De siste 50 årene har sett store endringer i næringsstrukturen i Norge, altså hva vi jobber med her i landet. Før i tiden jobbet vi oftere i primær- og sekundærnæringene, altså jordbruk, industri og lignende. Nå jobber derimot langt de fleste av oss i tertiærnæringene: Jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon.

Vi arbeider stadig oftere i butikker, på kontor og i institusjoner, og sjeldnere på åkeren og i fabrikkhallen.

Sysselsatte i primær-, sekundær- og tertiærnæringene, 1900-2020

Primærnæringene har i mange år nå utgjort bare drøyt 2 prosent av de sysselsatte, mot 13 i 1970. Sekundærnæringenes andel har gått ned fra 31 og ligger nå på 20 prosent. Denne nedgangen har i all hovedsak skjedd i industrien. Tjenesteytende næringer utgjør hele 78 prosent av sysselsettingen i dag, mot 56 i 1970.

Jordbruk

Fra 1949 til 2020 ble antallet gårdsbruk redusert med mer enn fire femtedeler, fra 213 400 til 38 600. Det vil si at sju bruk er lagt ned hver dag i perioden i gjennomsnitt. Stadig mer av jordbruksarealet blir leid ut, og andelen leiejord har økt fra 12 prosent på slutten av 1950-tallet til 46 prosent i 2019. Sysselsettingen i jordbruket er kraftig redusert. I 1950 var over 20 prosent sysselsatt i jordbruk – i 2020 var andelen under 2 prosent.

Antall gårdsbruk

Jordbruksareal i drift per gårdsbruk

Det totale jordbruksarealet i drift er bare redusert med knapt 6 prosent fra 1949 til 2020, men det har likevel skjedd store endringer i jordbrukslandskapet.

I sentrale strøk er betydelige arealer blitt omdisponert til samferdselsformål, boliger og annen bebyggelse. Og over hele landet, og særlig i utkantstrøk, har tungdreven jord gått ut av bruk og areal gror igjen.

Jordbrukets andel av BNP er i dag bare 0,5 prosent. Knapt 30 prosent av gårdbrukernes inntekter er næringsinntekt fra jordbruk. Resten er lønnsinntekt, inntekter fra binæringer og pensjon, kapitalinntekter o.l.

Industrien

Sett under ett har industri og bergverksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg samt kraft- og vannforsyning hatt en økende sysselsetting de siste 20 årene, til 558 000 sysselsatte i 2020. Relativt sett har det imidlertid vært en nedgang: Fra å utgjøre nesten en tredjedel av alle sysselsatte fram til omkring 1970, utgjør sekundærnæringene i dag 20 prosent.

Nedgangen skyldes først og fremst industrien. Siden toppåret 1974 er antallet arbeidsplasser i industri redusert fra 371 000 til 217 000, og antall sysselsatte utgjør i dag knapt 8 prosent av alle sysselsatte.

Fall i industrien: Sysselsatte i sekundærnæringene

Mesteparten av den generelle nedgangen i sysselsetting skyldes direkte nedlegging av produksjonsaktivitet i Norge. Deler av denne aktiviteten er flyttet utenlands, men nedgangen skyldes også «outsourcing» av hjelpeaktiviteter og at foretak har vridd produksjonen fra varer til mer tjenestebaserte produkter.

Sekundærnæringenes andel av BNP var 29 prosent i 2020. Det er utvinning av olje og gass som bidrar langt mer verdimessig enn sysselsettingsmessig, ved at verdiskapingen per sysselsatt er svært høy.

Olje og gass

I 2020 var 25 000 personer sysselsatt direkte i utvinningen av olje og gass, mens nesten 33 000 jobbet med tilknyttede tjenester. Betydningen av petroleumsvirksomheten er imidlertid langt større enn sysselsettingen skulle tilsi.

Mens sysselsettingen utgjør 2 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge, er petroleumsvirksomheten verdimessig fremdeles den største næringen og bidro i 2020 med 12 prosent av BNP. Petroleumssektorens andel av de totale eksportinntektene er på 32 prosent, men har i flere omganger vært på over 50 prosent, sist i 2012.

Eksport av olje og gass etter verdi¹

¹Ikke inkludert kondensater

Til sammenlikning utgjør tradisjonelle varer fra primær-, industri- og bergverksnæringene 37 prosent av totale eksportinntekter, mens tjenester utgjør 31 prosent. Når oljen har hatt så stor økonomisk betydning, har dette selvfølgelig sammenheng med produksjonsvolumet, men det skyldes også en tidvis høy oljepris.

Tjenester

Samlet har sysselsettingen i tertiærnæringene, eller de tjenesteytende næringene, vokst fra 750 000 på begynnelsen av 1960-tallet til nesten 2 200 000 i 2020, noe som utgjør 78 prosent av alle sysselsatte i Norge. Tertiærnæringenes dominerende stilling har fristet til mange generaliserende karakteristikker av dagens samfunn, som «det postindustrielle samfunn», «informasjonssamfunnet» og «servicesamfunnet».

Sterk vekst i offentlig forvaltning

Tertiærnæringene inkluderer offentlig forvaltning, som består av kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning. I tillegg til generell administrasjon omfatter den oppgaver tillagt det offentlige, som skoler og helse- og omsorgstjenester.

Sysselsatte i offentlig forvaltning som andel av alle sysselsatte¹

¹De store endringene i 2002 skyldes at staten overtok de fylkeskommunale sykehusene

Antall ansatte i offentlig forvaltning har økt gjennom mange år, og i dag arbeider 862 000 personer i denne sektoren, sammenliknet med bare 278 000 i 1970. Forvaltningens andel av den totale sysselsettingen i Norge har i denne perioden økt fra 17 til drøyt 30 prosent, og nærmere to tredjedeler av offentlig ansatte arbeider i kommuneforvaltningen.

Med 575 000 sysselsatte i 2020 er helse- og omsorgssektoren den dominerende næringen blant tertiærnæringene. I 1970 var det kun 112 000 som jobbet med helse- og omsorgstjenester

Fra brev til e-post

Noen tjenesteytende næringer har også hatt en sysselsettingsnedgang over lang tid. Post- og distribusjonsvirksomhet har de siste 20 årene mistet halvparten av de sysselsatte, noe som selvfølgelig har sammenheng med framveksten av IKT-sektoren og bruken av ny teknologi, både i næringslivet og i husholdningene.

Blant dem under 55 år bruker så godt som alle internett daglig, og ikke bare til sosiale medier, men til nettbank, kontakt med det offentlige, e-post og nettaviser. Mange handler også på nett, og kjøp av reiser og innkvartering er mest populært.

Omsetningen til nettbutikker i detaljhandel

I 2019 brukte 60 prosent i aldersgruppen 16−79 år internett til netthandel, mot bare 34 prosent i 2020. Det arbeidet i 2020 99 000 personer innenfor informasjon og kommunikasjon, mens tallet var under 40 000 i 1970. Det har altså i denne perioden blitt godt over dobbelt så mange som arbeider med forlagsvirksomhet, radio og TV, telekommunikasjon og andre tjenester innenfor informasjonsteknologi.