283771_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/akutidord/aar
283771
Hver tiende ansatt jobber søndag
statistikk
2017-02-20T08:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
akutidord, Arbeidstidsordninger, arbeidskraftundersøkelsen, arbeidstid, skiftarbeid, turnusarbeid, nattarbeid, kveldsarbeid, lørdagsarbeid, søndagsarbeidSysselsetting, Arbeid og lønn
true
Statistikken viser omfanget av arbeid utenom ordinær dagtid, det vil si arbeid på kveld, natt, lørdag og søndag.

Arbeidstidsordninger, arbeidskraftundersøkelsen

Statistikken publiseres fra 2018 sammen med Arbeidskraftundersøkelsen.

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

32,4 %

av de ansatte jobber utenom ordinær dagtid

Ansatte (15-74 år), etter arbeidstidsordning i hovedarbeidsforholdet. Prosent
2013201420152016
1Regelmessig arbeid utenom mandag til fredag klokka 06-18.
Begge kjønn
Ansatte i alt100,0100,0100,0100,0
Ordinær dagtid66,867,766,867,6
Utenom ordinær dagtid133,232,333,232,4
 
Menn
Ansatte i alt100,0100,0100,0100,0
Ordinær dagtid69,571,269,670,3
Utenom ordinær dagtid130,528,830,429,7
 
Kvinner
Ansatte i alt100,0100,0100,0100,0
Ordinær dagtid63,964,063,864,7
Utenom ordinær dagtid136,136,036,235,3

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Ansatte (15-74 år), etter arbeidstidsordninger, kjønn og alder. I hovedarbeidsforholdet. 1 000 og prosent

Ansatte (15-74 år), etter arbeidstidsordninger, kjønn og alder. I hovedarbeidsforholdet. 1 000 og prosent
2016
1 000Prosent
15-74 år15-24 år25-54 år55-74 år15-74 år15-24 år25-54 år55-74 år
1Siden spørsmålene om arbeidstidsordninger ikke stilles til hele utvalget i AKU, brukes en annen vekt enn ellers i AKU, og tallet på ansatte i alt avviker derfor noe fra tidligere publiserte tall.
2Regelmessig arbeid utenom mandag til fredag klokka 06-18.
Begge kjønn
Ansatte i alt12 4633181 667478100,0100,0100,0100,0
Ordinær dagtid1 6651481 16735067,646,670,073,3
Utenom ordinær dagtid279817050112732,453,430,026,7
Skift- eller turnus5801053799523,533,022,720,0
Ikke skift- eller turnus21865121328,920,37,36,7
 
Menn
Ansatte i alt11 268160856252100,0100,0100,0100,0
Ordinær dagtid8928661119470,353,971,477,1
Utenom ordinær dagtid2377742455829,746,128,622,9
Skift- eller turnus265461794120,928,520,916,1
Ikke skift- eller turnus1112866178,817,67,76,8
 
Kvinner
Ansatte i alt11 195158811226100,0100,0100,0100,0
Ordinær dagtid7736255515664,739,268,569,1
Utenom ordinær dagtid2421962567035,360,831,530,9
Skift- eller turnus314592005526,337,624,724,3
Ikke skift- eller turnus1073656159,023,16,96,6

Tabell 2 
Ansatte (15-74 år), etter arbeidstidsordninger, kombinasjoner av arbeidstidspunkter, avtalt arbeidstid og kjønn. I hovedarbeidsforholdet. Prosent

Ansatte (15-74 år), etter arbeidstidsordninger, kombinasjoner av arbeidstidspunkter, avtalt arbeidstid og kjønn. I hovedarbeidsforholdet. Prosent
2016
I altAvtalt arbeidstid
HeltidDeltid
1Regelmessig arbeid utenom mandag til fredag klokka 06-18.
2Enten skift/turnus eller minst ett arbeidstidspunkt regelmessig utenom ordinær dagtid.
Begge kjønn
I alt100,0100,0100,0
Ordinær dagtid67,673,250,4
Utenom ordinær dagtid132,426,849,6
Skift eller turnus23,520,134,3
Ikke skift eller turnus8,96,715,3
 
Kombinasjoner av arbeidstidspunkter utenom ordinær dagtid2
I alt32,426,849,6
Jobber kombinasjonen av lørdag, søndag, kveld og natt9,79,69,8
Jobber kombinasjonen av lørdag, søndag og kveld8,66,116,3
Jobber kombinasjonen av lørdag, kveld og natt0,90,71,5
Jobber kombinasjonen av lørdag og kveld4,02,48,9
Jobber kombinasjonen av kveld og natt0,91,00,6
Jobber kombinasjonen av lørdag og søndag1,41,12,1
Jobber andre kombinasjoner, der natt inngår1,10,92,0
Jobber andre kombinasjoner, der natt ikke inngår4,63,87,4
Uoppgitt1,21,31,2
 
Menn
I alt100,0100,0100,0
Ordinær dagtid70,373,351,6
Utenom ordinær dagtid129,726,748,4
Skift eller turnus20,919,530,0
Ikke skift eller turnus8,87,218,4
 
Kombinasjoner av arbeidstidspunkter utenom ordinær dagtid2
I alt29,726,748,4
Jobber kombinasjonen av lørdag, søndag, kveld og natt10,610,611,0
Jobber kombinasjonen av lørdag, søndag og kveld5,94,713,0
Jobber kombinasjonen av lørdag, kveld og natt1,10,82,8
Jobber kombinasjonen av lørdag og kveld2,82,07,7
Jobber kombinasjonen av kveld og natt1,41,50,8
Jobber kombinasjonen av lørdag og søndag1,31,22,3
Jobber andre kombinasjoner, der natt inngår1,21,11,8
Jobber andre kombinasjoner, der natt ikke inngår4,33,87,9
Uoppgitt1,11,11,2
 
Kvinner
I alt100,0100,0100,0
Ordinær dagtid64,773,049,9
Utenom ordinær dagtid135,327,050,1
Skift eller turnus26,321,036,1
Ikke skift eller turnus9,06,014,0
 
Kombinasjoner av arbeidstidspunkter utenom ordinær dagtid2
I alt35,327,050,1
Jobber kombinasjonen av lørdag, søndag, kveld og natt8,68,39,4
Jobber kombinasjonen av lørdag, søndag og kveld11,68,217,6
Jobber kombinasjonen av lørdag, kveld og natt0,70,50,9
Jobber kombinasjonen av lørdag og kveld5,22,99,4
Jobber kombinasjonen av kveld og natt0,40,40,5
Jobber kombinasjonen av lørdag og søndag1,41,12,0
Jobber andre kombinasjoner, der natt inngår1,00,52,0
Jobber andre kombinasjoner, der natt ikke inngår5,03,77,2
Uoppgitt1,41,51,2

Tabell 3 
Ansatte (15-74 år), etter arbeidstidsordninger, ansettelsesforhold og kjønn. I hovedarbeidsforholdet. Prosent

Ansatte (15-74 år), etter arbeidstidsordninger, ansettelsesforhold og kjønn. I hovedarbeidsforholdet. Prosent
2016
I altAnsettelsesforhold
Fast stillingMidlertidig stilling
1Regelmessig arbeid utenom mandag til fredag klokka 06-18.
Begge kjønn
I alt100,0100,0100,0
Ordinær dagtid67,667,864,8
Utenom ordinær dagtid132,432,235,2
Skift- eller turnus23,523,723,0
Ikke skift- eller turnus8,98,512,2
 
Menn
I alt100,0100,0100,0
Ordinær dagtid70,370,566,5
Utenom ordinær dagtid129,729,533,5
Skift- eller turnus20,921,021,7
Ikke skift- eller turnus8,88,411,8
 
Kvinner
I alt100,0100,0100,0
Ordinær dagtid64,764,863,5
Utenom ordinær dagtid135,335,236,5
Skift- eller turnus26,326,724,0
Ikke skift- eller turnus9,08,512,5

Tabell 4 
Ansatte (15-74 år), etter arbeidstidsordninger og næring i hovedarbeidsforholdet. Prosent

Ansatte (15-74 år), etter arbeidstidsordninger og næring i hovedarbeidsforholdet. Prosent
2016
Ansatte i altOrdinær dagtidUtenom ordinær dagtid1
Skift/turnusIkke skift/turnus
1Regelmessig arbeid utenom mandag til fredag klokka 06-18.
Alle næringer100,067,623,58,9
Primærnæringer, industri og utvinning100,071,124,14,8
Elektrisitet, vann og renovasjon100,086,78,15,2
Bygge- og anleggsvirksomhet100,088,96,44,7
Varehandel, reparasjon av motorvogner100,053,427,019,5
Transport og lagring100,043,445,611,0
Overnattings- og serveringsvirksomhet100,027,545,127,3
Informasjon og kommunikasjon100,083,89,56,7
Finansiering, forsikring og forretningsmessig tj.yt100,083,39,27,5
Off.adm., forsvar, sosialforsikring100,082,113,44,6
Undervisning100,090,72,27,1
Helse- og sosialtjenester100,051,744,43,9
Personlig tjenesteyting100,058,419,022,6

Tabell 5 
Ansatte (15-74 år) som jobber utenom ordinær dagtid (mandag-fredag kl 06-18) i hovedarbeidsforholdet, etter arbeidstidspunkter, regularitet, kjønn og alder. 1 000

Ansatte (15-74 år) som jobber utenom ordinær dagtid (mandag-fredag kl 06-18) i hovedarbeidsforholdet, etter arbeidstidspunkter, regularitet, kjønn og alder. 1 0001
2016
LørdagsarbeidSøndagsarbeidKveldsarbeidNattarbeid
I altRegelmessigAv og tilI altRegelmessigAv og tilI altRegelmessigAv og tilI altRegelmessigAv og til
1Samme person kan jobbe på flere av arbeidstidspunktene.
Begge kjønn
I alt84538645362124737087731555135697255
15-24 år162109529656391568767491434
25-29 år11159528537471134468501336
30-39 år1727398127458118758126802158
40-54 år2569316120271129270791881213188
55-74 år1445389112377415147102561837
 
Menn
I alt41119121630913417344415628021757158
15-24 år70472242251768382926817
25-29 år52282441202157243429820
30-39 år883849662639993166501237
40-54 år131527810442611414396781859
55-74 år702742562134782254351025
 
Kvinner
I alt4341952373121131984341592711384197
15-24 år92623054322288493823617
25-29 år59312843172656203521516
30-39 år84354961194288286030921
40-54 år12541839729681293691431330
55-74 år74264756163973254721813

Om statistikken

Statistikken over arbeidstidsordninger fra Arbeidskraftundersøkelsen viser hvor mange av de ansatte som jobber utenom ordinær dagtid og hvor mange av dem som gjør det i form av skift-/turnusarbeid. Arbeid utenom ordinær dagtid er arbeid som utføres lørdager, søndager, kvelder og netter.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU. Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter sin tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke (referanseuka) som referanse for opplysninger om de personene som inngår i utvalget.

Sysselsatte er personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, og personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte, til forskjell fra personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak), hvor det bare utbetales en kursstønad e.l.

Yrkesstatus grupperer de sysselsatte etter om de er ansatte/lønnstakere, selvstendig næringsdrivende eller familiemedlemmer uten fast avtalt lønn.

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid som forsøkte å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene (for 1996-2005 ble de to påfølgende ukene regnet fra intervjutidspunktet, mens man før 1996 måtte være tilgjengelig for arbeid i selve referanseuka). Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive). Arbeidsstyrkeprosenten (yrkesfrekvensen) beregnes i forhold til befolkningen i den aktuelle aldersgruppa.

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka.

Utførte timeverk/faktisk arbeidstid omfatter alle timeverk utført i inntektsgivende arbeid, inklusive overtid eller ekstraarbeid og eksklusive fravær pga. ferie, sykdom, permisjon, arbeidskonflikt m.v.

Avtalt arbeidstid er det antall arbeidstimer pr. uke som den ansatte ifølge arbeidskontrakten skal være på arbeid. Eventuelt fravær fra arbeidet pga. sykdom, ferie e.l. skal ikke trekkes fra i avtalt arbeidstid, og overtid skal ikke medregnes hvis denne ikke er fast avtalt. For ansatte med avtale om arbeidstid hvor det avtalte timetallet varierer fra uke til uke, f.eks. som en følge av skift- eller turnusordning, oppgis både den arbeidstida som gjaldt for selve referanseuka og gjennomsnittet av den avtalte arbeidstida pr. uke (i tabeller over avtalt arbeidstid er det normalt gjennomsnittstallene som brukes). For ansatte som ikke har noen arbeidstidsavtale, samt for selvstendige og familiearbeidere, får vi oppgitt deres vanlige (gjennomsnittlige) arbeidstid pr. uke (normalt for de siste 4 ukene).

Heltid/deltid beregnes av avtalt/vanlig arbeidstid. Arbeidstid på 37 timer og over er heltid, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor intervjuobjektet bekrefter at dette utgjør heltid i vedkommendes yrke. Deltid er dermed avtalt arbeidstid under 32 timer, samt arbeidstid på 32-36 timer hvor dette ikke er heltid. For sysselsatte med flere arbeidsforhold (jobber) summeres arbeidstida for hoved- og biarbeidsforhold.

Overtid
Med overtid menes arbeidstid utover avtalt arbeidstid for heltidsansatte, utført i løpet av en spesifisert uke. Såvel betalt som ubetalt overtid skal inkluderes. I intervjuerinstruksen presiseres det at også overtid som seinere skal avspaseres, f.eks. i kombinasjon med en økonomisk godtgjørelse, skal registreres. Betalt overtid gjelder overtid som det blir utbetalt et særskilt overtidstillegg i lønna for, inklusive tilfeller av faste overtidstillegg. Overtid uten kompensasjon vil si at den ansatte verken får ekstra lønn eller fritid (avspasering) som kompensasjon for overtiden. Tilfeller hvor kompensasjonen kan sies å være innbakt i en relativt høy fastlønn, uten noe spesifisert tillegg for overtid, skal også registreres her. Spørsmålene om overtid var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter i hvert kvartal (til hele utvalget). 

Som følge av en større omlegging av AKU i 2006 ble det et markant brudd i tidsserien for overtid, dvs. vesentlig lavere tall enn tidligere publisert. Dette skyldes i hovedsak endringer i spørresekvensen om arbeidstid.

Overtidsstatistikken gjelder kun heltidsansatte. For dem med flere arbeidsforhold er det likevel summen av arbeidstiden som legges til grunn for klassifiseringen på heltid/deltid, som i AKU-statistikken ellers.

For dem med flere arbeidsforhold er det kun overtid i hovedjobben som medregnes. Når andelen overtidsukeverk beregnes, inngår imidlertid også arbeidstiden i biarbeidsforhold i nevneren. Midlertidig fraværende inngår i nevneren når andelen ansatte med overtid beregnes, mest for å unngå store sesongsvingninger.

Ansatte som kun hadde en tilfeldig jobb i referanseuka, eller som bare innkalles ved behov, holdes utenom, da de ikke stilles spørsmål om overtid. De inngår likevel i nevneren, gitt at de jobbet heltid i referanseuka.

Med virkning fra 2007 brukes et opplegg for imputering av overtid ved indirekte intervju, dvs. når svarene gis av et annet familiemedlem, og ved partielt frafall.

Undersysselsatte er definert som deltidssysselsatte personer som har forsøkt å få lengre arbeidstid ved å kontakte Aetat, annonsere selv, spørre nåværende arbeidsgiver e.l. De må kunne starte med økt arbeidstid innen en måned.

Ansettelsesform
Med ansettelsesform menes om man er fast eller midlertidig ansatt. Denne variabelen har vært med i AKU hvert kvartal f.o.m. 1.kvartal 1996, men oppfølgingsspørsmålene (ønske om fast ansettelse og varigheten av ansettelsesforholdet) var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Om ansettelsen skal regnes som fast eller midlertidig, avhenger om det i utgangspunktet er klargjort at ansettelsesforholdet er tidsbegrenset, f.eks. ved et vikariat med fastsatt sluttdato, ved et engasjement som opphører når arbeidet eller prosjektet er utført, eller ved klart sesongbetont arbeid. For sysselsatte med mer enn ett arbeidsforhold er det bare hovedarbeidsforholdet som blir klassifisert ut fra ansettelsesform. Personer med en fast stilling i hovedjobben, men midlertidig ansettelse i bijobben, er dermed ikke inkludert i tallet på midlertidig ansatte.

Det er to typer arbeidstidsordninger utenom ordinær dagtid, mandag - fredag kl. 06-18.

  • Skift- eller turnusarbeid. Det er når arbeidstiden legges til ulike tider av døgnet i nærmere angitte perioder. Dette regnes som allment kjent, og er ikke presisert i selve spørreskjemaet. For intervjuobjekter som ikke har besvart spørsmålet om de har skift- eller turnusarbeid, brukes et imputeringsopplegg basert på svarene intervjuobjektene gir om kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid.
  • Arbeid utenom ordinær dagtid, som ikke er skift- eller turnus. Dette gjelder arbeid på kveld, natt, lørdag og/eller søndag uten at dette inngår i en skift- eller turnusordning. Kveldsarbeid er definert som arbeid mellom kl 18.00 og 22.00. Nattarbeid gjelder tidsrommet 22.00-06.00. De som oppgir at de arbeider utenom ordinær dagtid på ett eller flere tidspunkter, spørres også om hvor ofte de har slikt arbeid i løpet av en fireukersperiode, på hvert av de aktuelle tidsintervallene. På bakgrunn av dette blir arbeidet utenom ordinær dagtid klassifisert som "regelmessig" eller "av og til". For natt- og kveldsarbeid blir de som har slikt arbeid på halvparten eller flere av arbeidsdagene definert som henholdsvis å ha regelmessig nattarbeid og/eller regelmessig kveldsarbeid. Når det gjelder helgearbeid blir de som oppgir å ha jobbet 2-4 lørdager og/eller 2-4 søndager i løpet av en fireukersperiode definert som henholdsvis å ha regelmessig lørdagsarbeid og/eller regelmessig søndagsarbeid. De som jobber på de forskjellige tidspunktene sjeldnere enn angitt ovenfor blir definert til å ha slikt arbeid av og til.

Arbeidstidsordninger var fram til 2006 bare med i 2. kvartalsundersøkelsen, deretter til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal. Det var et beskjedent utslag som følge av at data nå samles inn gjennom hele året og ikke bare i 2. kvartal. Før 2006 ble det spurt om man hadde skift/turnus regelmessig eller bare av og til. Fra 2006 er imidlertid dette spørsmålet sløyfet, og alle medregnes. I tidligere publisering var de som hadde skift- eller turnus av og til (under 40 000) kun inkludert i tallene for arbeid utenom ordinær dagtid som ikke er skift/turnus, hvis de hadde kun regelmessige arbeidstidsordninger som for eksempel lørdagsarbeid. Tallene for tidligere år er justert i forhold til det nye spørreskjemaet (og ny inndeling i tabeller) og de som hadde skift- eller turnus av og til før 2006 er inkludert i arbeid utenom ordinær dagtid hvis de har minst en ordning regelmessig. Spørsmålene om arbeidstidsordninger publiseres kun for de ansatte, og skal referere seg til det som er nedfelt i arbeidsavtalen, og ikke arbeid som mer eller mindre sporadisk blir utført på disse tidene. Arbeidstidsordninger blir publisert én gang i året (februar) under Arbeidskraftundersøkelsen. Arbeidstidsordninger.

Kursdeltakelse
Fra 2003 stilles det spørsmål om deltakelse på kurs, seminarer, konferanser o.l. siste 4 uker hvor formålet har vært opplæring. Tallene som publiseres, gjelder opplæring knyttet til arbeidet, jf. Arbeidskraftundersøkelsen. Kursdeltakelse. Også i årene 1996-2002 var det lignende spørsmål i AKU, men da direkte relatert til det som kunne ha betydning for nåværende eller framtidig jobb, og tallene som ble publisert gjaldt bare kurs som de ansatte mottok lønn for å delta i. Dessuten ble spørsmålene kun stilt i 2. kvartalsundersøkelsen, mens de nå stilles hvert kvartal. Hva som blir regnet som kurs, baserer seg på de intervjuedes egen vurdering. Kursdeltakelsen gjelder bare kurs i løpet av en fire-ukersperiode.

Alder
Fra 2006 ble definisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktet for AKU. Formålet med endringen var i første rekke å komme på linje med praksis i andre lands undersøkelser. Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år. For en oversikt over øvrige variable i AKU vises det til "Notater 2002/24 "Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen .

I tabeller med gruppering etter ekteskapelig status er både enker, enkemenn, skilte og separerte klassifisert som før gifte. Dette er ikke registeropplysninger, men opplysninger gitt av intervjuobjektene. I tabellene omfatter gifte kvinner også samboende.

Standard klassifikasjoner

Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering (NOS D 383).

Yrke er kodet etter Standard for yrkesklassifisering (NOS C 521).

Utdanning er kodet etter Standard for utdanningsgruppering (NOS C 617).

  • De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ikke fullført grunnskolen, men i AKU kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå. De som står med uoppgitt utdanning, er personer som vi mangler utdanningsdata for i AKU-intervjuet.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Arbeidstidsordninger, arbeidskraftundersøkelsen
Emne: Arbeid og lønn

Ansvarlig seksjon

Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Fylkestall og nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis og årlig, men månedlig publisering av noen sesongjusterte nøkkeltall (3-måneders glidende gjennomsnitt). Kvartalsvise tall publiseres normalt 5 uker etter utløpet av kvartalet.

Internasjonal rapportering

Kvartalsvise filer oversendes Eurostat. Tabeller leveres månedlig/kvartalsvis/årlig til Eurostat, OECD, ILO og IMF, samt til nordisk årbok.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med data som har gått igjennom koplings-, omkodings- og estimeringsprogram blir lagret.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med AKU er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. AKU startet i 1972. Mer utførlig dokumentasjon er gitt i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Brukere og bruksområder

Foruten å gi arbeidskraftmyndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi arbeidsmarkedsforskningen statistisk materiale. Viktige brukere er Finansdepartementet og de ulike fagdepartementene, NAV, forsknings- og utredningsinstitutter, internasjonale organisasjoner, massemedia mv.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

AKUs totaltall for sysselsatte ligger nær opp til totaltallet på sysselsatte i nasjonalregnskapet (NR). Viktigste årsak til avvik er at AKU måler sysselsetting for bosatte i Norge, mens NR måler alle sysselsatte i bedrifter som ligger i Norge (inkl. sjøfolk i norsk utenriksfart). NR gir lange tidsserier over sysselsatte personer og utførte timeverk totalt og næringsfordelt uten de brudd i tidsserien som nå og da oppstår i AKU. For statistikkbrukere som ønsker tall på kommune- og fylkesnivå, anbefales den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Denne gir også tall for innvandrere. Statistisk sentralbyrå utgir også en rekke sektorstatistikker over sysselsetting, dvs. egne kartlegginger av enkelte næringer, gjerne basert på innsamlede oppgaver fra et utvalg bedrifter ang. sysselsetting, lønnskostnader, produksjon og investeringer m.m. Denne typen statistikk gir sysselsettingstall på finere oppdelt næringsnivå enn det som framkommer i AKU og NR. Statistikk for registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak utarbeides på grunnlag av NAVs registre over arbeidssøkere. Arbeidsledige ifølge AKU må ikke forveksles med registrerte arbeidsledige, som NAV gir tall for. Tallene fra AKU inkluderer også arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, noen av dem som går på arbeidsmarkedstiltak og noen av de yrkeshemmede. På den annen side blir en del av de registrerte arbeidsledige ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU (på grunnlag av spørsmål om søking etter arbeid og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet). Særlig gjelder dette eldre personer med lange ledighetsperioder. Etter omleggingen av AKU fra 2006 blir også de ufrivillig permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) klassifisert forskjellig i de to statistikkene. I AKU regnes de nå som sysselsatte, midlertidig fraværende, mens NAV fortsatt regner dem som arbeidsledige. Om noen har vært helt permittert i lengre tid enn 3 måneder i sammenheng, vil de imidlertid bli klassifisert som arbeidsledige også i AKU.

I Folke- og boligtellingene (hvert tiende år) ble bl.a. yrkesaktivitet kartlagt ved egne undersøkelser fram til og med 1990. Siden den gang brukes tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Statistikk for arbeidskonflikter og tapte arbeidsdager utarbeides av SSB på grunnlag av oppgaver som primært innhentes gjennom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Mer opplysninger om arbeidsmiljøforhold (fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø) finnes i levekårsundersøkelsene. Fra AKU publiseres tall for sykefravær av minst en ukes varighet. For en mer fullstendig kartlegging av sykefravær, se Sykefravær, egen- og legemeldt.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2 og 2-3.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr 577/98, 1991/2002 og 2257/2003, samt Kommisjonsforordninger nr. 1575/2000, 1897/2000, 2104/2002, 430/2005 og 377/2008.

Produksjon

Omfang

AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktet for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år. Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, eller sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år. Observasjonsenhet er person.

Datakilder og utvalg

Hovedkilden for AKU er kvartalsvise, representative utvalgsundersøkelser basert på intervju per telefon.

Bosatte i alle landets kommuner inngår i trekkegrunnlaget. På grunnlag av adresseregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke. Fra og med 1996 deltar intervjuobjektene i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler (mot 4 ganger i løpet av 6 kvartaler tidligere). Fra og med 1996 er innbyggerne i alle landets kommuner med i trekkegrunnlaget, mens en tidligere brukte en to-trinns trekkemetode ved først å trekke ut avgrensede utvalgsområder (kommuner). Historikken er nærmere beskrevet i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748).

Datainnsamling, editering og beregninger

Intervju per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. For koding av næring brukes informasjon også fra Arbeidstakerregisteret og Det sentrale Bedrifts- og Foretaksregisteret (på individnivå). For øvrig innhentes demografiske data fra personregisteret og utdanningsdata fra SSBs register over befolkningens høyeste utdanning, i kombinasjon med spørsmål for å få medregnet utdanning som ennå ikke er blitt registrert. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer. Fra 1. kvartal 1996 gikk en over til løpende referanseuker i AKU, dvs. at alle årets uker blir kartlagt. I perioden 2. kvartal 1988 - 4. kvartal 1995 var det én referanseuke pr. måned, mens det i årene før var én referanseuke i kvartalet. AKU gjennomføres med hjemmel i Statistikkloven av 16. juni 1989. Ifølge denne loven har alle uttrukne intervjuobjekter plikt til å gi opplysninger om seg selv. Tvangsmulkt praktiseres ikke.

Under selve intervjuet, som foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema, er det lagt inn flere maskinelle rutiner for å forebygge feil svar og/eller feil registrering av svar, f.eks. når det gjelder antall arbeidstimer i løpet av uka. I noen tilfeller får intervjueren "advarsler" ved registrering av svar, mens det i andre tilfeller er lagt inn maksimums- eller minimumsverdier.

Analyseenhet er person. De absolutte tallene fra AKU presenteres i form av estimerte totaltall for hele befolkningen i alderen 15-74 år. Oppblåsningsfaktoren varierer, men har et gjennomsnitt på om lag 170 for kvartalstall. Beregningene i AKU justeres ved hjelp av demografiske data og registeropplysninger om tilknytningen til arbeidsmarkedet (etterstatifisering). Denne etterstratifiseringen gjøres i flere trinn:

  • først justeres det etter befolkningstallet i hvert fylke
  • deretter etter 12 aldersgrupper, kjønn og registersysselsetting i næringshovedgruppene primær, sekundær og tertiær, samt ikke-registersysselsatt (de eldste og de yngste deles kun i sysselsatt/ikke-sysselsatt).
  • til slutt finjustering av marginene etter fylke, 12 aldersgrupper og registersysselsetting.

Med "registersysselsetting" menes at det undersøkes om personen er sysselsatt ifølge registerdata (som et ledd i justeringen av tallene, ikke for å definere om den enkelte er sysselsatt ifølge AKU). Ved sesongjustering benyttes X12ARIMA. Se Sesongjustering av AKU for mer informasjon om sesongjusteringen.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

AKU gir stort sett sammenlignbare tidsserier over tid. Brudd i tidsseriene fram til 2001 er nærmere forklart i Arbeidskraftundersøkelsen 2001 (NOS C748). Internasjonale standarder brukes i definisjoner og grupperinger jfr. pkt 4.1, slik at AKU som oftest kan sammenlignes med tilsvarende undersøkelser fra andre land. Med virkning fra 2006 ble det gjort en større omlegging av AKU, mest for å komme i samsvar med endringer som også er gjort i EU-landene i tråd med nye ILO-anbefalinger. Endringene bestod i noen mindre definisjonsendringer, justeringer og utvidelser av spørreskjemaet, samt en endret aldersdefinisjon (alder på referansetidspunktet istedenfor ved utgangen av året). Samtidig ble nedre aldersgrense for å være med i AKU senket fra 16 til 15 år, i tråd med opplegget i andre land. Samlet sett førte dette til brudd i tidsserien for hovedstørrelsene i AKU. Noen færre personer blir regnet som arbeidsledige med det nye opplegget enn med det gamle (1 000 færre i årsgjennomsnitt for 2006), mens noen flere blir regnet som sysselsatte (8 000 i 2006). For nærmere anslag, se link nedenfor. Også for faktisk arbeidstid pr. uke og utførte ukeverk ble det et brudd i tidsserien som en følge av endringer i spørresekvensen. Det er også brudd i tidsserien for arbeidstidsordninger, som er nærmere omtalt i avsnitt 4.1. Mer informasjon om endringene fra 2006 finnes under publiseringene på http://www.ssb.no/aku/, hvor det også er lagt inn link til et eget notat. Som en følge av endret aldersdefinisjon og senkning av nedre grense for å inngå i AKU fra 16 til 15 år, ble det særlig markante brudd i tidsserien for aldersfordelte tall. I publiseringen av kvartalstall for 2006 er det derfor lagt inn tall både etter nytt og gammelt opplegg.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Generelt vil det kunne oppstå feil både under intervjuet og i kodingen av variablene i etterhånd. For de intervjupersonene vi har fått opplysninger om ved indirekte intervju (jfr. pkt. 3.4), vil målefeilene ofte være størst. Undersøkelser viser at sysselsettingen i gjennomsnitt er undervurdert blant dem som intervjues indirekte. Det gir størst utslag for aldersgruppa under 30 år. I Notater 2002/24 Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen er det redegjort for måle- og kodefeil for en del av variablene.

Svarprosenten er om lag 85 prosent. Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielle frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerke etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se Notater 1993/34.

Utvalget fornyes med 1/8 hvert kvartal (se pkt. 3.3). Delutvalget som legges til hvert kvartal justeres ikke for endringer i populasjonen etter at det er trukket. I estimeringen (jfr. pkt. 3.6) sikrer man imidlertid at utvalget samlet sett er riktig hvert kvartal i forhold til alder, kjønn og fylke.

Varians Utvalgsusikkerhet er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del (et utvalg) av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for hvor stor utvalgsusikkerheten er. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på, men det er laget en tabell som kan tolkes som gjennomsnittlige standardavvik. Tabellen viser størrelsesordenen av standardavviket (s) for forskjellige estimerte verdier av kvartalstall og årsgjennomsnitt. En ser at standardavvikenes størrelsesorden er vesentlig mindre for årsgjennomsnitt enn for kvartalstall. Dette skyldes at den statistiske usikkerhet (målt ved standardavviket) avtar når tallet på observasjoner øker.

Hvis standardavviket var kjent, kunne en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en estimert størrelse (den verdien en ville ha fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. Kaller en den estimerte verdien M, vil f.eks. intervallet med yttergrensene M ± 2s med 95 prosent sannsynlighet inneholde den sanne verdien av estimatet. For å få et inntrykk av hvor stort et slikt 95-prosents konfidensintervall er, kan en se på intervallet M ± 2s, hvor s finnes i etterfølgende tabell.

Størrelsesorden av standardavviket (s)

 

Kvartalstall

Årsgjennomsnitt

 

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

Absolutte tall

I prosent av estimert verdi

 

 

 

 

 

5 000

800

16,0

500

10,0

7 000

900

12,9

600

8,6

10 000

1 100

11,0

700

7,0

20 000

1 600

8,0

1 100

5,5

30 000

1 900

6,3

1 300

4,3

40 000

2 200

5,5

1 500

3,8

50 000

2 500

5,0

1 700

3,4

60 000

2 700

4,5

1 800

3,0

70 000

2 900

4,1

1 900

2,7

100 000

3 500

3,5

2 300

2,3

200 000

4 800

2,4

3 200

1,6

300 000

5 800

1,9

3 900

1,3

400 000

6 600

1,7

4 400

1,1

500 000

7 200

1,4

4 800

1,0

1 000 000

9 100

0,9

6 100

0,6

1 700 000

9 600

0,6

6 400

0,4

2 000 000

9 100

0,5

6 100

0,3

Vurdering av endringer i tallene fra en undersøkelse til en annen bør skje med varsomhet. For de grupper der bruttostrømmene inn og ut av gruppa er relativt små i forhold til gruppas størrelse, vil det ikke være å undervurdere standardavviket på endringstallene for gruppa om en antar at det er tilnærmet likt standardavviket for tallet på gruppas størrelse. Ved grupper der bruttostrømmene er forholdsvis store i forhold til gruppa selv (i første rekke arbeidsledige), må standardavviket multipliseres med en faktor lik 1,3. Konfidensintervallet for endringene kan ha slike yttergrenser at en ikke kan si noe sikkert om det har vært økning eller nedgang i tallet på personer i befolkningen med gitte kjennemerker.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB