Elektrisitetsstatistikken er fra november 2021 delt i to statistikker
  • Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen, investeringer og årlige kraftpriser blir publisert her, i statistikken som heter Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling.
  • Produksjon, forbruk, import og eksport av elektrisitet publiseres i statistikken Elektrisitet

Statistikken Elektrisitet vil bruke Elhub som datakilde fremover. Det gjør at denne statistikken kan publiseres med høyere aktualitet i årene som kommer. Statistikken Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling vil fortsatt være basert på datakilden eRapp, et administrativt register hos Norges vassdrags- og energidirektorat.

Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling

Oppdatert: 21. desember 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Totalpris for husholdninger
Totalpris for husholdninger
2020
84,4
øre/kWh

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
2020
Kraftpris og nettleie uten avgifterKraftprisNettleige, vegd gjennomsnitt
ALLE FORBRUKERGRUPPER41,622,119,5
KRAFTINTENSIV INDUSTRI28,826,52,3
Produksjon av papirmasse, papir og papp23,922,51,4
Kjemiske råvarer30,725,65,1
Jern, stål og ferrolegeringer37,334,62,7
Ikke-jernholdige metall27,525,71,8
BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING22,516,95,6
Bergverksdrift38,717,621,1
Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten20,315,54,8
INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI36,218,218,0
Næringsmiddelindustri38,919,119,8
Annen industri34,717,816,9
DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET34,917,417,5
Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett35,117,118,0
Fjernvarme29,016,112,9
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet42,718,624,1
TRANSPORT OG LAGRING38,618,919,7
Jernbane, sporveis- og forstadsbane33,518,714,8
Annen transport og lagring40,218,721,5
Post og distribusjonsvirksomhet48,224,923,3
BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING46,020,425,6
Bygge- og anleggsvirksomhet48,520,428,1
Varehandel, reparasjon og motorvogner44,019,524,5
Overnattings- og serveringsvirksomhet46,021,424,6
Informasjon og kommunikasjon34,716,718,0
Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser46,020,225,8
Omsetning og drift av fast eiendom45,919,526,4
Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting43,418,724,7
Forretningsmessig tjenesteyting45,618,726,9
Offentlig administrasjon og forsvar47,020,626,4
Gate- og veilys48,419,928,5
Undervisning46,820,826,0
Helse- og sosialtjenester48,526,322,2
Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid54,322,831,5
Aktiviteter i medlemsorganisasjoner53,222,031,2
Tjenesteyting ellers53,421,931,5
HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK53,220,632,6
Jordbruk, skogbruk og fiske41,719,022,7
Drivhus/veksthus37,317,719,6
Husholdninger52,520,731,8
Hytter og fritidshus77,822,355,5
Standardtegn i tabeller
Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh
Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh
2020
Total pris for kraft, nettleie og avgifterKraftprisNettleieAvgifter
Heile landet84,420,731,831,9
Viken82,019,928,633,5
Oslo84,420,330,134,0
Innlandet91,021,034,735,3
Vestfold og Telemark88,920,433,634,9
Agder88,421,632,034,8
Rogaland86,119,532,234,4
Vestland84,219,930,334,0
Møre og Romsdal90,420,434,835,2
Trøndelag - Trööndelage91,622,034,235,4
Nordland - Nordlánnda79,123,838,217,1
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku63,021,331,210,5
Standardtegn i tabeller
Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
2005200620072008200920102011201220132014201520162017201820192020
A. Bilaterale kontrakter i alt19,126,424,131,428,132,728,221,224,023,319,824,526,433,531,718,5
A.1 Kontakter som varer inntil 1 år23,636,024,233,930,042,435,023,729,224,119,524,226,940,538,013,8
A.2 Kontrakter som varer 1-5 år18,523,731,037,831,639,834,424,228,624,524,124,728,733,132,623,3
A.3 Kontrakter som varer over 5 år12,120,615,520,025,126,423,619,421,322,719,024,725,622,821,720,4
B. Markedskraft i alt24,739,524,340,132,545,637,424,230,624,719,525,227,641,638,812,8
B.1 Elspotmarknaden24,739,624,340,132,545,937,424,330,524,619,425,227,641,638,713,0
B.2 Regulerkraftmarknaden24,338,424,436,230,243,138,523,830,625,220,025,127,641,739,611,4
C. Konsesjonskraft7,56,87,69,69,310,311,110,610,911,911,511,411,812,712,212,2
Standardtegn i tabeller
Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. Millioner kroner
Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. Millioner kroner1
2011201220132014201520162017201820192020
Lønnskostnader7 4658 0007 9617 0057 9428 5998 6788 7588 4479 059
Produksjonsverdi62 18356 85563 66358 39157 75467 96968 65687 82979 85670 520
Produktinnsats15 87015 03316 02717 06717 18518 29218 62122 28920 61820 509
Bearbeidingsverdi46 31341 82247 63641 32440 56949 67750 03565 54059 23850 011
Bruttoinvestering14 38916 71819 11619 23420 70824 75627 58833 28234 01735 483
Innkjøp av varige driftsmiddel15 21017 71120 40820 31522 23525 83629 80636 92736 93236 312
Salg av varige driftsmiddel8219931 2921 0811 5271 0802 2183 6452 915829
1Bruttoinvestering = innkjøp - sal av varige driftsmiddel
Standardtegn i tabeller
Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter eiergruppe. Milllioner kroner
Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter eiergruppe. Milllioner kroner
2020
I altStatFylke/kommune...Fylkeskommunalt...Felleskommunalt...KommunaltPrivat
Driftsinntekter i alt114 02730 28459 3933 39750 1515 84524 349
Energisalg59 46816 01931 0021 87325 9143 21512 447
Salg av overføringstjenester36 82412 10023 1671 30919 7892 0701 557
Andre driftsinntekter17 7352 1655 2252164 44956010 346
Driftskostnader i alt87 02019 82648 6442 64941 4774 51718 550
Energikjøp27 5114 36013 87261012 4178469 279
Kjøp av overføringstjenester11 9111 8099 2262688 073886876
Lønnskostnader9 0592 5785 3882834 2208851 093
Avskrivinger12 2384 4996 5484745 5055691 191
Andre driftskostnader26 3006 58013 6091 01411 2621 3326 112
Driftsresultat27 00710 45810 7507478 6751 3285 799
Finansinntekter i alt3 8057471 594781 2252911 464
Finanskostnader i alt6 3571 4473 2921842 2318781 618
Resultat av finansposter-2 552-699-1 698-106-1 006-586-154
Ordinært resultat før skattekostnad24 4569 7599 0516427 6697415 646
Skattekostnad5 9053 6201 8651301 520216419
Ordinært resultat18 5516 1387 1865126 1495255 227
Resultat ekstraordinære poster-197-2808108102
Skattekostnad ekstraordinære poster102-110209931
Årsresultat18 3545 8587 2675126 2305255 229
Avsatt til utbytte5 2261 3413 523812 872570363
Standardtegn i tabeller
Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter næring. Millioner kroner
Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter næring. Millioner kroner
2020
35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet35.111 Produksjon av elektrisitet fra vannkraft35.112 Produksjon av elektrisitet fra vindkraft35.120 Overføring av elektrisitet35.130 Distribusjon av elektrisitet35.140 Handel med elektrisitet
Driftsinntekter i alt114 02748 6111 78810 85527 56625 208
Energisalg59 46836 0661 684062421 094
Salg av overføringstjenester36 824371010 14425 2951 015
Andre driftsinntekter17 73512 1741047111 6473 099
Driftskostnader i alt87 02030 9004 5446 77622 30622 493
Energikjøp27 51111 2246034215 939
Kjøp av overføringstjenester11 9112 468962538 803292
Lønnskostnader9 0593 550111 1052 9921 400
Avskrivinger12 2383 9876942 7944 078686
Andre driftskostnader26 3009 6713 7372 6256 0914 177
Driftsresultat27 00717 711-2 7564 0785 2602 715
Finansinntekter i alt3 8052 17893438321775
Finanskostnader i alt6 3573 247545821789955
Resultat av finansposter-2 552-1 068-453-383-468-180
Ordinært resultat før skattekostnad24 45616 642-3 2093 6964 7932 534
Skattekostnad5 9053 965-39784865329
Ordinært resultat18 55112 677-3 1702 9123 9272 205
Resultat ekstraordinære poster-197490-280034
Skattekostnad ekstraordinære poster1025600343
Årsresultat18 35412 727-3 1702 6313 9272 239
Avsatt til utbytte5 22690391 2611 3571 697
Standardtegn i tabeller
Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner
Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner
2020
InnkjøpSalg
Driftsmidler i alt36 312829
Vannkraftanlegg9543
¬ Fallretter283
¬ Reguleringsanlegg9260
Vannkraftstasjoner5 00683
¬ Bygningsmessig, vannkraftstasjoner2 30350
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vannkraftstasjoner2 70333
Varmekraftanlegg740
¬ Bygningsmessig, varmekraftanlegg440
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, varmekraftanlegg300
Vindkraftverk10 8333
¬ Bygningsmessig, vindkraftverk4 1933
¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vindkraftverk6 6400
Overføringsanlegg14 147305
¬ Sentralnett4 62650
¬ Regionalnett3 62433
¬ Distribusjonsnett5 897222
Fjernvarme1919
¬ Produksjonsanlegg1519
¬ Distribusjonsanlegg40
¬ Annet, fjernvarme00
Andre driftsmiddel i alt5 278416
¬ Driftsentraler8938
¬ Gate- og veilys56
¬ Biler og andre transportmiddel48756
¬ Anleggsmaskiner184
¬ Kontormaskiner og utstyr ellers33225
¬ Administrasjonsbygg22053
¬ Tjenestebolig10
¬ Grunn1754
¬ Andre faste eiendommer1 69243
¬ Veianlegg3280
¬ Tele721152
¬ Driftsmidler, annet1 21034
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken viser økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen, samt kraftpriser og nettleie.

Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen.

Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2021, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Produksjonsverdi: Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Erapp-oppgavepost

Energisalg – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisalg – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstjenester/leieinntekter

340

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets mer (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisalg – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tjenester

389,5

(+) Internprisede tjenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstjenester

430

(=) Produksjonsverdi

Produktinnsats: Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tjenester, unntatt kapitalslit.

Erapp-oppgavepost

Systemtjenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(=) Produktinnsats

Bearbeidingsverdi: Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Bearbeidingsverdi

Everkstype

Produksjonsverk: Kraftverk med egen produksjon som ikke overfører strøm til sluttbrukere. Produsert mengde selges i engrosmarkedet/spotmarkedet til Nord Pool.

Engrosverk: Everk som kjøper og selger strøm i engrosmarkedet.

Integrerte verk: Energiverk med egen produksjon som overfører og selger kraft direkte til sluttbrukere. Integrerte verk deles opp i høy- og lavintegrerte verk. Dette gjøres etter følgende prinsipp:

Høyintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mer enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Lavintegrerte verk: Egenproduksjonen utgjør mindre enn 20 prosent av kraftsalget til sluttbrukere.

Nettselskap: Omfatter rene nettselskaper som i all hovedsak overfører kraft.

Distribusjonsverk: Everk som kjøper kraft fra andre verk og overfører strøm direkte til sluttbrukere via egne distribusjonsnett.

Strømleverandører: Everk som kjøper kraft i engrosmarkedet og selger direkte til sluttbrukere.

Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) blir benyttet som grunnlag for bestemme populasjonsgrunnlaget.

Navn: Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling

Emne: Virksomhet, foretak og regnskap, Energi og industri

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for næringslivets strukturer

Tabell 2 har data på fylkesnivå. Andre tabeller er på nasjonalt nivå.

Årlig. Statistikken publiseres med et etterslep på ca. 11 måneder.

Tall fra statistikken rapporteres til Eurostat.

Mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok) og behandles i SAS.

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. I tillegg skal statistikken tjene som grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 hentet inn årlige oppgaver fra e-verkene over maskininstallasjon, produksjon, leveranser av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 ble statistikken utvidet med følgende nye kjennemerker: Maksimal stasjonsyting, overførings- og fordelingsanlegg etter art og spenning, fordelingstransformatorer, pumpekraftstasjoner og fordeling av varmekraftstasjoner etter art.

Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner blir nå hentet inn fra alle e-verk i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Statistikken er en sentral kilde for bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for næringslivets konjunkturer statistikken. Primærmaterialet benyttes også til analyse og forskning i SSB.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Se også Prinsipper for likebehandling.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken (ref link) har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens denne statistikken er en fulltellingsundersøkelse som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i denne statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt). Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall for denne statistikken (Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling) er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

Statistikkloven §10 og §20.

Data inngår i rapporteringen til Eurostat i henhold til Regulation 1099/2008.

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenhet.

Tabellene 1-3 omfatter alle foretak som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring, distribusjon eller handel med elektrisitet.

Tabellene 4-7 omfatter alle foretak som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring, distribusjon eller handel med elektrisitet og ligger i næringshovedområde 35.1.

Felles datainnsamling med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Regnskapsdelen av skjema skal være godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontroller for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt en kontroll mot tidligere årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportene er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Ikke relevant

I enkelte tilfeller vil noen enheter kunne stå for en stor andel av totaltallene. Opplysningene anses imidlertid ikke å kunne være til urimelig skade for foretakene det gjelder.

De viktigste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og bearbeidingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og bearbeidingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993, med tilpassing til energiloven, er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringene gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i flere elområder. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportene fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/virksomhet. Flere kraftselskap har rettet seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under en ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i dataene, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Tallene revideres ikke etter publisering så fremt ikke større feil avdekkes i etterkant.





Kontakt

Tom Jonas Billit

tom.billit@ssb.no

40 81 13 45

Ingvild Røstøen Ruen

ingvild.ruen@ssb.no

40 81 13 97