Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, 2003

Den samlede egenkapitalen til norske aksjeselskaper var i 2003 på over 1 412 milliarder kroner. Dette er om lag 6 prosent høyere enn året før. Den opptjente egenkapitalen, som bygger på selskapenes resultater, viste en svak nedgang fra 521 milliarder kroner i 2002 til 518 milliarder kroner i 2003.

Selskapenes samlede egenkapital og gjeld, totalkapitalen, viste en økning fra 3 847 milliarder kroner i 2002 til 3 947 milliarder kroner i 2003, eller nær 3 prosent. Ettersom egenkapitalen økte mer enn totalkapitalen, steg egenkapitalandelen fra 34,6 til 35,8 prosent. Egenkapitalandelen viser selskapenes egenkapital som prosent av totalkapitalen, og brukes til å måle selskapenes soliditet.

Endringene i selskapenes sammensetning av egenkapital kan sees i sammenheng med avsetningen til utbytte. I regnskapsåret 2003 avsatte selskapene nesten 122 milliarder kroner i utbytte til sine aksjonærer. Til sammenligning ble det skutt inn nesten 76 milliarder kroner i ny egenkapital til aksjeselskapene. Disponeringene, som viser relativt høyt utbytte og innskutt kapital, stemmer godt mot endringene i forholdet mellom opptjent og innskutt egenkapital.

Næringsvise forskjeller

Egenkapitalen økte for de fleste næringene. Økningen var størst i industri og bergverksdrift hvor samlet egenkapital økte fra 316 milliarder kroner i 2002 til nesten 345 milliarder i 2003. Det var den innskutte egenkapitalen som økte mest, men også opptjent egenkapital økte. I samferdsel var økningen i egenkapital på 24 milliarder kroner i perioden. Selskaper i foretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift hadde kun en svak økning i egenkapital fra 2002 til 2003. Her var det derimot stor forskjell i forholdet mellom innskutt og opptjent egenkapital. Innskutt egenkapital økte med 11 prosent fra 2002 til 2003, mens opptjent egenkapital ble redusert med hele 17 prosent.

Bedret årsresultat

Aksjeselskapenes årsresultat ble mer enn doblet i 2003 sammenlignet med 2002, fra 59 milliarder kroner til over 123 milliarder kroner. Selskaper med positive årsresultater hadde et overskudd på over 216 milliarder kroner, mens selskaper med røde tall hadde et underskudd på 93 milliarder kroner.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på oppgaver fra et utvalg på til sammen 79 997 ikke-finansielle aksje- og allmennaksjeselskaper. Opplysningene bygger på skattemyndighetenes næringsoppgave som dokumenterer inntekter, kostnader, gjeld og egenkapital i forbindelse med levering av selvangivelsen. Næringsoppgaven omfatter selskapsregnskapet, og ikke konsernregnskapet.

Næringsoppgaven viser regnskapsmessige verdier og størrelser, basert på prinsipper nedfelt i regnskaps- og skattelovgivningen. Verdiene gir ikke nødvendigvis i alle tilfeller et godt uttrykk av eiendelenes virkelige verdi eller markedsverdi. Likeartede investeringer kan være ført ulikt mellom to aksjeselskaper og kan være ført ulikt regnskaps- og skattemessig.

Tabeller:

• Tabell 1 Utvalgte regnskapsposter. Resultatregnskap 2000-2003. Millioner kroner
• Tabell 2 Utvalgte regnskapsposter. Balanse 2000-2003. Millioner kroner