197844
/arbeid-og-lonn/statistikker/arbkost/hvert-4-aar
197844
Et oljeårsverk kostet 1,2 millioner kroner
statistikk
2014-10-14T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
arbkost, Arbeidskraftkostnader, personalkostnader (for eksempel HMS, naturalytelser, arbeidsgiveravgift), næringshovedområder (for eksempel industri, varehandel, undervisning)Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
true
Statistikken gir en oversikt over foretakenes totale kostnader ved å ha ansatte, etter næring og kostnadstype. Et årsverk kostet i gjennomsnitt 684 000 kroner i 2012.

Arbeidskraftkostnader

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

684

tusen kroner var gjennomsnittlig kostnad for et årsverk i 2012

Gjennomsnittlige arbeidskraftkostnader per årsverk
2012
Arbeidskraftkostnader i alt (kr)683 900
Direkte personalkostnader (kr)537 400
Indirekte personalkostnader (kr)146 500
Naturalytelser (kr)18 900
Sosiale kostnader (kr)55 800
Opplæringskostnader (kr)9 200
Arbeidsgiveravgift (kr)73 600
Andre arbeidskraftkostnader (kr)2 500

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Totale arbeidskraftkostnader, direkte og indirekte kostnader, etter hovednæring (SN2007)

Totale arbeidskraftkostnader, direkte og indirekte kostnader, etter hovednæring (SN2007)
 Arbeidskraftkostnader i altDirekte kostnaderIndirekte kostnader
For alle683 900537 400146 500
Olje- og gass og bergverk1 215 300912 100303 200
Industri659 600519 100140 500
Kraftforsyning810 500607 700202 800
Vannforsyning599 500476 100123 400
Bygge- og anleggsvirksomhet636 600491 500145 100
Varehandel552 800438 700114 100
Samferdsel658 600526 200132 400
Hotell- og restaurant433 800358 20075 600
Informasjon og kommunikasjon830 000647 200182 700
Finanstjenester963 400733 800229 600
Omsetning og drift av fast eiendom801 800634 600167 200
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting818 500647 600170 900
Forretningsmessig tjenesteyting528 800430 00098 800
Undervisning626 200497 700128 500
Helse- og sosialtjenester613 500492 100121 500
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter571 700469 500102 200
Sosiale tjenester605 200477 200128 100

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over foretakenes totale kostnader ved å sysselsette arbeidskraft. Arbeidskraftkostnader inkluderer kontantytelser, naturalytelser, sosiale kostnader, opplæringskostnader og arbeidsgiveravgift.

 

 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Arbeidskraftkostnader omfatter arbeidsgivers samlede kostnader ved å ha ansatte. Inkluderer både direkte og indirekte personalkostnader fratrukket refusjoner fra det offentlige.

Direkte personalkostnader omfatter utbetalt lønn, honorarer og andre kontantytelser som feriepenger, sykepenger, representasjonsgodtgjørelser og opsjoner i arbeidsforhold med mer. Lønn for ikke-arbeidet tid er inkludert.

Lønn for ikke-arbeidet tid er en del av den direkte personalkostnaden og omfatter feriegodtgjørelse, lønn under sykdom dekket av arbeidsgiver, lønn på faste og bevegelige helligdager, lønn i ulike permisjoner, utgifter til ekstra fridager og annen lønn for ikke-arbeidet tid.

Indirekte personalkostnader omfatter naturalytelser, kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, sosiale kostnader, opplæringskostnader, arbeidsgiveravgift og andre kostnader.

Naturalytelser omfatter ytelser og fordeler arbeidstaker mottar i arbeidsforhold i tillegg til kontantlønn.

Kostnader knyttet til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak omfatter summen av kostnader ved bedriftshelsetjeneste og kostnader til ulike miljø- og vernetiltak som er til ansattes gode.

Andre arbeidskraftkostnader omfatter summen av kostnader til blant annet HMS, bedriftshelsetjeneste, velferd og rekruttering av ansatte.

Sosiale kostnader omfatter arbeidsgivers kostnader til lovfestede og frivillige trygde- og pensjonsordninger og forsikringer. Arbeidsgiveravgift er ikke inkludert.

Opplæringskostnader omfatter arbeidsgivers kostnader for ansattes deltakelse på eksterne kurs, videreutdanning, kostnader ved drift av egen skole og interne kurs, lærlinger og kostnader knyttet til opplæring av nyansatte.

Arbeidsgiveravgift er en avgift som norske arbeidsgivere må betale til landets offentlige trygdeordninger for alle ansatte. Man betaler arbeidsgiveravgift av lønn, feriepenger og eventuelt andre avgiftspliktige godtgjørelser, som for eksempel pensjonsinnskudd.

Antall årsverk beregnes ut fra antall hel- og deltidsansatte og antall timer hel- og deltidsansatte har jobbet i telleåret. Dette omregnes til hele årsverk. Statistikken omfatter for øvrig alle ansatte i foretaket uavhengig av arbeidsoppgaver.

Betalte timer omfatter alle timer arbeidsgiver har betalt for, uavhengig om det har blitt jobbet eller ikke. Inkluderer betaling for overtid og ferie. Ubetalte arbeidstimer er ikke inkludert.

Faktisk arbeidete timer beregnes som betalte timer fratrukket fravær som ferie, sykdom, diverse helligdager og andre dager ansatte har fri. Gjelder også fravær utover det arbeidsgiver betaler for. Ubetalte arbeidstimer er ikke inkludert.

 

Standard klassifikasjoner

Sentralt i statistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2007) , som er den norske versjonen av EU sin standard NACE Rev.2.

For telleåret 2008 er statistikken frigitt etter både SN2002 og SN2007.

For telleåret 2004 og tidligere er statistikken frigitt etter SN2002.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Arbeidskraftkostnader
Emne: Arbeid og lønn

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres hvert fjerde år, 18 måneder etter undersøkelsesåret.

Internasjonal rapportering

Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Produksjonsfiler med data som har gått gjennom koblings- og estimeringsprogram blir lagret. 

Bakgrunn

Formål og historie

Hovedformålet med undersøkelsen er å gi en oversikt over foretakenes totale kostnader ved å sysselsette arbeidskraft. Statistikken ble første gang publiseret i 1998 med tall for året 1996. Oppdragsgiver er Eurostat.

Brukere og bruksområder

Sentrale brukere er Eurostat, Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, media og næringsliv.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Utviklingen i arbeidskraftskostnader kan til en viss grad sees i sammenheng med utviklingen i Lønnsstatistikk og Nasjonalregnskapet .

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999. Kommisjonsforordning (EF) nr. 1737/2005 av 21. oktober 2005 Kommisjonsforordning (EF) nr. 698/2006 av 5. mai 2006

Produksjon

Omfang

Populasjonen omfatter alle private og offentlige foretak i Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister unntatt foretak i primærnæring og offentlig forvaltning. Foretaket skal ha vært i drift i hele undesøkelsesåret. For undersøkelsesårene 1996, 2000 og 2004 omfattet populasjonen kun private foretak.

Utvalget består av foretak som trekkes fra en populasjon. Små foretak med mindre enn 10 ansatte holdes utenfor denne trekkepopulasjonen.

Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med antall ansatte over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Antall ansatte er et gjennomsnitt av månedlige situasjonsuttrekk fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man reduserer oppgavebyrden for næringslivet.

Utvalget omfatter ca 3500 foretak.

Datakilder og utvalg

Det benyttes informasjon om lønnskostnader fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret og Arbeidsgiveravgift hentes fra Skatteregnskapet.

Rettinger av disse postene samt data om de andre kostnadene i undersøkelsen innhentes via spørreskjema fra foretakene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet naturalytelser, helse- miljø og sikkerhet, sosiale kostnader, refusjoner fra det offentlige og opplæringskostnader for hvert enkelt foretak.

Det hentes i tillegg inn informasjon om antall hel- og deltidsansatte, samt arbeidstid, overtid og opplysninger om fravær.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamlingen foregår ved hjelp av spørreskjema. Fra og med 2004 ble det mulig å rapportere via web-portal.

Kontroll og revisjon av statistikken foregår i flere ledd, der operasjonene både er manuelle og maskinelle. I tillegg var det lagt inn en rekke kontroller slik at det ikke var mulig å sende skjemaet hvis det ikke var et minimum av konsistens mellom postene.

Maskinelle kontroller retter opp summeringsfeil og begrenser eller sletter verdier som overstiger gitte minimums-/maksimumsverdier. Det blir også imputert verdier på noen variabler der foretaket mangler verdi, eller verdien er opplagt feil.

Det foretas manuelle kontroller/rettinger der det er store avvik mot andre kilder, i hovedsak foretakets årsregnskap. Foretak med avvikende innrapportering blir kontaktet og bedt om å sende inn spørreskjemaet på nytt med oppdaterte verdier.

Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige nivået for arbeidskraftskostnader i næringene som inngår i undersøkelsen, og materialet må derfor blåses opp (vektes).

Trekkepopulasjonen stratifiseres etter næring og tre størrelsesgrupper etter antall ansatte. De største foretakene, målt etter antall ansatte i hver næringsgruppe skal alle være med. For gruppene som inneholder foretak med færre ansatte trekkes det et utvalg som varierer fra ca 5 til 30 prosent. Antall ansatte er et gjennomsnitt av månedlige situasjonsuttrekk fra Virksomhets- og foretaksregisteret.

Vektingen i statistikken er basert på invers trekkesannsynlighet beregnet på en slik måte at antall ansatte innen hvert stratum stemmer med populasjonen. Vektene baserer seg på de foretakene som har levert data av tilstrekkelig kvalitet, slik at de justeres for eventuelle skjevheter som følge av frafall.

Gjennomsnittskostnader beregnes ved at vektet kostnad deles på vektet antall årsverk for guppen/næringen det lages gjennomsnittstall for.


I tabellene for 2012 er sum indirekte kostnader lavere enn delkostnadene på grunn av at refusjoner er trukket fra totalsummen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken ble produsert første gang for året 1996, og er sammenlignbar tilbake til dette året for enkelte næringshovedområder. For årene 1996 til og med 2008 ble statistikken presentert etter gammel næringsstandard (SN2002). Fra og med 2008 ble statistikken frigitt etter ny næringsstandard (SN2007). Fra 2012 er offentlig sektor inkludert i næringshovedområdene. Dette gjør spesielt utslag i undervisning og helse- og sosialtjenester.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil oppstår ved at oppgavegivere misforstår hva som skal innrapporteres i hver enkelt post på skjemaet, eller at opplysningene som etterspørres er svært vanskelige å finne frem til for oppgavegiver.

Statistikken kontrolleres mot data fra flere registre. Ulikheter i registrene kan føre til feil i koblinger/datamateriale.

Enhetsfrafall . Frafallet for undersøkelsene har variert mellom 3 og 10 prosent.

Hovedårsakene til frafallet er at foretak ikke lengre har ansatte som følge av at foretaket er opphørt, solgt eller overdratt til ny eier, har gått konkurs eller er blitt fusjonert i tiden etter trekking av utvalget. Videre er det noen foretak som aldri leverer data.

Partielt frafall. For poster som er vanskelig å tallfeste er det mange foretak som velger å la disse stå ubesvart. For eksempel spesifisering av sosiale kostnader og fraværstimer.

Alle utvalgsundersøkelser vil være beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Usikkerheten er også avhengig av spredning i nivået på postene som inngår i statistikken og dekningsgraden for forskjellige kjennemerker i populasjonen som utvalget er trukket fra. Grupper som er basert på relativt få observasjoner vil lett bli påvirket av såkalte ekstremobservasjoner, eller observasjoner som avviker sterkt fra gjennomsnittet i gruppen. For slike ekstremobservasjoner blir det nøye vurdert fra tilfelle til tilfelle om det er korrekt å benytte dem i statistikkgrunnlaget.

 

Feil opplysninger om næringskode og/eller antall ansatte i Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister vil ved utvalgstrekkingen og vektingen kunne resultere i at foretak plasseres i feil næring eller trekkestratum.

 

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB