajustert

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og kjønn. Sesong- og influensajustert
MennKvinner
Egenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldtEgenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldt
3. kvartal 20124,960,784,188,321,047,28
4. kvartal 20125,160,924,248,491,217,29
1. kvartal 20135,120,864,268,411,137,28
2. kvartal 20135,040,904,148,371,277,10
3. kvartal 20134,880,824,068,161,107,06
4. kvartal 20134,970,854,128,251,127,13
1. kvartal 20145,020,894,138,301,167,14
2. kvartal 20145,000,864,148,301,137,17
3. kvartal 20145,050,914,148,431,257,18
4. kvartal 20144,900,834,078,221,067,16
1. kvartal 20154,920,894,048,281,257,02
2. kvartal 20154,910,894,028,231,217,01
3. kvartal 20154,890,884,018,161,206,96
4. kvartal 20154,840,824,027,981,086,90
1. kvartal 20164,760,803,967,921,116,81
2. kvartal 20164,820,824,007,961,096,87
3. kvartal 20164,870,854,028,011,136,88
4. kvartal 20164,960,884,078,131,196,94
1. kvartal 20174,920,854,078,101,097,01
2. kvartal 20174,870,824,058,071,096,98

Tabell 2 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og type sykefravær. Sesong- og influensajustert. Prosentvis endring fra kvartalet før

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og type sykefravær. Sesong- og influensajustert. Prosentvis endring fra kvartalet før
MennKvinner
Egenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldtEgenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldt
3. kvartal 20121,0-4,72,11,5-1,92,0
4. kvartal 20124,018,41,32,016,00,1
1. kvartal 2013-0,8-6,40,5-1,0-6,1-0,2
2. kvartal 2013-1,64,5-2,8-0,512,1-2,4
3. kvartal 2013-3,1-8,4-1,9-2,5-13,5-0,5
4. kvartal 20131,83,21,51,12,30,9
1. kvartal 20141,15,00,30,63,20,2
2. kvartal 2014-0,4-3,40,30,0-2,50,4
3. kvartal 20141,05,50,11,510,90,1
4. kvartal 2014-3,0-9,0-1,7-2,5-15,5-0,2
1. kvartal 20150,47,0-0,90,718,5-1,9
2. kvartal 2015-0,20,8-0,5-0,6-3,2-0,1
3. kvartal 2015-0,3-1,4-0,1-0,9-1,4-0,8
4. kvartal 2015-1,0-7,00,3-2,2-9,7-0,9
1. kvartal 2016-1,6-1,7-1,6-0,82,5-1,3
2. kvartal 20161,21,71,10,5-1,30,8
3. kvartal 20160,93,20,50,73,30,2
4. kvartal 20161,94,61,31,55,40,9
1. kvartal 2017-0,7-3,7-0,1-0,4-8,51,0
2. kvartal 2017-1,0-3,3-0,5-0,30,1-0,4

Tabell 3 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær, samt prosentvis endring fra kvartalet før. Sesong- og influensajustert

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær, samt prosentvis endring fra kvartalet før. Sesong- og influensajustert
SykefraværsprosenterProsentvis endring fra kvartalet før
Egenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldtEgenmeldt og legemeldtEgenmeldtLegemeldt
3. kvartal 20126,450,895,561,3-3,22,0
4. kvartal 20126,641,055,592,917,20,6
1. kvartal 20136,580,985,60-0,9-6,20,1
2. kvartal 20136,521,075,45-1,08,4-2,6
3. kvartal 20136,330,955,39-2,8-11,2-1,2
4. kvartal 20136,430,975,451,52,81,3
1. kvartal 20146,481,015,470,84,10,2
2. kvartal 20146,470,985,49-0,1-2,90,4
3. kvartal 20146,561,065,491,38,30,1
4. kvartal 20146,370,935,44-2,8-12,5-0,9
1. kvartal 20156,451,055,401,213,1-0,8
2. kvartal 20156,421,045,38-0,4-1,3-0,2
3. kvartal 20156,391,025,36-0,5-1,3-0,4
4. kvartal 20156,280,945,34-1,7-8,4-0,4
1. kvartal 20166,220,945,27-1,00,6-1,3
2. kvartal 20166,270,955,320,80,10,9
3. kvartal 20166,310,985,340,83,20,3
4. kvartal 20166,421,025,391,75,01,1
1. kvartal 20176,380,965,42-0,6-6,30,5
2. kvartal 20176,350,955,40-0,6-1,6-0,4

Tabell 4 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og næring

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, etter type sykefravær og næring
1. kvartal 20012. kvartal 20013. kvartal 20014. kvartal 20012. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
Alle næringer
Egenmeldt og legemeldt7,67,07,47,55,86,26,56,86,0
Egenmeldt1,00,70,60,80,80,81,11,20,8
Legemeldt6,66,36,86,75,05,45,45,65,2
Jordbruk, skogbruk og fiske
Egenmeldt og legemeldt6,25,35,66,04,44,44,85,54,5
Egenmeldt1,20,70,60,70,50,40,80,90,6
Legemeldt5,14,65,05,23,83,94,04,63,9
Bergverksdrift og utvinning
Egenmeldt og legemeldt..................
Egenmeldt..................
Legemeldt4,34,14,44,33,84,04,04,13,7
Industri
Egenmeldt og legemeldt8,17,58,07,95,25,76,06,25,4
Egenmeldt1,10,80,70,90,90,91,21,40,9
Legemeldt6,96,67,37,04,34,84,84,84,5
Elektrisitet, gass, vann, avløp, renovasjon
Egenmeldt og legemeldt6,75,86,46,14,75,15,65,94,9
Egenmeldt0,90,70,50,60,80,81,21,30,8
Legemeldt5,75,25,95,54,04,34,44,54,1
Bygge- og anleggsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt7,87,07,67,65,36,06,06,45,3
Egenmeldt1,00,60,60,80,70,81,01,10,7
Legemeldt6,86,37,06,74,65,25,05,34,6
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Egenmeldt og legemeldt6,76,26,86,75,35,45,66,05,4
Egenmeldt0,90,60,60,70,60,60,80,90,6
Legemeldt5,75,66,26,04,74,84,85,14,8
Transport og lagring
Egenmeldt og legemeldt8,57,88,38,36,57,07,07,26,6
Egenmeldt0,90,60,50,70,60,60,70,80,7
Legemeldt7,67,27,87,56,06,46,36,46,0
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt8,58,18,48,55,15,45,75,75,3
Egenmeldt0,90,70,50,60,50,50,60,60,5
Legemeldt7,57,47,97,84,74,95,05,24,8
Informasjon og kommunikasjon
Egenmeldt og legemeldt4,94,65,05,13,63,94,34,33,7
Egenmeldt1,00,70,70,70,70,71,01,10,8
Legemeldt3,93,94,34,32,93,23,23,22,9
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt5,65,15,55,54,24,84,95,14,2
Egenmeldt0,90,60,60,80,60,71,01,10,6
Legemeldt4,74,54,94,73,64,23,94,03,5
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
Egenmeldt og legemeldt4,94,44,84,73,74,44,55,03,9
Egenmeldt1,00,60,60,70,60,71,01,50,6
Legemeldt3,93,84,34,03,13,73,53,53,3
Forretningsmessig tjenesteyting
Egenmeldt og legemeldt8,27,98,68,56,06,36,76,96,2
Egenmeldt1,10,70,60,80,70,70,90,90,7
Legemeldt7,27,28,07,85,35,75,86,05,5
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
Egenmeldt og legemeldt6,45,86,26,35,15,65,86,25,3
Egenmeldt1,00,70,70,80,90,81,41,50,9
Legemeldt5,45,25,65,44,24,84,54,74,4
Undervisning
Egenmeldt og legemeldt7,36,66,37,05,86,06,57,16,0
Egenmeldt0,90,50,40,70,70,91,11,20,7
Legemeldt6,46,15,96,45,15,15,45,85,3
Helse- og sosialtjenester
Egenmeldt og legemeldt10,39,610,210,28,68,69,29,58,6
Egenmeldt1,20,90,81,11,11,11,51,51,1
Legemeldt9,18,79,49,27,57,57,78,17,6
Personlig tjenesteyting
Egenmeldt og legemeldt7,57,07,57,55,45,76,06,25,4
Egenmeldt1,00,70,80,90,60,60,90,90,6
Legemeldt6,56,36,76,64,85,15,15,24,8
Uoppgitt
Egenmeldt og legemeldt........3,84,54,84,53,8
Egenmeldt........1,00,91,41,61,1
Legemeldt4,95,34,74,52,83,63,33,02,7

Tabell 5 
Prosentvis endring av sykefraværsprosenten fra året før, for arbeidstakere 16-69 år, etter type sykefravær og næring

Prosentvis endring av sykefraværsprosenten fra året før, for arbeidstakere 16-69 år, etter type sykefravær og næring
2. kvartal 20013. kvartal 20014. kvartal 20012. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
Alle næringer
Egenmeldt og legemeldt1,35,25,0-2,10,31,92,72,1
Egenmeldt4,31,7-0,5-8,4-3,110,31,8-0,3
Legemeldt1,05,55,7-1,10,90,42,82,5
Jordbruk, skogbruk og fiske
Egenmeldt og legemeldt2,67,610,91,9-5,1-1,113,32,4
Egenmeldt-6,86,6-0,5-11,2-28,8-21,024,07,7
Legemeldt4,27,712,74,1-1,34,211,31,6
Bergverksdrift og utvinning
Egenmeldt og legemeldt................
Egenmeldt................
Legemeldt-0,17,18,86,1-2,52,08,3-1,4
Industri
Egenmeldt og legemeldt-2,40,01,8-3,3-3,92,96,24,1
Egenmeldt10,9-4,45,3-16,1-22,311,58,62,9
Legemeldt-3,90,41,4-0,10,50,95,54,4
Elektrisitet, gass, vann, avløp, renovasjon
Egenmeldt og legemeldt-1,43,6-0,82,31,72,81,13,2
Egenmeldt26,23,5-16,56,617,414,6-2,11,7
Legemeldt-4,13,61,21,6-0,90,22,03,4
Bygge- og anleggsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt-0,23,25,7-2,25,84,7-0,30,1
Egenmeldt0,2-0,13,5-14,19,022,40,8-6,4
Legemeldt-0,33,56,00,05,31,8-0,51,2
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Egenmeldt og legemeldt2,29,46,3-4,3-0,1-0,13,01,6
Egenmeldt3,96,2-3,0-21,8-7,6-2,90,9-7,9
Legemeldt2,09,77,5-1,20,90,43,32,9
Transport og lagring
Egenmeldt og legemeldt0,25,44,5-0,5-5,1-1,8-1,11,6
Egenmeldt-16,5-11,02,9-1,3-4,9-8,7-4,017,3
Legemeldt2,06,84,6-0,4-5,1-0,9-0,80,0
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt1,85,08,2-8,4-4,40,2-0,52,8
Egenmeldt23,3-17,60,5-25,1-20,3-14,8-18,31,0
Legemeldt0,26,98,8-6,4-2,32,42,03,0
Informasjon og kommunikasjon
Egenmeldt og legemeldt0,34,08,1-1,62,76,5-0,52,0
Egenmeldt-5,9-7,3-12,4-7,010,320,0-5,912,8
Legemeldt1,46,012,7-0,31,12,81,3-0,4
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Egenmeldt og legemeldt0,16,84,00,19,03,94,9-0,1
Egenmeldt-15,77,5-2,1-4,72,415,85,9-0,2
Legemeldt2,96,75,21,010,11,34,6-0,1
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
Egenmeldt og legemeldt2,05,84,9-2,72,55,012,16,2
Egenmeldt-9,2-10,7-9,0-5,0-2,313,443,05,7
Legemeldt4,08,47,8-2,33,52,92,56,4
Forretningsmessig tjenesteyting
Egenmeldt og legemeldt4,58,613,1-8,5-8,80,42,62,7
Egenmeldt-4,1-6,6-8,4-28,2-43,6-4,0-11,7-8,4
Legemeldt5,410,015,8-4,8-1,21,25,14,2
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
Egenmeldt og legemeldt0,34,71,4-1,91,6-0,72,23,4
Egenmeldt3,67,00,7-5,6-14,812,72,0-1,2
Legemeldt-0,14,41,5-1,15,2-4,22,24,4
Undervisning
Egenmeldt og legemeldt6,36,15,6-1,64,61,22,94,0
Egenmeldt14,60,8-3,51,826,313,21,4-4,4
Legemeldt5,66,56,7-2,11,6-1,03,25,2
Helse- og sosialtjenester
Egenmeldt og legemeldt1,25,24,5-0,71,51,61,60,7
Egenmeldt12,412,62,74,39,714,4-4,0-2,1
Legemeldt0,24,64,8-1,40,4-0,62,71,1
Personlig tjenesteyting
Egenmeldt og legemeldt6,87,03,1-4,2-6,80,5-0,3-0,5
Egenmeldt6,814,9-9,4-14,1-23,3-2,1-15,70,3
Legemeldt6,86,15,0-2,8-4,30,93,0-0,6
Uoppgitt
Egenmeldt og legemeldt......5,411,47,8-13,41,7
Egenmeldt......-5,3-12,01,45,416,2
Legemeldt20,10,6-14,89,619,710,9-20,8-3,2

Tabell 6 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, med lege- og egenmeldt sykefravær etter arbeidsstedsfylke

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, med lege- og egenmeldt sykefravær etter arbeidsstedsfylke
SykefraværsprosentSykefraværsprosent, prosentvis endring fra samme kvartal året før
1. kvartal 20162. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20171. kvartal 20172. kvartal 2017
Hele landet6,65,86,86,02,72,1
Østfold7,66,67,56,6-1,90,4
Akershus6,45,76,65,93,02,0
Oslo5,75,06,15,16,21,1
Hedmark7,16,27,26,51,95,0
Oppland7,46,37,36,6-1,33,9
Buskerud6,65,96,86,13,14,5
Vestfold6,85,96,76,2-1,44,7
Telemark7,06,27,26,22,90,0
Aust-Agder7,06,17,56,17,71,4
Vest-Agder6,55,76,75,93,02,7
Rogaland5,75,16,35,59,96,7
Hordaland6,86,07,06,12,21,2
Sogn og Fjordane6,25,46,15,4-2,8-0,5
Møre og Romsdal7,26,17,06,1-1,60,0
Sør-Trøndelag6,85,96,95,90,8-0,1
Nord-Trøndelag7,56,67,66,82,12,3
Nordland8,07,17,97,2-0,91,1
Troms - Romsa7,56,77,56,80,12,0
Finnmark - Finnmárku7,96,98,07,41,06,7
Uoppgitt, Svalbard, Jan Mayen og Kontinentalsokkelen5,15,65,35,04,1-9,5

Tabell 7 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær etter næring og sektor

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år i prosent av avtalte dagsverk, på grunn av egenmeldt og legemeldt sykefravær etter næring og sektor
Alle sektorerStatlig forvaltningKommunal forvaltningPrivat sektor og offentlige foretak
2. kvartal 20162. kvartal 20172. kvartal 20162. kvartal 20172. kvartal 20162. kvartal 20172. kvartal 20162. kvartal 2017
Alle næringer5,86,05,65,87,88,05,35,4
Jordbruk, skogbruk og fiske4,44,5::::4,44,5
Industri5,25,4::::5,25,4
Elektrisitet, vann og renovasjon4,54,7::::4,74,9
Bygge- og anleggsvirksomhet5,35,4::::5,45,4
Varehandel, reparasjon av motorvogner5,35,4::::5,35,4
Transport og lagring6,56,6::::6,66,7
Overnattings- og serveringsvirksomhet5,15,3::::5,15,3
Informasjon og kommunikasjon3,63,7::::3,63,7
Finansiering og forsikring4,24,2::::4,24,2
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift3,73,94,44,6::3,63,9
Forretningsmessig tjenesteyting5,65,8::::5,75,9
Off.adm., forsvar, sosialforsikring5,15,34,95,05,65,85,73,1
Undervisning5,86,03,94,36,46,65,25,6
Helse- og sosialtjenester8,68,67,37,49,69,67,97,9
Personlig tjenesteyting5,45,4::6,05,85,45,4
Annen/uoppgitt næring6,66,74,13,96,56,52,82,7

Tabell 8 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år, med legemeldt sykefravær, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og alder. Absolutte tall og prosentvis endring fra året før

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere 16-69 år, med legemeldt sykefravær, i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og alder. Absolutte tall og prosentvis endring fra året før
2. kvartal 20172. kvartal 2017SykefraværsprosentSykefraværsprosent, prosentvis endring fra året før
SykefraværsdagsverkEndring siste år2. kvartal 20162. kvartal 20172. kvartal 2017
Begge kjønn6 149 650-250 6215,05,22,5
16-19 år48 856-5 4331,81,6-8,1
20-24 år265 565-16 1923,23,2-0,3
25-29 år574 675-9 1854,24,43,9
30-34 år695 381-13 3804,85,04,2
35-39 år710 867-25 7935,05,13,2
40-44 år762 894-50 2855,05,23,5
45-49 år839 471-33 6085,35,52,7
50-54 år786 551-28 4585,65,72,2
55-59 år718 987-29 3386,06,22,7
60-64 år589 988-29 8956,97,00,6
65-66 år126 952-8 2157,27,31,9
67 år15 815-1383,13,11,4
68 år7 861-4912,22,2-0,8
69 år5 785-2122,02,14,2
 
Menn2 447 357-106 6853,73,82,6
16-19 år24 700-1 6241,71,6-4,2
20-24 år115 320-7 6812,52,5-1,0
25-29 år198 1691 8352,72,87,0
30-34 år233 315-7 1443,03,13,4
35-39 år257 689-13 0453,43,42,3
40-44 år291 612-18 5043,63,74,1
45-49 år334 355-12 8354,04,13,2
50-54 år327 803-14 8504,44,51,5
55-59 år315 002-16 1755,05,12,1
60-64 år265 568-15 5665,85,80,7
65-66 år65 204-1 7276,16,66,5
67 år9 7698382,73,010,9
68 år5 164-852,22,32,1
69 år3 686-1231,92,04,6
 
Kvinner3 702 293-143 9366,66,82,2
16-19 år24 156-3 8091,91,6-11,8
20-24 år150 245-8 5114,04,10,3
25-29 år376 506-11 0196,16,22,0
30-34 år462 066-6 2367,07,34,2
35-39 år453 178-12 7486,97,13,3
40-44 år471 281-31 7836,76,92,9
45-49 år505 116-20 7736,97,02,2
50-54 år458 749-13 6087,07,22,5
55-59 år403 986-13 1627,27,43,1
60-64 år324 420-14 3288,28,30,3
65-66 år61 748-6 4888,78,4-2,9
67 år6 046-9763,63,2-10,7
68 år2 697-4062,32,2-5,8
69 år2 100-882,12,23,6

Tabell 9 
Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere med legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. Absolutte tall og i prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosent). Kvartalstall.

Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere med legemeldt sykefravær etter kjønn og næring. Absolutte tall og i prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosent). Kvartalstall.
SykefraværsdagsverkSykefraværsprosentSykefraværsprosent, prosentvis endring fra året før
2. kvartal 20162. kvartal 2017Endring siste år2. kvartal 20172. kvartal 2017
Begge kjønn
Alle næringer6 400 2716 149 650-250 6215,22,5
Jordbruk, skogbruk og fiske40 11541 1251 0103,91,6
Bergverksdrift og utvinning124 762108 600-16 1623,7-1,4
Industri507 221473 588-33 6334,54,4
Elektrisitet, vann og renovasjon67 43164 579-2 8524,13,4
Bygge- og anleggsvirksomhet495 813493 260-2 5534,61,2
Varehandel, reparasjon av motorvogner760 404739 194-21 2104,82,9
Transport og lagring416 553372 782-43 7716,00,0
Overnattings- og serveringsvirksomhet198 194200 1491 9554,83,0
Informasjon og kommunikasjon141 465132 556-8 9092,9-0,4
Finansiering og forsikring95 81087 200-8 6103,5-0,1
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift252 563247 818-4 7453,36,4
Forretningsmessig tjenesteyting320 650320 037-6135,54,2
Off.adm., forsvar, sosialforsikring368 413356 723-11 6904,44,4
Undervisning544 202536 707-7 4955,35,2
Helse- og sosialtjenester1 854 6481 774 561-80 0877,61,1
Personlig tjenesteyting210 675199 863-10 8124,8-0,6
Uoppgitt1 353909-4442,7-3,2
 
Menn
Alle næringer2 554 0422 447 357-106 6853,82,6
Jordbruk, skogbruk og fiske27 40926 936-4733,4-4,1
Bergverksdrift og utvinning93 64280 844-12 7983,4-3,4
Industri355 549328 243-27 3064,03,0
Elektrisitet, vann og renovasjon50 02647 342-2 6843,96,6
Bygge- og anleggsvirksomhet447 066443 479-3 5874,61,2
Varehandel, reparasjon av motorvogner336 464328 017-8 4473,71,6
Transport og lagring309 091279 143-29 9485,60,3
Overnattings- og serveringsvirksomhet67 37769 0501 6733,74,8
Informasjon og kommunikasjon73 22068 886-4 3342,1-0,9
Finansiering og forsikring31 09327 985-3 1082,2-1,8
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift111 305107 698-3 6072,46,8
Forretningsmessig tjenesteyting142 376145 4503 0744,36,6
Off.adm., forsvar, sosialforsikring118 230114 773-3 4572,85,7
Undervisning113 606114 5669603,411,7
Helse- og sosialtjenester212 276203 410-8 8664,60,9
Personlig tjenesteyting64 51461 148-3 3663,51,5
Uoppgitt801387-4141,9-31,3
 
Kvinner
Alle næringer3 846 2293 702 293-143 9366,82,2
Jordbruk, skogbruk og fiske12 70614 1891 4835,415,8
Bergverksdrift og utvinning31 12127 756-3 3655,06,4
Industri151 671145 346-6 3256,37,8
Elektrisitet, vann og renovasjon17 40517 236-1695,0-9,4
Bygge- og anleggsvirksomhet48 74749 7811 0345,30,7
Varehandel, reparasjon av motorvogner423 940411 177-12 7636,34,9
Transport og lagring107 46293 639-13 8237,3-0,1
Overnattings- og serveringsvirksomhet130 817131 0982815,72,1
Informasjon og kommunikasjon68 24663 670-4 5764,91,2
Finansiering og forsikring64 71859 215-5 5035,11,1
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift141 259140 120-1 1394,54,8
Forretningsmessig tjenesteyting178 274174 588-3 6867,22,4
Off.adm., forsvar, sosialforsikring250 182241 951-8 2315,93,3
Undervisning430 596422 140-8 4566,32,5
Helse- og sosialtjenester1 642 3721 571 151-71 2218,21,2
Personlig tjenesteyting146 162138 715-7 4475,7-2,1
Uoppgitt552522-304,139,2

Tabell 10 
Bosatte arbeidstakere 16-69 år med legemeldt sykefravær i prosent av alle arbeidstakere, etter kjønn.

Bosatte arbeidstakere 16-69 år med legemeldt sykefravær i prosent av alle arbeidstakere, etter kjønn.
2. kvartal 2017
Begge kjønn5,7
Menn4,0
Kvinner7,5

Om statistikken

Statistikken viser utviklingen i sykefraværet, både legemeldt og egenmeldt. Det mest brukte målet på sykefraværet er sykefraværsprosenten, som måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Sykefraværsandel
Sykefraværsandelen eller andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær, defineres som

Sykefraværsandel = (antall sykemeldte arbeidstakere / antall arbeidstakere i alt) * 100

på referansedatoen.

Sykefraværsprosent
Sykefraværsprosenten måler tapte dagsverk på grunn av egen sykdom (sykefraværsdagsverk) i prosent av avtalte dagsverk.

Formel: Sykefraværsprosent = (sykefraværsdagsverk*100) / avtalte dagsverk.

Sykefraværsdagsverk
Variabelen er definert som antall dagsverk som går tapt som følge av egen- eller legemeldt sykefravær. Dette er sykefraværsdager justert for stillingsandel og uføregrad.

Formel: Sykefraværsdagsverk = sykefraværsdager X stillingsandel X sykeuføregrad,

der stillingsandel kan ha verdier mellom 0 og 1 og sykeuføregrad kan ha verdier mellom 0,2 og 1. Ett dagsverk tilsvarer med andre ord én sykefraværsdag for en person i full stilling (stillingsandel=1 (tilsvarer full stilling)) og som er helt sykemeldt (sykeuføregrad = 1 (tilsvarer 100 % sykemelding)).

Sykeuføregrad (sykemeldingsgrad)
Om en arbeidstaker er helt eller delvis sykemeldt, og med hvilken grad, angis med sykeuføregrad som kan ha verdier mellom 0,2 og 1 hvor 1 vil si helt sykemeldt. Et sykefraværstilfelle kan bestå av flere sykemeldinger med ulik sykeuføregrad. I slike tilfeller beregnes det et gjennomsnitt for hele sykefraværstilfellet.

For egenmeldt fravær er sykeuføregraden satt til 1 i sykefraværsstatistikken.

Sykefraværsdag
En dag man normalt skulle vært på jobb men ikke er det på grunn av egen sykdom. Antall sykefraværsdager i et sykefraværstilfelle er lik antall kalenderdager innenfor statistikkperioden som sykefraværstilfellet gjelder, fratrukket lørdager, søndager og offisielle fridager som skjærtorsdag og 1. mai. For personer på aktiv sykemelding vil også dager de er på jobb telle som sykefraværsdager.

Avtalte dagsverk
Avtalte dagsverk = avtalte arbeidsdager X stillingsandel X feriekorrigeringsfaktor, der stillingsandel og feriekorrigeringsfaktor kan variere mellom 0 og 1.

Avtalte arbeidsdager
Det antall arbeidsdager en person har avtalt med sin arbeidsgiver å jobbe i en periode. Dette finnes det ikke tilgjengelig informasjon om for hvert enkelt arbeidsforhold. I statistikken har vi derfor valgt å definere avtalte arbeidsdager som antall kalenderdager som arbeidstakerforholdet gjelder fratrukket helgedager og generelle fridager som for eksempel 17. mai. Denne antakelsen om når folk jobber og når de har fri vil for mange enkeltpersoner gi feil i antall avtalte arbeidsdager. På aggregert nivå, og når vi ser over en gitt periode, mener vi allikevel at denne tilnærmingen treffer rimelig bra

Feriekorrigeringsfaktor
Gjennomsnittlig feriefravær i kvartalet fordelt etter kjønn og næring beregnes fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og omgjøres i sykefraværsstatistikken til en feriekorrigeringsfaktor som kan variere mellom 0 og 1.

Stillingsandel
Stillingsandel rapporteres fra arbeidsgiverne gjennom a-meldingen. Andelen tillates verdier mellom 0 og 1. Fram til og med 2014 ble stillingsandel beregnet som stillingsandel = avtalt arbeidstid pr. uke / 37,5. Det ble lagt til grunn at en full stilling tilsvarer 37, 5 timer avtalt arbeidstid per uke. Mange har derimot en jobb der timeantallet for full stilling er lavere eller høyere enn 37,5 timer per uke. For sykefraværsprosenten hadde ikke dette så stor betydning siden feilen som ble gjort i beregning av stillingsandel slo likt ut både i teller (sykefraværsdagsverk) og nevner (avtalte dagsverk). Fra og med 2015 vil full stilling, uavhengig av timeantallet per uke, ha stillingsandel = 1.  

Avtalt arbeidstid
Avtalt arbeidstid for den enkelte blir rapportert i uketimetall med to desimaler gjennom a-meldingen. Avtalt arbeidstid brukes til å beregne stillingsandel, dersom stillingsandel mangler. Tidligere ble den avtalte arbeidstiden delt inn i intervallene heltid (30 timer pr. uke og over), lang deltid (20-29 timer pr. uke) eller kort deltid(4-19 timer pr. uke). For å anslå avtalt arbeidstid eksakt, brukte man gjennomsnittet av avtalt arbeidstid fra AKU innenfor gruppene med avtalt arbeidstid 4-19 timer, 20-29 timer og 30 timer eller mer per uke, delt etter kjønn. Disse verdiene ble så knyttet til tilsvarende arbeidsforhold i arbeidstakerregisteret.

Sykefraværstilfelle
Variabelen er definert som én eller flere sammenhengende sykefraværsdager.

Et legemeldt sykefraværstilfelle defineres ved felles fødselsnummer, felles startdato for sykmeldingen og felles organisasjonsnummer virksomhet. Innenfor et fraværstilfelle kan det være registrert flere sykmeldinger (forlengelser).

For personer som har flere arbeidsforhold, regner vi med at sykmeldingen gjelder alle arbeidsforholdene. En person som har to arbeidsforhold og er sykmeldt i to atskilte perioder vil være registrert med fire sykefraværstilfeller.

Virksomhetene i utvalgsundersøkelsen oppgir antall sykefraværstilfeller fordelt på kjønn.

Det er ikke mulig ut fra datagrunnlaget å sette sammen en egenmelding og en eller flere legemeldinger til ett sykefraværstilfelle.

Arbeidstakere med legemeldt sykefravær
Opptelling av antall arbeidstakere som er sykmeldt på referansedatoen. Fra og med 2015 er referansedatoen tirsdagen i uka som inneholder den 16. (kalt referanseuka) i siste måned i kvartalet. Til og med 4. kvartal 2001 ble referansedatoen satt til siste dag i kvartalet. Referansedato for 1. kvartal 2002 var 23. mars. Etter dette har referansedato blitt satt til tirsdagen før siste onsdag i kvartalet med mindre denne havner i jule- eller påskeuken, i slike tilfeller settes referansedatoen en uke tidligere.

Arbeidstakere med legemeldt sykefravær justert for gradert sykemelding.
Opptelling av antall arbeidstakere som er sykemeldt på referansedatoen justert for graderte sykemeldinger. Dvs. at en 80% sykemelding fra lege her teller 0,8 og ikke én. Fra og med 2015 er referansedatoen tirsdagen i uka som inneholder den 16. (kalt referanseuka) i siste måned i kvartalet. Måltallet regnes i prosent av arbeidstakere i alt, uten å ta hensyn til deltid.

Sykefraværets varighet
Variabelen angir hvor lenge sykefraværet varer i antall kalenderdager.

Alder (i referanseuka)
Variabelen viser fylte hele år pr. den 16. i hver måned. T.o.m. 2014 viste variabelen fylte hele år pr. den 16. i siste måned i kvartalet (i referanseuka).

Bostedskommune
Variabelen viser personens bostedskommune ifølge folkeregisteret (formell adresse).

Aggregeres også opp til fylkesnivå. (Bostedskommune gjelder kun legemeldt fravær, og ikke egenmeldt sykefravær).

Arbeidsstedskommune
Angir hvilken kommune virksomheten er lokalisert som personen arbeider i.

Sektor
Sektor fordeles i denne statistikken etter følgende grupper: statlig forvaltning, kommunal forvaltning og privat sektor/offentlig næringsvirksomhet.

I statsforvaltningen inngår i denne statistikken stats- og trygdeforvaltningen (inkludert helseforetakene), Norges Bank og statlige låneinstitusjoner.

Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner - som omfatter virksomhet som ikke er næringsrettet, som f.eks. skole, vei og kultur.

I betegnelsen "Privat sektor/offentlig næringsvirksomhet" inngår i denne statistikken privat næringsvirksomhet og statens forretningsdrift (inkluderer bl.a. Statsbygg, Luftfartsverket), statlig eide foretak (inkluderer bl.a. StatoilHydro, Telenor, Posten, NSB, Statkraft AS, NRK, Mesta), statsforetak (inkluderer bl.a. Statskog SF, Statnett SF), kommunal forretningsdrift (inkluderer kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS)) og selvstendige kommuneforetak (f.eks. kommunale kraft- og vannselskap).

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering, SN2007 .

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering, NUS (NOS C 617) .

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering, (NOS C 521) .

Sektor kodes etter institusjonell sektorgruppering .

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Sykefravær
Emne: Arbeid og lønn

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Det er mulighet å gi/bestille tall ned på kommunenivå for legemeldt sykefravær. For egenmeldt fravær gis det foreløpig tall for hele landet og arbeidsstedssfylke.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken gis ut kvartalsvis og årlig, tallene publiseres normalt 11-12 uker etter periodens utløp.

Oversikt over publiseringsdatoer for de nærmeste 4 måneder finnes i statistikkalenderen .

Internasjonal rapportering

Det rapporters ikke fra denne statistikken til internasjonale organer.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunnfiler lagres permanent.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, sektor, og ulike personlige kjennemerker ved de sykmeldte. Dette skal blant annet danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær.

Publisering startet i 2001 og erstatter de delvis summariske statistikkene som har dekket statlig og deler av privat sektor med en helhetlig statistikk, som skal dekke alle næringer og sektorer og lette sammenlikning mellom disse.

Statistikken produseres i samarbeid med NAV. Det legemeldte sykefraværet er basert på et register hos NAV over alle sykemeldinger utfylt av leger (sykemeldingsregisteret), jf. punkt 3.2. Egenmeldt sykefravær er basert på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres av SSB (jf. punkt 3.3).

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av statistikken er myndighetene, partene i arbeidslivet, den enkelte virksomhet og forskere. Statistikken er sentral i evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Målsettinger som har vært styrende i planleggingen av statistikken:

1. Mulighet for arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag.

2. Mulighet for partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å redusere sykefraværet.

3. Mulighet for å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak.

4. Mulighet for sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området.

 

Adgang til tallene før publisering:

Som en del av samarbeidet om produksjonen mottar NAV sykefraværstallene (både det legemeldte og egenmeldte) før de publiseres på SSBs nettsider. NAV publiserer statistikken samtidig med SSB.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Arbeidskraftundersøkelsen ( AKU )
AKUs primære formål er å gi data om folks tilpasning til arbeidsmarkedet. Opplysninger om sykefravær er derfor begrenset til årsak til at folk ikke arbeidet i referanseuken. Alle som var borte hele referanseuken og oppga egen sykdom som hovedgrunn blir registrert som syke i AKU. AKU kartlegger også fravær deler av referanseuka og årsak til fravær, men slike tall er foreløpig ikke publisert.

Nivåtallene i AKU og sykefraværsstatistikken er noe forskjellig. Denne forskjellen skyldes ikke målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner av måltallene. Den viktigste forskjellen er at man i AKU:

  • Bare inkluderer sykefravær av minst en ukes varighet, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.
  • AKU har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for arbeidstakere som sykefraværsstatistikken dekker.
  • I sykefraværsstatistikken justeres nevneren i sykefraværsprosenten (antall mulige dagsverk) ned på grunn av ferie og allmenne fridager. Dette gjøres ikke i AKU og man får dermed relativt sett en større nevner, noe som bidrar til lavere prosent.

Tall over sykefravær hele referanseuka fra AKU ligger i statistikkbanken.

AKU er mye brukt til å sammenligne sykefravær mellom land fordi dette er en standardisert undersøkelse som brukes i mange land. Problemer når det gjelder sykefravær:

  • Det er ulike regler mellom landene for om personer med lange fravær skal regnes som sysselsatt. Hvis man ikke blir regnet som sysselsatt, får man ikke spørsmål om sykefravær i AKU.
  • Ulike regler for sykeforsikring kan påvirke om man regnes som sysselsatt.
  • Ulikt oppsigelsesvern under sykefravær mellom landene.

Levekårsundersøkelsene
Levekårsundersøkelsene gjennomføres årlig fra og med 1996 med varierende tema. Temaene gjentas med en syklus på tre år. Hovedutvalget til levekårsundersøkelsen består av 5 000 personer. Datainnsamlingen består av besøksintervju og telefonintervju.

Levekårsundersøkelsene har informasjon om yrkesrelaterte helseplager og sykefravær for personer som i løpet av de siste 12 månedene har hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager. Undersøkelsen gir i tillegg en god del data om folks arbeidsmiljø, både fysisk og psykososialt.

Annen sykefraværsstatistikk
Flere forskjellige instanser produserer i dag, eller har tidligere laget sykefraværsstatistikk som hver dekker ulike deler av næringslivet.

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), NAVO og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon (FA) laget tidligere sykefraværsstatistikk for sine medlemsbedrifter. Staten laget tidligere sykefraværsstatistikk for alle arbeidstakere som staten hadde arbeidsgiveransvar for. Disse har nå lagt ned sin datainnhenting og får sykefraværsstatistikk for sine enheter levert fra SSB. Videre dekket disse statistikkene bare deler av populasjonen i SSBs sykefraværsstatistikk, og det er derfor vanskelig å sammenligne disse statistikkene med SSBs statistikk over sykefravær.

Kommunenes sentralforbund (KS) lager sykefraværsstatistikk for faste ansatte i kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter i KS tariffområde. Det er frivillig å rapportere sykefravær til KS for medlemsbedriftene. KS inkluderer kun arbeidstakere som var i et fast arbeidsforhold med forhåndsatt arbeidstid per uke ved både starten og utløpet av en 12 månedsperiode. Arbeidstakere under 18 år og lærlinger er ikke inkludert. Statistikken inkluderer både egen- og legemeldt sykefravær.

Det er noen forskjeller mellom sykefraværstallene fra SSB og KS som kan gjøre det problematisk å sammenligne tallene, jf. notatet ´´Sammenligning av sykefraværsstatistikk i KS, SSB og enkeltkommuner´´ på nettsidene til KS. Notatet viser til Aa-registeret som kilde til informasjon om arbeidstakere. Fra 1. kvartal 2015 er dette registeret erstattet med informasjon fra a-ordningen.

Lovhjemmel

Statistikklovens §3-2 (Administrative registre)

Statistikklovens §2-2 (Oppgaveplikt)

Statistikklovens §2-3 (Tvangsmulkt)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Statistikken baserer seg på et register over alle sykmeldinger utfylt av leger (Sykmeldingsregisteret) og en utvalgsundersøkelse til ca. 10 000 utvalgte virksomheter om egenmeldt fravær. Vi gjør oppmerksom på at statistikken ikke omfatter selvstendig næringsdrivende eller vernepliktige. Videre omfatter statistikken ikke fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner. Personer på aktiv sykmelding vil være inkludert i statistikken, men vi har ikke informasjon om hvilke sykmeldinger dette gjelder.

Legemeldt sykefravær
Populasjonen for registertellingen av legemeldt sykefravær er alle arbeidstakere 16-69 år innen ordinære og maritime arbeidsforhold, bosatt i Norge og registrert som arbeidstakere med et aktivt arbeidstakerforhold i referanseuken. Med «aktivt arbeidsforhold i referanseuken» menes at startdato for arbeidsforholdet er satt før siste dag i referanseuken, og at arbeidsforholdet er avsluttet tidligst første dag i referanseuken. Referanseuken er den uken i hver måned som inneholder den 16. i måneden. I løpet av et kvartal er det tre referanseuker, og arbeidsforholdet må være aktivt i minst en av disse ukene for å regnes med.

Egenmeldt sykefravær
Populasjonen for utvalgsundersøkelsen om egenmeldt fravær er alle virksomheter med virksomhet i Norge med noen få unntak. Grunnet problemer med å skaffe til veie pålitelig informasjon om egenmeldt sykefravær er virksomheter fra følgende næringer holdt utenfor utvalgsundersøkelsen: lønnet husarbeid, internasjonale organisasjoner, investeringsselskap, olje-/gassutvinning, sjøtransport og avløserlag i jordbruket.

Datakilder og utvalg

Legemeldt sykefravær
Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon om legemeldt sykefravær. Sykefraværsregisteret er basert på NAVs registreringer av Sykmeldingsattest 1A i sykepengerutinen. Disse registreringene skal omfatte alt legemeldt fravær på grunn av egen sykdom. Sykefraværsregisteret kobles sammen med data om arbeidstakere for å finne hvilke som er arbeidstakere og å få informasjon om ulike sider ved arbeidstakerforholdet. Fra januar 2015 er et register basert på a-ordningen kilde for dette, mens det tidligere var Aa-registeret til NAV.  

Fra 2015
A-ordningen er en månedlig fellesinnrapportering fra arbeidsgiverne av arbeidsforhold og inntektsopplysninger til NAV, Skatteetaten og SSB. Arbeidsforhold av typene ordinære og maritime skal svare til gruppen arbeidstakere i populasjon før 2015 basert på Aa-registeret.
I følge a-opplysningslovens § 4 skal arbeidsgivere levere a-meldingen minst én gang for hver måned. Innrapporteringsplikten i a-ordningen inntrer når utbetalt lønn og/eller utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1000 per år, og er litt strengere enn rapporteringsplikten var til Arbeidstakerregisteret. A-ordningen gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid, stillingsandel, næring og yrke.

Før 2015
Arbeidstakerregisteret definerte en arbeidstaker som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Registeret ble holdt á jour ved at arbeidsgivere var pålagt, i følge Folketrygdloven § 25-1 , å sende melding til NAV hver gang et arbeidsforhold startet eller opphørte. Fristen for å sende melding var senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte. Bare jobber med minst 4 timers gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke ble registrert. Det var også en forutsetning at arbeidsforholdet skulle vare i minst 6 dager. Videre skulle opphørsmelding sendes når arbeidstakeren hadde vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder ifølge Forskrift om arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret . Det samme gjaldt ved permisjoner/permitteringer med eller uten lønn utover 14 dager.

Egenmeldt sykefravær
Statistikken over egenmeldt sykefravær baserer seg på data rapportert fra et utvalg virksomteter. Tallene er fordelt på kjønn.

Gjelder undersøkelsen om egenmeldt sykefravær:
Et tilfeldig utvalg av nærmere 10 000 aktive virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret i SSB . Virksomhetene stratifiseres etter næring, størrelse og arbeidsstedsfylke. Etter størrelse deles populasjonen inn i 5 grupper avhengig av antall ansatte i virksomheten. Etter næring er trekkpopulasjonen hovedsakelig stratifisert etter 2-siffer NACE Rev.2 næring. For at ingen av næringsstrataene skal bli for små har vi slått sammen enkelte 2-siffer næringer. Dette sikrer god representasjon i alle næringer, blant store og små virksomheter og alle landets fylker.

Fra og med 2015 er utvalget trukket gjennom SSBs System for samordnet utvalgstrekking kalt NORSAMU, slik at virksomhetenes samlede oppgavebyrde fordeles så rettferdig og forutsigbart som mulig.

Alle virksomheter innenfor samme nærings- og størrelsesstratum har samme sannsynlighet for å bli trukket ut. Trekksannsynligheten øker fra størrelsesstratum til størrelsesstratum, slik at ingen små virksomheter (færre enn 4 ansatte) skal trekkes ut, mens alle store virksomheter blir trukket ut (flere enn ca. 150 ansatte). På denne måten dekker undersøkelsen rundt 35 prosent av alle ansatte, mens vi sender ut skjema til rundt 5 prosent av virksomhetene. Utvalget er balansert på fylkene i trekking ved å videreføre de enkelte trekksannsynlighetene for hele landet på hvert enkelt fylke.

En gang pr. år rullerer vi deler av utvalget, slik at noen virksomheter som har vært med tas ut, mens nye virksomheter trekkes inn. De største virksomhetene må være med hele tiden, mens de fleste andre virksomhetene som trekkes ut, er med i ca. 4 år av gangen.

Innføring av næringsstandarden SN2007, har medført endringer bl.a. i stratainndelingen i utvalgstrekkingen f.o.m. 2009.

Datainnsamling, editering og beregninger

Gjelder undersøkelsen om egenmeldt sykefravær:
Spørreskjemaene sendes ut siste uka i hvert kvartal til de foretakene som har virksomheter i utvalget under seg. Skjema skal sendes tilbake innen fristen på ca. 4 uker. Dersom foretaket ikke klarer å skille ut sykefraværstallene for den eller de utvalgte virksomhetene, kan virksomheten kontakte Seksjon for datafangst i Statistisk sentralbyrå for å avtale å gi tall for hele foretaket.

Sykemeldinger fra leger

NAV gjør en del kontroller og korrigeringer i sykmeldingene knyttet særlig til overlapp/ inkonsistenser i datoer.

Arbeidstakere fra a-ordningen

Det ligger en rekke kontroller i rapporteringssystemet som arbeidsgiverne må anvende når de sender melding til a-ordningen. Det er frist å levere data innen den 5. i etterfølgende måned. SSB får uttrekk fra registeret den 15. for å fange opp forsinkede meldinger. I tillegg gjør SSB en rekke kontroller og bearbeidinger for å komme fram til hvilke arbeidsforhold som skal anses å være aktive i en gitt referanseuke. Referanseuken er den uken i måneden som inneholder den 16.

For arbeidsforhold med stillingsprosent over 120 prosent, settes stillingsprosenten til 120. Samlet stillingsprosent for en person får ikke være 160 prosent eller høyere. For personer der dette er tilfelle blir enkelte av arbeidsforholdene fjernet, fordi vi ikke tror alle jobbene er reelle/aktive i referanseuken.

Arbeidstakerregisteret t.o.m. 2014

I statistikken ble det av kvalitetshensyn satt et tak på hvor mange arbeidstakerforhold vi tillot at en person kunne være registrert med samtidig.

Kontroll av dataene fra utvalgsundersøkelsen om egenmeldt fravær
Gyldighetskontroller; Disse verifiseringskontrollene inngår som siste ledd i den optiske dataregistreringen. De tar sikte på å avdekke eventuelle feil i form av verdier som logisk sett er uforenlige som følge av optisk avlesningsfeil, misforståelser eller unøyaktighet ved utfyllingen, herunder rene summeringsfeil.

Vurderingskontroller; Disse kontrollene tar sikte på å avdekke feilaktige ekstremverdier som kan oppstå ved feilrapportering eller ved at det gjeldende tallet på ansatte i virksomheten (hentet fra a-ordningen) ikke blir korrigert dersom dette avviker mye fra den gruppen av ansatte det rapporteres sykefravær for. I denne sammenheng benyttes en kontrollvariabel, sykefraværstilfeller pr. 100 ansatte. Større virksomheter som får ekstremverdier på denne variabelen blir kontaktet for nærmere oppklaring.

Før estimering kontrolleres også at nettoutvalgene i hvert nærings- og størrelsesstrata er tilstrekkelig store. Er nettoutvalget i enkelte strata for små, slår vi de sammen med "nabo"-stratum innen samme næring.

Mål på sykefraværet
Sykefraværsprosenten er sykefraværsdagsverk i prosent av avtalte dagsverk. Antall sykmeldte i prosent av antall arbeidstakere på en gitt dato mot slutten av hvert kvartal beregnes også. Se punkt 4.1 for en nærmere beskrivelse av disse begrepene.

Estimering av egenmeldt fravær
Estimeringen av det egenmeldte sykefraværet bygger på at hver virksomhet i utvalget regnes å representere flere virksomheter, slik at vi kan foreta beregninger om alle ansatte i hele populasjonen av virksomheter. I estimeringen benytter vi registerinformasjon om antall ansatte og næring for hver virksomhet i hele populasjonen.

Landstall (egenmeldt fravær)
Utvalgsdata om egenmeldt sykefravær for menn og for kvinner blåses opp til populasjonsnivå ved hjelp av stratifiserte modellbaserte rateestimatorer. De tilsvarer lineære regresjonsmodeller uten konstantledd og der variansen er proporsjonal med antall ansatte menn (kvinner). Forklaringsvariabelen er antall ansatte menn (kvinner) i virksomhetene, som er kjent fra a-ordningen for alle virksomhetene i populasjonen. Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær hos mannlige (kvinnelige) ansatte er den avhengige variabelen. Relasjonene estimeres med vektet minste kvadraters metode i ulike nærings- og størrelsesstrata for menn og for kvinner hver for seg. Populasjonstotalene for menn og for kvinner predikeres ved hjelp av populasjonssummer av antall ansatte menn og kvinner innenfor hvert nærings- og størrelsesstrata, multiplisert med de estimerte ratene. Tall for begge kjønn er summen av predikerte populasjonstotaler for menn og for kvinner.

Siden de minste virksomhetene ikke får spørreskjema, gjør vi en antakelse om at gjennomsnittlig sykefravær pr. ansatte for menn og for kvinner i strataene med de minste virksomhetene og i strataene med de nest minste virksomhetene er like. Da beregner vi egenmeldt sykefravær for delpopulasjonen av de minste virksomhetene ved at gjennomsnittlig egenmeldt sykefravær for menn (kvinner) pr. ansatte menn (kvinner) fra utvalget i strataene med de nest minste virksomhetene multipliseres med antall ansatte menn (kvinner) i populasjonen innenfor strataene med de minste virksomhetene.

Sektor- og arbeidsstedsfylkefordelte tall (egenmeldt fravær)
Egenmeldt fravær fordelt på sektor og på arbeidsstedsfylke estimeres separat for egne grupper fordi utvalget ikke er stratifisert på disse variablene. Vi benytter en modellbasert rateestimator med tilsvarende hjelpevariabel som over.

I estimeringen av fylkesfordelte tall er gruppene arbeidsstedsfylke kryssklassifisert med 2 næringsgrupper og kjønn. Den ene næringsgruppen er primær- og sekundærnæringene samlet og den andre er tjenesteytende næringer.

I estimeringen av sektorfordelte tall er gruppene statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og privat sektor, kryssklassifisert med næringsgrupper og kjønn. Vi benytter ulike næringsgrupper for de tre sektorene avhengig av hva utvalgsstørrelsene tillater.

Summering av modellbaserte rateestimater for ulike kryssklassifiseringer vil generelt gi litt forskjellig totaltall enn rateestimatoren benyttet for de offisielle landstallene. Av den grunn benyttes de fylkes- og sektorestimerte tallene til å lage prosentfordelinger som de offisielle absolutte landstallene brytes ned etter, slik at totaltallene stemmer.

Sesongjustering

For å gjøre tolkingen av endringer mellom de siste kvartalene enklere blir tallene sesongjustert, ved bruk av X-12-ARIMA. Sesongjusteringen skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer teller og nevner i den egenmeldte- og i den legemeldte sykefraværsprosenten fordelt på kjønn hver for seg. Vi overlater til sesongjusteringsprogrammet å avgjøre hvilken dekomponering, framskrivningsmodell og sesong- og trendfilter som gir best resultat for hver serie. Disse optimale valgene låses for et år av gangen. Vi lar imidlertid sesongjusteringsprogrammet beregne sesongkomponentene og parameterne i prekorrigeringsregresjonene på nytt hvert kvartal. Sesongjusteringsprogrammet prekorrigerer tidsseriene ved bruk av regresjonsanalyse, der vi har spesifisert høyresidevariable for å ta hensyn til effekter av influensairregulariteter, antall hverdager/fridager i kvartalet, brudd og ekstreme verdier. Alle høyresidevariable er regnet som avvik fra respektive kvartalsgjennomsnitt. Tapte dagsverk i kvartalet på grunn av sykefravær (både egenmeldt og legemeldt) prekorrigeres for antall hverdager i kvartalet og andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose fordelt på kjønn, mens avtalte dagsverk i kvartalet prekorrigeres med antall hverdager i kvartalet og differensierte feriefraværsprosenter fra AKU fordelt på kjønn. Legemeldt sykefravær er også prekorrigert for nivåskift 3. kvartal 2004 grunnet sykmeldingsreformen. Egenmeldt sykefravær for menn er også prekorrigert for ekstremverdi 3. kvartal 2009, fordi andelen av legemeldte tapte dagsverk med influensadiagnose ikke godt nok fanger opp effekten på egenmeldt sykefravær i starten av svineinfluensaen.

Legemeldt sykefravær og avtalte dagsverk er også prekorrigert med nivåskift siden a-ordningen erstatter Aa-registeret, og med en ekstremverdi knyttet til oppstartsproblemer av det nye registeret 1. kvartal 2015.  Egenmeldt sykefravær er også prekorrigert for oppstart av a-ordningen 1. kvartal 2015 spesifisert som et avtagende brudd. Bakgrunnen for å prekorrigere egenmeldt sykefravær for a-ordningen er at informasjon om antall ansatte fra a-ordningen utnyttes som hjelpevariabel i estimeringen av utvalgsundersøkelsen.

I de sesong- og influensajusterte tallene er den estimerte effekten av ekstremverdien i forbindelse med oppstart av a-ordningen 1. kvartal 2015 korrigert vekk fra tidsseriene med legemeldt sykefravær og avtalte dagsverk i kvartalet, slik at ekstremverdien ikke synes.

Se  Om sesongjustering for mer detaljert informasjon om sesongjusteringen av sykefraværsstatistikken.

Konfidensialitet

Tall som kan identifisere grupper av mindre enn tre personer eller tre virksomheter blir ikke offentliggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Sykefraværsprosenten
Bevegelige helligdager i sin alminnelighet og påsken i særdeleshet påvirker nivået av avtalte dagsverk og sykefraværsdagsverk. Det er videre en tendens til at de avtalte dagsverkene påvirkes mer enn sykefraværsdagsverkene. Dette fører til at sykefraværsprosenten blir høyere i et kvartal med mange fridager enn den ville blitt uten disse fridagene. Dette igjen kan vanskeliggjøre sammenlikning av sykefraværsprosenten for samme kvartal fra ett år til et annet, fordi det vil kunne variere hvilket kvartal bevegelige fridager havner i.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i oktober 2001, og er senere forlenget. Et av målene i intensjonsavtalen er redusert sykefravær, og ett av virkemidlene er utvidet maksimal egenmeldingsperiode fra 3 til 8 dager for arbeidstakere i virksomheter med IA-avtale. Andelen arbeidsforhold tilknyttet virksomheter med IA-avtale økte fra 36 prosent 1. kvartal 2002 til 49 prosent i 4. kvartal 2004, og var i 2009 kommet opp i rundt 56 prosent. Utvidet maksimal egenmeldingsperiode kan føre til en dreining fra legemeldt til egenmeldt fravær.

Fordeling på egen- og legemeldt sykefravær
Mange ansatte har ulik mulighet til å benytte egenmeldinger. De fleste i offentlig forvaltning jobber i en virksomhet som har inngått intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), mens under 40 prosent av ansatte i privat sektor arbeider i en virksomhet med en slik avtale (tall per 4. kvartal 2009). Ansatte i IA-virksomheter kan benytte egenmeldinger ved fravær inntil åtte dager, mens tre dager er standard i virksomheter uten en slik avtale. Vi har ikke mulighet til å koble egenmeldinger og legemeldinger sammen på individnivå siden vi har data om egenmeldt sykefravær på virksomhetsnivå og ikke på individnivå. Det betyr at vi ikke vet om et legemeldt fravær er første dag vedkommende er syk eller f.eks. niende dag.

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten
Innføring av a-ordningen til erstatning for Aa-registeret, fra 1. kvartal 2015, gir noe andre tall for arbeidstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Overgangen har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt fravær hver for seg. Men siden det egenmeldte fraværet er lavere enn det legemeldte gir denne lille effekten større utslag i prosentvisendring for egenmeldt enn for legemeldt fravær og for egen- og legemeldt fravær samlet.

For å få helt sammenlignbare tall for egenmeldt sykefravær, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med 4 hundredeler. For å få helt sammenlignbare tall for legemeldt sykefravær, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med kun 1 hundredel. For å få helt sammenlignbare tall for egenmeldt og legemeldt sykefravær samlet, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med 5 hundredeler.

Disse beregningene er fremkommet ved å ta differanser mellom offisielle sesong- og influensajusterte sykefraværsprosenter og tilsvarende sykefraværsprosenter som også er korrigert for estimert effekt av nivåskiftet i sesongjusteringsprogrammet. Disse beregningene ligger til grunn SSBs justerte anslag på prosentvis endring i sykefraværet i IA-perioden.

Vi kan ikke utelukke at størrelsen på nivåskiftet som følge av a-ordningen er litt større for enkelte næringer eller aldersgrupper eller enkelte andre detaljerte tall. Av betydning kan være det at a-ordningen fanger opp flere mindre arbeidsforhold enn Aa-registeret gjorde og at vi nå utnytter rapportert stillingsandel direkte, mens vi i tidligere kun hadde informasjon om avtalt arbeidstid fra Aa-registeret. Da antok vi at 37,5 timer pr. uke tilsvarte full stilling for alle, i mangel av mer informasjon. Det siste kan også ha påvirket tallene litt i næringer med høyt innslag av skift og turnus.

Ny næringsstandard
Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard ( SN2007 ). Sammenlignet med publiserte tall med gammel standard for 2008 og tidligere år vil det være et brudd i tidsserien for næringsfordelte tall.

I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden (SN2002). For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ´´Informasjon og kommunikasjon´´ som består av virksomheter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet etter gammel og ny standard.

Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.

Det er ikke én til én sammenheng mellom alle SN2002 og SN2007 næringsundergrupper (5-siffer). Imidlertid var alle aktive virksomheter 1. kvartal 2009 i virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) kodet både etter SN2002 og SN2007. Denne informasjonen påkoblet Aa-registeret og sykefraværsregisteret er utnyttet til å lage omfordelingsmatriser. Slike omfordelingsmatriser er anvendt til for å beregne aggregerte tall tilbake i tid etter ny næringsstandard.

For variablene tapte dagsverk grunnet legemeldt sykefravær og for avtalte dagsverk (hhv. telleren og nevneren i den legemeldte sykefraværsprosenten) er omregningen gjort separat for menn og for kvinner i 4 aldersgrupper (16 – 24 år, 25 – 39 år, 40 – 54 år og 55 – 69 år) for mest mulig detaljert næringskode. Omfordelingsprosentene anvendt på legemeldt sykefravær er beregnet ut fra variabelen legemeldt sykefravær 1. kvartal 2009. Omfordelingsprosentene anvendt på for avtalte dagsverk er beregnet ut fra variabelen avtalte dagsverk 1. kvartal 2009.

Tapte dagsverk grunnet egenmeldt sykefravær er regnet om fra gammel til ny næringsstandard innenfor næringsstrataene benyttet i utvalgstrekkingen og estimeringen før og etter omleggingen. Dette er gjort separat for menn og for kvinner basert på prosentfordelinger av avtalte dagsverk 1. kvartal 2009 kjønnsfordelt. Omregning av nevneren, som det egenmeldte sykefraværet regnes i prosent av, er gjort separat for menn og for kvinner i næringsstrataene på samme måte som egenmeldte sykefravær er omregnet.

Kjønnsfordelte tall etter ny næringsstandard er konstruert kvartalsvis for perioden 2000 – 2007 under forutsetning av at omfordelingsprosentene fra SN2002 til SN2007 i hele perioden er de samme som i 1. kvartal 2009.

Andel arbeidstakere med legemeldt sykefravær
Skifte av register fra Aa-registret til a-ordningen ved årsskiftet 2014/2015 ga i seg selv et brudd i tidsserien. I tillegg endret SSB referansetidspunkt fra siste uke i måneden til den uken i måneden som inneholder den 16. Utslaget av dette i 2. kvartal bidro til en økning på rundt 0,2 prosentpoeng.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feil kan oppstå i mange ledd av datafangstprosessen. Sentrale feilkilder vil være utfyllingsfeil, registreringsfeil, optiske lesefeil og revisjonsfeil. Eventuelle ulike tolkninger av begreper kan også gi uriktige svar. Gjennom en utførlig revisjonsprosess og maskinelle og manuelle etterkontroller blir mange feil og inkonsistenser oppdaget og rettet.

Spørreskjema ble endret fom. 4. kvartal 2001. Før endringen spurte vi etter alt 1-3 dagers sykefravær, mens vi etter endringen spør etter alt egenmeldt sykefravær. Noen av virksomhetene kan kanskje av gammel vane ha fortsatt å rapportert alt 1-3 dagers sykefravær og ikke bare det egenmeldte fraværet.

Sykepenger betalt i arbeidsgiverperioden
Vi har ikke mulighet for å koble egenmeldinger og legemeldinger sammen på individnivå siden vi kun har data om egenmeldt sykefravær på virksomhetsnivå for et utvalg virksomheter. Det betyr at vi ikke vet om et legemeldt fravær er første dag vedkommende er syk eller f.eks. niende dag. Dette betyr også at vi ikke kan skille presist mellom hvor mange dager som er betalt av arbeidsgiver og hvor mye som er betalt av NAV.

I frivillige skjemabaserte undersøkelser vil det være et visst frafall. I 1. kvartal 2002 var svarprosenten nærmere 65 prosent etter purring. Dette kan bidra til skjevheter i estimatene, selv om estimeringsmetoden er relativt robust overfor vridninger i næringsstrukturen og endringer i virksomhetsstørrelse. En undersøkelse av frafallsbedriftene i 2000 viste at disse hadde samme omfang på legemeldt sykefravær som virksomhetene som svarte.

Det ble innført oppgaveplikt på undersøkelsen i 2.kvartal 2003. Dette førte til en bedring i svarprosenten til over 90 prosent.

Utvalgsfeil (gjelder egenmeldt sykefravær)
Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Variasjonen til predikerte totaler i forhold til den ukjente totalen måles ved "mean square error", MSE. Variasjonskoeffisienten er kvadratroten av MSE dividert på predikert total.

Rateestimatoren er ikke forventningsrett, men skjevheten er liten gitt at utvalget ikke er alt for lite.

I og med at de minste virksomhetene er holdt utenfor utvalget, knytter det seg særlig usikkerhet til de beregnede tallene for denne gruppen, jamfør kapitel 3.6.

Det registreres en god del sykmeldinger som ikke kan kobles til arbeidstakerforhold. I forhold til alle sykmeldinger svarer dette til ca. 7 prosent. Analyser tyder på at de langt fleste er meldinger som ikke gjelder meldepliktige arbeidstakerforhold og de er derfor holdt utenfor datagrunnlaget. Ved at alle holdes utenfor, får vi imidlertid en viss underdekning i statistikken.

Overgangen fra sykefraværsdager til dagsverk og fra avtalte arbeidsdager til avtalte dagsverk gikk fram til og med 2014 via den beregnede variabelen stillingsandel. På personnivå brukte vi kun informasjon om arbeidsforholdet var heltid, kort- eller lang deltid fra arbeidstakerregisteret. Ved å sammenligne 37,5 timer pr. uke med hva heltid, kort- eller lang deltids ansatte fordelt på kjønn svarte i AKU at de i gjennomsnitt hadde som fast/avtalt arbeidstid pr. uke fikk man stillingsandelene. Denne generaliseringen gav feil for mange enkeltpersoner, men gav mindre feil på aggregert nivå.

Noen sykemeldinger har feil i datofelt for start og/eller stopp på sykemeldingen (for eksempel på grunn av skrivefeil). Det kan blant annet gi overlappende sykemeldinger mht. datoer og for lange sykemeldinger. NAV og SSB har startet undersøkelser for å kartlegge omfanget av problemet, legge inn maskinelle kontroller og se innvirkningen dette har på sykefraværstallene. Foreløpige undersøkelser tyder på at det antall sykemeldinger som med sikkerhet har feil dato, ved at det gir sykefravær på mer enn 365 dager, er beskjedent.

Rapportering av stillingsprosent
I løpet av de første kvartalene med a-ordningen i 2015 har det vært mangler i rapportering av stillingsprosent. For mange av disse beregnes stillingsprosent basert på antall betalte timer (gjelder i hovedsak timelønte). Det arbeides med å forbedre kvalitet på rapporteringen, samtidig som SSB tester ut metoder for å justere for mangler ved rapporteringen.

Revisjon

Ikke relevant

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

Den kvartalsvise statistikken over både egen- og legemeldt sykefravær viser tydelig sesongvariasjon. Tapte dagsverk i kvartalet både grunnet egen- og legemeldt sykefravær er betydelig større i vinterhalvåret (1. og 4. kvartal) blant annet på grunn av luftveisinfeksjoner.

Avtalte dagsverk (feriekorrigert) i kvartalet er lavere sommerhalvåret, særlig i 3. kvartal. Både tapte og avtalte dagsverk er sterkt påvirket av antall arbeidsdager i kvartalet, som er antall ukedager i kvartalet fratrukket offentlige hellig- og høytidsdager.

Serier som sesongjusteres

Følgende kvartalsvise tidsserier sesongjusteres separat for menn og for kvinner:

- legemeldte tapte dagsverk
- egenmeldte tapte dagsverk
- avtalte dagsverk

Primært publiserer vi sesongjusterte tall for tapte dagsverk grunnet sykefravær sett i forhold til avtalte dagsverk, dvs. den egenmeldte, legemeldte eller total sykefraværsprosenten, enten fordelt på kjønn eller menn og kvinner samlet.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av rådata. Med detaljert prekorrigering menes bruk av spesialtilpassede modeller for å prekorrigere rådata, som ikke fins som standard opsjoner i sesongjusteringsverktøyet.

Kommentarfelt :
Tapte dagsverk i kvartalet grunnet sykefravær prekorigeres med én sesongrenset regresjonsvariabel for andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose i kvartalet , fordelt på kjønn. Variabelen isolerer estimert gjennomsnittseffekt av irregulært influensafravær, bl.a. svineifluensaen 3. og 4. kvartal 2009. Også egenmeldt sykefravær prekorrigeres med samme influensavariabel basert på andelen tapte legemeldte dagsverk, selv om det ikke er noe direkte sammenheng. Prekorrigeringsvariabelen har likevel svært signifikant effekt.

Avtalte dagsverk i kvartalet er feriekorrigert basert på feriefraværsandeler fra AKU, jamfør Om statistikken. Feriekorrigeringen introduserer sesongvariasjon, AKU-marspåskevariasjon, og trend i nevneren i rådataene vi skal sesongjustere, se evt. Statistikkbanktabell 04545 under AKU . Grunnet trenden i feriefraværsprosenten fra AKU, vil vi prekorrigere disse avtalte dagsverkene med kjønnsfordelte feriefraværsprosenter fra AKU, som er differensiert og sesongrenset.

Kalenderjustering

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre. (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell). Kalenderregresjonsvariable er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Kommentarfelt : Virkedagsvariable (basert på norske forhold) har ikke signifikant effekt på disse kvartalsdataene.

Justering for bevegelige helligdager

Ingen spesiell korrigering

Kommentarfelt : Tidsseriene prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet . Antall arbeidsdager i kvartalet er definert som antall ukedager (mandag – fredag) i kvartalet fratrukket norske offentlige hellig- og høytidsdager i kvartalet som faller på ukedager. Herunder kommer følgende bevegelige helligdager: skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 2. pinsedag . Egen påskevariabel brukes ikke , fordi den har ikke signifikant effekt når dataene også prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet. Prekorrigering for påske i stedet for antall arbeidsdager i kvartalet gir langt dårligere resultat i følge våre AICC-tester.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Avhengig av hva som passer best, benyttes enten en kalender basert på norske høytids- og helligdager eller en kalender basert på et gjennomsnitt av antall virkedager til de forskjellige landene innen EU/EU-området.

Kommentarfelt : Tidsseriene prekorrigeres for antall arbeidsdager i kvartalet . Antall arbeidsdager i kvartalet er definert som antall ukedager i kvartalet fratrukket norske offentlige hellig- og høytidsdager i kvartalet som faller på ukedager. Herunder kommer følgende faste hellig- og høytidsdager dersom de havner på ukedager (mandag – fredag): 1. nyttårsdag 1. mai, 17. mai, 1. juledag og 2. juledag.

Behandling av ekstreme verdier

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier, og identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. streik eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Kommentarfelt : Kjøre automatisk søk etter signifikante ekstremverdier (alle typer) ved årlige gjennomganger eller spesielle behov. Løpende gjøres ikke automatiske søk etter ekstremverdier (outlier{}-prosedyren ikke aktivert).

Så langt er noen få tilfeller forhåndsdefinert:

  • Nivåskift i legemeldte tapte dagsverk mellom 2. og 3. kvartal 2004 (Sykmeldingsreformen)
  • Ekstremverdi 3. kvartal 2009 for egenmeldte tapte dagsverk for menn (starten av svineinfluensaen). (Egenmeldt sykefravær prekorrigeres også med en influensavariabel basert på andelen tapte legemeldte dagsverk, selv om det ikke er noe direkte sammenheng mellom variablene. Prekorrigsvariabelen forklarer effekten av influensa irregularitetene godt bortsett fra i starten av svineinfluensaen 3. kvartal 2009, da ekstremverdien er predefinert.)
  • Nivåskift mellom 2014 og 2015 siden a-ordningen erstattet Aa-registeret for både avtalte dagsverk og for tapte dagsverk grunnet legemeldt sykefravær (For mer informasjon se. Om statistikken)
  • Ekstremverdi AO2015K1 knyttet til oppstartsproblemer av a-ordningen for både avtalte dagsverk og for tapte dagsverk grunnet legemeldt sykefravær
  • Egenmeldt sykefravær er også prekorrigert for oppstart av a-ordningen 1. kvartal 2015 spesifisert som et avtagende brudd (TC2015K1). Bakgrunnen for å prekorrigere egenmeldt sykefravær for a-ordningen er at informasjon om antall ansatte fra a-ordningen utnyttes som hjelpevariabel i estimeringen av utvalgsundersøkelsen.

I de sesong- og influensajusterte tallene er den estimerte effekten av kun ekstremverdien (AO2015K1) i forbindelse med oppstart av a-ordningen 1. kvartal 2015 korrigert vekk fra tidsseriene med legemeldt sykefravær og avtalte dagsverk i kvartalet, slik at ekstremverdien ikke synes.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Kommentarfelt : Automdl{}-prosedyren i versjon 0.3 av X-12-ARIMA anvendes med standardopsjoner.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Automatisk valg av dekomponeringsrutine.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Tvinger likhet mellom sesongjusterte under- og overaggregater.

Kommentarfelt : Likheten framkommer gjennom indirekte metode.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Indirekte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Kommentarfelt : Følgende tidsserier sesongjusteres separat for menn og for kvinner:

  • legemeldte tapte dagsverk
  • egenmeldte tapte dagsverk
  • avtalte dagsverk (i kvartalet)

Sesongjusterte tall for menn og kvinner samlet fremkommer ved summering av de sesongjusterte tall for menn og kvinner.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis løpende korrigering, der modellene inkludert evt. log-transformering, sesong- og trendfiltre, kalender-variable og ekstremverdier kun identifiseres årlig, mens respektive regresjonsparametere og faktorer reestimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Kommentarfelt : For oversikt over identifiserte og hardkodede modeller, filtre og prekorrigeringsvariable

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Denne tabellen viser enkelte indikatorer på kvalitet på sesongjusterte tall

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her:
SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

Alle seriene som skaper problemer ved å bruke vanlige opsjoner i sesongjusteringsverktøyet behandles på en spesiell måte.

Kommentarfelt : Store influensairregulariteter er en spesiell utfordring ved sesongjustering av s ykefraværsdagsverk . Influensafraværet er normalt høyt i 1. kvartal, av og til høyt i 4. kvartal, og av og til lavt vinterhalvåret. Uten prekorrigering av sesongmessig unormal influensa blir usikkerheten større i beregning av kalendereffekten og sesongkomponenten. I tillegg vil den irregulære komponenten, som er en del av sesongjusterte tall, bli ekstra stor dersom en ikke lager sesong- og influensajusterte tall. Det er bakgrunnen for at sykefraværsdagsverkene prekorrigeres med én sesongrenset regresjonsvariabel for andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose i kvartalet.

Avtalte (feriekorrigerte) dagsverk i kvartalet: Feriekorrigeringen basert på AKU introduserer sesongvariasjon, AKU-marspåskevariasjon, trend og utvalgsusikkerhet i rådataene som skal sesongjusteres, se evt. Statistikkbanktabell 04545 under AKU . Grunnet trenden i feriefraværsprosenten fra AKU, prekorrigerer vi disse avtalte dagsverkene med kjønnsfordelte feriefraværsprosenter fra AKU, som er differensiert og sesongrenset . Differensieringen fjerner mye av trenden i prekorrigeringsvariabelen.

Effekten av a-ordningen på sykefraværsprosenten

Innføring av a-ordningen til erstatning for Aa-registeret, fra 1. kvartal 2015, gir noe andre tall for arbeidstakere. Dette skyldes en noe bredere dekning av gruppen, samt at kvaliteten er bedre. Overgangen har hatt en liten, men observerbar effekt på sykefraværsprosenten også på aggregert nivå. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt fravær hver for seg. Men siden det egenmeldte fraværet er lavere enn det legemeldte gir denne lille effekten større utslag i prosentvisendring for egenmeldt enn for legemeldt fravær og for egen- og legemeldt fravær samlet.

For å få helt sammenlignbare tall for egenmeldt sykefravær, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med 4 hundredeler.

For å få helt sammenlignbare tall for legemeldt sykefravær, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med kun 1 hundredel.

For å få helt sammenlignbare tall for egenmeldt og legemeldt sykefravær samlet, bør sykefraværsprosentene før innføring av a-ordningen reduseres med 5 hundredeler.

Disse beregningene er fremkommet ved å ta differanser mellom offisielle sesong- og influensajusterte sykefraværsprosenter og tilsvarende sykefraværsprosenter som også er korrigert for estimert effekt av nivåskiftet i sesongjusteringsprogrammet, med opsjonen X11{final=LS ...}. Disse beregningene ligger til grunn SSBs justerte anslag på prosentvis endring i sykefraværet i IA-perioden.

(Grunnet flere spesifiserte nivåskift, er det vanskelig å kun fjerne effekten av LS2015.1 i de publiserte tidsseriene med sesong- og influensajusterte sykefraværsprosenter.)

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Historiske data er tilgjengelige med hensyn til gjennomføring av revisjonsanalyse.

For egenmeldt sykefravær publiserer vi ikke absolutte, kun sykefraværsprosenter.

Se tidligere publisert for tabeller med historiske sesong- og influensajusterte data.

Formidling

Sesong-, kalender- og influensajusterte tall formidles i vedleggstabeller og i Statistikkbanken.

Kun sesong- og kalenderjusterte tall formidles i Statistikkbanken, der beregnede effekter av sesongmessig unormal influensa blir lagt til igjen, slik at det synes i tallene.

For hver serie formidles enkelte indikatorer som viser kvaliteten på sesongjusteringsrutiner.

Kommentarfelt : Sesong-, kalender- og influensajusterte tall gir glattere serier, og er i fokus, fordi de er enklest å tolke. Kun sesong- og kalenderjusterte tall vil gi litt mer hakkede serier, fordi de også viser sesongmessig unormal influensa, som for eksempel svineinfluensaen 2. halvår 2009.

Kontakt

Faktasider

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB