441696_not-searchable
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/utfono/aar
441696
statistikk
2021-06-24T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap;Energi og industri
no
utfono, Utenlandske datterselskap i Norge, verdiskaping, eierland, foretak etter næring, FATS (Foreign Afiliates Statistics), globaliseringIndustri og bergverksdrift, Olje og gass, Virksomheter og foretak, Energi og industri, Virksomheter, foretak og regnskap
true

Utenlandske datterselskap i Norge

Oppdatert

Neste oppdatering

Om statistikken

Statistikken gir oversikt over utenlandskontrollerte foretaks aktivitet i Norge samt deres innvirkning på norsk økonomi.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak

I Standard for næringsgruppering (SN2007) er et foretak definert som den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. I statistikken behandles en juridisk enhet som et foretak. Eksempler på juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap og enkeltmannsforetak.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket både offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige skatter og avgifter vedrørende salget er inkludert, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg. Kjøp av varer og tjenester for videresalg er trukket fra, mens aktiverte egne investeringsarbeider er lagt til.

Bearbeidingsverdi

Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdning av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av regnskapsperioden for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Kjøp av handelsvarer

Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding. Tallene oppgis eksklusiv moms.

Lønns- og personalkostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap og til familiemedlemmer uten fast lønn.

Bruttoinvesteringer i fast realkapital

Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift.

Sysselsetting

Med sysselsatte menes summen av eiere og lønnstakere som arbeider i foretaket. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

Kontroll

Kontroll vil være tilfelle dersom en enhet eller en gruppe enheter i fellesskap eier mer enn 50 % av aksjekapitalen eller stemmeberettiget kapital i en annen enhet. Imidlertid er det ikke nødvendigvis slik at dette er påkrevet eller tilstrekkelig for å oppnå kontroll. Ulike aksjeklasser, for eksempel, utgjør en kilde til unntak. Skallselskaper og passive eiere kan per definisjon ikke utøve kontroll.

Ultimat kontroll

Siste ledd i kontrollkjeden, det vil si en enhet som ikke er kontrollert av en annen enhet. Ultimat kontrollerende enhet kan være en juridisk person, en fysisk person, offentlige myndigheter etc.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.

Foretak som driver virksomhet i flere bransjer er prinsipielt gruppert etter den virksomhet som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi. Landgrupperingen foretas i samsvar med ISO-standard for landgruppering, ISO 3166.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for næringslivets utvikling

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå. Utland fordelt på land og landgrupper.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Statistikken frigis innen 20 måneder etter referanseårets slutt.

Internasjonal rapportering

EUROSTAT og OECD

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til Statistisk sentralbyrås standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en samlet oversikt over utenlandskontrollerte foretaks økonomiske aktivitet i Norge samt deres innvirkning på norsk økonomi.

I kortform omtales undersøkelsen som «Inngående FATS-statistikk». FATS er et akronym for «Foreign Affiliates Statistics».

Inngående FATS-statistikk er frigitt i nåværende form siden 2008.

Brukere og bruksområder

Brukere er privatpersoner, massemedia, ambassader, interesseorganisasjoner, offentlige myndigheter, utdannings- og forskningsinstitusjoner m.fl. Statistikken er underlagt krav om internasjonal rapportering til OECD og til EUROSTAT.

Statistikken gir informasjon om globalisering av økonomien. Resultatene brukes i økonomisk forskning, ved utforming av økonomisk politikk, i internasjonale handelsforhandlinger etc.    

Likebehandling av brukere

Eksterne har ikke tilgang til statistikken før den er frigitt kl. 08.00 på ssb.no. Dette er et viktig for å sikre likebehandling av brukerne. Forhåndsvarsling av frigivningsdato finner sted i Statistikk-kalenderen senest 3 måneder før frigivning.

Sammenheng med annen statistikk

Inngående FATS-statistikk gjenbruker informasjon fra foretaksbasert strukturstatistikk som utarbeides av Statistisk sentralbyrå. Den direkte knytningen med strukturstatistikken gjør det mulig å foreta næringsvise sammenligninger mellom innenlands-kontrollerte- og utenlands-kontrollerte foretak. For mer informasjon om ulike næringer, se Strukturstatistikk

Statistikken over inngående FDI-beholdninger, https://www.ssb.no/utenriksokonomi/statistikker/di, er beslektet med inngående FATS-statistikk. Inngående FDI beskriver gjelden overfor utlandet i form av utenlandskeid aksjekapital og annen kapital knyttet til direkteinvesteringer. 

Utgående FATS-statistikk, http://www.ssb.no/ufats/, gir informasjon om norske datterselskaper og filialer i utlandet. Undersøkelsen er underlagt samme internasjonale krav som inngående FATS.

Lovhjemmel

Statistikken baserer seg på gjenbruk av ulike primærstatistikker med tilhørende hjemler i Statistikklovens §10 og §20.

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning (EØF) nr. 716/2007 av 20. juni 2007 om Fellesskapets statistikk om strukturen og aktiviteten til utenlandskontrollerte foretak (FATS-forordningen).

Statistikken utarbeides i tråd med gjeldende anbefalinger nedfelt i "Recommendations Manual on the Production of Foreign Affiliates Statistics" (EUROSTAT).

Produksjon

Omfang

Populasjonen omfatter norske filialer (NUF) og foretak som er direkte- eller indirekte kontrollert i fra utlandet. I tillegg presenteres det tall for hele næringslivet som referanse.

Statistikken dekker aktive enheter innenfor: (B) Olje- og gassutvinning og bergverksdrift, (C) Industri, (D) Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning, (E) Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet, (F) Bygge- og anleggsvirksomhet, (G) varehandel, motorvognreparasjoner, (H) Transport og lagring, (I) Overnattings- og serveringsvirksomhet, (J) Informasjon og kommunikasjon, (L) Omsetning og drift av fast eiendom, (M) Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og (N) Forretningsmessig tjenesteyting.

Statistikken dekker ikke næringshovedområdene: (A) Jordbruk, skogbruk og fiske, (K) Finansiell tjenesteyting og forsikring (K), (O) Offentlig forvaltning, (P) Undervisning, (Q) Helse- og sosialtjenester, (R) Kulturell virksomhet, underholdnings- og fritidsaktiviteter og (S) Annen tjenesteyting.

Norske filialer med mindre en 10 sysselsatte holdes utenfor statistikken av kvalitetsmessige årsaker.

Datakilder og utvalg

Statistisk sentralbyrå sin strukturstatistikk benyttes som kilde til økonomiske data.

Primærkilde til eierskapsdata er EuroGroups Register. Sekundærkilde er Aksjonærregisteret. I tillegg benyttes informasjon fra Konkurransetilsynet sin nettside samt opplysninger fra pressen.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Inngående FATS-statistikk har ikke egen datainnsamling. Eierskapsdata benyttes som proxy på kontroll ved beregning av statistikken.

Produsenter av Strukturstatistikk editerer økonomiske data med hovedfokus på næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader. Korrigeringer i datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

Produsenter av Inngående FATS-statistikk editerer variabelen «landkode ultimat kontrollerende enhet» for kritiske enheter i undersøkelsen. Kritiske enheter defineres som omsetning større eller lik 500 millioner kroner og/eller sysselsetting større eller lik 100 årsverk. Vanlige årsaker til korreksjoner i landkodedata er: Feilaktig registerinformasjon, skallselskaper i skatteparadiser eller at direkte investor er hjemmehørende i et annet land enn konsernspiss.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, det vil si at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Det samme gjelder også ved flere enn tre forekomster dersom en eller to oppgavegivere dominerer tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Definisjoner av enkelte kjennemerker, som for eksempel sysselsetting, er endret i løpet av den perioden det er publisert tall for. Det er forsøkt å ta hensyn til dette, slik at tallene er mest mulig sammenlignbare over tid.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistikkens kvalitet påvirkes av kildematerialet og datagrunnlaget. 

 

 

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt